<p>Det er alltid interessant å se hvordan stadig mer avansert jaktutstyr blir produsert, og få innblikk i hvilke mål de ulike produsentene jobber mot. Meopta-fabrikken ligger øst i Tsjekkia, slik at reisefølget på åtte jakt- og våpeninteresserte personer reiste via Krakow til Bzenec. Der skulle vi dagen etter få prøve optikk fra Meopta på en militær skytebane.</p><p>På skytebanen ble vi fordelt i grupper som rullerte på de forskjellige banene. Det første jeg la merke til, var fokuset på sikkerhet. Profesjonelle instruktører tok seg god tid til å instruere alle på hver standplass før riflene overhode ble ladet med patroner. Sånt gjør til at man føler seg trygg, og kan konsentrere seg om produktene og skyting.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/meopta-fabrikk-tsjekkia-2/8358354-1-nor-NO/meopta-fabrikk-tsjekkia-2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Meopta-fabrikk-tsjekkia-2" title="Høyteknologisk: Maskiner og instrumenter var moderne og imponerende, til tross for at fabrikken hadde et gammelt ytre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Høyteknologisk: Maskiner og instrumenter var moderne og imponerende, til tross for at fabrikken hadde et gammelt ytre.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Optisk Ole Brumm</h3><p>Et kikkertsikte med god og skarp optikk er selvsagt viktig til det meste av skyting. Men enda viktigere er det for jegere som jakter i skumringen, slik at de kan se viltet lengst mulig etter mørkets frembrudd. </p><p>God lysgjennomgang og et klart, skarpt bilde gjør at du kan se viltet etter at det er blitt ganske mørkt. Et markant og tydelig trådkors med lys eller et distinkt rødpunkt har mye å si for gode treff i dårlig lys eller på lange hold. </p><p>Med de beste kikkertsiktene fra Meopta får du det som Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Særlig de beste og dyreste kikkertsiktene byr på meget god optikk, og det er flere serier å velge mellom. Altså noe for enhver smak, bruk og pengepung.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/meopta-fabrikk-tsjekkia-3/8358358-1-nor-NO/meopta-fabrikk-tsjekkia-3-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Meopta-fabrikk-tsjekkia-3" title="Flittige ansatte: Det er streng kvalitetskontroll på alle produkter fra Meopta. Alt loggføres med hvem, hva og når ting ble utført." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Flittige ansatte: Det er streng kvalitetskontroll på alle produkter fra Meopta. Alt loggføres med hvem, hva og når ting ble utført.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Meoptas utvalg</h3><p>Meoptas utvalg består av serien Meostar R1 med 30 mm-rør og 4X-zoom, nyheten Meostar R2 med 6X-zoom, Meopro med 1” mellomrør og 3X-zoom, samt Meotac og ZD kikkertsikter for taktisk skyting. Blant disse seriene har man igjen flere forstørrelser og linsestørrelser å velge mellom. Artemis-serien er trolig på vei ut. Meopta har også meget gode handkikkerter som Meostar B1, Meopro HD i flere størrelser, teleskop-kikkerter og modellen Meorange med innebygd avstandsmåler.</p><p>Vi skjøt med Meostar R2 1-6 RD, Meostar R2 2,5-15x56RD og ZD 6-24x56 RD. Også MeoRed rødpunktsikte ble testet med gode resultater.</p><p>Når man er flere jakt- og våpeninteresserte samlet, utveksler man gjerne erfaringer og ønsker om hvordan man vil at et kikkertsikte skal være. Det er mange meninger og erfaringer omkring størrelse, vekt, forstørrelser, trådkors med lys eller uten lys, rødpunkt og andre detaljer. Samtidig kommer det selvfølgelig an på hvilken jakt kikkertsiktet skal brukes til.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/meopta-fabrikk-tsjekkia-4/8358380-1-nor-NO/meopta-fabrikk-tsjekkia-4-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Meopta-fabrikk-tsjekkia-4" title="Treffsikker: Arvid fra Nubben Jakt fikk det beste treffet da vi prøvde oss på dagens lengste hold, 560 meter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Treffsikker: Arvid fra Nubben Jakt fikk det beste treffet da vi prøvde oss på dagens lengste hold, 560 meter.</div>            
    
    
    
</div><blockquote><p>«Paul Rautnitz, som ikke har livsarvinger, har investert store summer og gjort bedriften til en topp moderne optikkfabrikk. Som han sa: Han måtte investere slik at «barna hans» (de ansatte) hadde en god og sikker arbeidsplass.»</p></blockquote><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Langholdskonkurranse</h3><p>Kikkertsiktene ble testet ved skyting på forskjellige avstander. Vi fikk god tid til å studere siktene under skytingen, og fikk også en gjennomgang med instruktørene. </p><p>Det lengste skuddholdet var 560 meter. Her brukte vi Meopta ZD 6-25 x56RD som var skutt inn på nettopp dette holdet, og det kom selvsagt godt med at kikkertsiktet hadde så mye som 25X-forstørrelse. </p><p>Her fikk vi kun skyte et skudd hver, slik at det ble en aldri så liten konkurranse i turfølget. Arvid fra Nubben Jakt greide å plassere skuddet midt i blinken, og vant dermed konkurransen om det beste skuddet på dette holdet. </p><p>Vi fikk også studere handkikkertene og spot-/ teleskopkikkerter. Jeg har tidligere testet handkikkerten Meopta Meopro 8x56 HD og Meorange 10x42 med avstandsmåler. Dette er optikk som virkelig ligger blant de beste. Smak, behag og forstørrelse versus størrelse er kanskje det mest avgjørende for riktig valg blant de beste kikkertsiktene.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/meopta-fabrikk-tsjekkia-5/8358384-1-nor-NO/meopta-fabrikk-tsjekkia-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Meopta-fabrikk-tsjekkia-5" title="Lærerik omvisning: Vi fikk grundig og god informasjon om produksjonen av Meoptaoptikk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lærerik omvisning: Vi fikk grundig og god informasjon om produksjonen av Meoptaoptikk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Gammel skall, ny fabrikk</h3><p>Dagen etter besøkte vi Meoptafabrikken i Prerov. Det første jeg tenkte da vi ankom de svære, gamle murbygningene, var at dette sikkert var en gammeldags fabrikk med gamle maskiner og utstyr. Det viste seg å være fullstendig feil! </p><p>Fabrikken ble riktignok etablert så tidlig som i 1933, da under navnet Optikotechna. Etter 2. verdenskrig ble navnet endret til Meopta. Paul Rautnitz er dagens eier av Meopta, og har bygd opp bedriften som har ca 2500 ansatte. De produserer ca 150 kikkertsikter pr. dag, men produksjon av sportsoptikk utgjør bare en tredjedel. En femtedel av produksjonen er optiske komponenter for andre. </p><p>All Meoptas sportsoptikk blir produsert og montert ferdig på fabrikken. Meopta leverer også optikk til militærindustrien, noe som ble redningen for dem under finanskrisen i 2008–2009. Også digitale projektorer til kinoer ble en viktig bærebjelke for dem i samme fase.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/meopta-fabrikk-tsjekkia-6/8358388-1-nor-NO/meopta-fabrikk-tsjekkia-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Meopta-fabrikk-tsjekkia-6" title="DELEGASJONEN: Lars Axel Seeberg Nygård, Arvid Rosland fra Nubben Jakt, Margit Bakka Nygård, Ann Elin Rosland fra Nubben Jakt, Arne Eid fra Kikkertspesialisten, Abraham N. Grimstvedt, Andreas Nils-Göran Hjalmar Källberg Brink fra Andersens Vaabenforretning og Britt Mari Hundebo fra Axel Brun" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DELEGASJONEN: Lars Axel Seeberg Nygård, Arvid Rosland fra Nubben Jakt, Margit Bakka Nygård, Ann Elin Rosland fra Nubben Jakt, Arne Eid fra Kikkertspesialisten, Abraham N. Grimstvedt, Andreas Nils-Göran Hjalmar Källberg Brink fra Andersens Vaabenforretning og Britt Mari Hundebo fra Axel Brun</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Misunnelsesverdig hardtesting</h3><p>På innsiden av de kjedelige murveggene fikk jeg nesten et lite sjokk: Her var det ikke mange gamle maskiner å se, nei. Tvert imot var det moderne utstyr å se stort sett overalt. </p><p>Paul Rautnitz, som ikke har noen livsarvinger, har investert store summer og gjort bedriften til en topp moderne optikkfabrikk. Som han sa; han måtte investere slik at «barna hans» (de ansatte) hadde en god og sikker arbeidsplass. </p><p>De ansatte jobbet da også iherdig og konsentrert: På alle stasjonene hvert produkt var innom, ble det notert på et skjema hvem som hadde gjennomført jobben og når dette ble gjort. Blir det feil på et produkt, kan de dermed gå tilbake og finne ut når og hvem som har gjort feilen. </p><p>Med faste mellomrom blir det i tillegg plukket ut ferdige produkter som gjennomgår hardtester både når det gjelder støtsikkerhet og vanntetthet. Etter det vi så av testing, gikk det så hardt for seg at en testjournalist ble rent misunnelig over oppfinnsomheten. Sammen med nøyaktighet blant de ansatte, høye krav til produktene og med moderne maskiner, skjønner man hvorfor Meopta holder så jevn og høy kvalitet.</p>

Tsjekkiske Meopta har optikk helt i toppsjiktet. Derfor var det ikke nei i min munn da jeg ble invitert av Margit og Lars Nygård til å bli med importør Vaabenhuset Nygård på besøk til Meoptas fabrikk i Prerov. 

På Meoptabesøk i Tsjekkia

<p>For de av oss som er glade i å klatre, setter pris på en solid dose adrenalin, flott natur, en fair og krevende jakt, i tillegg til å fly under en skjerm, fremsetter jeg herved følgende dristige påstand: Det blir ikke bedre enn dette.</p><p>Det hele starter to år tidligere: Thomas Ulrich, en av våre ambassadører, er innom kontoret hos Norrøna. Gjennom sin gode venn og med-ambassadør Børge Ousland har han fått med seg at jeg er en ivrig jeger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-2/8102869-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-2" title="På hjemmebane: Gemse-gravyren viser hvor kipplaufen stammer fra." /><div class='alternativeImgTextNormal'>På hjemmebane: Gemse-gravyren viser hvor kipplaufen stammer fra.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>En eventyrers definisjon</h3><p>«Martin, du må komme til meg for litt SKIKKELIG jakt» sier Thomas på sin særegne norsk-sveitsiske dialekt som han tilegnet seg under ekspedisjonen der han og Børge krysset Nordpolen fra Sibir til Frans Josefs land. Turen ga dem den høythengende utmerkelsen «Adventurers of the year» fra velrennomerte National Geographics.</p><p>Det er klart, når utsagnet fremsettes av en fyr med en ekspedisjons- og eventyrer-CV som får de fleste til å blekne, spisser man ørene litt ekstra og funderer på hva som ligger i begrepet SKIKKELIG jakt. Den innsikten skulle jeg til gangs få – men det viste seg å drøye to år før planene ble realisert: Påfølgende høst var jaktkalenderen min allerede fullbooket. Høsten etter fikk Thomas en forespørsel om å guide en gruppe til Nordpolen. Slikt må kunne aksepteres som gyldig grunn til å utsette.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-3/8102873-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-3-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-3" title="Spaning: Flittig kikkertbruk er viktig på samme måte som under reinsjakta" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Spaning: Flittig kikkertbruk er viktig på samme måte som under reinsjakta</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Til fjells i mørket</h3><p>Men plutselig står jeg der: Flybillett er innkjøpt, ingen ekspedisjoner er booket, og alle formaliteter er i boks.</p><p>Thomas ser åpenbart fram til dette, der han med et glis møter meg på flyplassen. Bobilen styres rett til fjells.</p><p>Vi ankommer i stummende mørke. Den siste biten er det ikke mulig å få noe inntrykk av landskapet rundt oss, annet enn det som lyses opp av billyktene.</p><p>– Vi går ut to timer før det blir lyst, kommer det fra Thomas, før vi runder av natten med en skål i single malt mens vi forteller hverandre om våre jakterfaringer.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-4-2/8102926-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-4" title="Eventyrhytte: Den beskjedne jakthytta til Thomas er en eventyrer verdig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Eventyrhytte: Den beskjedne jakthytta til Thomas er en eventyrer verdig.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Innmarsj med vaier-sikring</h3><p>Vi har et jevnt og stødig sig neste morgen. Mens lyset siger på, skjønner jeg hvilket rått skue jeg ble snytt for på bilturen oppover– samt hvor sinnssykt mange høydemeter vi har igjen, til tross for at vi allerede har gått en god stund. Gradvis blir det mer og mer luftig, til vi kommer til en loddrett og ganske lang travers der «stien» fortsetter på andre siden. I bunnen av traversen er det en steinrøys og en bekk 150 meter rett under oss, så her er det på med klatresele før klyvingen kan begynne.</p><p>Innklippet i en halvrusten vaier som jeg ikke tør spekulere i hvor lenge har sittet i fjellsiden, konkluderer jeg med at dette er den heftigste innmarsjen jeg har hatt med børse på ryggen. Jeg skjønner hvorfor Thomas var så streng med hva jeg fikk pakke i sekken. Beskjeden var maks 40 liter, til tross for at vi muligens skulle ha flere døgn i fjellet.</p><p>Det gir meg også en innsikt i hvorfor kipplaufen kommer fra Alpene. Børsa er på ingen måte i veien, der den ligger nedpakket i sekken, lett og fin for vår klatring videre mot jaktterrenget.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-5-2/8102930-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-5-crop980.jpg" width="980" height="1744"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-5" title="Kipplauf-land: Midt i traversen skjønner jeg godt at kipplaufen kommer fra Alpene: Pakket ned i sekken er børsa på ingen måte i veien." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kipplauf-land: Midt i traversen skjønner jeg godt at kipplaufen kommer fra Alpene: Pakket ned i sekken er børsa på ingen måte i veien.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Tips og fakta</h3>
<div class="factbox">
<p>Sesongen for gemsjakt i Sveits er fra 30. august til 1. november og avskytingen er nøye regulert. Innreise med eget våpen krever europeisk våpenpass samt en skriftlig invitasjon fra rettighetshaver av jakten, samt kopier av de nødvendige dokumenter. Basert på mine to turer til Sveits, er erfaringen at ankomst går rimelig greit, men utreise er noe mer kronglete. Sørg derfor for å ha litt ekstra tid for innsjekk når du skal hjem.</p>
<p>Tren på lange hold. Du må regne med skudd på 200 meter og lengre. Kulebanekompensator er en stor fordel, men lær deg likevel kulebanen på børsa som du tar med. Flattskytende kaliber anbefales, men er ikke et must.</p>
<p>Dyrene er vare og kan varsle hverandre med plystring. Vær særlig oppmerksom på din silhuett og vinden, i likhet med det meste av annen storviltjakt.</p>
<p>Det er en fordel å prikke inn årets toppform til denne jakten. Det meste foregår i bratt terreng fra 1700 til over 2000 meters høyde. For oss som er vant til lavlandet, gjør høyden noe med melkesyren. Et bonustips: Fjellstøvlene må være inngått, og de bør ha stiv såle. Mine Crispi jaktstøvler var altfor myke.</p>
</div>
</div></factboxwrap><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Første gems-møte</h3><p>Høydemetrene går unna oppover fjellsiden. Hele veien har jeg rimelig god kontroll. Men idet vi passerer 2000 meter, blir det tydelig hvem i følget som er vant til å oppholde seg mest i høyden. Nå sliter jeg med å holde følge med den sveitsiske fjellgeita.</p><p>Heldigvis er det ikke lenge igjen før vi er fremme ved hytta. Skjønt hytte – strengt tatt er det en innrammet fjellsprekk med tak over, men noe så rått og gjennomført! Her har Thomas i forkant båret og fløyet opp (med paraglider i rett termikk) det meste vi trenger av forsyninger. Snakk om gjestfritt og imøtekommende vertskap!</p><p>Og som om det ikke er nok: 500-900 m rett bak hytta står det allerede et 30-talls gems spredt over hele fjellsiden. Jeg kjenner hjertet hoppe litt ekstra i brystet, men blir kjapt tatt ned på bakken av Thomas:</p><p>– Dem kan du glemme. Slik de står, er det ingen sjanse for å komme innpå uten å bli sett. Da varsler de hverandre med plystring og hele flokken forsvinner, grynter han.</p><p>Halvskuffa må jeg selvfølgelig stole på hans erfaring. Vi legger raskt i vei på videre vandring til neste fjellpass.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-7-2/8102938-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-7-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-7" title="Fokus: Gems er en liten blink på 200 m, så fokus og godt avtrekk er viktig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fokus: Gems er en liten blink på 200 m, så fokus og godt avtrekk er viktig.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Lik norsk reinsjakt</h3><p>Etter en kilometer ser vi en ny gemseflokk. Det slår meg hvor likt dette er reinsjakt i Norge. Men basert på mine erfaringer, vil jeg si at gemsen er enda varere for silhuetter i bevegelse, selv om det varierer fra terreng til terreng hvor sky villreinen er. Vi kryper mot kanten av et stup og ser på flokken i dalen 500 meter foran oss. Jeg skjønner fort at dette ikke blir særlig enklere enn situasjonen som vi forlot for to timer siden.</p><p>Da, som så ofte på jakt, registrerer underbevisstheten min en liten bevegelse i øyekroken. Der, enda høyere opp enn oss, rett under stupet før fjelltoppen, ser vi to dyr. Det ene er så vidt synlig bak et klippefremspring, mens det andre står i en perfekt silhuett. Avstanden til dem begge er drøyt 200 meter der de står seksti meter fra hverandre i bunnen av et stup. Vi konkluderer med at begge dyrene ser ut til å være voksne bukker, i hvert fall den som vi ser best.</p><p>Bukken er i sakte bevegelse. Meter for meter beveger den seg vekk fra oss, men i god vinkel. Likevel – på den avstanden vil jeg helst at dyret står dønn stille. Sjelden har jeg vært mindre keen på å knote det til: Et ettersøk her vil mildt sagt være en krevende operasjon, om det i det hele tatt er mulig.</p><p>Fallhøyden blir heller ikke mindre med «kipp’en». Det er faktisk noe av det jeg liker ved denne børsa: Jeg blir ett knepp mer konservativ, selv om teorien ikke skulle støtte det. Et skudd skal alltid være sikkert, uavhengig av hva slags børse man har.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-6-2/8102934-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-6" title="Likt reinsjakt: På de bratte slettene høyt over dalsidene, beiter gemseflokken. Men her er det lite skjul å bruke til å smyge innpå." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Likt reinsjakt: På de bratte slettene høyt over dalsidene, beiter gemseflokken. Men her er det lite skjul å bruke til å smyge innpå.</div>            
    
    
    
