Om du vil jakte villrein, trenger du ikke dra helt til Canada eller USA: For om lag en tusenlapp hver vei og på snaut tre timer kan du fly til Island og jakte i fasinerende saga-natur. Forhistorien for villreinstammen her er ganske spesiell:
På siste halvdel av 1700-tallet var det hardt å være bonde på Island. Avlingene sviktet flere år på rad og folk sultet. Høyerestående embedsmenn fant da ut at reindrift måtte være en glimrende løsning for bøndene som skulle livberge seg i det karrige og vulkanske landskapet.
LES OGSÅ: Gaupejakt i Latvia
REIN I SIKTE: Guiden visste hvor det var observert rein. Vi kjørte flere mil langs gamle hjulspor innover i fjellet, og stoppet på høyereliggende plasser langs slepene for å saumfare terrenget med kikkerten. Her har Gunnar akkurat oppdaget en flokk på omlag tjue dyr på den andre siden av dalen. Pulsen steg brått et par hakk nå.
Gave fra Hjort var rein
Olav Josephson Hjort var en norsk prest med islandske aner, som hadde sitt embete i Kautokeino. Som en gest til sitt fødeland ga han 35 reinsdyr i gave til Island.
Ifølge jaktguiden Jónas Bjarki Björnsson fra Breiðdalsvík ble de første dyrene hentet over i 1771, mens de siste kom i 1784. Björnsson forteller at alle dyrene kom fra nordlige deler av Norge. Med tanke på at Hjort hadde sitt embete i Finnmark, er det mest sannsynlig at dyra kom derfra. Det som iallfall er sikkert, er at de første reinsdyra ankom Vaðlaheiði ved Eyjafjörður på Nord-Island.
Ytterligere 35 dyr ble i 1787 sendt fra Avjovarre i Finnmark, og disse ble sluppet fri ved Vopnafjorður på Øst-Island. Flokken forvillet seg umiddelbart.
Den reinen vi finner på Island i dag, er etterkommere av disse to småflokkene med norske dyr.
KLARE FOR JAKT: Etter å ha krysset flere elver og humpet avgårde i en drøy time fra der vi så dyrene først, var vi ca 2 km i luftlinje fra der flokken sto. Her tok vi beina fatt, men turen ble likevel lang. Vi krysset flere bratte morenerygger, steinrøyser og enda et par små elver før vi kunne begynne å smyge.
Karrige beiteområder
Om de lokale reinsbøndene gjorde en dårlig jobb eller om de var i overkant sultne på variasjon i kosten etter å ha forspist seg på hrútspungar (værtestikler) og hákarl (gravet håkjerring), er usikkert. Men ved utbruddet av 2. verdenskrig fantes det ikke mer enn 100-200 dyr igjen på hele Island.
På den andre siden: Har man ønske om et neste liv med mat i overflod, bør man i aftenbønnen spesifisere en egen post om at man ikke vil bli gjenfødt som rein på Island. Det er nemlig ikke «fett» å være rein her.
Næringsgrunnlaget er svært marginalt. På østre deler av Island der vi finner reinstammen, består vegetasjonen kun så å si av lav. Den er i tillegg utsatt for overbeiting. Vinterstammen på øya er i dag på ca 5.000 dyr.
Les våre tips om hvordan du lykkes på reinsdyrjakta
REINSFALL: Dyrene lå like ved det lille vannet vi så tvers over dalen tre timer tidligere. Sammen med guiden Jónas krøp Gunnar og Robert opp på en liten haug, mens jeg satt bak med kamera klart. «En-to-tre», hvisket Jónas, før fotograf og jegere «skjøt» samtidig. Begge reinene gikk rett i bakken.
Regulering gjennom jakt
Nå er det den islandske stat som eier reinsdyra. Stammen forvaltes følgelig som andre ville dyr på øya, og for reinsdyra betyr det altså jakt. Jakttiden varer fra 1. til 20. september. Jakttidsrammen for bukk er imidlertid fra 15. juli, og noen år åpnes jakta så tidlig.
Det deles ut fellingstillatelser i til sammen ni jaktområder. Jegerne er pålagt å ha med seg godkjent guide. I tillegg kreves grunneiers tillatelse hvis det jaktes på privat grunn.
