– Mattilsynet og Miljødirektoratet har i vår felles anbefaling lagt vekt på at det fremdeles er et håp om å utrydde smitten fra norske hjortedyrbestander. Vi står nå ved et veiskille i håndteringen av skrantesjuke, sier Mattilsynets administrerende direktør Ingunn Midttun Godal i en pressemelding.
Les også: Utrydder trolig ikke all villrein på Hardangervidda
Hun sier at myndighetene må komme i gang tidlig nok med omfattende tiltak, ellers forsvinner muligheten for å utrydde sykdommen.
Dette er tiltakene:
redusere villreinbestanden og andelen bukk på Hardangervidda
hindre at villrein går mellom Hardangervidda og andre villreinområder
legge til rette for at villreinen bedre kan utnytte sine respektive områder
raskt ta ut syke dyr
redusere eller holde bestandene av elg, hjort og rådyr rundt Hardangervidda på et lavt nivå
stille krav til bruk av salt til beitedyr
videreføre regler om å dekke til slakteavfall under jakt i områder med skrantesjuke
I rapporten som Mattilsynet og Miljødirektoratet har overlevert Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, anbefales det å minske andelen voksen bukk over 3,5 år til mellom 0 og 3 prosent på Hardangervidda.
Dette stemmer bra med kunnskapsoppdateringen Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) ga Mattilsynet og Miljødirektoratet om skrantesyke på Hardangervidda tidligere i år. Men VMK understreket også at kunnskapsgrunnlaget er noe tynt, all den tid man bare har funnet én smittet villrein på vidda.
– Viktige forskjeller
Men ifølge Svein Erik Lund i Hardangervidda villreinutvalg, er det viktige forskjeller mellom tilnærmingen til henholdsvis Mattilsynet og Miljødirektoratet.
– Mattilsynet vil minske bestanden raskest mulig og har helt klare, tallfestede krav, selv om vi har spilt inn at de foreslår urealistisk høye kvoter ved regulær jakt. Det virker som om Mattilsynet har bestemt seg for å bruke statlig nedskyting som et virkemiddel etter den ordinære jakta uansett hvor effektive jegerne er, sier han.
Mattilsynet skriver i rapporten at 700 voksne bukker må taes ut på Hardangervidda.
– Det er uheldig av Mattilsynet foreslår et mål om en så kraftig bestandsreduksjon nå, uten forbehold. Dette samsvarer ikke med ønsket om en adaptiv forvaltning, med kunnskapsoppbygging og læring, fortsetter Lund.
Villreinutvalget er enige i reduksjon av bukkeandelen, men ikke i større reduksjon av bestanden og produksjonsevnen til bestanden. Det er viktig for utvalget å opprettholde en tilvekst på 1.500 kalv.
Lund mener at Miljødirektoratet derimot har lagt seg på en linje som er nærmere ønskene til villreinutvalget; å gjøre opp en status etter den ordinære jakta og diskutere behovet for ekstraordinære uttak i regi av Statens Naturoppsyn (SNO).
– Kan bety slutten på jakta i mange år fremover
Samtidig anbefaler Mattilsynet å ta ut 1.500 simler, og minske bestanden til et genetisk levedyktig nivå i løpet av to til tre år. Men hva som er et levedyktig nivå, er uklart. I rapporten opererer Mattilsynet med begrepet bevaringsbiologi, som tallfester et sted mellom 500 og 1.000 reproduktive dyr.
Det får Lund til å rope et varsko:
– Om bestanden blir så liten som Mattilsynet foreslår i løpet av to til tre år, blir det ingen bestand igjen å høste overskudd av. Da blir det ikke mer villreinjakt på Hardangervidda de neste 15 årene. Dette er også en stor forskjell sammenlignet med Miljødirektoratet, som klart har uttalt at jakta skal fortsette å være et forvaltningsverktøy i kampen mot skrantesyke. Og dét krever en viss størrelse på bestanden, sier han.
Ifølge Lund foreslo villreinutvalget at bestanden ikke skulle under 4.500 - 5.000 dyr så lenge man ikke finner mer skrantesyke på Hardangervidda eller i andre villreinområder.
– Det er nå akutt behovet for økt prøveinnsamling i alle villreinområdene i 2021 for å få økt kunnskap om forekomsten av skrantesyke, sier han.
Les også: Forsker ønsker mer tallgrunnlag
Villreinutvalget hadde følgende kvoteforslag til Mattilsynet og Miljødirektoratet:
Kvotestørrelse på 8.000 dyr, og en fordeling der halvparten er rene bukkekort og halvparten er valgfritt dyr, samt ekstra kalv inkludert på hvert kort. Målet er 2.000 felte dyr.