</div><blockquote><p>«150 meter loddrett under oss i traversen er det en steinrøys og en bekk. Innklippet i en halvrusten vaier som jeg ikke tør spekulere i hvor lenge har sittet i fjellsiden, konkluderer jeg med at dette er den heftigste innmarsjen jeg har hatt til en jakt.»</p></blockquote><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Sjansen nær blåst</h3><p>Sekunder blir til minutter og minutter blir en evighet, der jeg ligger med supert anlegg – bare for å konkludere med at vinkelen på dyret blir dårligere og avstanden lengre etter hvert som bukken følger fjellet vekk fra oss.</p><p>I samme sekund som jeg resignerer med at løpet er kjørt, dukker plutselig den andre bukken opp. Den står i full silhuett, tittende etter «kompisen».</p><p>185 meter sier avstandsmåleren.</p><p>– Bukken er voksen, hveser Thomas i øret mitt.</p><p>Jeg nøler ikke, men rekker å minne meg selv om avtrekket: Rolig nå, rolig og forsiktig.</p><p>Smellet blir oppslukt av landskapet, men kommer som et ekko idet jeg ser at innslaget i dyret sitter der det skal, rett bak bogen. Likevel raser dyret ut i full galopp 150 meter før det forsvinner i et bekkeskar.</p><p>Thomas ser blodsporet først. Tjue meter lengre nede i bekken ligger bukken. Euforien og lettelsen er komplett.</p><p>Etter obligatorisk fotografering og slakting, bærer jeg bukken ned igjen en drøy kilometer tilbake til steinhelleren. Skylaget er i ferd med å lette, og vi får tidenes solnedgang som en verdig innramming.</p><p>Thomas topper hele opplevelsen med en fondue og en fantastisk rødvin fra noen flasker som har overvintret innerst i en bergsprekk i hytta gjennom mange år, spart til en skikkelig anledning – ja, til en SKIKKELIG jakt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-8-2/8102942-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-8-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-8" title="Heftig høyde: Melkesyren blir merkbar i leggene når to tusen høydemeter blir passert." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Heftig høyde: Melkesyren blir merkbar i leggene når to tusen høydemeter blir passert.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Skikkelig nedtur</h3><p>Under hele turen har Thomas vært optimistisk og spøkt omkring vår flytur ut av fjellet. Morgenen byr derimot på kraftig vind og stort sett fra retninger der vi ikke vil ha den. Nå er positiviteten og fleipingen erstattet med en fokusert stillhet.</p><p>– Jeg tror ikke det kommer til å bli bedre. Vi bør gjøre oss klare nå, sier Thomas, før han legger til:</p><p>– Martin, den vinflaska jeg sa at du kunne ta med deg ned fra hytten, tror jeg du må legge igjen til neste gang.</p><p>Ok, så ei vinflaske på et snaut kilo kan være av betydning for utfallet av det som eventyreren venter foran oss? Jeg bestemmer for å fokusere på hva Thomas ber meg om, heller enn å tenke på ting jeg ikke kan gjøre noe med.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-9-3/8102946-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-9-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-9" title="Luftig: Gemsjakt i de sveitsiske alpene er ikke for de med svakt hjerte og hode." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Luftig: Gemsjakt i de sveitsiske alpene er ikke for de med svakt hjerte og hode.</div>            
    
    
    
</div><p>I tjue minutter sitter jeg klar med geita i fanget, stroppet inn i skjermen i skråningen der vi skal løpe ut. Thomas ser hele tiden betenkt ut. Brått sier han at vi må flytte oss 400 meter til neste skråning, og det litt brennkvikt!</p><p>Jeg registrerer at den nye skråningen er enda kortere og ender kjapt i et stup. Jeg rekker heldigvis ikke tenke mye over den nye settingen: Thomas minner meg raskt om viktigheten av å fortsette å løpe i luften når bakken forsvinner, før han supplerer med et tydelig og klart «NÅ».</p><p>Jeg løper det jeg klarer med en gems i fanget og et stup som kommer raskere og raskere mot meg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-10-2/8102950-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-10-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-10" title="Tid for slakt: Etter jakt er det slakt. Martin klargjør gemsbukken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tid for slakt: Etter jakt er det slakt. Martin klargjør gemsbukken.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Luftig nedfart</h3><p>– Johoooo, da flyr vi, Martin! brøler Thomas gledesstrålende. Og det er det liten tvil om: For en følelse, for en utsikt! Litt borte fra fjellveggen er vinden og termikken mye bedre. Vi får en super flytur ned til dalen, mens vi hele tiden har fantastisk utsikt mot en rå natur og fjellet der vi klatret opp morgenen i forveien.</p><p>Vel nede i dalen møtes vi av rare blikk fra andre paragliders og turister idet vi lander i et tandemhopp med ei geit dinglende rundt halsen. Jakteventyret i de sveitsiske alpene avsluttes med en gemsgryte i en lokal restaurant, i herlig og hellig tospann med en iskald pils.</p><p>Samt en visshet om at det jeg nettopp har opplevd, kommer jeg aldri til å glemme.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-11/8102954-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-11-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-11" title="Første etappe: Pakket og klar for første etappe ned til jakthytta, der rødvin og en spektakulær solnedgang over Alpene venter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Første etappe: Pakket og klar for første etappe ned til jakthytta, der rødvin og en spektakulær solnedgang over Alpene venter.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Pakkliste</h3>
<div class="factbox">
<p>Gemsjakt i Sentral-Europa varierer noe fra land til land, men den er gjerne av den ærlige sorten hvor beina får jobbe og fasilitetene er enkle. Pakk derfor smart:</p>
<ul>
<li>Børse med optikk for lange hold</li>
<li>Kikkert (gjerne med avstandsmåler)</li>
<li>Ammunisjon</li>
<li>Jaktkniv</li>
<li>Hodelykt med ekstra batteri</li>
<li>Lett gassbluss med utstyr til å koke vann</li>
<li>Kopp, kniv og skje</li>
<li>Lett førstehjelpsutstyr</li>
<li>Frysetørket mat pluss snacks</li>
<li>Drikkeflaske (som regel drikkbart vann og mange bekker)</li>
<li>Lett klatresele</li>
<li>Karabinkrok med lås</li>
<li>Klatreslynge, 1 meter</li>
<li>Skallbekledning</li>
<li>Lett dunjakke</li>
<li>Mellomlag med høy varme/vektegenskap og god fuktighetstransport</li>
<li>Tynt ullundertøy (over og under) som tørker fort</li>
<li>Et ekstra par ullsokker</li>
<li>Lue og hansker</li>
<li>Sovepose</li>
<li>Sekk (ca 40 liter)</li>
</ul>
</div>
</div></factboxwrap>


I tjue minutter sitter jeg klar med gemsen stroppet inn i skjermen, mens jeg stirrer mot stupet der skråningen ender. Brått kommer et klart og tydelig «NÅ» fra Thomas. Jeg løper det jeg klarer med et slakt i fanget, mot et stup som kommer raskere og raskere mot meg.

Gemsjakt med paraglider i Sveits

<p>Jeg ser det er en litt over middels stor bukk og nikker bekreftende. Han smiler enda bredere og vi trekker oss nærmere skogkanten som vi bruker som skjul for å komme på skuddhold. </p><p>Sakte og forsiktig smyger vi meter for meter nærmere bukken. Når vi ikke har skjul lenger, måler jeg avstanden til 144 m. Jeg legger Blaseren i den stødige Viper Flex-stokken med rolige bevegelser. Snart hviler rødpunktet til Zeiss V8’en helt rolig på bukkebogen, til tross for 14x forstørrelse. </p><p>Jeg klemmer inn avtrekkeren. En Norma 170 grs Tipstrike forlater riflepipa. Lyddemperen gjør at jeg hører kuleinnslaget helt tydelig og ser bukken gå ned i smellen. Elmar smiler fornøyd og gir meg et klapp på skulderen. Fantastisk deilig å være på jakt igjen etter flere måneders opphold!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-2/8139236-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-2" title="...og smått: Ikke alle bukkene var like store. Denne lille tassen får gå til den får vokst seg stor og har ført genene videre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>...og smått: Ikke alle bukkene var like store. Denne lille tassen får gå til den får vokst seg stor og har ført genene videre.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Ideelt for hjortevilt og villsvin</h3><p>Jeg er på jakt etter kåte rådyrbukker i Murmastiene sammen med tre ivrige jegere fra Vegårshei. Vi er tre timers bilkjøring øst for Riga i Latvia. Jakta skal foregå i et 80.000 mål stort terreng som grenser til nasjonalparken Teicier. At det ikke blir jaktet der, gjør at det drypper mye dyr på jaktområdene rundt parken.</p><p>Vi skal jakte rådyrbukk fra 26. til 28. juli, en periode som vanligvis er midt i brunsten her nede. Vegårsheiingene jaktet her også i fjor og var kjempefornøyde med både jaktopplegg og dyretetthet. Jeg er spurt om å overta plassen til en som ikke kunne med denne gangen, noe jeg raskt sa ja til: Jeg pleier ikke å være vrang, og litt snill skal man da være. </p><p>Det er bestilt 20 bukker og vi kan også skyte villsvin, ulv, rev eller mårhund om sjansen dukker opp. Svinepesten herjet her for tre år siden, men nå er villsvinstammen allerede på god vei opp igjen.</p><p>Jaktområdet består av store områder med jorder, korn og rapsåkere omkranset av blandingsskog; et ideelt terreng for både hjortevilt og villsvin. Vi er innlosjert i en stor laftet hytte med dusj og toalett.  En trivelig kar som både er jaktguide, sjåfør og kokk skal stå for frokoster, lunsj og kveldsmat, mens middagene inntas på en kafeteria i nærheten. Dagene er lagt opp med frokost kl 4, jakt fra kl 4.30 til 07.00, deretter pause med lunsj og middag, før dagen avsluttes med jakt igjen fra kl. 20.30 til kl 23.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-3/8139240-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-3-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-3" title="Store jaktmarker: Med en nasjonalpark med jaktforbud som nærmeste nabo, var det bra med vilttetthet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Store jaktmarker: Med en nasjonalpark med jaktforbud som nærmeste nabo, var det bra med vilttetthet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Ivrige guider</h3><p>Selv om vi ankommer litt sent første kvelden og egentlig ikke skal begynne før neste morgen, vil de ivrige guidene ha oss med ut på jakt. Fire meget jaktsultne nordmenn sier selvfølgelig øyeblikkelig ja takk til det!! Jeg begynner å jakte med Elmars. Han er en rolig og blid kar, men kan svært lite engelsk og tysk. Av erfaring vet jeg at det vanligvis går problemfritt likevel. Vi er begge ivrige jegere. Da vet man hva det dreier seg om, og kommer langt med fingerspråket.</p><p>Heldigvis liker Elmars å gå og smyge. Etter en liten kjøretur blir bilen parkert, og apostlenes hester tas i bruk. Det blir fort skumt og vanskelig for mine drøyt 60-årige øyne å se uten hjelp fra Carl Zeiss. Elmars bruker kikkerten flittig og mumler noe om bukk, men den er tydeligvis ikke skytbar. Etter en stund er det så mørkt at jeg får problemer med å se godt nok til å skyte, så vi gir oss: Å skyte når lyset er på grensen, liker jeg ikke. Da gleder jeg meg heller til morgenjakta. Jeg liker den jakttiden best, for da blir det bare lysere og lysere både med tanke på gode treff og eventuelle ettersøk.</p><p>Sent på kvelden kommer to ekstra blide karer tilbake til hytta: Jarle har startet jakta med å skyte et villsvin og Trond en fin rådyrbukk. Dette er en god start, og bare å glede seg til fortsettelsen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-4/8139244-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-4" title="Klar for avmarsj: Jaktlaget på vei ut til kveldens økt. Dainis Tuls (t.v), Johan Colbjørnsen, Jarle Kroken, Trond Værland, Abraham N. Grimstvedt og en lokal guide." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Klar for avmarsj: Jaktlaget på vei ut til kveldens økt. Dainis Tuls (t.v), Johan Colbjørnsen, Jarle Kroken, Trond Værland, Abraham N. Grimstvedt og en lokal guide.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Første felling</h3><p>Etter frokost neste morgen kjører Elmars og jeg til et område med kjempestore jorder omkranset av tett skog. Blaseren fylles med Tipstrike, og jeg er meget klar for kåte latviske rådyrbukker. </p><p>Elmars går rolig og mest mulig i skjul av skog og kratt, hele tiden med rolige sakte bevegelser. Plutselig dukker det opp et rådyrhode midt ute på jordet. I kikkerten ser vi at det er ei geit. Jeg tipper holdet til ca 200 m og sjekker med avstandsmåleren. Dæven, der tok jeg skammelig feil! Det er jo 270 m! Her bør det måles før man skyter! Rifla er skutt inn på 100 m med riktig ASV-ring på Zeiss’en, så det er bare å skru opp til riktig avstand. Men i tilfelle tidsnød, skrur jeg opp på 200 m, siden det bare er 7 cm for høyt på 100 m. </p><p>Siden det er i brunsten, prøver Elmars seg med litt lokking, men uten reaksjoner. Vi studerer det ene dyret etter det andre, men enten er det geit eller småbukker. </p><p>Plutselig stopper Elmars opp og peker på et dyr som står ute på jordet. Jeg rigger meg til og måler avstanden til 234 m. Nå er det godt å ha Viper-stokken klar til bruk. Bukken ser brukbar ut. Idet rødprikken hviler rolig, klemmer jeg av skuddet og hører tydelig kuleinnslaget. </p><p>Bukken går rett ned i smellen og Elmars smiler fornøyd. En meget gammel bukk med et spesielt gevir og nedslitte tenner ligger i det halvhøye gresset. Min første latviske bukk etter en spennende og fin jakt!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-5/8139248-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-5-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-5" title="Morgenstund med gull i munn: Det ble mye minnerik jakt og mange fine troféer på turen til Murmastiene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Morgenstund med gull i munn: Det ble mye minnerik jakt og mange fine troféer på turen til Murmastiene.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Brunsten og lokkingen</h3><p>Tilbake i campen kommer den ene vegårsheiingen etter den andre med fornøyde smil rundt munnen. Johan og Jarle har skutt to kjempefine bukker hver, og Trond en flott bukk. De trivelige karene er langt over gjennomsnittet interessert. Praten går livlig og det fortelles med stor entusiasme om spennende jaktsituasjoner. For en fantastisk start på dette latviske bukkeeventyret!</p><p>Guidene prøver seg titt og ofte på å lokke med buttolo og fløyte, men stort sett uten respons. Vi hører riktignok lokking noen steder og ser en og annen bukk springe etter geitene, men guidene mener brunsten er på hell.</p><p>Trond, Jarle og Johan har sett veldig mange bukker og geiter på morgenøkta, noe jeg ikke har. Hovedårsaken forstår jeg etter hvert: Elmars og jeg parkerer bilen og smyger på leting etter bukker, mens de andre guidene kjører rett til plasser de vet er gode, før de bruker kikkerten flittig. Ser de ikke dyr ganske raskt, kjører de fort til neste plass, helt til de finner en bukk som det kan smyges på. </p><p>Men jeg har god tid, og Elmars er en fin fyr å jakte med, samtidig som jeg har vel så mye sansen for jaktmetoden hans.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-6/8139252-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-6-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-6" title="Vel verdt reisen: Johan med to flotte bukker. Her er det høy standard på trofeene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vel verdt reisen: Johan med to flotte bukker. Her er det høy standard på trofeene.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Kveldsjakt etter villsvin</h3><p>Klokka 20.30 kjører Elmars og jeg ut til et område der det vanligvis er mye villsvin. Planen er å smygjakte ut til et jakttårn, for så å sitte der på post den siste timen i skumringen. Tårnet står i kanten av et kjempestort jorde med mye snaddermat for villsvin, blant annet en type skolmer som de er helt ville etter. Kanskje kan det bli en gris!</p><p>Idet vi tar en runde for å gå mot tårnet, spretter en kjempefin bukk opp etter å ha ligget skjult i gresset. Jeg setter opp Viper Flex’en i tilfelle den skal stanse et øyeblikk, men bukken forsvinner i grasiøse sprang. Dermed blir det tårnjakt som avslutning, og jeg gjør meg klar for gris eller rådyrbukk.</p><blockquote><p>"Jeg rigger meg til og måler avstanden til 234 m. Nå er det godt å ha Viper-stokken klar til bruk. Bukken ser brukbar ut. Idet rødprikken hviler rolig, klemmer jeg av skuddet og hører tydelig kuleinnslaget. Bukken går rett ned i smellen og Elmars smiler fornøyd.»</p></blockquote><p>Egentlig synes jeg det er litt kjedelig å sitte lenge pal i ro oppe i et jakttårn. Men tanken på en griseflokk som kan dukke opp når som helst, bidrar til å smøre nissedølen med ekstra tålmodig. Det tar likevel ikke lang tid før mørket begynner å senke seg. Viltet må dukke opp snart om det skal bli skuddsjanser! </p><p>Joda, der får jeg plutselig se en bevegelse ute i det høye gresset. Elmars har sett det samme, der han står under tårnet med kikkerten. Han signaliserer at det er to bukker. Jeg ser bare den ene bukken, men det er altfor mye busker og gress i skuddlinjen til et sikkert skudd.  Heldigvis vinkler bukken og går rett mot tårnet. Snart er den så nær at jeg må skru ned forstørrelsen. 30 meter fra tårnet stopper den ved en busk som den går løs på. Straks jeg får bogen fri, slipper jeg Tipstrike’en løs.</p><p>Bukken gjør et hopp og viser et godt treff, men forsvinner likevel inn i den tette skogen. Det blir et fryktelig spetakkel med knekking av kvist, før det plutselig blir helt stille.</p><p>Dette var i grevens tid! Elmars tar frem en lykt og vi finner fort lungeblod på skuddplassen. Til tross for et perfekt lungeskudd, har bukken likevel klart å springe 50-60 meter før den måtte gi opp.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-7/8139256-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-7-crop980.jpg" width="980" height="1471"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-7" title="God uttelling: Jarle med to fine bukker som ble felt i løpet av en fin morgenjakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>God uttelling: Jarle med to fine bukker som ble felt i løpet av en fin morgenjakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Kostbare valg</h3><p>På hytta venter tre smørblide vegårsheiinger. Jarle har skutt tre kjempefine bukker, den ene av dem så stor at han frykter pungen får svi vel mye. Johan har felt to kjempebukker, mens Trond leende viser en liten spissbukk som både han og guiden tok feil av. Men også dette er et trofé til minne om en fin og lærerik jakt! </p><p>På grunn av den store bukken, velger Jarle neste dag å roe ned litt og heller prioritere villsvin, rev eller mårhund dersom sjansen byr seg. Men Trond klinker til med tre bukker på morgenøkta, mens Johan får enda en fin bukk i samlingen. </p><p>Vi får oss litt søvn midt på dagen, men det er meget varmt. Kvelden blir så varm at jeg må jakte i shorts og kortermet skjorte. Likevel blir jeg helt våt av svette, og det er nesten så Afrikafeberen slår til!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-8/8139260-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-8" title="Vi ble lurt: Dainis speider etter monsterbukken som bare viste seg den ene gangen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vi ble lurt: Dainis speider etter monsterbukken som bare viste seg den ene gangen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Vanskelig hvile med villige damer </h3><p>Siste dag er jeg så heldig at jeg får jakte med Dainis. Jeg kan ikke huske at jeg har jaktet med en mer effektiv guide på rådyrbukk. Likevel skjer alt uten det minste stress. Han stopper ofte, bruker kikkerten flittig, og lokker litt med fløyte inni mellom. Bilkjøringen går derimot ikke like rolig for seg: Men selv om han kjører som det er rally-VM, oppdager han dyr ute på jordene. Helt utrolig! </p><p>Ved et kjempestort jorde bruker han kikkerten ekstra lenge. Han nikker smilende og signaliserer flere bukker. Jeg kamrer en Tipstrike, før jeg spenner ned Blaseren, klar for skudd. </p><p>Terrenget er litt småkupert. Vi kan derfor gå i skjul til vi er på skuddhold, og jeg er klar med Blaseren i Viper-stokken.</p><p>To geiter svinser rundt og prøver friste en bukk som har lagt seg. Og til slutt blir det for vanskelig for den kåte bukken å ligge rolig med to villige damer rundt seg. Plutselig spretter den på beina og begynner springe etter en av geitene. Geita er tydeligvis klar for en flørt og stopper opp. Og jeg vet at det ikke er helt snilt av meg, men jeg tar ikke sjansen på å vente til bukken har gjort jobben: Med det samme Zeiss’en finner bogen, går skuddet, og bukken går rett ned. </p><p>Geitene blir gående rundt bukken, som om de venter at den snart vil fortsette paringsakten. Plutselig snur vinden, og en eim av nissedøl avgjør saken. Med høye bjeff og grasiøse byks forsvinner de mot skogen. Jaggu godt jeg ikke drøyde med skuddet! </p><p>Men det er flere dyr i området, uten at jeg får skuddsjanser. En monsterbukk dukker opp på 300 m hold, et syn jeg kommer til å huske lenge. Men av en eller annen grunn kaster den seg rundt og forsvinner til skogs. Ikke uten grunn at en slik kar har blitt så stor!!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-9/8139264-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-9" title="Tre heftige dager: 23 bukketrofé (ett mangler) samlet foran fire svært fornøyde jegere. Abraham (f.v), Johan, Trond og Jarle." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tre heftige dager: 23 bukketrofé (ett mangler) samlet foran fire svært fornøyde jegere. Abraham (f.v), Johan, Trond og Jarle.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Siste jaktøkt</h3><p>Monsterbukken har tydeligvis gjort sitt inntrykk på flere. Om kvelden tar Dainis meg med rett ut dit vi så den under morgenjakten. Aiaiai, skal kontoen til nissedølen få svi nå? Jeg vet med meg selv at det ikke blir lett – eller, det er egentlig umulig – å holde tilbake dersom monsterbukken dukker opp. Trofestørrelsen er på langt nær det viktigste for meg, men har du en fin jakt og skyter et kjempetrofe, er livet selvfølgelig helt perfekt – om enn ikke for bankkontoen. </p><p>Vi ser straks to geiter der bukken ble sett, og går sporenstreks i skjul av noen rundballer midt ute på jordet. Jeg ber en stille bønn om at den kåte monsterbukken vil dukke opp. Vi spaner begge flittig med kikkerten, og jeg bruker tiden til å måle opp avstander i tenkelige og utenkelige retninger. Det er max 300 m til alle skogkantene. </p><p>Geitene forsvinner inn i skogen, men så dukker det opp en annen geit – og plutselig en til, bak oss. Med så mange damer på vift, må det da bare være et tidsspørsmål før en bukk dukker opp! </p><p>Det gjør det også. Men dessverre er det bare en liten spissbukk som Dainis lokker mot oss. </p><p>Men det er alt annet enn kjedelig å sitte her: En rev er på jakt og gjør noen lange byks etter en mus. Litt senere kommer en kanin hoppende mot oss. Og idet mørket senker seg, seiler en ugle lydløst rett over hodene våre.</p><p>Dermed må Latviajakta avsluttes uten storbukk siste kveld, men alle mann er fornøyde: Trond skjøt totalt hele åtte bukker, Jarle fikk fem og en gris, mens Johan fikk seks kjempebukker – flere av dem gode medaljekandidater. Selv kan jeg reise hjem med fem bukker, to av dem med meget spesielle og minnerike gevir. Jaktoperatør og guider er også fornøyde: 25 dyr uten en eneste skadeskyting er visstnok ikke noe de er bortskjemt med!</p>


