CWD kan skyldes gevirgnaging

Norske forskere lanserer nå en ny teori om hvorfor skrantesyke har dukka opp i Nordfjella. I forbindelse med nedskytinga i Nordfjella, ble det oppdaga at over 90 prosent av simlene hadde ekstreme nivåer av gevirgnaging.

Sist oppdatert 25. januar 2021 kl 16.42
skrantesyke skrantesjuke villrein
Forskere tror at utbredelsen av skrantesyka i Norge har oppstått på grunn av gevirgnaging på dyr som hadde sporadisk skrantesyke.

I en artikkel på Forskersonen.no (Forskning.no) viser forskerne hvilken hypotese de jobber etter: At den norske varianten av skrantesyke har oppstått som en følge av at "sporadisk skrantesjuke" har smitta videre i villreinflokken. Forskerhypotesen er også omtalt på Hjorteviltportalen

– Det er bare hos reinsdyr at hunndyra (simler) har gevir. Hos simler brukes geviret til å slåss om beitegroper vinters tid, der simlene med gevir klarer å vinne konkurransen over bukkene som da har felt gevir. Med tanke på den viktige funksjonen gevira har, var det overraskende å se omfanget i Nordfjella av gnaging mens geviret ennå sitter på hodet!

At reinsdyr gnager på felte gevir, er et kjent fenomen. Det knyttes gjerne til mineralmangel, uten at man per i dag har dokumentert om dette er den bakenforliggende årsaken til den utbredte gnagingen i Nordfjella mens gevirene ennå sitter på hodet. 

Forskerne har funnet skriftlige kilder som omtalte dette allerede i 1973, men fotografier av reinsdyrflokker tilbake til 1984 antyder at dette forekom langt sjeldnere da. Fenomenet har derfor økt i den perioden hvor skrantesyke antas å ha oppstått. 

Les også: Vil se om CWD-kjøtt kan være farlig

Avslørt av kannibalisme

Forskerne spør seg nå om gevirgnaginga kan regnes som en form for kannibalisme – og om det kan forklare opprinnelsa til skrantesjuke i Norge. For nettopp kannibalisme har vist seg å overføre dødelige prionsykdommer før, nemlig på Ny-Guinea i Sørøst-Asia.

Der ble det påvist at smitteoverføring av den dødelige prionsykdommen kuru skjedde blant mennesker ved at stammemedlemmer spiste avdødes hjerne som en del av et kannibalsk ritual.

– De sporadiske prionsykdommene er også overførbare, men det er sjelden det blir eksponering for andre individer, sia disse prionene sitter innkapsla i hjernen. Kannibalisme er derfor et unntak, sia det gir eksponering og dermed potensiell smitteoverføring, sier Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo til Apollon.no

Han forklarer at forskernes teori er at skrantesjuka kan ha oppstått ved at gevirgnaging har gitt eksponering for prioner fra et individ med sporadisk prionsykdom.

– Deretter kan det ha skjedd en såkalt prionstamme-seleksjon med overgang til en sykdom som spres i lymfesystemet. Det er funnet prioner hos pasienter med Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker i de samme nervebanene som går ut i gevir under vekst, sier Mysterud.

Les også: Slik lykkes du på reinsjakt

Publisert 25. januar 2021 kl 16.42
Sist oppdatert 25. januar 2021 kl 16.42
Relaterte artikler
jeger sett bakfra skyter med hagle
Hagleskyting med instruktør

Hagletrening på bane

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Journalist: Atle Grønning
Annonser: Kjetil Sagen | Daglig leder: Anne Julie Saue