Tiltakene som skal redde villreinen: – Når mange gjør litt, får vi til mye

– Hvordan skal tiltakene i planen faktisk gjennomføres, når det er basert på oppfordringer?

– Tiltakene vil ikke gjennomføres av seg selv – her trengs både lokal vilje og nasjonal støtte, og jeg håper og tror mange vil bidra, forteller statssekretær Kristoffer Hansen.

Han fortsetter med å understreke at forslagene avhenger av at kommuner og private drar i samme retning for å kunne ta vare på villreinen.

– Staten vil også bidra med både midler og egne tiltak. Når mange gjør litt, får vi til mye, sier Hansen.

Et nødvendig steg

Å snu den negative trenden til villreinen er ikke gjort over natta. Tiltakene må opprettholdes over tid for å sikre en levedyktig villreinstamme på lang sikt. Tiltaksplanene representerer et taktskifte.

– Er tiltakene gode nok for å snu den negative trenden for villreinen på kort og lang sikt?

– På kort sikt er det små sjanser for å snu utviklingen helt innen 2030, men på lang sikt, fram mot 2050, har vi tro på at målet om middels tilstand kan nås. Tiltaksplanene er et nødvendig steg på veien dit, forklarer Hansen.

Ingen skal gjøre alt

– Hva anser dere som den største utfordringen for å lykkes?

– Den største utfordringen er å få til tiltak som faktisk monner – og å holde trykket oppe over tid. Det krever både gjennomføringsevne og vilje til å justere kursen underveis. Derfor må vi følge med på hva som virker, og være åpne for å gjøre endringer i planene underveis, legger han til.

– Hva er konsekvensen om tiltakene ikke får støtte lokalt?

– Jeg opplever at mange kommuner og fylker har vært tydelige på at de vil bidra, og at de ser verdien av å ta vare på villreinen. Planen bygger på tanken om felles ansvar – ingen skal gjøre alt, men alle må gjøre noe.

Gjennomarbeidet kompromiss

I Ryfylkeheiene, som er et viktig område for Den Norske Turistforeningen (DNT), kan tre hytter forsvinne og 60 kilometer med T-merkede stier fjernes. Dette er et resultat av en flerårig prosess og diskusjon. Kompromisset er at det kommer to nye DNT-hytter utenfor de sårbare trekkrutene til villreinen.

– Vi støtter forslaget, og så lenge vi får finansiering, så er Stavanger Turistforening innstilt på å gjennomføre det som kreves for å bidra, sier Preben Falck, leder i Stavanger Turistforening.

Kun det tiltaket, isolert sett, vil koste flere titalls millioner kroner.

Falck er derimot i tvil om at den forholdsmessige lave trafikken langs T-stiene i området, ene og alene er det som er hovedårsaken til at villreinen sliter.

– Det er ingen som er uenige om at vannkraftutbyggingen er hovedårsaken, og vi føler litt på at vi må løse konsekvensene av dette, sier han.

Falck legger heller ikke skjul på at diskusjonen har vært krevende, men at de likevel nå er glade for å ha et tiltak som de kan leve med.

Jakt som belastning

Når de går med på å avvikle tilretteleggingen i området, mener han også at jaktinteressene må følge opp.

– Vi synes det er paradoksalt at vi må fjerne stier, samtidig som det drives både rype- og villreinjakt i samme område.

Jegere går spredt i terrenget, og ifølge Falck er det godt dokumentert at jakt har stor påvirkning på dyrenes adferd, langt større enn en vanlig turgåer som følger merkede stier.

– Jeg er selvfølgelig ikke i mot jakt, men det er måten det gjøres på, og i denne situasjonen mener jeg det er viktig at også jegere bidrar. Det er summen av tiltakene som gir håp for villreinen, avslutter han.

Jegere må også bidra

NJFF har et betydelig engasjement for å bidra til en bærekraftig forvaltning av villreinen. Blant annet har forbundet arbeidet for at stortingsmeldingen om villrein skulle gi best mulig rammer for å kunne sikre nødvendige forbedringer i tilstanden for villreinområdene.

– Vi har lagt vekt på at alle må bidra, også jegere og fiskere, for at villreinområdene skal nå god tilstand, sier fagsjef i NJFF, Siri Parmann.

Hun legger til at hvis ikke alle tar sin del av ansvaret, vil vi ikke lykkes med å nå verken de kortsiktige eller de langsiktige målene og ivareta vårt felles ansvar for villreinen.

– Vi har heiet på arbeidet med tiltaksplaner, og på generelt grunnlag, støtter vi eksempelvis opp om jaktfrie soner langs aktuelle veier eller jaktfrie soner i viktige funksjonsområder for å bidra til å gjenopprette trekkruter, presiserer Parmann.

Når det gjelder de konkrete forslagene til tiltak for Hardangervidda villreinområde og Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei villreinområder, forsikrer hun at NJFF vil sette seg ned sammen med alle de aktuelle regionlagene over sommeren for å gå gjennom disse.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Med villrein og jegere i kikkerten

Villreinjakta i Snøhetta er opplevelsen entusiastene ikke ville byttet med noe. Men det er også seige dagsmarsjer, usikre muligheter til å få dyr og bekymring for den sårbare stammens framtid.

De andre villreinområdene

Det er også muligheter for jakt i de mindre villreinområdene. På Svalbard derimot, der må du være bosatt for å kunne jakte på den unike underarten av reinsdyr. 

– Endelig skal reinen tilbake

Lokalt er det nå stor glede over at villreinen skal reintroduseres i Nordfjella sone 1, mens faginstanser som Mattilsynet gjerne vil vente enda lenger. De synes smittefaren er for stor.