Guiden Elmars bråstopper: «There buck» hvisker han, løfter forsiktig opp kikkerten og studerer rådyrbukken vi ser på langt hold. Han snur seg forsiktig og smiler prøvende: «You shoot?»

Brunstige bukker i Latvia

<p>Det er mang en jegers drøm å få felle den smidige og lynraske gaupa. For noen går drømmen i oppfyllelse, mens for andre blir møtet med skogkattens et mareritt.</p><p>Temperaturen ligger noen grader under null. I løpet av natta har det falt et par centimeter nysnø. Forholdene er så godt som perfekte for drivjakt på gaupe. </p><p>Våre latviske jaktguider har vært på beina sia klokka fire i morges, og tida har gått med til en rundtur i de enorme statsskogene rundt tettstedet Lubãna nordøst i Latvia. Det er konstatert inngangsspor mot drevet fra ikke mindre enn fem forskjellige gauper. Det ene er en hunn med fire unger av to forskjellige årganger.</p><p>Gaupa søker ofte ut via samme vei som den har gått inn i et område, så nå blir et lag med utenlandske gjestejegere plassert på strategiske steder. De er klare for ei opplevelse flere av dem aldri vil glemme.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gaupejakt-skogkatt-letland-2/8128518-1-nor-NO/gaupejakt-skogkatt-letland-2-crop980.jpg" width="980" height="687"  style="border: 0px;" alt="Gaupejakt-Skogkatt-Letland-2" title="Dobbel glede: Etter en actionfylt dag med både suksess og fiasko, kan det konstateres at drevet har kasta av seg to felte gauper for de tilreisende." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Dobbel glede: Etter en actionfylt dag med både suksess og fiasko, kan det konstateres at drevet har kasta av seg to felte gauper for de tilreisende.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Ekstraordinært</h3><p>For Thomas Bang Clausen (24) er dette en drømmesituasjon; ei jaktmulighet han har higet etter å få, helt siden han som 18-åring første gang besøkte Latvia. Nå sitter han i taus årvåkenhet med rifla klar på post.</p><p>Der! Få minutter etter at drevet har starta, får Thomas sannsynligvis som første jeger i drevet et glimt av gaupene: Tre gauper passerer rett foran ham. De beveger seg forsiktig gjennom tett kratt bare femti meter foran den unge jegeren. Han kan ikke skyte, ettersom skogskattene kun skimtes som avslørende skygger mot hvit snø i den tette underskogen.</p><blockquote><p>«Den setter kursen mot en åpning fem meter til høyre for Kjeld, men i løpet av et nanosekund akselererer den til sin topphastighet. Idet den passerer vanningskanalen i et avsindig sprang, slipper Kjeld skuddet.»</p></blockquote><p>Synet av de smidige, årvåkne dyrene får pulsen til å stige øyeblikkelig. Hjerteslagene høvler av sted i brystet på ham. Men gaupene holder seg klokelig inne i krattskogen og gir ikke noe rent skuddfelt, før de forsvinner tilbake inn i drevet. </p><p>Thomas holder seg likevel klokelig beredt. Det går noen minutter, så kommer plutselig to av kattene tilbake. Thomas står helt stille, men innvendig raser jaktfeberen. Nå må det bare lykkes!</p><p>Idet duoen prøver liste seg ut mellom Thomas og naboposten, får Thomas rent skuddfelt på den fremste gaupa. Dyret går rett ned i skuddet. Det utrolige har skjedd, en drøm er blitt virkelighet! Den unge dansken klarer nesten ikke fatte det.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gaupejakt-skogkatt-letland-3/8128522-1-nor-NO/gaupejakt-skogkatt-letland-3-crop980.jpg" width="980" height="571"  style="border: 0px;" alt="Gaupejakt-Skogkatt-Letland-3" title="Trygg vei ut: Gaupa søker ofte ut av såten på samme sted som den gikk inn. Derfor er nysnø bra for å finne de aller beste postene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Trygg vei ut: Gaupa søker ofte ut av såten på samme sted som den gikk inn. Derfor er nysnø bra for å finne de aller beste postene.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>En på to forsøk</h3><p>Også 44-årige Martin Petersen har fått en post på samme flanke som der gaupene i løpet av natta har gått inn. Han har vært i Latvia åtte ganger, men dette skal straks vise seg å bli den første turen der han faktisk ser gaupe. Klarer han utnytte sjansene på denne turen?</p><p>Egentlig har muligheta for å felle gaupe på de latviske drivjaktene ikke vært så viktig for Martin, da det er andre viltarter som har vært målet. Men i løpet av de seinere åra har drømmen likevel blitt sterkere. Dette skyldes at gaupa er et jaktobjekt av høy vanskelighetsgrad. </p><p>Martin står med en dyp, islagt vanningskanal bak seg, og har god utsikt framover mot et vindfall-område der stammene ligger på kryss og tvers som pinnene i et mikado-spill. På forhånd velger han seg ut et par åpninger der han kan skyte, i tilfelle sjansen skulle oppstå.</p><p>Idet driverne er 200-300 meter unna postrekka, ser han brått et rundt hode med spisse ører komme smettende fram på en av de åpne glennene han har blinka seg ut. Ett hode til dukker opp! De to dyra kommer med ti meters mellomrom kryssende over vindfall-området. </p><p>På førti meter stopper de et øyeblikk. Han skyter et skudd på den første gaupa, men ser kula slå i snøen rett over ryggen på dyret. Gaupa springer et par meter, men forstår ikke hva som er skjedd, og stopper opp noen korte sekunder bak et tre. Da den kommer fram igjen, er Martin klar: Rødpunktet i siktet danser bare et lite sekund på gaupebogen før kula slippes. Denne gangen lar ikke Martin sjansen gå fra seg, og gaupa faller på stedet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gaupejakt-skogkatt-letland-4/8128531-1-nor-NO/gaupejakt-skogkatt-letland-4-crop980.jpg" width="980" height="1196"  style="border: 0px;" alt="Gaupejakt-Skogkatt-Letland-4" title="Bomskudd: Kjeld får en marginal sjanse idet gaupa gjør et tigersprang ved den islagte kanalen, men kula slår i bakken rett over ryggen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bomskudd: Kjeld får en marginal sjanse idet gaupa gjør et tigersprang ved den islagte kanalen, men kula slår i bakken rett over ryggen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Flygende skogskatt</h3><p>Men vi skal få mer action innen jaktdagen er omme. Helt på slutten av økta kommer ei gaupe luntende på langs av drevet, mellom driverne og skytterne. Kjeld Navntoft Andersen står et par poster bortafor Martin. Idet gaupa passerer rett ut for ham, er den på bare ti meters hold. Den kommer i overkommelig tempo, men Kjeld kan ikke skyte inn i drevet sia driverne er så tett på.</p><p>Og situasjonen som utspiller seg, skal vise hvorfor gaupa er så ettertrakta som jaktobjekt. Det er en art som byr på både opp- og nedturer for ivrige jegere; kort sagt et bytte som får blodet i kok både hos de suksessfylte og hos de uheldige:</p><p>Gaupa oppdager brått Kjeld, og tverrvender inn i drevet. En av driverne får et glimt av dyret og klarer støkke den tilbake. Den setter kursen mot en åpning fem meter til høyre for Kjeld, men i løpet av et nanosekund akselererer den til sin topphastighet. Idet den passerer vanningskanalen i et avsindig sprang, slipper Kjeld skuddet, men oppnår ikke annet enn å hårfint risse skinnet på dyret.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gaupejakt-skogkatt-letland-5/8128535-1-nor-NO/gaupejakt-skogkatt-letland-5-crop980.jpg" width="980" height="699"  style="border: 0px;" alt="Gaupejakt-Skogkatt-Letland-5" title="Magisk syn: Gaupa er et prektig syn som er få forunt. Her er gaupa i ferd med å passere fem meter fra posten til Kjeld Navntoft Andersen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Magisk syn: Gaupa er et prektig syn som er få forunt. Her er gaupa i ferd med å passere fem meter fra posten til Kjeld Navntoft Andersen.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Lisens for gaupe</h3>
<div class="factbox">
<p>Jaktsesongen på gaupe i Latvia går fra 1. desember og fram til de i alt 150 lisensene som deles ut på landsbasis, er oppbrukt. Arnis Zeiers, som var jaktleder på vår jakt, forvalter fem latviske statsskog-revir. Til sammen utgjør disse 60.000 hektar statsskogrevirer, og det felles hvert år mellom ti og tjue gauper i terrengene. Den beste perioden er i desember og januar, da det oftere kommer nysnø midtvinters. Dette gjør sporingsjobben langt enklere.</p>
<p>Turen ble arrangert av Nika Jagtrejser (www.nikajagtrejser.dk), som inviterte oss for å dekke jakta. Skribenten betalte sjøl for flytransport og deltok ikke sjøl under jakta, men sjølve oppholdet er betalt av jaktarrangøren.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Mange drømmer om et gaupetrofé på veggen; selve symbolet på sky og smidige rovdyr som vanskelig lar seg overliste. Her til lands er det få muligheter for gaupejakt – så hvorfor ikke ta turen til Latvia? Jaktsesongen på gaupe i Latvia går fra 1. desember og fram til de i alt 150 lisensene som deles ut på landsbasis, er oppbrukt.

Gaupejakt i Latvia

<p>Omfattende jaktreiser til tross: Det er få jaktopplevelser som Jens mener kan måle seg med den hjemlige lokkejakta på rev. Det eneste måtte være lokkejakt i Bulgaria på den ulvelignende gullsjakalen, som nå sprer seg over stadig større områder i Europa. Og nettopp nå er Jens i ferd med å oppleve et aldri så lite eventyr av hvordan effektiv lokkejakt kan være:</p><p>Han lar blikket følge kanten av det tette krattet i bekkedalen under seg. Øynene stanser selv ved små kontrastendringer, og fanger alle bevegelser inne blant buskene. Hjertet gjør et lite hopp idet han oppdager en ulvelignende skikkelse i hurtig bevegelse over snøen på den andre siden av dalen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjakaljakt-i-bulgaria-2/8154097-1-nor-NO/sjakaljakt-i-bulgaria-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Sjakaljakt-i-Bulgaria-2" title="Ryggdekning: Gullsjakalen har meget skarpe sanser, så det er viktig å gli i ett med terrenget og fortrinnsvis sitte eller ligge når det lokkes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ryggdekning: Gullsjakalen har meget skarpe sanser, så det er viktig å gli i ett med terrenget og fortrinnsvis sitte eller ligge når det lokkes.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Gull-sjanse</h3><p>Petar sender et klagende skrik ut i stillheten. Reaksjonen er momentant: Sjakalen dreier av, og forsvinner ned i slukten foran Jens. Sekunder senere dukker den opp i det åpne terrenget rett foran ham. Bak den sees ytterligere to sjakaler. De nærmer seg alle i full fart, lokket av vinterens eksistensminimum og forventningen om et lettvint måltid.</p><p>Jens dytter sikringa fram, fanger trådkorset med øyet og lar den oransje lysprikken følge dyret. Hvilken sjanse – og attpåtil på den første jaktdagen!</p><p>Men gullsjakalen har i likhet med reven ualminnelig skarpe sanser. Brått oppdager den at noe er galt. Den stanser på 130 meters hold, men står perfekt. Jens slipper kula, kanskje litt forhastet. Prosjektilet slår inn i snøen rett ved sida av den store sjakalen som spinner av gårde. </p><p>Ahh, for en ergelig start på første dag! Samtidig er det normalt på slik jakt, der valg må tas på brøkdelen av et sekund, og skudd mot et lite mål skal avgis like hurtig.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjakaljakt-i-bulgaria-3/8154101-1-nor-NO/sjakaljakt-i-bulgaria-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Sjakaljakt-i-Bulgaria-3" title="Sportegn: Et særegent trekk ved gullsjakalens spor er at de midterste tredeputene på framlabbene er sammenvokst inne ved rota." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sportegn: Et særegent trekk ved gullsjakalens spor er at de midterste tredeputene på framlabbene er sammenvokst inne ved rota.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Sjakal-double</h3><p>Etter en solid lunsj bestående av pølser stekt over bålet, servert med lokal rødvin fra en plastdunk, tar de to jegerne ut igjen. De følger en traktorvei med tung blautsnø og gjørme utover et åpent landbruksområde. </p><p>Jakta foregår sørøst i Bulgaria ved byen Polski-Gragegs, 150 km fra den tyrkiske grensa. Den lokale jaktforeninga har jaktrett på omlag 6.000 hektar rundt byen der den sjøllærte sjakaljegeren Petar bor.</p><p>Gullsjakalen er et fascinerende rovdyr. Når den beveger seg i terrenget, minner den om en liten ulv. Arten er opportunist, og spiser alt fra avfall via bær, sopp og smågnagere til små husdyr og vilt.</p><p>Bestanden av andre viltarter enn gullsjakal er meget begrensa på grunn av et altfor stort jakttrykk. Likevel ser de sporet av et stort villsvin som har kryssa åkeren i gjørma foran dem. Men om det ikke er mange tegn på anna vilt, er det til gjengjeld spor etter sjakaler alle steder her ute.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjakaljakt-i-bulgaria-4/8154105-1-nor-NO/sjakaljakt-i-bulgaria-4-crop980.jpg" width="980" height="589"  style="border: 0px;" alt="Sjakaljakt-i-Bulgaria-4" title="Uråd: Tre sjakaler er lokka inn, men forstår brått at ikke alt er som det skal være. Nå må beslutningene treffes på brøkdelen av et sekund." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Uråd: Tre sjakaler er lokka inn, men forstår brått at ikke alt er som det skal være. Nå må beslutningene treffes på brøkdelen av et sekund.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Rask reaksjon</h3><p>Jens og Petar slår seg ned ved en liten skogkrull. Når Petar kort tid etterpå går i gang med å lokke, kommer det øyeblikkelig reaksjon. En stor gullsjakal kommer springende fra en skogklynge rett bak krattet i bekkedalen under jegerne. Den er fortsatt omkring 500 meter unna, men nærmer seg raskt. Også denne er i følge med to andre sjakaler. Sekunder seinere står de ved kanten av krattet 200 meter under Jens. Nysgjerrige forsøker de å lokalisere hvor spetakkelet kommer fram. </p><p>Petar lokker raskt igjen. Dyrene tar prøvende noen skritt nærmere, og denne gangen lar ikke Jens sjansen gå ifra seg: Først feller han den gamle hannen. Den har ikke før gått i bakken, før Petar med et sjakalhyl stanser et av ungdyrene i flukten. Og Jens er raskt på pletten igjen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjakaljakt-i-bulgaria-5/8154109-1-nor-NO/sjakaljakt-i-bulgaria-5-crop980.jpg" width="980" height="659"  style="border: 0px;" alt="Sjakaljakt-i-Bulgaria-5" title="Uheldig valg: Gullsjakalen nærmer seg…" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Uheldig valg: Gullsjakalen nærmer seg…</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Grå skygger i det hvite</h3><p>Den påfølgende natta med temperaturfall og enda mer snøfall, gjør neste morgen perfekt til lokkejakt. Likevel skjer det ingenting på de første plassene der Jens og Petar forsøker å lokke – ikke før etter lunsj. </p><p>På grunn av snøfallet er de igjen nødt til å gå et par kilometer, sia ikke en gang firehjulstrekkeren til Petar kan ta seg fram i de vanskelige forholdene. De setter seg inntil noen busker i et dalsøkk med tett kratt i bunnen og litt høyere skog over. Her kan sjakalene ifølge Petar komme fra alle retninger – noe som blir tydelig bevist ved at den første kommer skrått bakfra: </p><p>Den kommer før de har rukket å lokke, mens Jens fortsatt er i ferd med å gjøre seg klar. Rett før den kommer på kloss hold og får ferten av jegerne, stanser guiden den med å gjø som en gullsjakal. Dyret står et øyeblikk helt perfekt i en glippe mellom noen greiner, men innen Jens får tråkla riflepipa 5 cm lavere inn gjennom buskaset, stikker det vaktsomme dyret.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjakaljakt-i-bulgaria-6/8154113-1-nor-NO/sjakaljakt-i-bulgaria-6-crop980.jpg" width="980" height="635"  style="border: 0px;" alt="Sjakaljakt-i-Bulgaria-6" title=".og stanser for å retningsbestemme lokkelyden…" /><div class='alternativeImgTextNormal'>.og stanser for å retningsbestemme lokkelyden…</div>            
    
