I en artikkel på Forskersonen.no (Forskning.no) viser forskerne hvilken hypotese de jobber etter: At den norske varianten av skrantesyke har oppstått som en følge av at "sporadisk skrantesjuke" har smitta videre i villreinflokken. Forskerhypotesen er også omtalt på Hjorteviltportalen.
– Det er bare hos reinsdyr at hunndyra (simler) har gevir. Hos simler brukes geviret til å slåss om beitegroper vinters tid, der simlene med gevir klarer å vinne konkurransen over bukkene som da har felt gevir. Med tanke på den viktige funksjonen gevira har, var det overraskende å se omfanget i Nordfjella av gnaging mens geviret ennå sitter på hodet!
At reinsdyr gnager på felte gevir, er et kjent fenomen. Det knyttes gjerne til mineralmangel, uten at man per i dag har dokumentert om dette er den bakenforliggende årsaken til den utbredte gnagingen i Nordfjella mens gevirene ennå sitter på hodet.
Forskerne har funnet skriftlige kilder som omtalte dette allerede i 1973, men fotografier av reinsdyrflokker tilbake til 1984 antyder at dette forekom langt sjeldnere da. Fenomenet har derfor økt i den perioden hvor skrantesyke antas å ha oppstått.
Les også: Vil se om CWD-kjøtt kan være farlig
Avslørt av kannibalisme
Forskerne spør seg nå om gevirgnaginga kan regnes som en form for kannibalisme – og om det kan forklare opprinnelsa til skrantesjuke i Norge. For nettopp kannibalisme har vist seg å overføre dødelige prionsykdommer før, nemlig på Ny-Guinea i Sørøst-Asia.
Der ble det påvist at smitteoverføring av den dødelige prionsykdommen kuru skjedde blant mennesker ved at stammemedlemmer spiste avdødes hjerne som en del av et kannibalsk ritual.
– De sporadiske prionsykdommene er også overførbare, men det er sjelden det blir eksponering for andre individer, sia disse prionene sitter innkapsla i hjernen. Kannibalisme er derfor et unntak, sia det gir eksponering og dermed potensiell smitteoverføring, sier Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo til Apollon.no
Han forklarer at forskernes teori er at skrantesjuka kan ha oppstått ved at gevirgnaging har gitt eksponering for prioner fra et individ med sporadisk prionsykdom.
– Deretter kan det ha skjedd en såkalt prionstamme-seleksjon med overgang til en sykdom som spres i lymfesystemet. Det er funnet prioner hos pasienter med Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker i de samme nervebanene som går ut i gevir under vekst, sier Mysterud.
Les også: Slik lykkes du på reinsjakt
