Anbefaler ekstraordinært uttak
Mattilsynet og Miljødirektoratet ønsker fortsatt å bruke jakta som det viktigste virkemiddelet mot skrantesyke, men anbefaler samtidig et ekstraordinært uttak av voksne villreinbukker over 2,5 år i vinter, dersom det kan skje på forsvarlig vis.
– Vi mener at ordinær jakt fremdeles skal være det primære virkemiddelet, men dersom det er praktisk mulig og dyrevelferdsmessig forsvarlig er det viktig å redusere antall voksne bukker i vinter, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet, i en pressemelding.
Dette er anbefalingene:
at skrantesyke på Hardangervidda så langt som mulig håndteres gjennom ordinær jakt, med tiltak for å effektivisere jakta
ekstraordinære uttak av bukk 2,5 år og eldre i vinter, når forholdene ligger til rette for dette
minst mulig forstyrrelser av fostringsflokker med simler, ungdyr og kalv under et eventuelt ekstraordinært uttak
LES OGSÅ: – Skuffet og fortvilet over funnet
Villreinbukker spesielt utsatt for skrantesyke
Bakgrunnen for anbefalingen om uttak av villreinbukker skyldes risikoen for smitte. Voksne bukker antas å ha dobbelt så stor sannsynlighet for å bli smittet som voksne hunndyr.
– Jakta er helt avgjørende i kampen mot skrantesyke, og vi klarer ikke å bekjempe denne sykdommen uten den viktige innsatsen fra jegere og lokal villreinforvaltning. Samtidig ser vi at det er en utfordring å ta ut nok bukker med jakt alene. Derfor anbefaler vi nå et ekstraordinært uttak av bukk i vinter, der dette kan gjøres uten ekstra forstyrrelse av fostringsflokkene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i pressemeldingen.
At det tas hensyn til forstyrrelse i villreinflokkene er et viktig moment, fordi tilstanden samlet sett for villreinen i Norge er dårlig nytt; ingen av de ti største villreinområdene er kvalifisert til god kvalitet i den nye kvalitetsnormen som Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Dette har JEGER omtalt tidligere. Hardangervidda er blant de villreinområdene som er klassifisert til dårlig kvalitet, og derfor er det viktig at eventuelle uttak ikke påfører unødvendig stress på villreinen.
Det er nå opp til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet å vurdere om anbefalingene skal gjennomføres eller ikke .
Nye estimater for smitte
Oppdaterte estimater viser at sannsynligheten for at det er ingen smittede dyr på Hardangervidda er redusert fra 25 prosent til 9 prosent, og sannsynligheten for at det er fem eller flere smittede dyr på Hardangervidda er nå 28 prosent.
Det er da 28 prosent sannsynlighet for at vi allerede er over i "Fase 2" med høy sannsynlighet for videre spredning, til tross for høyt bukkeuttak og begrenset bestandsstørrelse, kommer det frem i anbefalingen fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.
LES OGSÅ: Slik lykkes du på villreinjakt
Svært ugunstig med vinteruttak
At det nå anbefales ekstraordinært uttak stiller Endre Lægreid, leder i villreinrådet i Norge, seg svært kritisk til.
– Villreinen på Hardangervidda er i ekstremt dårlig forfatning. Villreinen har alltid behov for ro om vinteren, men på grunn av tiltakene som forlenget jakt, har det gjort at kondisjonen er enda dårligere enn normalt. Det er svært ugunstig dersom det blir gjennomført uttak i vinter, påpeker Lægreid.
– Selv om forskningen viser at bukken er mest utsatt for skrantesyke, skal man huske på at det allerede er felt mange reinsbukker, slik at det nå er omtrent tre ganger flere simler enn bukker på Hardangervidda. Det betyr at selv om sannsynligheten er størst hos bukken, kan det høye antallet simler gjøre at det er like sannsynlighet for at ei simle har skrantesyke, forklarer han.
Etterlyser en bedre strategi
– Svært ofte oppholder bukkene seg sammen med simlene, som gjør det veldig vanskelig å få til uttak, fordi det ikke skal gå på bekostning av unødvendig stress på fostringsflokkene. Vi tror at det maksimalt kan havne på et uttak av 200 til 300 bukker i løpet av vinteren. Og til nå, på til sammen 7000 prøver, er det funnet to positive tester for skrantesyke. Vi mener at sjansen for å finne ett dyr til med å ta ut det antallet er svært lave.
– Så er det og slik at hvis de feller 2-300 dyr i vinter, og man finner null eller ett smittetilfelle, hva er da strategien videre? Vi forstår ikke hva dette gir av ny kunnskap om smittesituasjonen, og etterlyser en god strategi for hva som skal skje etter et eventuelt vinteruttak.
– Et viktig poeng er også jegernes holdning til dette. Og det er mye motstand mot å gjennomføre vinteruttak på villreinen, så man kan risikere at den formidable innsatsen som er lagt ned så langt, kan opphøre ved at man går i mot jegerne, avslutter Lægreid.