    
    
</div><p>Petar fortsetter å kalle. Et minutt senere glir en grågyllen skygge gjennom buskene på motsatt side av dalsøkket. Sjakalen løper parallelt med dalen femti meter, før den vinkler og begynner nærme seg. Idet Jens har fanga dyret i kikkerten, stopper sjakalen for å orientere seg mot lokkelydene. Kula slippes, og dagens første bytte for lokkefløyta er en realitet.</p><p>Men det skal ta mindre enn ti minutter før enda en sjakal lar seg friste dels av lokkelydene, dels av den ferske blodlukta – alt sammen fristelser som rett etterpå kommer til å koste den livet…</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjakaljakt-i-bulgaria-7/8154117-1-nor-NO/sjakaljakt-i-bulgaria-7-crop980.jpg" width="980" height="656"  style="border: 0px;" alt="Sjakaljakt-i-Bulgaria-7" title="...før den øyeblikket etter faller for et treffsikkert skudd." /><div class='alternativeImgTextNormal'>...før den øyeblikket etter faller for et treffsikkert skudd.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>500 gullsjakaler</h3><p>Jens og Petar sitter litt og smatter på suksessen, mens de intetanende prater om de to foregående situasjonene. Petar bestemmer seg for å lokke litt mer fra samme sted: Gullsjakaler kan treffes både alene og i mindre familiegrupper, så det kan fortsatt være flere dyr i nærheten.</p><p>Men idet de snur seg mot skråningen på motsatt side av dalen igjen, ser de en sjakal stivne til ved synet av jegernes bevegelser. Den er bare tjue meter unna sine døde artsfrender, og kommer på akkurat samme spor. Jens hiver opp rifla, men bevegelsa blir for mye for sjakalen. Den snurrer rundt og forsvinner i fullt firsprang.</p><p>Når man jakter med en sjakalentusiast som Petar, skal man likevel ikke bli fortvila når slike situasjoner oppstår. Til tross for at han ennå ikke har fylt tretti år, har han rutine med mer enn 500 felte sjakaler: Den klagende lokkefløyta gir gjenklang i dalen – og virker enda en gang. Sjakalen snur i firspranget og søker på nytt nedover mot sine døde artsfrender, tiltrukket av lyden og det ferske blodet. I kaldt vær virker det som det meste funker. Posten kaster av seg to dyr – helt utrolig!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjakaljakt-i-bulgaria-8/8154121-1-nor-NO/sjakaljakt-i-bulgaria-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Sjakaljakt-i-Bulgaria-8" title="Pelsverk: Trofeet av en gullsjakal er et tett og gyllenbrunt skinn som vil pynte ethvert jegerhjem. Dyret kan også bli en fin bogmontasje, hvis du ikke går «all in» og stopper den ut." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Pelsverk: Trofeet av en gullsjakal er et tett og gyllenbrunt skinn som vil pynte ethvert jegerhjem. Dyret kan også bli en fin bogmontasje, hvis du ikke går «all in» og stopper den ut.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Restriktiv drivjakt </h3><p>På jaktreisa til Bulgaria er det lagt inn halvannen dag drivjakt med hunder, sammen med et jaktlag fra den lokale jakt-</p><p>foreninga. Drivjakt på gullsjakal er i Bulgaria tillatt fra starten av oktober til midten av januar. Det er krav om at man må være minimum åtte og maksimum tjue jegere når det brukes hunder. I tillegg må hundejakta kun foregå på lørdager og søndager, og jaktformen er kun tillatt på sjakal og villsvin.</p><p>Jaktsåtene består av flere hundre meter lange, smale hagtorn-kratt, som drives av fra den ene enden. Jegerne er postert midt i krattet eller i mindre skogkruller rundt dalsøkket der krattene slynger seg.</p><p>Jens er postert ved en liten bekk midt inne i krattet. Få minutter etter at drevet er satt i gang, smyger en sjakal ned langs bekkebredden og forsøker smette ut. Her ender den brått sine dager. </p><p>Hundeglammet blir tydeligere og tydeligere. Kort tid etter er de ellers flotte hundene framme ved byttet, som får seg en solid heisatur, alt mens Jens krysser fingrene for at skinnet ikke skal bli ødelagt.</p><p>Sjøl om jaktformen er spennende nok, er den langt fra like fascinerende som lokkejakta, synes Jens: På drivjakta virker sjakalen ganske så unnselig under flukten fra hundene, der den gjør seg lavbeint og liten. Men på snøen, når den nærmer seg lokkefløyta, virker den langt større, langbeint og sjølsikker.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjakaljakt-i-bulgaria-9/8154125-1-nor-NO/sjakaljakt-i-bulgaria-9-crop980.jpg" width="980" height="1471"  style="border: 0px;" alt="Sjakaljakt-i-Bulgaria-9" title="Suksess: Lokkefløyta som guidene brukte med stor suksess, var Dan Thompson PC2." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Suksess: Lokkefløyta som guidene brukte med stor suksess, var Dan Thompson PC2.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Tilbake til virkeligheten</h3><p>Sjøl om drivjakta går strålende og Jens feller hele tre sjakaler på en og samme post, gleder han seg mest til den siste halve dagen med lokkejakt før turen går hjemover. </p><p>Det blir en brå oppvåkning og en leksjon i at lokkejakt ikke alltid er rett fram: Temperaturen stiger, snøen smelter – og kun en sjakal blir observert i løpet av hele den siste ettermiddagen. Så sjøl om det blir gullfeber de to første dagene med lokkejakt, vokser intet tre helt inn i jakthimmelen. </p><p>Jens er likevel så heldig at han får felt totalt ni gullsjakaler på fire dagers jakt. Med et estimat på forhånd fra jakttilbyderen om 3–5 dyr, må jakta absolutt sies å være godkjent. Været, situasjonene og jaktgudinnen Diana var på Jens' side de tre første dagene, noe som raskt legger et gyllent slør av glemsel over den siste dagens resultatløshet.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Slik kommer du deg på sjakaljakt</h3>
<div class="factbox">
<p>På jaktturen som gikk over fire dager, felte tre jegere totalt 19 gullsjakaler. Jakta var organisert med 2,5 dagers lokkejakt og halvannen dag drivjakt med den lokale jaktforeninga. </p>
<p>Jakta kosta omkring 11.000 kroner, hvilket inkluderte all transport i Bulgaria, opphold, mat og våpenleie. Eneste tilleggsutgift var tips til guidene, som alle snakka engelsk. </p>
<p>Kontaktinformasjon: Ultimate Hunting Bulgaria v/Stefan Stefanov (www.ultimate-hunting.net/ stefanov@ultimate-hunting.net)</p>
</div>
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Ulvens lillebror</h3><p>Gullsjakalen tilhører hundefamilien, i likhet med rødreven. Den er noe større, og minner både av utseende og framtoning vel så mye om ulven. Sjakalen ferdes ofte i mindre grupper og kommuniseres med rekke forskjellige lyder, deriblant et ulvelignende hyl.</p><p>Gullsjakalens utbredelsesområde strekker seg fra det nordlige Afrika, over Asia og den arabiske halvøya til Europa. Her finnes den på Balkan, med størst tetthet i Bulgaria. Arten har nylig økt sitt utbredelsesområde i Europa, og har i løpet av de siste årene dukket opp i de baltiske landene. Den har også spredt seg til Tyskland og er nå observert i Danmark.</p><p>Sjakalen har en kroppslengde på opptil 85 cm og en hale på omkring 25 cm, slik at halen relativt sett er mye kortere enn hos reven. Gullsjakalen kan bli nesten dobbelt så stor som reven, men skilles også tydelig fra reven ved at pelsen er gyllen med mørkebrun overpels på rygg og hale, samt at den mangler revens karakteristiske hvite haledusk.</p><p>I Bulgaria finnes arten normalt i lavereliggende deler av landet, men har de seinere åra spredt seg opp til høyder over 1000 meter. Det finnes ingen pålitelige avskytingstall, men det faktum at arten sprer seg opp i høyden, mener outfitter Stefan Stefanov er et tydelig tegn på at den er i frammarsj. </p><p>Befolkninga på landsbygda har et anstrengt forhold til sjakalen, ettersom den ofte søker mot landsbyene på jakt etter mat. Lokale jegere feller sjakaler når de har sjansen, men betrakter ikke arten som noe interessant jaktobjekt: Jakt for befolkninga i et av Europas fattigste områder handler mer om å skaffe til veie mat.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjakaljakt-i-bulgaria-fakta/8154129-1-nor-NO/sjakaljakt-i-bulgaria-fakta-crop980.jpg" width="980" height="684"  style="border: 0px;" alt="Sjakaljakt-i-Bulgaria-fakta"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Andre rovdyr i Bulgaria</h3>
<div class="factbox">
<p>Bulgaria har en tett bestand av ulv, og antallet anslås av ulike kilder til å være et sted mellom 2000 og 3000 individer. </p>
<p>Også brunbjørnen er i framgang. Det meldes om flere bjørneangrep i Rodopifjellene (sørvest langs grensa mot Hellas) og Balkanfjellene (mellom Varna og Sofia til grensa mot Serbia) enn det som var vanlig tidligere. </p>
<p>Gaupe er i likhet med vaskebjørn og mårhund sjeldne å se i Bulgaria og medfører ikke de helt store problemene. Til gjengjeld har det søreuropeiske landet store bestander både av villkatt, grevling, rev og gullsjakal.</p>
</div>
</div>

Et hjerteskjærende skrik strømmer fra Petar Georgievs lokkefløyte, flår gjennom stille vinterskog og får Jens Kjær Knudsen til å stivne. Med rifla i anlegg, tommelfingeren hvilende på sikringa og kinnet limt til kolben, glir øynene raskt over den snødekte flata foran ham.

Gullfeber i hvite skoger

<p>Jeg verdsetter møtet med lokal kultur når jeg reiser på jakt, enten det er i form av mat eller jakttradisjoner. Men jeg setter også pris på møtet med de som har grepet sjansen til å lage seg en levevei gjennom jakta, særlig hvis de er «utvandra» fra Norden. </p><p>Det var også rammen da jeg besøkte den danske outfitteren Niels Nielsen, som har starta outfittervirksomhet på den irske vestkysten i Cork County. Det ble på mange måter en fantastisk opplevelse.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Jakt på «Privaten»</h3><p>Primært besøkte jeg Niels for å skrive om et jaktlag som skulle prøve seg i hans frodige revirer på den forrevne Atlanterhavs-kysten. Det ble imidlertid også mulighet for en dag med rifle i hånda og jaktpulsen bankende under skjorta: Midt i uka inviterte han meg nemlig med på en tomanns-tur for å jakte sikahjort i hans private revir, der han normalt ikke tar med seg kundene som kommer på jakt.</p><p>«Privaten» er et frodig revir i en dal, der en mosaikk av små grasenger omkranses av hekker og steingjerder. Innerst i dalen vokser tett granskog, før høylandet reiser seg med gult gras og lyng. </p><p>Planen var at jeg skulle skyte det første dyret, før Niels ville prøve sjøl. Som outfitter er han sjølsagt mye på jakt, men det er sjelden at han sjøl er den som avgir jaktskuddet. Altså skulle dette være en dag der vi jakta sammen som jaktkompiser, der begge kunne få mulighet til å høste et sikatrofé eller to.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikahjort-jakt-irland-2/8162883-1-nor-NO/sikahjort-jakt-irland-2-crop980.jpg" width="980" height="695"  style="border: 0px;" alt="Sikahjort-Jakt-Irland-2" title="Den som venter: I starten går det langsomt, men på 500&nbsp;meters hold er bukken sikker i sin sak og setter opp farten. Etter 10 minutter har vi ham inne på 150 meter. Niels spør om jeg vil skyte eller fotografere. Jeg velger det siste, og fanger dette bildet av hjortens siste sekund." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Den som venter: I starten går det langsomt, men på 500&nbsp;meters hold er bukken sikker i sin sak og setter opp farten. Etter 10 minutter har vi ham inne på 150 meter. Niels spør om jeg vil skyte eller fotografere. Jeg velger det siste, og fanger dette bildet av hjortens siste sekund.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Skogens skygge svarer</h3><p>Vi starter dagen med å sjekke engene ytterst i dalen, der Niels tidligere har sett en kapital åtte-tagger. Niels lokker et par ganger – hver gang med tre langtrukne fløyt – men ingenting skjer. Det vil si, ikke utover at et par koller viser seg i noen korte øyeblikk et par hundre meter lengre borte. </p><p>Vi bestemmer oss derfor for å prøve et nytt sted. Mens vi kjører opp gjennom dalen, oppdager jeg en spissbukk et godt stykke foran oss langs grusveien. Niels stanser ATVen og gransker hjorten gjennom kikkerten. Den er ikke støkka, men trekker rolig unna, så vi bestemmer oss for å forsøke lokke den inn bare på gøy.</p><p>Sekundet etter at Niels har sendt avgårde sine lokkende fløytelyder, svarer en eldre bukk fra den åpne granskogen til venstre for oss. Niels hvisker at det er et skytetårn like ved, så jeg blir i full fart skyssa opp dit og lempa av. Fra tårnet kan jeg såvidt se over grantoppene. Men sjøl om hjorten svarer flere ganger på rad, kommer den aldri ut i skogkanten slik at jeg kan få et fritt skudd på den.</p><p>Underveis i forsøket på å lokke ut hjorten ut fra det tykke granholtet, ser imidlertid Niels en enda større bukk. Den smetter ut av skogen nede ved elva en halv kilometer nedafor oss.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikahjort-jakt-irland-3/8162887-1-nor-NO/sikahjort-jakt-irland-3-crop980.jpg" width="980" height="1471"  style="border: 0px;" alt="Sikahjort-Jakt-Irland-3" title="Ferskt nytt: Den lokale gårdbrukeren deler gjerne ferskt nytt om hvor det sist er observert dyr." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ferskt nytt: Den lokale gårdbrukeren deler gjerne ferskt nytt om hvor det sist er observert dyr.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Typisk vestkyst-bukk</h3><p>Bukken i granholtet går etterhvert lei av å leke gjemsel med oss. Vi får et skimt av den idet den legger seg på hjul bak ei kolle som forsvinner opp i høylandet i motsatt ende av granfeltet. Det er en typisk irsk vestkysthjort, med kun ei enkelt velutvikla stang med fire elfenbenshvite takker. Den andre stanga var bare en knudrete klump ved rosenstokken.</p><p>– Slike trofe forekommer ofte hos hjort på den irske vestkysten. Levevilkårene her langs den forblåste og ugjestmilde Atlanterhavs-kysten er generelt ubarmhjertige. Hvis bukken dessuten blir skada i en testikkel for eksempel i samband med at den passerer et piggtrådgjere, kan geviret bli deformert på motsatte side av den skada testikkelen, forklarer Niels..</p><p>I tillegg mener noen at genetikken også spiller en rolle hos bukker som bare utvikler ei stang. Niels påpeker likevel til at det skytes mange flotte bukker også langs vestkysten.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikahjort-jakt-irland-4/8162891-1-nor-NO/sikahjort-jakt-irland-4-crop980.jpg" width="980" height="1506"  style="border: 0px;" alt="Sikahjort-Jakt-Irland-4" title="Skogens skygge: Sikahjorten kan by på flere fargenyanser mellom grå og svart, men den dukker uansett like overraskende og stille opp." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skogens skygge: Sikahjorten kan by på flere fargenyanser mellom grå og svart, men den dukker uansett like overraskende og stille opp.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Elvebukken</h3><p>Etter den brente sjansen med «enhjørningen», foreslår Niels at vi skal prøve på å lokke fram bukken nede ved elva isteden. Vi smyger oss ned mot elvebredden: Der finner vi oss et godt sted der vi har god oversikt, og gir oss til å lokke. </p><p>Brunsten er ikke på sitt høyeste lenger. Niels har erfart tidligere at i slike perioder med lav brunstaktivitet kan det ofte gå en times tid før en nysgjerrig bukk dukker opp. Og det er nettopp det som skjer her!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikahjort-jakt-irland-5/8162895-1-nor-NO/sikahjort-jakt-irland-5-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Sikahjort-Jakt-Irland-5" title="Viktig kikking: Niels bruker mye tid med kikkerten for å oppdage sikahjortene på langt hold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktig kikking: Niels bruker mye tid med kikkerten for å oppdage sikahjortene på langt hold.</div>            
    
    
    