Hver morgen har guiden ansvar for å rapportere til en hovedoppsynsmann hvem han skal jakte med, og hvor hans jeger(e) skal jakte. Slik har man oversikt over hvor mange grupper jegere som er ute til enhver tid og hvor de befinner seg. På kvelden etter endt jakt må det sendes inn rapport for hver jeger.
Dette høres kanskje strengt ut, men reglene har sammenheng med at det tidligere var til dels mye ulovlig jakt i enkelte områder. Bonusen er at guidene har tett samarbeid med hverandre og hovedoppsynsmannen, slik at de har god oversikt over hvor dyra befinner seg og hvor det bør jaktes.
BEKKER OVER ALT: Landskapet på Island er formet av ild og is. Vann i form av bekker og elver påvirker fremdeles naturen. Vannet i de fleste av disse bekkene kommer definitivt ikke fra varme kilder, fant jeg ut: Det var mildt sagt iskaldt når det fant veien inn over kanten på jaktstøvlene…
Skyhøy fellingsprosent
Kommende høst er kvoten på 1451 dyr, fordelt på 408 bukker og 1043 simler. Kalver skytes ikke. Gjennomsnittlig slaktevekt for en simle ligger på 38-46 kg, mens en bukk på 3-5 år har en gjennomsnittlig slaktevekt på litt under 90 kg.
Fellingsprosenten er svært høy, selv om dyrene er forholdsvis sky. I 2010 var for eksempel kvoten på 1272 dyr (412 bukker og 860 simler). 1255 dyr felt. Det er ikke mange norske villreinområder som kan matche den...
Fellingstillatelse på en bukk koster ca 150.000 islandske kroner (ca 11.000 norske kroner). En simle tømmer kontoen din for ca 86.000 Islandske kroner (ca 6.300 norske kroner).
FORNØYD: Fangst og jegere foreviges. Robert Cabrera, guiden Jónas Bjarki Björnsson og Gunnar Gudmundsson var veldig fornøyde med effektiv jakt. Særlig Robert hadde høy puls og var skjelven lenge etterpå. Dette var nemlig hans første vilt skutt med rifle.
Åpent for utlendinger
For å jakte rein på Island må hver enkelt jeger søke om kort som så fordeles via loddtrekning. Informasjon om søknadsprosessen finnes på hjemmesiden til det islandske miljøverndepartementet. Cirka 50 utenlandske reinsjegere finner veien til Island hvert år.
Dersom man er så heldig at man får tildelt kort, må jegeren avlegge en skyteprøve med det våpenet det skal jaktes med: I løpet av 5 minutter må han/ hun skyte 5 skudd som alle må treffe innenfor en sirkel med diameter 14 cm på 100 meter.
I likhet med mange andre land stilles det krav til kaliber og ammunisjonen som brukes under villreinjakta. Minste tillatte kaliber er .243 Win (6 mm) med minimum kulevekt på 100 grains.
KYNDIG VEILEDNING: Ikke noe er enkelt første gang… Jónas har vært med på å felle og slakte en anselig mengde villrein. Rolig kom han med kyndig veiledning til Robert som aldri hadde slaktet større vilt enn gås. Og eleven lærte fort: Etter kort tid var dyrene var klare til transport.
Søknadsprosessen
Náttúrustofu Austurlands – tilsvarende NINA – (www.na.is) holder oppsyn med reinsstammen og foreslår kvoter som godkjennes av miljøverndepartementet (www.ust.is). Det er sistnevnte som har forvaltningsansvaret for reinstammen og organiserer alt som har med jakta å gjøre.
Når kvoten er fastsatt, åpnes det for søknader for kommende sesong. Dette skjer noe tidligere enn her hjemme: Søknadsfrist er 15. februar og trekningen skjer i slutten av måneden. Kortet må betales innen 15. april. Søknadsprosessen skjer via en søknadsportal på hjemmesiden til det islandske miljøverndepartementet. Omlag 4.000 jegere søker hvert år, slik at sjansen for å få kort er på cirka 30 prosent.