At korttypen «voksen bukk 2,5 år og eldre» omgjøres til «valgfritt dyr» fra og med mandag 6. september.
At ordinær jakttid utvides i forkant, i perioden fra og med 10. til og med 19. august.
At ordinær jakttid utvides i etterkant, i perioden fra og med 1. til og med 7. oktober.
Det er Villreinnemnda som vedtar kvote og som fastsetter utvidet jakttid i etterkant av ordinær jakttid, mens det er Miljødirektoratet som må fastsette tidligere jaktstart.
– Utvidet jakttid i forkant er foreslått for å øke uttaket av voksen bukk. Utvidet jakttid i bakkant er tiltenkt å øke uttaket av simler, ungdyr og kalv. Mattilsynet har ikke kommentert forslagene, men om både de og Miljødirektoratet tidligere har sagt at de er positive til alle tiltak som kan gi økt høsting, sier Lund.
Stor usikkerhet
Han har forståelse for at ett av tiltakene i rapporten er økt avskyting av elg og hjort med overlappende arealbruk med villrein. Derimot synes han at det er et paradoks saltplassene opprettholdes i villreinfjellet, når det regnes som eneste potensielle smittepunkt mellom villrein og annet hjortevilt.
– Det er også stor usikkerhet angående hvor lenge skrantesyka har vært på Hardangervidda, og ikke minst hvordan den har kommet dit. Det har ikke vært noen kjent utveksling av villrein mellom Hardangervidda og Nordfjella sone 1 de siste 15 år. Så da kan man stille spørsmål ved hvor travelt en bør har det med utskyting av bestanden på Hardangervidda.
Les også: Forskere tror nå at utbredt gevirgnaging kan være med på å forklare spredningen av skrantesyken
Lund peker også på store økonomiske og kulturelle konsekvenser.
– Men sett opp mot verst tenkelige utfall som Mattilsynet legger til grunn, med spredning av skrantesyke til alt hjortevilt og tamrein i Norge og Europa, så er det selvsagt av mindre betydning.
– Drastiske tiltak
Leder Stein O. Haakanes Rue i Maarfjell sameige, har ikke rukket å lese rapporten fra Mattilsynet og Miljødirektoratet når JEGER tar kontakt.
– Men jeg kan likevel si at tiltakene er drastiske, og ikke noe vi ønsker. Vi forstår «føre var»-prinsippet for å prøve å begrense skrantesyken, men forvaltningsmessig er det uheldig å fjerne all voksen bukk.
Maarfjell sameige representerer 21 grunneiere.
– Når kvota er lagt til 8.000 dyr, og du i tillegg har en kalv ekstra på hvert kort, kan du i praksis si at kvota er på 16.000 dyr. Men det likevel ikke så alarmerende at vi ikke tror at vi kan rette det opp på lang sikt, sier han.
Haakanes Rue mener at en kortsiktig større nedskyting også kan ha visse positive effekter.
– Reinen har vært presset inn på små arealer de siste årene, som har gitt oppblomstring av fotråte og parasitter. Å minske bestanden noen år fremover kan gi reinen litt bedre levevilkår på enkelte områder. Maarfjell sameige har tradisjonelt ønsket å redusere stamma på Hardangervidda, for å gi reinen bedre kår. Men reduksjonen det nå er snakk om er nok i en annen divisjon.
Les også: Lederen i Ullensvang fjellstyre: – Fryktet at tiltakene var verre
Det er en kjent sak at ferdsel i fjellet stresser reinen. Derfor er også ett av tiltakene i rapporten å minske menneskelig ferdsel.
– Er det ikke et paradoks at økt bestand fører til flere jegere, og dermed mer ferdsel i fjellet, samtidig som alle tiltak er myntet på å skape mest mulig ro for reinen og hindre at mye rein presser seg sammen på lite område?
– Det å stresse reinen fører til høyere tetthet, men det er vanskelig å se noen andre løsningen for å kontrollere bestanden. Vi gjør det mye mer skånsomt med gode jegere enn å bruke helikopter for å ta ut bestanden, sier han.
Det er sistnevnte virkemiddel som fort kan bli aktuelt dersom SNO skal skyte ned bestanden om målene i rapporten ikke er nådd med ordinær jakt.
Du kan lese hele rapporten her. I tillegg til selve rapporten, finnes det også en rekke vedlegg det kan være verdt å lese.