</div><p>Etter at Niels har lokka flere ganger, ser jeg plutselig en bukk stikke hodet ut av noe tett lauvkratt nede ved elva. Jeg ser bort på Niels som ligger ti små meter unna meg, men han har ikke sett bukken. Jeg prøver å få kontakt med ham, men lykkes ikke uten å måtte lage for mye lyd.</p><p>Jeg blir i tvil om jeg kan skyte bukken, som ikke har mer enn seks takker på geviret. Jeg er ingen troféjeger som sådan, og vil være mer enn tilfreds med å fullføre jakta med et slikt dyr. Ut fra det vi har avtalt på forhånd, bestemmer jeg meg derfor for å gjøre meg klar. Den står litt skakt til og i høy vegetasjon, men venstre kant av bogen er fri, noe som passer bra i forhold til min skytevinkel. </p><p>Det går et støkk gjennom Niels idet skuddet smeller, mens bukken går rett i bakken. Når vi kommer fram på skuddstedet, viser det seg at den har en form for skabb, slik at den nesten ikke har pels på hodet og halsen. Jeg synes nok den så litt lurvete ut rett før jeg sendte i vei kula, men jeg oppfatta ikke at det sto så ille til. Ikke noe stort trofé, men dessto bedre å få tatt ut et slikt dyr. Og jaktspenningen etter lokkinga er det ingenting å si på – sjøl om vi straks er i ferd med å få mer spenning.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikahjort-jakt-irland-6/8162899-1-nor-NO/sikahjort-jakt-irland-6-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Sikahjort-Jakt-Irland-6" title="Etterarbeid: Den som skyter hjorten, må slepe. Slik er reglene når man jakter hjort hos Niels Nielsen. Med litt mindre sjøldisiplin kunne det fort blitt meg, men her fikk han altså jobben sjøl." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Etterarbeid: Den som skyter hjorten, må slepe. Slik er reglene når man jakter hjort hos Niels Nielsen. Med litt mindre sjøldisiplin kunne det fort blitt meg, men her fikk han altså jobben sjøl.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Opp i høyden</h3><p>Etter å ha vommet ut dyret, slår vi inn på et åpent spor som går gjennom sitkaskogen opp mot høylandet. Flere ganger har vi kontakt med hunndyr, og et sted blir vi oppdaga av en bukk som brått stikker hodet ut av skogen femti meter foran oss.</p><p>Det er «hård kost» å klive opp de siste hundremetrene opp til Mangerton Beck, som er den nest høyeste toppen i området. Den høyeste toppen, Mangerton, ruver 835 meter høyt over dalen på motsatt side. Vi setter oss rett under toppen for ikke å sitte i silhuett. Til høyre under oss har vi nå den store sitkaskogen som vi har gått opp gjennom. Til venstre ligger et nytt skogsområde.</p><p>Niels gir fra seg de sedvanlige tre fløytende lokkelydene, og i det samme ser jeg en bevegelse litt under oss, langt ute på mer enn en kilometers avstand. Der er det en bukk som nærmer seg! I begynnelsen virker den litt nølende, men hver gang Niels kaller, kommer den litt nærmere.  Mange ganger havner den i skjul for oss i de småkuperte bekkedalene, men hver gang den dukker fram igjen, har den kommet litt nærmere. Og inne på 500 meters avstand ser jeg at den for alvor skyter fart når Niels lokker.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikahjort-jakt-irland-7/8162903-1-nor-NO/sikahjort-jakt-irland-7-crop980.jpg" width="980" height="1477"  style="border: 0px;" alt="Sikahjort-Jakt-Irland-7" title="HMS: Det er usikkert hvem som har HMS-ansvaret for denne brua, men vi velger likevel å ta sjansen…" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HMS: Det er usikkert hvem som har HMS-ansvaret for denne brua, men vi velger likevel å ta sjansen…</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Et fristende tilbud</h3><p>Bukken er på vei mot oss, da dyret igjen forsvinner ned i en bekkedal. I samme øyeblikk snur Niels seg og spør lavt: «Vil du skyte den, eller…?» Jeg overveier tilbudet i noen sekunder: Jeg har jo akkurat fått felt et dyr, og dette er samtidig en opplagt sjanse til å få tatt noen gode jaktbilder av sikahjort. Jeg takker nei, og legger meg isteden klar med fotoapparat og telelinse i anlegg på ryggsekken.</p><p>Niels gjør seg raskt klar. Hjorten kom straks over den nærmeste ryggen på cirka 200 meters hold, med fronten rett mot oss. Hvis han dreier mot høyre, risikerer vi at han forsvinner igjen. Dreier han til venstre, er sjansen helt opplagt.</p><p>Han gjør det siste. I majestetisk trav kommer han inn mot oss, før han stiller seg til med breisida. Niels slipper kula mens kamera går på høygir. Sekstakker gjør en spurt på hundre meter ned bakken, før den velter om på bakken.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikahjort-jakt-irland-8/8162907-1-nor-NO/sikahjort-jakt-irland-8-crop980.jpg" width="980" height="1469"  style="border: 0px;" alt="Sikahjort-Jakt-Irland-8" title="Utfordrende: Også vegetasjonen kan by på sine utfordringer når det skal smyges gjennom tornekratt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Utfordrende: Også vegetasjonen kan by på sine utfordringer når det skal smyges gjennom tornekratt.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Skogens svarte skygge</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikahjort-jakt-irland-fakta/8162915-1-nor-NO/sikahjort-jakt-irland-fakta-crop400.jpg" width="400" height="276"  style="border: 0px;" alt="Sikahjort-Jakt-Irland-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Jakt etter sikahjort på den irske vestkysten er jakt på Europas ytterste grense mot den mektige Atlanteren. Det er forholdsvis langt mellom de største trofeene for dem som sikter mot dette, men jakta er både utfordrende og ekstremt spennende. En del bukker har også en tendens til å sette opp trofé med kun ei riktig utvikla stang, så det er gode muligheter for å få noe mer enn et «kjedelig» normal-trofé.</p>
<p>Jeg synes de fleste former for lokkjakt er fullstendig fantastisk, men det er likevel noe helt eget ved den svarte sikahjortens mystiske framtoning og sky atferd: De dukker opp av ingenting og forsvinner ut i den samme blå lufta igjen. Å lokke på et bukk som svarer under hundre meter fra deg, og som bedriver dette spillet i flere timer før du får så mye som en sjanse til å se den, er i seg sjøl både fascinerende rent jaktmessig og frustrerende for den utålmodige jeger.</p>
<p>Jakta på den irske vestkysten kan kombineres med jakt på villgeit. Jakta her er gjerne billigere enn på østkysten, der trofékvaliteten til gjengjeld ofte er bedre.</p>
<p>Jakta var arrangert av den danske outfitteren Niels Nielsen, som i 2013 starta firmaet Irish Deer Hunting (irishdeerhunting@gmail.com). Nielsen tilbyr jakt på sikahjort og villgeit, og både innkvartering og forpleining holder god standard.</p>
</div>
</div><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sikahjort-jakt-irland-9/8162911-1-nor-NO/sikahjort-jakt-irland-9-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Sikahjort-Jakt-Irland-9" title="Gledelig spenning: Hjortens banemann har vondt for å skjule sin glede over jaktas utfall, og det flotte jaktminnet som troféet gir fra høylandet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gledelig spenning: Hjortens banemann har vondt for å skjule sin glede over jaktas utfall, og det flotte jaktminnet som troféet gir fra høylandet.</div>            
    
    
    
</div>

Jakt har en fascinerende evne til ikke bare være spennende, men også personlighetsutviklende. Ikke sjelden lærer man noe nytt om seg sjøl, slik jeg gjorde på den irske vestkysten.

Vil du skyte den, eller…

<p>En hjortehind kommer til syne. Men å skyte når jeg bare ser skimt av hode og hals i full fart på over 200 meter, er ikke noe å tenke på. Men stopper den, så er jeg klar, med god støtte fra Viper Flex’en, bokstavelig talt. Men hinden har det travelt, og overveier så visst ingen planer om å stoppe.</p><p>Litt senere ser jeg en hjort kommer springende nede i dalen på vei opp en gresskledt renne som leder forbi meg. R8'en ligger klar i skytestokken og jeg skrur opp forstørrelsen til 14x. </p><p>Jaggu stopper hjorten opp og stilller seg med bredsiden til. Å neiiii, det er en spissbukk; det eneste dyret vi ikke får skyte! Som om bukken vet dette, tar den seg god tid, før den traver videre idet hundene nærmer seg igjen. Den løper elegant oppover åskammen før den forsvinner over neste ås. Men rett etter smeller det fra samme kant. Det viser seg at en av finnene har tøyd jakt-gjestfriheten i lengste laget.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/monteria-portugal-2/8321127-1-nor-NO/monteria-portugal-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Monteria-Portugal-2" title="Mange i aksjon: Hundeførere samler inn hunder etter dagens jakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mange i aksjon: Hundeførere samler inn hunder etter dagens jakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Legendariske Monteria</h3><p>Jeg har lenge hatt lyst til å prøve en «Monteria» i Spania eller Portugal. Monteria er en tradisjonell årlig jakt, hvor viltrike områder blir jaktet kort og intenst for å holde vilttettheten på et normalt nivå. Jakten involverer store mengder drivende hunder, og det er gjerne flust med skuddsjanser.</p><p>Da jeg fikk et rimelig tilbud om to dagers jakt i Portugal, ble jeg derfor interessert. I området var det primært hjort og villsvin, men det kunne også forekomme dåhjort i drevene. I prisen kunne det skytes seks hjortebukker uansett gevir, samt fri avskyting på hind, kalv og gris. Jegerne måtte stille godt skodd med 80 skudd og det skulle slippes 625 hunder (ja, du leste riktig…), så dette hørtes da voldsomt action-mettet ut!</p><p>Jeg kontaktet noen som hadde jaktet i samme område, og de var fornøyde med både opplegg og servicen som de hadde fått. En film fra en Monteria i samme område avgjorde saken: Jeg kontaktet et knippe jaktkamerater – og brått sto jeg med 17 jegere på lista. Her var det jaggumeg ikke bare jeg som hadde lyst til å prøve Monteria!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/monteria-portugal-3/8321131-1-nor-NO/monteria-portugal-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Monteria-Portugal-3" title="Dagens post: Morten trekker hvilken post han skal ha denne jaktdagen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Dagens post: Morten trekker hvilken post han skal ha denne jaktdagen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Skuffende resultat</h3><p>Men resultatet etter første jaktdag ser ikke helt ut til å innfri forventningene: Selv har jeg altså bare sett to dyr, og den ene etter den andre rister på hodet når jeg kommer tilbake til campen. </p><p>Men nissedølen Geir og elgjegeren Per fra Mosjøen ser svært så fornøyde ut. Særlig gledelig etter den labre starten er det å se at også Bjørn er blant de heldige: Han har vært med på flere drivjakter i Polen uten å løsne et skudd. </p><p>– E e' veldi fornøyd, Abraham, gliser den trivelige eks-lensmannen fra Vegårshei fra øre til øre. </p><p>Humøret i den norske ekvipasjen er heldigvis bra. Alle vet at jakt kommer uten garanti. Vi blir sittende ved bålet utover kvelden med hver vår G&amp;T eller øl i handa. Dette er positive og optimistiske jegere, så vi blir enige om at neste dag nok vil bli bedre.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/monteria-portugal-4/8321135-1-nor-NO/monteria-portugal-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Monteria-Portugal-4" title="Bukkefall: Arne var en av de heldige på andre jaktdag. Her med en 8-takker hjort." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bukkefall: Arne var en av de heldige på andre jaktdag. Her med en 8-takker hjort.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Andre jaktdag</h3><p>Etter posttrekking neste dag blir vi kjørt ut. Jeg blir plassert ved et tre med et kjempestort, kupert jorde bak meg. Jeg skjønner fort hvorfor posten er akkurat her etter å ha studert bakken: Det er en tydelig sti etter mange dyr som har passert!</p><p>Jeg måler raskt avstander til noen markerte punkt for å ha grenser for hvor jeg kan skyte. Det kan bli noen lange skudd, men i tilfelle «nærkamp» starter jeg alltid med siktet zoomet ut til max på 1,8x.</p><p>Foran meg er det lavere busker som går over i en li med tettere skog. Helst skulle jeg hatt øyne i nakken, for her kan det komme dyr fra alle kanter.</p><p>Og det er nettopp det som skjer: En gang jeg snur meg, kommer det en hjort travende parallelt med viltstien på over 200 meters hold. Jeg ber en stille bønn om at den må stoppe – og for en gangs skyld blir jeg bønnhørt: På 170 m hold stopper den med siden til. Den løfter hodet høyt, så jeg ser raskt at det er en spissbukk – og i dag får vi skyte dette! </p><p>Med stødig støtte på Viper Flex’en klemmer jeg av skuddet og repeterer raskt idet rødpunktet hviler rolig på hjortebogen. Bukken hopper karakteristisk opp i luften og tegner for et godt treff, før den forsvinner bak noen busker like ved. Litt etter kom hundene losende etter, for så å bli stille bak buskene. Yess, det er et godt tegn!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/monteria-portugal-5/8321139-1-nor-NO/monteria-portugal-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Monteria-Portugal-5" title="Vakkert landskap: Det er alltid spennede å komme på nye poster og se nye jaktmarker." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vakkert landskap: Det er alltid spennede å komme på nye poster og se nye jaktmarker.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Det løsner</h3><p>Jeg skrur ned V8-siktet til 1,8x igjen og dytter inn en ny patron i magasinet. Jeg ser brått en bevegelse til venstre for meg: Der kommer en hjortehind i full fart gjennom skogen rett mot meg!</p><p>Jeg skyter et skudd, men hjorten fortsetter mot meg på den andre siden av et tre. Nå kommer det godt med å ha skrudd ned siktet: På kort hold legger jeg god sving i Blaseren og skyter et skudd, men dyret fortsetter i full fart. Raskt inn med ny patron. Holder i framkant av halsen, fortsatt med god børsesving. Da reagerer hjortehinden: I skuddet tar den en framlengs salto og blir liggende helt urørlig. </p><p>Like etter kommer hele hundekobbelet på sporet bak. De kaster seg over byttet og får seg et solid hjortemåltid. Ikke helt etter norsk målestokk, dette.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/monteria-portugal-6/8321148-1-nor-NO/monteria-portugal-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Monteria-Portugal-6" title="Grisespesialist: Geir var heller ikke misfornøyd. Det ble både gris og 8-takkers hjort på ham." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Grisespesialist: Geir var heller ikke misfornøyd. Det ble både gris og 8-takkers hjort på ham.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Tabbe deluxe</h3><p>Nå begynner det bli fart i sakene, og det ser ut til å være flere dyr i anmarsj! Jeg står klar med oppspent rifle på skytestokken, men spenner ned idet jeg hører drivere passere i nærheten. </p><p>Dette fører til en supertabbe: Jeg ser brått en brun skygge mellom trærne. Men fanken heller, det er jo en mellomstor bukk! Jeg sikter og klemmer inn avtrekkeren, bare for å oppdage jeg jo har tatt ned oppspenneren på Blaseren. Før jeg rekker spenne opp på ny, går bukken rolig inn bak en busk og blir borte.</p><p>Men heldigvis får jeg raskt plaster på såret: En 8-takker kommer springende over jordet på vei mot skogen. Jeg bruker Viper Flexen som enfoting og følger bukken i V8’en. Med god sving i rifta skyter jeg på 110 m hold. Bukken tar en framlengs salto og blir liggende helt urørlig. Jeg skyter raskt et sikringsskudd: Man vet aldri når et dyr går ned i smellen. Plutselig kan det sprette opp igjen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/monteria-portugal-7/8321152-1-nor-NO/monteria-portugal-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Monteria-Portugal-7" title="Parade: Det ser kanskje voldsomt ut, men 36 vilt på 17&nbsp;jegere etter to dagers jakt, er ikke så mye å hoppe i taket av på denne type viltrik jakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Parade: Det ser kanskje voldsomt ut, men 36 vilt på 17&nbsp;jegere etter to dagers jakt, er ikke så mye å hoppe i taket av på denne type viltrik jakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Bedre uttelling</h3><p>Da vi møtes etter endt jaktdag, er resultatet bedre for de fleste i dag. Per har skutt til sammen sju dyr, Bjørn har fått tre bukker og en hind, mens Geir har fem dyr i bakken. Grisespesialisten John Geir fra Vegårshei har fått nedpå tre villsvin  samt en hjortehind og en kalv. Tore Erling fra Mo i Rana har kun skutt ett dyr, men det er til gjengjeld en fin 12-takker. Han er rimelig fornøyd: </p><p>– Men vi må heller dra tilbake til Afrika igjen, Abraham, sier han med et lurt smil. </p><p>Svein og Arne fra Åmli er på utenlandsjakt for første gang. Svein har skutt en hjort og et villsvin, mens Arne fikk nedpå to hjortebukker samt hind og kalv. Han er sikker på han også traff en annen bukk, men det blir ikke kjørt noe ettersøk på denne. Ettersøkene her virker i det hele tatt elendige. Men ifølge en portugiser som deltar på jakten, besørger de største hundene dette på egen hånd. Men det er nok likevel ikke alt som blir funnet og tatt vare på. </p><p>Vi konkluderer i det hele med at denne jakten var så som så: At 17 mann skyter 36 dyr på 2 x 4 timer, er ikke det helt store. Det hjelper ikke at forventningene er spent høyt av turarrangøren, med beskjed om at vi må ha med 80 patroner hver. </p><p>Dette ble altså historien om den ikke helt perfekte Monteriaen. Kanskje ikke alltid lurt å velge billig?</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/monteria-portugal-8/8321185-1-nor-NO/monteria-portugal-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Monteria-Portugal-8" title="Ikke norsk standard: De glupske hundene fikk seg flere hjortemåltid!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ikke norsk standard: De glupske hundene fikk seg flere hjortemåltid!</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Reisetips og utstyr</h3>
<div class="factbox">
<p>Det er mange muligheter for flyruter til områdene der Monteria-jakten bedrives. Jeg valgte en som gikk direkte fra Gardermoen til Lisboa: Mellomlandinger øker sjansen for forsinket bagasje, noe man særlig vil unngå på en todagersjakt.</p>
<p>Vi ble kjørt fra Lisboa til jaktområdet Santo Isidro, hvor vi bodde på Casa De Meada. Det var en idyllisk plass på en kolle med utsikt både utover jaktterrenget og over til Spania. Vi ble innkvartert på fine rom med dusj, toalett og gode senger, samt spiseplass og bar rett ved. </p>
<p><strong>Optikk</strong></p>
<p>Når det gjelder optikk, bør man ha et kikkertsikte med liten forstørrelse og stort synsfelt som for vanlig drivjakt. Men siden det også kan bli lange hold, bør det gjerne være 6 x eller større forstørrelse. Deltakerne hadde følgelig kikkertsikter med god optikk og zoomområder 3-12 x, 1,8-14 x, 1-8 x og 1-6 x. Personlig vil jeg ha så stort zoomområde og synsfelt som mulig, og synes Zeiss V8 1,8-14 x 50 er perfekt til det meste av slik jakt.</p>
<p>Normalt står du med kikkertsiktet på minste forstørrelse, slik at du har et stort og godt synsfelt hvis dyrene brått dukker opp på kloss hold. Du har nemlig bedre tid til å skru opp forstørrelsen dersom holdene blir lange. Rødpunkt i kikkertsiktet har blitt en favoritt hos meg, for det er særlig en fordel på vilt som er i bevegelse. </p>
<p><strong>Avstandsmåler </strong></p>
<p>På grunn av forskjellige skyteavstander og ukjent terreng/ landskap, er det lurt å ha med en avstandsmåler. Da kan du måle opp avstander mens du venter på at drevet skal starte, slik at du vet hva som er trygge hold. </p>
<p>Selv sverger jeg til nye Zeiss Victory RF 10x42, et fantastisk redskap når det kan bli drøye hold. Her kan du legge inn data for ammunisjonen du bruker, og overføre det til Zeiss-siktet via blåtann. Da kan du stille inn kikkerten slik at du ser antall klikk du må justere på ulike hold. Et fantastisk redskap som trygt kan anbefales! </p>
<p><strong>Ammunisjon</strong></p>
<p>Du bør også kjenne godt til ammunisjonens ballistikk, ettersom det kan bli stor variasjon i skuddhold og allsidig skyting. Om du vil justere opp eller holde over på lange hold, er en smak- og vanesak. Det siste er selvfølgelig den raskeste metoden. Men det viktigste er at du vet hvor mye kulen faller og behersker lange avstander. </p>
<p><strong>Skytestøtte</strong></p>
<p>Vi ble anbefalt å ta med skytestøtte, noe jeg er glad for at jeg hadde på 170 metersholdet. På hjortebukken jeg skjøt i fart på 110 meter, brukte jeg Viper Flex som en monopod med stort hell. Flere av de andre fikk dog ikke bruk for skytestøtten, da de fikk dyrene på korte hold i stor fart. </p>
<p>Likevel kan det være greit å la rifla hvile klar i skytestøtten, ettersom du blir stående parat i flere timer. Hvis du da plutselig får sjansen på dyr på lange hold, kommer den godt med!</p>
</div>
</div><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/monteria-portugal-9/8321189-1-nor-NO/monteria-portugal-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Monteria-Portugal-9" title="Andre skikker: Sånn så hjortehinden ut etter at hundene hadde forsynt seg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Andre skikker: Sånn så hjortehinden ut etter at hundene hadde forsynt seg.</div>            
    
    
    
</div><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/monteria-portugal-10/8321193-1-nor-NO/monteria-portugal-10-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Monteria-Portugal-10" title="Tradisjonell: Det er mange tradisjoner knyttet opp mot den portugisiske og spanske Monteria-jakten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tradisjonell: Det er mange tradisjoner knyttet opp mot den portugisiske og spanske Monteria-jakten.</div>            
    
    
    
</div>

Drevet er knapt startet, før det smeller tre kjappe skudd fra naboposten. Dette lover godt, tenker jeg, og grepet rundt Blaser-stokken blir fastere. Men det tar en god stund før jeg blir vâr bevegelser mellom buskene på ganske langt hold.