Når så jegeren får jaktkortet i posten, må han/ hun gjøre avtale med en godkjent guide. En av guidens oppgaver er å informere myndighetene hver morgen om hvem han skal jakte med og hvor det skal jaktes. Hver guide har lov til å ha med seg maksimum fire jegere ut på tur hver dag.
REINS-SEKK: På Island jakter de lett. Det er sjelden at de bruker ryggsekk for å bære dyret fram etter at det er skutt. Simla på drøyt 40 kg slengte Gunnar på ryggen, og bar den fram til bilen en drøy times gange unna. Bæreteknikken er hensiktsmessig for å unngå skitt og smuss på slaktet.
Lokalkjent guide
Det er i hovedsak lokale kjentmenn som jobber som guider. For å få lov til å følge jegerne, må kjentmannen godkjennes. Vedkommende må gjennomgå en ukes opplæringskurs, dokumentere gode skyteferdigheter, samt svært god terrengkjennskap og trekkruter i de forskjellige områdene. Når man har bestått disse testene, må man ha tre opplæringsturer hos en allerede godkjent guide før man blir endelig sertifisert.
Vår guide Jónas Bjarki Björnsson (epost: jonasbjarki@simnet.is/ Facebook: Jónas Bjarki Björnsson) har guidet siden 2001 og har de siste årene guidet 25–30 jegere hvert år. Svært mange av disse har han blitt venner med, slik at de kommer igjen år etter år.
For om du heller ikke har hatt lykken med deg i det islandske reinslotteriet, så er det muligheter for blant annet gåsejakt. Jeg ble invitert med på dette en kveld, og kan skrive under på at det ikke er bare reinsjakt Jónas har peiling på: Gåsejakten på Island var en helt rå opplevelse, men det er en annen historie.
Les også om jegervetaranen som ble med på rekruttjakt etter villrein
SEIGT TERRENG: Kreftene settes på prøve når elver og seige dalsider med løs stein og grus skal passeres. Likevel gliste gutta bredt under hele veien tilbake til bilene. Det å bære kjøtt etter en suksessfull jakt er ofte veldig tungt slit, men børen er likevel på mange måter lett å bære.
Effektiv jakt
Jónas er en trivelig kar som vet det meste om alt som er verdt å vite på Øst-Island, særlig når det kommer til jakt. I tillegg en han råtass på offroad-kjøring. Han guider ikke bare jegere, men hjelper også fotografer og fotturister som han kan bistå med legge opp ruteforslag for hvis de vil gå alene.
Jegerne jeg fulgte – Gunnar Guðmundsson og Robert Cabrera – er begge fra Island. Duoen fikk dyrene sine den første dagen, og det er helt normalt.
Hvis været er bra, får de fleste felt reinen sin i løpet av en dag eller to. Björnsson forteller at det er svært sjelden at de trenger flere dager.
For en norsk reinsjeger oppleves dette ikke mindre enn imponerende: Jeg har selv jaktet mye rein, men ble helt matt av tanken på å skulle finne rein i det enorme området hvor jeg fulgte med på den islandske jakta: Store avstander, dype kløfter og daler over alt og i alle retninger. Men Jónas fant rein, selv om vi måtte kjøre langt innpå fjellet. Det er nemlig lov her, så lenge man følger tidligere oppkjørte spor.
Villreinjakt-Island-10
Lei guide med bil
Pris for å leie en guide med spesialbygget 4x4 er cirka 80 – 100.000 ISK per dag (5500-7000 NOK). Velger du å gå for den rimeligere varianten med ATV-guiding, koster det cirka 30.000 ISK (2200 NOK). Undertegnedes bakende og rygg er i hvert fall ikke i tvil om hva jeg ville foretrukket som transport: 2–3 mil hver vei innover fjellet, humpende rundt i vulkansk steinrøys, gjorde valget enkelt for oss.
Selv om guidene følger et strengt rapporteringsopplegg, foregår det sporadiske oppsyn og tilfeldige sjekker av guider og jegere. I praksis er det likevel slik at guidene på mange måter fungerer som oppsynsmenn selv under jakta.
Så hvis du har lyst til å forsøke deg med reinsjakt på Island, merk deg søknadsdatoen 15. februar: Er du så heldig at du får kort, vil du ikke angre på turen!
LES OGSÅ: Uvanlige villreingevir
