Regjeringen har lagt frem tre omfattende tiltaksplaner for villreinområdene Rondane, Snøhetta og Knutshø. Målet er å stanse den negative utviklingen for villreinen innen 2030. Planene inneholder en rekke forslag som vil få direkte betydning for ferdsel, hyttebruk – og jakt.
– Det kviler eit stort ansvar på oss for å ta betre vare på villreinen i Noreg. Tiltaka vi no presenterer vil betre tilstanden for villreinen i desse viktige områda, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Konsekvenser for reinsjakta
Jaktfrie soner: Kan bli innført langs veier og i viktige trekkpassasjer.
Endret jaktorganisering: Mulig kveldsfredning, mindre lagjakt og tydeligere krav til informasjonsmøter.
Andre jaktformer: Småviltjakt, hundetrening og jaktprøver kan få kortere sesonger eller flyttes til alternative områder.
Rapporteringskrav: Skjerpede krav om slaktevekter, alder, kjønn og helsedata fra felte dyr.
Logistikk: Stengte veier, parkeringsforbud og nedlegging av selvbetjeningshytter gjør enkelte områder mindre tilgjengelige.
Langsiktig mål: En sunn og robust villreinbestand som kan tåle bærekraftig jakt også i framtiden.
Strengere arealforvaltning
Hovedgrepet i alle tre planene er en mer restriktiv arealpolitikk. Gamle reguleringsplaner skal gjennomgås (“planvask”), og nye hyttefelt og veier skal i utgangspunktet unngås.
Særlig i Rondane pekes det på at omfattende hyttebygging og et stort nettverk av stier og løyper har bidratt til å presse villreinen.
Ferdselsbegrensninger
Tiltakene omfatter også regulering av ferdsel:
Rondane: Parkeringsplassen på Spranget fjernes, selvbetjeningshytter som Grimsdalshytta og Bjørnhollia avvikles, og enkelte stier tas helt bort.
Snøhetta: Aursjøvegen stenges for gjennomkjøring, med campingforbud langs veien og i tilstøtende dalfører.
Knutshø: Flere fjellveier får stopp- og parkeringsforbud i barmarksesongen.
I tillegg varsles felles åpningstid 18. juni for turisthytter og ferdsel i Rondane for å skjerme reinen i kalvingsperioden.
Samarbeid med beitenæringen
For å redusere risiko for parasitter og sykdom skal bruken av saltsteiner vurderes på nytt. Beitenæringen oppfordres til tettere samarbeid om plassering og antall saltsteiner, og det kan bli aktuelt med parasittbehandling av sau før beiteslipp.
Slik berør planene jakta
Tiltaksplanene inneholder flere punkter som vil berøre jegere:
Jaktfrie soner kan bli innført langs veier og i viktige trekkområder.
Justering av jaktorganisering er aktuelt, for eksempel kveldsfredning, mindre lagjakt og krav til felles informasjonsmøter.
Andre jaktformer som småviltjakt og hundetrening kan få innskrenket sesong eller flyttes til andre områder.
Strengere rapporteringskrav: Jegere skal bidra med nøyaktige data om slaktevekter, kjønn, alder og helsetilstand.
Samtidig understreker regjeringen at målet er å sikre en sunn og livskraftig bestand som tåler jakt også i framtiden.
Ikke juridisk bindende
Planene er ikke juridisk bindende, men representerer en felles oversikt over tiltak som kommuner, fylker, grunneiere og rettighetshavere oppfordres til å følge opp. Tiltakene skal evalueres jevnlig fram mot 2030, med delmål i 2050 og 2100.
Et tidsskille
Villreinen i Norge forvaltes i dag i ti nasjonale områder. Seks av disse – deriblant Knutshø, Snøhetta og Rondane – er klassifisert med “dårlig kvalitet”. Regjeringen ser derfor tiltaksplanene som et nødvendig grep for å snu utviklingen.
For jegere betyr dette strengere rammer, men også en mulighet: Dersom tiltakene lykkes, vil en mer robust villreinbestand sikre grunnlaget for jakt og høsting i generasjonene som kommer.