Portugisisk post og hunder i hundretall

<p>Mange reinsjegere er for tiden frustrerte over at det heller ikke i år ble uttelling på fjellstyrenes årlige lottokupong. Men om du vil jakte villrein, trenger du ikke dra helt til Canada eller USA: For om lag en tusenlapp hver vei og på snaut tre timer kan du fly til Island og jakte i fasinerende saga-natur. Forhistorien for villreinstammen her er ganske spesiell:</p><p>På siste halvdel av 1700-tallet var det hardt å være bonde på Island. Avlingene sviktet flere år på rad og folk sultet. Høyerestående embedsmenn fant da ut at reindrift måtte være en glimrende løsning for bøndene som skulle livberge seg i det karrige og vulkanske landskapet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villreinjakt-island-2/8338146-1-nor-NO/villreinjakt-island-2-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Villreinjakt-Island-2" title="REIN I SIKTE: Guiden visste hvor det var observert rein. Vi kjørte flere mil langs gamle hjulspor innover i fjellet, og stoppet på høyereliggende plasser langs slepene for å saumfare terrenget med kikkerten. Her har Gunnar akkurat oppdaget en flokk på omlag tjue dyr på den andre siden av dalen. Pulsen steg brått et par hakk nå." /><div class='alternativeImgTextNormal'>REIN I SIKTE: Guiden visste hvor det var observert rein. Vi kjørte flere mil langs gamle hjulspor innover i fjellet, og stoppet på høyereliggende plasser langs slepene for å saumfare terrenget med kikkerten. Her har Gunnar akkurat oppdaget en flokk på omlag tjue dyr på den andre siden av dalen. Pulsen steg brått et par hakk nå.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Gave fra Hjort var rein</h3><p>Olav Josephson Hjort var en norsk prest med islandske aner, som hadde sitt embete i Kautokeino. Som en gest til sitt fødeland ga han 35 reinsdyr i gave til Island.</p><p>Ifølge jaktguiden Jónas Bjarki Björnsson fra Breiðdalsvík ble de første dyrene hentet over i 1771, mens de siste kom i 1784. Björnsson forteller at alle dyrene kom fra nordlige deler av Norge. Med tanke på at Hjort hadde sitt embete i Finnmark, er det mest sannsynlig at dyra kom derfra. Det som iallfall er sikkert, er at de første reinsdyra ankom Vaðlaheiði ved Eyjafjörður på Nord-Island.</p><p>Ytterligere 35 dyr ble i 1787 sendt fra Avjovarre i Finnmark,  og disse ble sluppet fri ved Vopnafjorður på Øst-Island. Flokken forvillet seg umiddelbart.</p><p>Den reinen vi finner på Island i dag, er etterkommere av disse to småflokkene med norske dyr.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villreinjakt-island-3/8338150-1-nor-NO/villreinjakt-island-3-crop980.jpg" width="980" height="624"  style="border: 0px;" alt="Villreinjakt-Island-3" title="KLARE FOR JAKT: Etter å ha krysset flere elver og humpet avgårde i en drøy time fra der vi så dyrene først, var vi ca 2 km i luftlinje fra der flokken sto. Her tok vi beina fatt, men turen ble likevel lang. Vi krysset flere bratte morenerygger, steinrøyser og enda et par små elver før vi kunne begynne å smyge." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLARE FOR JAKT: Etter å ha krysset flere elver og humpet avgårde i en drøy time fra der vi så dyrene først, var vi ca 2 km i luftlinje fra der flokken sto. Her tok vi beina fatt, men turen ble likevel lang. Vi krysset flere bratte morenerygger, steinrøyser og enda et par små elver før vi kunne begynne å smyge.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Karrige beiteområder</h3><p>Om de lokale reinsbøndene gjorde en dårlig jobb eller om de var i overkant sultne på variasjon i kosten etter å ha forspist seg på hrútspungar (værtestikler) og hákarl (gravet håkjerring), er usikkert. Men ved utbruddet av 2. verdenskrig fantes det ikke mer enn 100-200 dyr igjen på hele Island.</p><p>På den andre siden: Har man ønske om et neste liv med mat i overflod, bør man i aftenbønnen spesifisere en egen post om at man ikke vil bli gjenfødt som rein på Island. Det er nemlig ikke «fett» å være rein her.</p><p>Næringsgrunnlaget er svært marginalt. På østre deler av Island der vi finner reinstammen, består vegetasjonen kun så å si av lav. Den er i tillegg utsatt for overbeiting. Vinterstammen på øya er i dag på ca 5.000 dyr.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villreinjakt-island-4/8338154-1-nor-NO/villreinjakt-island-4-crop980.jpg" width="980" height="484"  style="border: 0px;" alt="Villreinjakt-Island-4" title="REINSFALL: Dyrene lå like ved det lille vannet vi så tvers over dalen tre timer tidligere. Sammen med guiden Jónas krøp Gunnar og Robert opp på en liten haug, mens jeg satt bak med kamera klart. «En-to-tre», hvisket Jónas, før fotograf og jegere «skjøt» samtidig. Begge reinene gikk rett i bakken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>REINSFALL: Dyrene lå like ved det lille vannet vi så tvers over dalen tre timer tidligere. Sammen med guiden Jónas krøp Gunnar og Robert opp på en liten haug, mens jeg satt bak med kamera klart. «En-to-tre», hvisket Jónas, før fotograf og jegere «skjøt» samtidig. Begge reinene gikk rett i bakken.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Regulering gjennom jakt</h3><p>Nå er det den islandske stat som eier reinsdyra. Stammen forvaltes følgelig som andre ville dyr på øya, og for reinsdyra betyr det altså jakt. Jakttiden varer fra 1. til 20. september. Jakttidsrammen for bukk er imidlertid fra 15. juli, og noen år åpnes jakta så tidlig.</p><p>Det deles ut fellingstillatelser i til sammen ni jaktområder. Jegerne er pålagt å ha med seg godkjent guide. I tillegg kreves grunneiers tillatelse hvis det jaktes på privat grunn.</p><p>Hver morgen har guiden ansvar for å rapportere til en hovedoppsynsmann hvem han skal jakte med, og hvor hans jeger(e) skal jakte. Slik har man oversikt over hvor mange grupper jegere som er ute til enhver tid og hvor de befinner seg. På kvelden etter endt jakt må det sendes inn rapport for hver jeger.</p><p>Dette høres kanskje strengt ut, men reglene har sammenheng med at det tidligere var til dels mye ulovlig jakt i enkelte områder. Bonusen er at guidene har tett samarbeid med hverandre og hovedoppsynsmannen, slik at de har god oversikt over hvor dyra befinner seg og hvor det bør jaktes.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villreinjakt-island-5/8338158-1-nor-NO/villreinjakt-island-5-crop980.jpg" width="980" height="521"  style="border: 0px;" alt="Villreinjakt-Island-5" title="BEKKER OVER ALT: Landskapet på Island er formet av ild og is. Vann i form av bekker og elver påvirker fremdeles naturen. Vannet i de fleste av disse bekkene kommer definitivt ikke fra varme kilder, fant jeg ut: Det var mildt sagt iskaldt når det fant veien inn over kanten på jaktstøvlene…" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BEKKER OVER ALT: Landskapet på Island er formet av ild og is. Vann i form av bekker og elver påvirker fremdeles naturen. Vannet i de fleste av disse bekkene kommer definitivt ikke fra varme kilder, fant jeg ut: Det var mildt sagt iskaldt når det fant veien inn over kanten på jaktstøvlene…</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Skyhøy fellingsprosent</h3><p>Kommende høst er kvoten på 1451 dyr, fordelt på 408 bukker og 1043 simler. Kalver skytes ikke. Gjennomsnittlig slaktevekt for en simle ligger på 38-46 kg, mens en bukk på 3-5 år har en gjennomsnittlig slaktevekt på litt under 90 kg.</p><p>Fellingsprosenten er svært høy, selv om dyrene er forholdsvis sky. I 2010 var for eksempel kvoten på 1272 dyr (412 bukker og 860 simler). 1255 dyr felt. Det er ikke mange norske villreinområder som kan matche den...</p><p>Fellingstillatelse på en bukk koster ca 150.000 islandske kroner (ca 11.000 norske kroner). En simle tømmer kontoen din for ca 86.000 Islandske kroner (ca 6.300 norske kroner).</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villreinjakt-island-6/8338162-1-nor-NO/villreinjakt-island-6-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Villreinjakt-Island-6" title="FORNØYD: Fangst og jegere foreviges. Robert Cabrera, guiden Jónas Bjarki Björnsson og Gunnar Gudmundsson var veldig fornøyde med effektiv jakt. Særlig Robert hadde høy puls og var skjelven lenge etterpå. Dette var nemlig hans første vilt skutt med rifle." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FORNØYD: Fangst og jegere foreviges. Robert Cabrera, guiden Jónas Bjarki Björnsson og Gunnar Gudmundsson var veldig fornøyde med effektiv jakt. Særlig Robert hadde høy puls og var skjelven lenge etterpå. Dette var nemlig hans første vilt skutt med rifle.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Åpent for utlendinger</h3><p>For å jakte rein på Island må hver enkelt jeger søke om kort som så fordeles via loddtrekning. Informasjon om søknadsprosessen finnes på hjemmesiden til det islandske miljøverndepartementet. Cirka 50 utenlandske reinsjegere finner veien til Island hvert år.</p><p>Dersom man er så heldig at man får tildelt kort, må jegeren avlegge en skyteprøve med det våpenet det skal jaktes med: I løpet av 5 minutter må han/ hun skyte 5 skudd som alle må treffe innenfor en sirkel med diameter 14 cm på 100 meter.</p><p>I likhet med mange andre land stilles det krav til kaliber og ammunisjonen som brukes under villreinjakta. Minste tillatte kaliber er .243 Win (6 mm) med minimum kulevekt på 100 grains.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villreinjakt-island-7/8338166-1-nor-NO/villreinjakt-island-7-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Villreinjakt-Island-7" title="KYNDIG VEILEDNING: Ikke noe er enkelt første gang… Jónas har vært med på å felle og slakte en anselig mengde villrein. Rolig kom han med kyndig veiledning til Robert som aldri hadde slaktet større vilt enn gås. Og eleven lærte fort: Etter kort tid var dyrene var klare til transport." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KYNDIG VEILEDNING: Ikke noe er enkelt første gang… Jónas har vært med på å felle og slakte en anselig mengde villrein. Rolig kom han med kyndig veiledning til Robert som aldri hadde slaktet større vilt enn gås. Og eleven lærte fort: Etter kort tid var dyrene var klare til transport.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Søknadsprosessen</h3><p>Náttúrustofu Austurlands – tilsvarende NINA – (www.na.is) holder oppsyn med reinsstammen og foreslår kvoter som godkjennes av miljøverndepartementet (www.ust.is). Det er sistnevnte som har forvaltningsansvaret for reinstammen og organiserer alt som har med jakta å gjøre.</p><p>Når kvoten er fastsatt, åpnes det for søknader for kommende sesong. Dette skjer noe tidligere enn her hjemme: Søknadsfrist er 15. februar og trekningen skjer i slutten av måneden. Kortet må betales innen 15. april. Søknadsprosessen skjer via en søknadsportal på hjemmesiden til det islandske miljøverndepartementet. Omlag 4.000 jegere søker hvert år, slik at sjansen for å få kort er på cirka 30 prosent. </p><p>Når så jegeren får jaktkortet i posten, må han/ hun gjøre avtale med en godkjent guide. En av guidens oppgaver er å informere myndighetene hver morgen om hvem han skal jakte med og hvor det skal jaktes. Hver guide har lov til å ha med seg maksimum fire jegere ut på tur hver dag.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villreinjakt-island-8/8338170-1-nor-NO/villreinjakt-island-8-crop980.jpg" width="980" height="620"  style="border: 0px;" alt="Villreinjakt-Island-8" title="REINS-SEKK: På Island jakter de lett. Det er sjelden at de bruker ryggsekk for å bære dyret fram etter at det er skutt. Simla på drøyt 40 kg slengte Gunnar på ryggen, og bar den fram til bilen en drøy times gange unna. Bæreteknikken er hensiktsmessig for å unngå skitt og smuss på slaktet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>REINS-SEKK: På Island jakter de lett. Det er sjelden at de bruker ryggsekk for å bære dyret fram etter at det er skutt. Simla på drøyt 40 kg slengte Gunnar på ryggen, og bar den fram til bilen en drøy times gange unna. Bæreteknikken er hensiktsmessig for å unngå skitt og smuss på slaktet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Lokalkjent guide</h3><p>Det er i hovedsak lokale kjentmenn som jobber som guider. For å få lov til å følge jegerne, må kjentmannen godkjennes. Vedkommende må gjennomgå en ukes opplæringskurs, dokumentere gode skyteferdigheter, samt svært god terrengkjennskap og trekkruter i de forskjellige områdene. Når man har bestått disse testene, må man ha tre opplæringsturer hos en allerede godkjent guide før man blir endelig sertifisert. </p><p>Vår guide Jónas Bjarki Björnsson (epost: jonasbjarki@simnet.is/ Facebook: Jónas Bjarki Björnsson) har guidet siden 2001 og har de siste årene guidet 25–30 jegere hvert år. Svært mange av disse har han blitt venner med, slik at de kommer igjen år etter år. </p><p>For om du heller ikke har hatt lykken med deg i det islandske reinslotteriet, så er det muligheter for blant annet gåsejakt. Jeg ble invitert med på dette en kveld, og kan skrive under på at det ikke er bare reinsjakt Jónas har peiling på: Gåsejakten på Island var en helt rå opplevelse, men det er en annen historie.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villreinjakt-island-9/8338174-1-nor-NO/villreinjakt-island-9-crop980.jpg" width="980" height="611"  style="border: 0px;" alt="Villreinjakt-Island-9" title="SEIGT TERRENG: Kreftene settes på prøve når elver og seige dalsider med løs stein og grus skal passeres. Likevel gliste gutta bredt under hele veien tilbake til bilene. Det å bære kjøtt etter en suksessfull jakt er ofte veldig tungt slit, men børen er likevel på mange måter lett å bære." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SEIGT TERRENG: Kreftene settes på prøve når elver og seige dalsider med løs stein og grus skal passeres. Likevel gliste gutta bredt under hele veien tilbake til bilene. Det å bære kjøtt etter en suksessfull jakt er ofte veldig tungt slit, men børen er likevel på mange måter lett å bære.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Effektiv jakt</h3><p>Jónas er en trivelig kar som vet det meste om alt som er verdt å vite på Øst-Island, særlig når det kommer til jakt. I tillegg en han råtass på offroad-kjøring. Han guider ikke bare jegere, men hjelper også fotografer og fotturister som han kan bistå med legge opp ruteforslag for hvis de vil gå alene. </p><p>Jegerne jeg fulgte – Gunnar Guðmundsson og Robert Cabrera – er begge fra Island. Duoen fikk dyrene sine den første dagen, og det er helt normalt.</p><p>Hvis været er bra, får de fleste felt reinen sin i løpet av en dag eller to. Björnsson forteller at det er svært sjelden at de trenger flere dager.</p><p>For en norsk reinsjeger oppleves dette ikke mindre enn imponerende: Jeg har selv jaktet mye rein, men ble helt matt av tanken på å skulle finne rein i det enorme området hvor jeg fulgte med på den islandske jakta: Store avstander, dype kløfter og daler over alt og i alle retninger. Men Jónas fant rein, selv om vi måtte kjøre langt innpå fjellet. Det er nemlig lov her, så lenge man følger tidligere oppkjørte spor.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villreinjakt-island-10/8338178-1-nor-NO/villreinjakt-island-10-crop980.jpg" width="980" height="580"  style="border: 0px;" alt="Villreinjakt-Island-10"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Lei guide med bil</h3><p>Pris for å leie en guide med spesialbygget 4x4 er cirka 80 – 100.000 ISK per dag (5500-7000 NOK). Velger du å gå for den rimeligere varianten med ATV-guiding, koster det cirka 30.000 ISK (2200 NOK). Undertegnedes bakende og rygg er i hvert fall ikke i tvil om hva jeg ville foretrukket som transport: 2–3 mil hver vei innover fjellet, humpende rundt i vulkansk steinrøys, gjorde valget enkelt for oss.</p><p>Selv om guidene følger et strengt rapporteringsopplegg, foregår det sporadiske oppsyn og tilfeldige sjekker av guider og jegere. I praksis er det likevel slik at guidene på mange måter fungerer som oppsynsmenn selv under jakta.</p><p>Så hvis du har lyst til å forsøke deg med reinsjakt på Island, merk deg søknadsdatoen 15. februar: Er du så heldig at du får kort, vil du ikke angre på turen!</p>

Verdens mest kjente reinsdyr bor på Nordpolen og har trekkrute verden rundt. Ikke langt fra Rudolfs base er det likevel muligheter for spektakulær reinsjakt – faktisk på dyr med norske aner.

Jakt i julenissens  bakgård

De så bukken allerede på morgenen, etter at de hadde gått i land fra båten. Hjorten virka urolig, akkurat som han visste hva dagen kunne bringe.

