Bratt skudd: Mike feller sin kubantur med et pent skudd på litt over 300 meter i 45 graders vinkel. Dyret falt så langt ned at det først kunne hentes neste dag.
Lesetid: 7 minutter
Mange kilometer er tilbakelagt de siste fire timene, og langsomt nærmer målet seg. Vi følger ei lita elv opp gjennom dalen. Alt personlig utstyr bæres på ryggen, og det er kjempetungt. Hvorfor vi ikke rir, forstår jeg ikke. Men det handler visst om at vår 41 år gamle sjefsguide Kemal Batchaev, ikke er så glad i gamper.
Det er tid for en pause. Mens vi plukker smakfull villbringebær langs elvebredden, pakker Kemal ut en kald kylling og litt tørt brød. Han legger fram maten utover på bakken, roper til oss og peker på kyllingen.
– Eat chicken, mumler han, og løfter armen i bratt vinkel mot et fjellplatå langt over oss: – Where we will go, fortsetter han, uten å fortrekke en mine.
Den leie bakken
Jeg gomler på et tørt stykke kylling mens jeg funderer på om det var særlig lurt å si ja til å følge Jens Kjær Knudsen og Mike Quist på fjelljakt i den kaukasiske delen av Russland.
For utover turoppakkinga som jeg deler med alle de andre, har jeg i tillegg 20 kilo kamerautstyr å slite med. Dette kommer til å bli en umenneskelig tung oppstigning.
Sola steiker fra skyfri himmel. Til tross for at vi er godt inne i september og i høyfjellet, ville et skandinavisk sommertermometer fått utslag av svetteperler på gradestokken. Hvert steg suger surstoff ut av musklene og saltutslaget renner nedover pannen.
Det er bare vissheten om at vi nærmer oss meter for meter, minutt for minutt, som holder beina i gang. På toppen av platået venter en boks med hermetisert oksekjøtt og nudler. Kombinasjonen mat og noen timers søvn virker mer enn normalt forlokkende.
Tidlig start: Jakta starter lenge før det blir lyst, slik at vi skal nå så høyt som mulig i ly av mørket.
Et stikk til jaktnervene
Og det er ikke mer enn en time igjen til solnedgang da guidene begynner å sette opp de fem små teltene, godt organisert og med rolige, systematiske bevegelser. De har helt åpenbart kjent til det flate området oppe i fjellsida som skal bli vår leir for de kommende dagene.
Det har gått fem timer sia vi snudde ryggen til elva langt nedafor oss og begynte den bratte oppstigninga. I alle disse timene har jeg grubla på hvor vi skulle slå leir; om det noe sted var teknisk mulig å finne en plass som var flat nok, eller om jeg kom til å ende som en bylt nede i hjørnet av teltet.
Men dette er profesjonelle guider: Mens de ennå setter opp teltene, ser vi de første kubanturene runde fjellknausene over oss. De er på vei ned for å beite på lavereliggende gressbakker.
Geitebukkene er høyt oppe og ikke i nærheten av å være innafor rekkevidde i løpet av kveldens gjenværende lys. Men observasjonen alene gir oss et hint om hvor vi skal leite etter dem neste morgen – og et par ekstra stikk til jaktnervene i innsovningsfasen: Her må vi telle geiter og ikke sauer for å falle i søvn.
Pust i bakken: Oppstigninga fra dalen til området der vi skulle slå leir, var tøff og krevde at to elver skulle krysses, samt at tallrike høydemeter skulle beseires.
Tett på og nesten
Guidene er i gang med å lage te i timen før østhimmelen får farge. Det er viktig at vi har spist, pakket og får forlatt campen mens det ennå er mørkt. Jo lengre vi kommer mot toppene i skjul av mørket, jo bedre er sjansene.
Med Jens og Mike i spissen blir vi guidet opp på fjellryggene. Tidlig på formiddagen når vi en fjellkam som faller bratt mot en steinete dal på baksiden. Nesten i samme øyeblikk som vi runder toppen, oppdager Kemal fire turbukker under oss.
Mens de forsvinner under en fjellklippe nedafor oss, geleider Kemal raskt Jens og Mike i posisjon slik at de kan skyte der han forventer at dyrene skal dukke opp igjen, kanskje bare 70 meter under oss i bratthenget.
Ei sann fjellgeit: Turen lever i de høyeste, bratteste og mest ufremkommelige områdene, og derfor er jakta på den blant de tøffeste i verden.
Sekundene går, og blir til minutter med jegernerver i helspenn. Vi kan høre bukkene bevege seg opp gjennom ei kløft litt til venstre. Men vi får ikke synskontakt med dem igjen før de bryter horisonten – mer enn 400 meter over oss:
Dessverre valgte bukkene å følge en mer skjult sti oppover fjellsida. Som så ofte under fjelljakt, ble denne situasjonen bare en «tett på og nesten»-opplevelse.
«Vi er på vei tilbake mot campen da Kemal brått ser to kubanturer som er i jevnt sig ned fra de bratte fjelltoppene. Han vet av erfaring hvilken trasé dyrene vil følge ned mot dalen, og er rask med å bringe Jens i posisjon.»