Den tvilende debutjegeren

<p>Morgengry har gull i munn og bly i ræv…, sier et gammelt ordtak. Det er bare å innrømme at to knøttsmå nattetimer på ingen måte er godt nok for en som gjerne snorker både sju og åtte timer i strekk. Men selv om vi ankom en av Nicolae Ceaușescus gamle og ikke lenger så ærverdige lodger nærmere klokka tre sist natt, har vi ikke råd til å slumre bort den fagre mainatta. </p><p>Etter et par-tre kopper kruttsterk kaffe, grynter guiden Gregor fornøyd noe på gebrokkent engelsk. Meningen er nok at han virkelig har klokketro på at det skal bli en fin bukkemorgen. </p><p>Til tross for at kalenderen fastslår at det bare er den første uka i mai, ser det ut som St.Hans. Gregor forklarer den enorme frodigheten med uvanlig varme og mye nedbør gjennom hele april. </p><p>Knapt har vi kjørt hundre meter før ei geit og en bukk krysser veien foran oss. To blir ganske snart tre, og fire med. For en som ikke er vant med så mye rådyr, er det artig bare å se hvor stor bestanden er. Og der kommer jaggu enda et smaldyr og en spissbukk fram til venstre for oss!</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-romania-2/8324940-1-nor-NO/ra-bukkjakt-romania-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Romania-2"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Judasvind</h3><p>Storbukken forfølger den fristende geita akkurat langt nok til å komme over til naboeiendommen, før han begynner beite seg tilbake mot delet. Men bukken er som hankjønn flest, lett påvirkelig for fine damer. Til min store fortvilelse lar den seg plutselig rive med og løper mange hundre meter i gal retning.</p><p>Men hunnkjønn er vel så uforutsigbare: Med ett løper geita gjennom en liten skogtapp og runder tilbake over på lovlig side. Bukken lar seg lure med, rett ut i elendigheten. Kjapt følger vi etter til fots, men skogsbilveien er i så elendig forfatning at det nesten ikke er mulig å smyge. Ankeldyp leirvelling suger til seg jaktstøvlene og gir med motvillige og høylytte «svupp» slipp på dem igjen.</p><p>Gregor tror dyrene har forflyttet seg til et forlatt småbruk. Her under eikevelvingen er det lettere for ivrige jegerføtter. Sakte smyger vi de siste meterne fram til kantsonen, for så å stirre rett inn i øynene på en gullsjakal få meter unna! Rovdyret er vekk før det er mulig å få opp rifla, men har sjakalen også skremt bukken?</p><p>En totalt uventet judasvind sender vår ufyselige menneskevitring rett inn i den gjengrodde eplehagen. Responsen kommer umiddelbart i form av hese brøl. Avslørt – og det så til de grader: Flere dyr lar seg rive med og tar i så det virkelig holder. De brøler og løper. Og brøler igjen!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-romania-3/8324944-1-nor-NO/ra-bukkjakt-romania-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Romania-3" title="MYE GRIS: Også villsvin var det mye av i området der vi jaktet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MYE GRIS: Også villsvin var det mye av i området der vi jaktet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Mange sjanser</h3><p>Oppgitt slår Gregor ut med armene. Det er tydelig at motivasjonen forsvant like brått som dyrene. Returen til bilen foregår i resignert stillhet – og etter mitt skjønn i altfor kjapp takt: Det er jo så mye dyr her! Flere tilgrodde snauhogster varsler om gode sjanser for flere dyr. </p><p>Og knapt har jeg tenkt tanken, før Gregor blir lav i kroppen: Jaktmodusen er tilbake – langt der ute står en flott bukk. Trolig en medaljebukk, ifølge guiden som ruller med øynene av bare fryd og vil at jeg skal forsøke et skudd på meget drygt hold.</p><p>Men klok av skade kjenner jeg mine egne begrensninger. Jeg veiver en omgående bevegelse med venstrearmen. Gregor er tydelig betenkt. Området er litt åpent, men noen frodige eiker og et par digre hauger med hogstavfall bør gjøre det mulig å komme nærmere. Gregor rekker meg tofoten og vinker meg forbi: En jeger bråker mindre enn to!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-romania-4/8324948-1-nor-NO/ra-bukkjakt-romania-4-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Romania-4" title="VANVITTIG NEDBØR: Til tross for utrolige skybrudd og svært vanskelige forhold, hadde vi en god jakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VANVITTIG NEDBØR: Til tross for utrolige skybrudd og svært vanskelige forhold, hadde vi en god jakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Smell og skrall</h3><p>Den våte leirjorda er nesten som lim. Betegnelsen «kjempe på leirføtter» passer mer enn bra. Likevel går framrykkingen greit, og jeg har ganske snart bare et ospekjerr mellom meg og stedet der bukken befant seg. </p><p>Sakte glir jeg et skritt av gangen sideveis. Vindretningen sjekkes enda en gang. Jo, stabil vind rett imot borger bra. </p><p>Jeg bøyer meg så langt ut av vater at det kun er de solide leirføttene som holder balansen. I det samme får jeg syn på bukken delvis bak ei rotvelte. Automatisk er tofoten montert. Bukken følges gjennom siktet i påvente av at den skal ta de nødvendige skrittene fram. </p><p>Ingen ville dyr som tror seg trygge i sitt naturlige element, har det særlig travelt. Ei heller denne bukken som er i lunsjmodus. Men endelig siger den sakte fram en liten halvmeter.</p><p>Bukken faller i skuddet og blir liggende. Langt ifra noen medalje, men en vakker sekstakker felt under vanskelige forhold i en frodig rumensk skog. </p><p>Arge tordenskrall har rullet stadig nærmere mens jeg var fokusert på å komme på skuddhold. Med ett blir susingen av tunge regndråper nærmest overveldende – og så åpner himmelen seg. Det bøtter sammenhengende de neste tjue timene. Det er totalt meningsløst å prøve seg videre.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-romania-5/8324952-1-nor-NO/ra-bukkjakt-romania-5-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Romania-5" title="SENT UTE: Denne ettåringen, fremdeles i bast, var både uerfaren og nysgjerrig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SENT UTE: Denne ettåringen, fremdeles i bast, var både uerfaren og nysgjerrig.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Annerledes jaktform</h3><p>Neste dag våkner vi til nærmest tropiske forhold. Det er lummert, og luftfuktigheten får svetten til å perle. Grusveiene er uframkommelige gjørmehav og umuliggjør forflytning med bil. Men Gregor vet råd: Han har alliert seg med naboen som driver gårdsbruket med hest og kjerre.</p><p>Fordi åkrene er så frodige og høyvokste, finner rådyrene skjul midt i grøden – og hva er bedre enn å hvile midt i matfatet? Ifølge bøndene er rådyrene ikke særlig redde for hest, selv om de drar en kjerre med folk. Her er det duket for en ny jaktopplevelse!</p><p>To ekvipasjer fordeler det endeløse åkerlandskapet mellom seg. Til tross for guidens klokkeklare lovnad om at hestene ikke reagerer på skudd, er jeg betenkt over å dra av en .300 win.mag en liten meter bak to solide hesterumper.</p><p>Skepsisen blir ikke mindre når den ene hesten plutselig får det for seg at den absolutt ikke skal opp ei lita kneik. Helt plutselig sparker den bakut og vrenger ut av søla, for så å rase ned gjennom et parti med kvist og tornekjerr. Det skal mer enn ti minutter godsnakk og en neve sukkerbiter til for å gjenopprette fred og fordragelighet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-romania-6/8324956-1-nor-NO/ra-bukkjakt-romania-6-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Romania-6" title="GLAD DEBUTANT: Marta felte sin første råbukk etter en svært minneverdig jakt med hest og kjerre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GLAD DEBUTANT: Marta felte sin første råbukk etter en svært minneverdig jakt med hest og kjerre.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Bukkedebut</h3><p>Men vi kommer oss på rett kjøl. Få hundre meter senere får vi øye på geit og bukk som beiter i kanten av en liten buskholme. Tilsynelatende ubekymret over hest og vogn, slipper de oss inn på 50-60 meter før de runder seljebuskene og beiter videre.</p><p>Det er Marta Chudzica som nå skal forsøke seg, siden hun aldri har skutt råbukk tidligere. Fremdeles en smule skeptiske over hestene, velger vi å smyge av kjerra for å få fritt skuddfelt. Knapt rekker vi vekk fra hestene, før bukken plutselig bryter ut av seljeskogen og står med fronten rett imot. </p><p>Skytestokken plasseres bråkjapt, Marta avsikrer og legger rifla på plass. I smellen forsvinner bukken som om den er slått i bakken. Marta repeterer og vi vasser sakte fram, veldig klare til et oppfølgingskudd. </p><p>Men heldigvis er alt i orden. Skuddet sitter midt i stikket. Marta er overlykkelig, og alt er slik det skal være: Med litt blandede følelser kan hun se nærmere på debutbukken. Glad og lykkelig, men også ærbødig for det vakre dyret som plutselig ble skutt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-romania-7/8324960-1-nor-NO/ra-bukkjakt-romania-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Romania-7" title="TIDLIG PÅ`N: Bukker er som bukker flest. Mange hang i hælene på geiter som gjorde sitt beste for å slippe unna innpåslitne beilere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TIDLIG PÅ`N: Bukker er som bukker flest. Mange hang i hælene på geiter som gjorde sitt beste for å slippe unna innpåslitne beilere.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Blitskrig i åpent landskap</h3><p>Først nå husker vi hestene. Hvordan har de reagert? Kusken forsikrer oss om at det overhodet ikke var noen reaksjon – i alle fall slik vi tolker hans flom av komplett uforståelige ord, mens hestene rolig napper til seg munngodt. </p><p>Vi blir derimot brått svært urolige: Kraftige tordenskrall og en blygrå vegg dukker opp fra ingen steder. Vi gestikulerer høylytt på like uforståelig morsmål at vi foretrekker kjapp retrett, da vi ikke ønsker rage høyt på en hestekjerre i det flate åkerhavet når blitskrigen med høyvoltenergi ankommer. </p><p>Men det er umulig å vinne kappløpet. Uværet dynker oss våte på under to minutter. Men selv om Tor dæljer med hammeren så det lukter svidd av høystatisk elektrisitet, kommer vi oss i hus.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-romania-8/8324964-1-nor-NO/ra-bukkjakt-romania-8-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Romania-8" title="SJEFEN SJØL: Vegard Eriksen var også storfornøyd med jakta, ikke så rart da resultatet ble en gammel fantastisk sølvbukk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SJEFEN SJØL: Vegard Eriksen var også storfornøyd med jakta, ikke så rart da resultatet ble en gammel fantastisk sølvbukk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Sjefen sjøl</h3><p>Heller ikke denne kvelden blir det formålstjenlig å forsøke ei ny jaktøkt. Vegard Eriksen, sjefen sjøl i Mylla Jaktreiser, har ennå ikke fått skutt. Samtidig brenner det et utålmodig og blått lys for forsøket, siden returen går til Bucuresti neste formiddag. Men slik er det jo: Jakt er jakt, og været er det heldigvis ennå ingen som kan diktere, ei heller i Romania.</p><p>Kvelden tilbringes følgelig på verandaen, godt inntrukket fra takskjegget mens himmelen tømmer seg for vann. Fra nabogården får vi servert mat og drikke av svært kortreist karakter. Det er solid bondekost der alt utnyttes enten det kommer fra and, høne eller storfe. De sterkere drikkene av hjemmeprodusert kvalitet skjenkes villig vekk, selv om sarte nordmenn ikke helt er i stand til å verdsette den rause gjestfriheten.</p><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Diktator og bjørnejeger</h3><p>Heller ikke jaktguide Gregor er upåvirket av det dårlige været. Han forsøker likevel tappert tilføre vårt korte, opplevelsesrike opphold et kulturelt bakteppe ved å fortelle hvordan det var å vokse opp i et diktatur:</p><p>Ceaușescu, mest kjent for sin umenneskelige råskap og undertrykkelse av det rumenske folk, var en svært ivrig jeger som blant annet skjøt over 1000 bjørner, godt hjulpet av sine hjelpere over hele landet. Akkurat denne lodgen ligger knapt et par times biltur fra Bucuresti, og ble derfor benyttet flittig.</p><p>Når det dukket opp en stor nok (!) bjørn på et åte, ble det sendt bud på jegeren som ankom med militærhelikopter. Det var gjerne i selskap med en vakker dame slik at ikke ventetiden skulle bli for lang, mens en medhjelper passet selve åtet. Når så bjørnen kom om natten, kakket vedkommende unnskyldende på døren for å høre om den godeste statsmannen var opptatt med andre sysler, eller om det kunne passe ham å skyte bjørnen?</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-romania-9/8324968-1-nor-NO/ra-bukkjakt-romania-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Romania-9" title="Glemt neste morgen: Soloppgangen over grøde- og rådyrrike åkre gjorde at nattens regn for ble glemt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Glemt neste morgen: Soloppgangen over grøde- og rådyrrike åkre gjorde at nattens regn for ble glemt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Sjefens revansje</h3><p>Heldigvis har griseværet reist videre siste morgen. Og det formelig mysser av rådyr. De er allerede ute i åpent lende for å tørke pelsen og søke ny energi i morgensola. Så mange og så fine bukker har vi aldri sett på et såpass begrenset område! </p><p>Men mange vaktsomme øyne gjør det på ingen måte lettere å komme på skuddhold, ikke en gang ved å benytte hestene. Lettere fortvilet er vi i ferd med å vende hjemover, da vi runder et skogholt. Der står det en virkelig fin bukk på 80 meters hold – midt i åkeren. </p><p>Den løfter hodet i det duse sollyset og betrakter oss mens den fremdeles tygger i seg vårgrønt med stor iver. I det samme som det ser ut til at den aner uråd, smeller det. </p><p>Vegard kan glede seg over en fulltreffer. Minutter senere jubler han endelig over turens største og vakreste bukk: En returbukk som garantert holder medaljekrav!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Mylla Jaktreiser</h3>
<div class="factbox">
<p>Vegard Eriksen kan i år feire at det er 20 år siden han startet opp som jaktreisearrangør. Han har vært en foregangsmann i å utforske nye jaktmuligheter i svært mange land over hele kloden. Han har følgelig et bredt kontaktnett og kan tilby det meste av interessante turer innenfor jakt og fiske.</p>
<p>Hans samboer Marta Chudzica jobber til daglig på kontoret, men er også reiseleder/ tolk på Myllas jaktturer til Polen. Mer infomasjon på <a href="http://www.mylla.no" target="_self">www.mylla.no</a>.</p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Romanias fryktede diktator</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-romania-fakta-2/8324972-1-nor-NO/ra-bukkjakt-romania-fakta-2-crop400.jpg" width="400" height="300"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Romania-fakta-2"  />            
    
    
    
</div>
<p>Romania er i dag en republikk med vel 21 mill. Innbyggere. Landet grenser til Svartehavet i øst, Bulgaria i sør, Serbia og Ungarn i vest, Ukraina i nord og Moldova i nordøst. Romania er medlem av både EU og Nato. Det er både enkelt og rimelig å fly til hovedstaden Bucuresti.</p>
<p>Det de fleste forbinder med landet, er Nicolae Ceausescu. Han var en hensynsløs diktator som levde i overdådig luksus, mens mesteparten av folket levde i stor fattigdom. Men i 1989 gjorde folket oppgjør: Ceausescu og hans kone ble dømt til døden og henrettet ved skyting den 25. desember.</p>
</div>
</div>

Det er mange måter å jakte råbukk på. En av de mer sofistikerte er bruke hest og kjerre for å komme på skuddhold. Vi reiste til Romania og fikk oppleve en våt, vrien og annerledes vårbukkjakt!