Skikkelig fjellgeit
Kaukasisk tur er en veldig spesiell og interessant geiteart som holder til høyt til fjells. Det er tre underarter: Øst-kaukasisk tur som har tilhold i det østlige Kaukasus i Russland og Aserbajdsjan, samt vest-kaukasisk tur og sentral-kaukasisk tur som lever i det vestlige Kaukasus.
Arten vi jakter på under denne jaktreisen, er vestkaukasus-turen, som også kalles kubantur. Felles for de tre underartene, er en veldig spesiell hornform, en massiv kroppsbygning og det faktum at de bor i noen av verdens bratteste og mest uframkommelige fjell.
Vi jakter i et nesten ufattelig stort, statlig område hvor det er mange dyr. Størrelsen til tross, felles det i dette området hvert år bare ti kubanturer, ti gemser, tre brunbjørner samt noen få ulver og gullsjakaler.
Jaktområdet er veldig variert med tette skoger langs fjellsidene ned mot dalen og store gressletter under imponerende fjellmassiver. I tillegg til de nevnte viltartene, kan du også støte på gaupe, som er totalfreda i området.
Alpin jakt: Jens Kjær Knudsen måtte slite hardt for å få felt sin kubantur. De russiske guidene er i god fysisk form og uredde, noe de også forventer at besøkende jegere er.
Klassisk fjelljaktskudd
Ingen bukkekontakt på første forsøk betyr sjølsagt bare enda mer klatring: Senere på dagen, etter ei sinnssykt hard nedstigning og ditto oppstigning, befinner vi oss på den andre sida av en stor dal.
Vi er i samme situasjon som forrige gang med dyr som nærmer seg, men denne gangen har vi flaks: Mike klarer å felle en veldig gammel bukk med et klassisk fjelljaktskudd på mer enn 300 meters hold.
Men det innebærer at Jens også har fått bukkeblod på tann nå. Utrettelig følger vi fjellsidene fra pass til pass, og sjekker stadig nye dalsider. For hvert steg glir de store steinene noen centimeter nedover den bratte fjellsida før de faller til ro med skarpe smell og gir fotfeste for neste trinn.
Kjøttbæring: Etter at jaktdagen er slutt, blir hele neste dag brukt på å frakte ut kjøtt og troféer.
Bukk i steinura
Vi er på vei tilbake mot campen da Kemal brått ser to kubanturer som er i jevnt sig ned fra fjelltoppene. Han vet av erfaring hvilken trasé dyrene vil følge ned mot dalen, og er rask med å bringe Jens i posisjon.
Kemal ligger ved siden av Jens og venter på dyra. I det siste skytelyset kommer de to bukkene over den nærmeste ryggen. De store hodene vugger fra side til side, men dyra er i full balanse og beveger seg med grasiøst gyngende bevegelser.
To minutter senere er de nær nok. Fra liggende stilling kan Jens felle den største med et velplassert skudd på 200 meter.
Det har nå blitt så mørkt at det ikke er tid til å flå og partere. Jegere og guider samler i samarbeid store steiner som de dekker dyret med. Dette er for å unngå at bjørn, ulv, ørn eller andre åtseletere finner dyret før vi kommer tilbake etter en natts søvn i leiren.
Flådd for frakt: De to kubanturene blir berget. For Jens ble det den andre av de tre underartene, mens det for Mike var den tredje – og etter sigende siste.
Siste fjelljakt
Mikes kubanbukk ble for øvrig også felt på et sted der den ikke kunne fraktes ut, da den lå altfor langt nede i terrenget. Dagen etter står derfor i kjøttbæringens tegn, en operasjon som er minst like tung som jakta.
Fjelljakt etter kubantur er blant de tøffeste reisene du kan begi deg ut på, og en type jakttur som du bør oppleve mens kroppen er kapabel til det. For Mike, som har felt alle tre arter av denne fjellgeita, er konklusjonen derfor klar:
Han har – etter eget utsagn – blitt for gammel for å leke fjellgeit. Turen etter kubanturen blir derfor den siste harde fjelljakta for ham.
Rom med utsikt: Innkvarteringen under en jakttur er på ingen måte luksuriøs i ordets rette forstand, men det er naturen til gjengjeld.
Mer om jakt på tur
Jaktreisa ble arrangert direkte av Anna Chepiga, som er medeier i russiske jaktreisebyrået Stalker Group (www.stalker-group.com). Det er imidlertid flere turoperatører, så et tips er å søke etter kubantur, med mindre du vil jakte på en av de andre tur-artene.
Tur er en fjelllevende art som blir beskrevet som ei blanding mellom geit og antilope. Det er et kompakt dyr med korte bein og en skulderhøyde på opptil en meter. Hornene har en spesiell bakoverbua form, ikke ulikt de nordafrikanske mankesauene.
Kubantur/ vestkaukasisk tur finnes vest for Elbrus (5642 m.o.h.), som er Europas høyeste fjell. Sentral-kaukasisk tur har tilhold øst for Mount Elbrus. Øst-kaukasisk tur finnes i Aserbajdsjan og Russland.
Kaukasus regnes som den geografiske grensa mellom Europa i nord og Asia i sør. Hovedfjellkjeden er om lag 1200 km lang og går hovedsakelig i øst-vestlig retning mellom Kaspihavet og Svartehavet.
Kaukasusfjellene er kjent for sin ville natur. I området finnes også den største variasjonen i naturtyper noe sted, og Kaukasus har blitt utpekt til økologisk hotspot.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