Med hest og kjerre etter råbukk

<p>Derfra kommer nesten hver natt et dyr for å raide en av ærfuglkoloniene eller ta livet av sau nede på den smale kransen av flatt land mellom stupbratt fjell og storhav. Mannen beveger seg stille og mykt. Bruker enhver dekning terrenget kan gi. Den tradisjonelle tykke ullgenseren holder ham varm og bærer preg av å ha vært ute i all slags vær. </p><p>Et lavt, oljesmurt klikk høres knapt idet patronen brått mates inn i kammeret. En tilskuer ville umiddelbart skjønt at dette er noe jegeren har gjort mange ganger før. Det finnes ikke en unødig bevegelse som kan røpe ham. </p><p>Urørlig venter mannen. Den eneste bevegelsen er en og annen lokk i det frodige skjegget og lange håret som beveger seg når vinden rusker i det. </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Krigerens siste tokt</h3><p>Oppe i fjellsiden er et brunt dyr på vei nedover. Den spisse snuten løftes mot vinden mens dyret speider utover stranda og stopper et øyeblikk. Ekkoet fra skuddet ljomer fra berget høyt der oppe, før det dør ut et sted vest i havet.</p><p>Når mannen kommer opp til det døde dyret, tar han av seg lua. I tankene retter han en takk til naturen som lar ham få oppleve dette. Et streif av vemod glir over øynene hans mens neven stryker over pelsen på den gamle, arrete revehannen: En av de gamle krigerne i området. Far til utallige valper. Nå har han vært ute på sitt siste tokt. </p><p>En mann er på jobb ved Rauðasandur på nordvestkysten av Island. Arbeidsplassen hans er som hentet rett ut fra «Game of Thrones» og består av 300 km2 bratte fjellsider og skarpe, ville fjell. Her arbeider Gunnar Guðmundsson med å skyte fjellrev. </p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Sterkt hatet</h3><p>Solen sover aldri her på Island om sommeren. Naturen lever intenst i noen få måneder. Ett av dyrene som tar for seg av overfloden, er fjellreven. Sammen med havørna er fjellreven toppredatorene på øya.</p><p>Sauebøndene er i stor grad enige om at havørna ikke er noe problem for sauedriften. Fjellreven er de derimot ikke særlig begeistret for: Stedvis betyr den store problemer for sauebøndene. Det samme gjelder for de som har ærfuglkolonier der verdifull ederdun sankes.</p><p>Så hatet har fjellreven vært på Island, at det ikke var før i 1957 at det ble forbudt å ta livet av den med gift, selv om man på 1800-tallet nesten endte med å utradere hele havørnbestanden fordi de spiste forgiftet reveåte.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fjellrevjakt-island-2/8347359-1-nor-NO/fjellrevjakt-island-2-crop980.jpg" width="980" height="633"  style="border: 0px;" alt="Fjellrevjakt-Island-2" title="Har rev, mangler drager: Landskapet på nordvestkysten av Island kunne vært plukka rett ut fra Game of Thrones. Det kunne også Gunnar." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Har rev, mangler drager: Landskapet på nordvestkysten av Island kunne vært plukka rett ut fra Game of Thrones. Det kunne også Gunnar.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Profesjonelle jegere</h3><p>I nyere tid har man heldigvis regulert revebestanden med mer humane metoder: Den islandske stat ansetter profesjonelle jegere for å jakte rev humant og korrekt. Yrkes-</p><p>jegerne er de eneste som har tillatelse til å jakte sommerstid, mens den ordinære jaktsesongen går fra 1. august til 31. april.</p><p>Jegerne får betalt per rev de skyter. Det sier seg selv at det kun er de dyktigste og mest erfarne som kan tjene penger på dette. Det er nemlig ingen lett jakt, og den setter store krav til jegeren: Vedkommende må være en usedvanlig dyktig langholdsskytter, ettersom blinken knapt er større enn en katt. I tillegg kreves god kondis, samt at man er lommekjent i et uoversiktlig og lite gjestmildt landskap. </p><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Skodd for presisjon </h3><p>En Sako 85 i kaliber 6,5x55 med et Swarovski Z8(i) 3-18 x 56 kikkertsikte, er arbeidsredskapet. Normalt skuddhold i dette åpne landskapet ligger mellom drøyt 100 meter opp til ca 250 meter, så rifla er skutt inn til å treffe midt i på 200 meter. Guðmundsson skyter likevel en 120 grains Sierra blyspiss komfortabelt opp mot 400 meter. Men etter å ha testet RWS fabrikkpatroner nå ved nyttårsleitet, regner han med å bruke disse i stedet for å lade selv: Patronene plasserte 4-skuddsserier hull i hull på 200 meter! </p><p>Etter at kjæresten Alma også ble bitt av jaktbasillen, har behovet for enda en rifle dukket opp.  Gunnar bestemte seg for en langholdsrifle i 6,5 x 47 Lapua. Den er custombygget på en kort Remington 700 SS kasse. Et tungt rustfritt Lothar Walter løp er tredd inn i kassa. Avtrekkersystemet er skiftet ut med et fra HRW. Hele stasen er forsvarlig skrudd fast i en GRS Bifrost-stokk med en Swarovski X5(i) 5-25 x 56 på toppen. Til denne råtassen fyller Guðmundsson Lapua-hylsene med 38 grain Vihtavuori-krutt før han presser i Hornady Eld Match 123 grains-kuler.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fjellrevjakt-island-3/8347363-1-nor-NO/fjellrevjakt-island-3-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Fjellrevjakt-Island-3" title="Reirplyndrer: En fjellrev som raider en ærfugl-koloni, kan gjøre skader for tilsvarende en halv årslønn for de som lever av ederdunsanking." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Reirplyndrer: En fjellrev som raider en ærfugl-koloni, kan gjøre skader for tilsvarende en halv årslønn for de som lever av ederdunsanking.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Planlegging og rekognosering</h3><p>I mai, juni og juli legger Gunnar ned mye tid i å kartlegge rutinene til revene i sitt område. Selvsagt jakter han, men Gunnar påpeker viktigheten av å ikke skyte den første reven man ser. </p><p>– Det kan nemlig være en hunn med unger. Under kartlegging av hiene er det utrolig viktig å ikke støkke hunnen. Gjør du det, kan hun allerede samme natt flytte ungene til et annet hi som du kanskje ikke vet om, forteller Gunnar. </p><p>I slutten av sesongen er valpene ute på lange oppdagelsesferder. Da jakter Gunnar hele døgnet, i og med at midnattssolen er oppe. Hvis han ser en rev som stadig vekk trekker gjennom samme dal, leter han opp hiet. Han skyter aldri moren før han har sørget for at alle ungene er avlivet først: Ved å observere ved hiet, vet han ganske sikkert hvor mange valper det er der. </p><p>Men Gunnar sjekker likevel alltid livmoren og teller antall arr. Har han skutt fire valper og det er fem arr i livmoren, vel, da mangler det en valp. Den kan selvsagt ha omkommet tidligere, og det hender de sterkeste ungene overlever ved å spise søsknene sine. Uansett bruker han alltid en natt eller to ekstra ved hiet for å forsikre seg om at det ikke er igjen en morløs valp.</p><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Matriarken</h3><p>Uten veiledning kan den morløse ungen utvikle seg til å bli en «problemrev» som går løs på sau. I tillegg vil en valp som dør av sult inne, gjøre at annen rev skyr hiet. Det kan da gå 7-8 år før hiet blir tatt i bruk igjen.</p><p>Moren er den som står for mesteparten av jakten og bringer mat til ungene. Hun oppsøker derfor hiet ofte, slik at det er relativt lett å finne det når man har kartlagt ruten hennes. Like etter at ungene er født, bruker hunnen mesteparten av tiden i eller like ved hiet. Ofte kan hun få hjelp til å passe og mate ungene av en eldre datter som ennå ikke kjønnsmoden, noe de ikke er før i 2-3 årsalderen, avhengig av hvordan mattilgangen var vinteren før.</p><p>Hannen bruker derimot lite tid på familieliv. Det kan gå flere dager mellom hver gang han setter av tid til en hjemmevisitt. Ser Gunnar en rev på vandring tidlig i juni, vet han derfor at det mest sannsynlig er en hanne eller en hunn som ikke har unger. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fjellrevjakt-island-4/8347367-1-nor-NO/fjellrevjakt-island-4-crop980.jpg" width="980" height="1325"  style="border: 0px;" alt="Fjellrevjakt-Island-4" title="Liten luring: Fjellreven er omtrent halvparten så stor som rødreven, men står ikke noe tilbake i kløkt og fantestreker." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Liten luring: Fjellreven er omtrent halvparten så stor som rødreven, men står ikke noe tilbake i kløkt og fantestreker.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Sauedreperne lever makelig</h3><p>Ofte skyter Gunnar raskt en rev i områder der han får rapport om skader. Hvordan vet han at han har skutt riktig rev, når mange rever ikke angriper sau i det hele tatt? </p><p>– Sjekk klørne! En rev som har lært seg å drepe sau, har lengre klør enn en «normal» rev. Problemrevene graver nemlig i mindre grad etter mat i sanden på strendene, forteller Gunnar.</p><p>I tillegg er revene som tar sau gjerne større og feitere på grunn av mer protein- og fettrik mat: For det meste trekker en problemrev kun frem og tilbake mellom dagleiet og nærmeste saueflokk. En vanlig rev vil derimot tilbakelegge store avstander hver natt på næringssøk og bruker mer energi. </p><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Gamle hi</h3><p>Et normalt revir på nordvestkysten er 30-40 kvadratkilometer stort. I et slikt revir er det minst tre-fire hi som revene bruker. Noe av det første en fjellrevjeger gjør hver sesong, er derfor å sjekke de hiene han kjenner til.</p><p>Mange av fjellrevhiene har vært kjent i minst 200 år og fortsatt i bruk. Ikke alle er fødehi, men de brukes ofte og er en viktig del av revenes revir.</p><p>Ofte er det de mest utilgjengelige og fjerntliggende hiene som brukes når tispa skal føde. Senere er det ikke uvanlig at valpene flyttes til hi som ligger nærmere maten på stranda, eller ved fuglefjell slik at moren ikke får så lang vei å bære maten til avkommet. Derfor kan hi som var tomme tidlig i sesongen, ha valper senere på sommeren.</p><p>I likhet med rødreven er det høy dødelighet hos fjellreven. Den eldste fjellreven som Guðmundsson har hørt om, var 11 år da den ble skutt. Selv har han skutt rev som var 9 år gammel.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fjellrevjakt-island-5/8347371-1-nor-NO/fjellrevjakt-island-5-crop980.jpg" width="980" height="1469"  style="border: 0px;" alt="Fjellrevjakt-Island-5" title="Langholdsrigg: Gunnar krever presisjon av sitt arbeidsverktøy. Blinken er liten og skudd- holdene ligger gjerne opp mot 250 meter og vel så det." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Langholdsrigg: Gunnar krever presisjon av sitt arbeidsverktøy. Blinken er liten og skudd- holdene ligger gjerne opp mot 250 meter og vel så det.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>En viktig jobb </h3><p>Forskning har vist at rødrev vandrer langt og raskt fyller opp tomme områder. Slik er det også med fjellreven: Du kan ha rensket et område for rev, men hvis det er ettertraktet, går det ikke lenge før det er like mye rev der igjen.</p><p>Det er ikke Gunnars mål å utrydde fjellreven, tvert om: Gunnar beundrer fjellreven. Den er et smart og krevende vilt å jakte på, og det er med blandede følelser han jakter i ynglesesongen.</p><p>Han jakter lite i de isolerte områdene i fjellene, og konsentrerer seg heller om områdene langs kysten der reven opptrer som skadedyr. På slike steder kan reven nemlig ødelegge for sauedrifta og ærfuglkoloniene som utgjør viktige inntektskilder i dette karrige landet. En rev kan faktisk ødelegge for over en halv årslønn i løpet av en natt hvis den besøker en ærfuglkoloni. </p><a name="eztoc_10_1_1" id="eztoc_10_1_1"></a><h3>Samvittighetsfull jakt</h3><p>– Samvittigheten min, sier Gunnar. – Den gjør at jeg legger mye innsats i planlegging, for å kunne jakte så humant som mulig. Feller har jeg ikke spesielt mye til overs for: De fanger vilkårlig, slik at en hunn kan bli drept med det resultatet at valpene går en pinefull død i møte. </p><p>Ettersom det er tillatt å jakte i ynglesesongen, mener Gunnar det er bedre at han gjør det, enn en jeger som bruker alle midler for å drepe reven. Måten Gunnar beretter om hvordan han jakter, vitner i det hele om stor respekt og omtanke for dette dyret. </p><p>Gunnar er ikke bare en problemløser; han er også en god representant for jegerstanden. Selvsagt er heller ikke alle på Island like glade i jegerne. Men ved å utføre jakten på en gjennomtenkt og human måte, håper han å være et positivt symbol på en moderne jeger; en som har den dypeste respekt for og er glad i dyrene han jakter på – og naturen de bor i.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fjellrevjakt-island-6/8347375-1-nor-NO/fjellrevjakt-island-6-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Fjellrevjakt-Island-6" title="Gammel røver: Den felte fjellreven er en gammel kriger som har skapt dårlig nattesøvn for sauebønder og dunsankere i nærområdet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gammel røver: Den felte fjellreven er en gammel kriger som har skapt dårlig nattesøvn for sauebønder og dunsankere i nærområdet.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Rødrevens lille nevø</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fjellrevjakt-island-fakta/8347379-1-nor-NO/fjellrevjakt-island-fakta-crop400.jpg" width="400" height="548"  style="border: 0px;" alt="Fjellrevjakt-Island-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Fjellreven er litt i overkant av halvparten så stor som rødreven. Hannen er størst og måler ca 58 cm fra snutespiss til halefeste. Normalvekt er 3,6-4,3 kg. Hunnene veier fra 3,2 til 3,7 kg og er omtrent 55 cm lange. </p>
<p>De 80 gram store valpene fødes i mai. Et normalt kull består av 4-6 valper. Foreldrene tar seg av valpene i ca 2 måneder.</p>
<p>Hvis mattilgangen er bra, er valpene tilnærmet utvokste allerede etter 4 måneder. I begynnelsen av september er det nesten umulig å skille en voksen fra årsunge på avstand. På felte dyr ser man forskjell gjennom slitte eller manglende tenner. Arr og hakk i ørene er også en klar indikasjon på hvor gammel reven er. </p>
<p>Alle revearter har stor kunnskap om nærområdet, så også fjellreven. Kystrevene vet forskjell på flo og fjære, og ferdes langs sjøkanten mest på fjære sjø: Det er da de kan finne mat som har drevet i land.</p>
</div>
</div>

Sommerkvelden er mild. Solen døser vest i havet. Inn over de vide strendene slår Nord-Atlanterens evigkalde hjerteslag. Mellom gresskledde hauger speider en mann etter bevegelser oppe i fjellsiden.

En rev etter fjellrev

<p>Hele den karrige dalen i det skotske høylandet oser  heftig av urgamle forplantningsinstinkter, rå natur og den sterkestes rett til å viderebringe sine gener. </p><p>Sammen med stalker David og ghillien William (læregutt) har vi humpet tre-fire miles innover dalen før vi bruker panseret på LandRoveren til kikkertstøtte for å finne skytbare bukker i de forblåste fjellsidene. </p><p>Og bukker med sine respektive harem er det ingen mangel på her inne nå: En kjapp sveip med håndkikkerten avdekker 12-14 grupper bare på det området vi dekker fra bilen. Bølger av vannrett vann og vind pisker stadig inn fra vest og reduserer tidvis synsfeltet til bare noen titalls meter. Likevel dirrer hele landskapet av bukkenes hese brøl.</p><p>Til tross for at det er godt utpå formiddagen, er aktiviteten fremdeles på topp. De største og kraftigste bukkene jager fram og tilbake, runder inn koller som beveger seg litt for langt unna. For å understreke sin egen styrke og avskrekke andre konkurrenter, legger bukkene det store geviret bakover ryggen mens de trøkker ut både grove brøl og urin utover buk og bakbein.</p><p>Trolig har urinen en forsterkende og tosidig effekt: Like mye som den tiltrekker brunstige koller og forsterker deres paringsvillighet, avskrekker den mindre bukker som stadig sirkler rundt flokken med tiltrekkende hunndyr.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/brunstjakt-skottland-2/8358927-1-nor-NO/brunstjakt-skottland-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Brunstjakt-Skottland-2" title="HJORTEDALEN: Aldri har vi sett og hørt så mye hjort samtidig! Over et titalls virkelig store hjortebukker, brølende i høybrunst på hver sin side av dalen, gjør sterkt inntrykk på sarte jegersjeler." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HJORTEDALEN: Aldri har vi sett og hørt så mye hjort samtidig! Over et titalls virkelig store hjortebukker, brølende i høybrunst på hver sin side av dalen, gjør sterkt inntrykk på sarte jegersjeler.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Luksusproblem</h3><p>David og hans unge hjelper diskuterer hvem av bukkene som kan felles. Selv om vi aldri har sett så mange fine bukker på en gang, er det nettopp kvaliteten på dyrene som er utfordringen. Vi får ikke skyte de største bukkene med de største gevirene. Selektiv avskyting er et grunnleggende stikkord i Skottland, hele tiden med tanke på å ta ut de individene som har dårlig geviroppsetting eller har passert toppen av sin utvikling.</p><p>Det er så vanskelig å avgjøre, at vi velger en omringende forflytning for å angripe «fra oven». Kanskje er det enklere å ta en avgjørelse på liv og død når vi kommer nærmere? Kanskje vil vi komme over mindreverdige kandidater når vi får et nytt perspektiv på en heller gjennomvåt tilværelse?</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/brunstjakt-skottland-3/8358931-1-nor-NO/brunstjakt-skottland-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Brunstjakt-Skottland-3" title="AVSKYTINGSBUKK: Denne karen har såpass uryddig gevir at den helt klart er en «shooter»." /><div class='alternativeImgTextNormal'>AVSKYTINGSBUKK: Denne karen har såpass uryddig gevir at den helt klart er en «shooter».</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Vann fra alle kanter</h3><p>Det er ingen overdrivelse å påstå at i løpet av ti minutter er vi bokstavelig talt våte som katter. Det hjelper ikke med goretex «i huet og ræva». Det regner vannrett, loddrett og forunderlig nok nedenfra.</p><p>Vi svaier over en suspekt hengebru, forserer ei stupbratt elve-li langs en sleip hjortesti, og en aldrende artikkelforfatter reddes fra stygge fall av en oppmerksom stalker og jaktkompis Morten.</p><p>Etter en time svettekrevende forsering av skotsk høylandsnatur, stikker vi duknakket hodene over det første brekket – bare for å bli belønnet med flyktende hjortebein. En flokk med koller og ungdyr forserer et stupbratt elvegjel, før de nærmest akselererer opp motsatt side og forsvinner. </p><p>Men ingen storbukk sammen med alle disse kåte kollene i sin beste alder?</p><p>I det samme trenger et dypt brøl gjennom lave tåkeskyer. Forsiktig kikkertspaning avslører hvor bukken befinner seg: Det grove geviret synes så vidt over lyngen 200 meter lenger framme, litt i le for de verste regnskyllene. Her forsøker bukken gjenvinne nok krefter til å fortsette kampen. Men den gamle er tydeligvis helt utkjørt: Det grove returgeviret synker stadig ned når søvnen tar overhånd. Spredte brøl fra andre bukker utløser refleksmessige brøl, som stadig blir svakere. Her har det vært en slitsom natt i forplantningens tjeneste.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/brunstjakt-skottland-4/8358935-1-nor-NO/brunstjakt-skottland-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Brunstjakt-Skottland-4" title="SYMMETRISK: Denne ti-takkeren mangler to spisser for å være «a royal». Men hvem vil ikke være fornøyd med et slikt gevir på veggen?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SYMMETRISK: Denne ti-takkeren mangler to spisser for å være «a royal». Men hvem vil ikke være fornøyd med et slikt gevir på veggen?</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Siste smyg</h3><p>Stalkeren sjekker for siste gang bukkegeviret i langkikkerten, som sammen med de karakteristiske tweedklærne er erketradisjon her. Han nikker bekreftende til Morten Mokastet, som er utpekt til første-likviditør. Forsiktig forseres et viltert bekkesikkel som overmodig har vokst over alle bredder.</p><p>Overraskende kjapt er gutta på skuddhold. De siger ned i den gjennomtrukne myra, som har en forunderlig evne til å holde på ufattelige mengder vann, selv i loddrett posisjon. Stalkeren tar ingen sjanser på at bukken skal våkne: Her er det kun lav og vasstrukken åling som gjelder.</p><p>Så kommer neste utfordring, nemlig å vente for at bukken skal reise seg. Det regnes for usportslig å skyte på et liggende dyr, selv om Morten ikke vil ha noe problem med å plassere kula i hals/ nakke.</p><p>Men uansett hva stalkeren gjør, fortsetter den å slumre. Gjentatt brøling, plystring og til sist fortvilet hoing. Ikke noe fungerer. </p><p>Før en ung, hormonstappet bukk brått jager inn fra venstre. </p><p>Med et nødskrik skrangler bukken seg ustø på beina for å møte jyplingens frekke utfordring. Med et indignert brøl snur den bredsiden til Morten, som ikke lar seg be to ganger. I smellen forsøker bukken fortsatt holde det tunge geviret høyt oppe, men bevisstheten tåkelegges og de kraftige bakbeina svikter.</p><blockquote><p>«Trådkorset har allerede funnet bogen. Det glir gjennom og fortsetter bevegelsen idet skuddet går. Jeg registrerer halvbevisst at David begynner å si «...wait», men det er for sent. Altfor sent.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/brunstjakt-skottland-5/8358939-1-nor-NO/brunstjakt-skottland-5-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Brunstjakt-Skottland-5" title="DRØMMELANDSKAP: Gunnar Måndalen gliser fornøyd over en storveis jaktopplevelse! Stadige bølger med styrtregn legger ingen demper på dette jegerhumøret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DRØMMELANDSKAP: Gunnar Måndalen gliser fornøyd over en storveis jaktopplevelse! Stadige bølger med styrtregn legger ingen demper på dette jegerhumøret.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Slue gutter</h3><p>Da gjenstår det «bare» å dra ned bukken, noe som skal vise seg å bli mer enn slitsomt nok. Vi bytter på å buksere det velvoksne dyret frampå åsryggen ned mot dalbunnen, der elva slynger seg ut av syne mot øst. Men før nedstigningen skal vi finne en skytbar bukk til meg også, slik at vi komprimerer slitet til slutt.</p><p>Her frampå brinken får vestavinden virkelig tak. Vi knuger oss krumbøyde mot vinden som river i høyden. I le rundt småryggene kan vi innta mer normale kroppsstillinger, der vi også har brukbar dekning for skarpsynte hjortebukker. Eller mer riktig – mistenksomme koller! Det er nemlig de som har oppsynsmyndighet her i høylandet.</p><p>Etter levenet å bedømme, må ytterligere en brølebukk befinne seg rett nedenfor oss i bjørkebeltet som deler lia i to. Vi siger ned på kne. Nytt og kjøligere myrvann trøkkes helt inn til bare lår og det som befinner seg der i mellom.</p><p>Ikke det at vi kan bli våtere. Men kaldere? Definitivt! </p><p>Ikke er vi spesielt heldige heller, eller kanskje dyktige nok? Med en gang vi stikker våre skumle figurer over synsranda, ser vi rett inn i øynene på ei diger kolle som holder vakt over 8-10 hunndyr et lite haglehold under oss. </p><p>Her blir det «hurra meg rundt» og borte vekk så myrsøle og tørrkvist spruter rundt flyktende hjortebein. Og midt i flokken: En finfin bukk som på slue gutters vis dekker seg i sikkerhet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/brunstjakt-skottland-6/8358943-1-nor-NO/brunstjakt-skottland-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Brunstjakt-Skottland-6" title="BLODSLIT: Det er slett ingen spøk å få dratt felte dyr ned til bilveien, men vi blir i alle fall varme igjen!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BLODSLIT: Det er slett ingen spøk å få dratt felte dyr ned til bilveien, men vi blir i alle fall varme igjen!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Berget av brunsten</h3><p>Etter fire timers gange begynner knærne å skrangle. Etter seks timer er de på ingen måte samarbeidsvillige. Men skam på den som gir seg. </p><p>Ei ny gruppe dyr som tygger drøv liggende nede på en liten kolle, gir fornyet optimisme. Noen titalls meter til høyre for kolleflokken, stikker et vidt og solid gevir opp av lyngen. Resten av kroppen er skjult bak noen tuer. </p><p>Ned med nesa i myrullen igjen! Etter litt lav åling er vi plutselig i bra posisjon. Det mørkebrune geviret er allerede feid rent og lyser opp idet sola stikker gjennom jagende, mørke skyer. Noen meter til, så er det ikke mulig å komme usett nærmere. </p><p>Sekken skyves foran og under løpet. Jeg legger rifla til rette og justerer kikkertsiktet opp på åtte gangers forstørrelse. </p><p>Nok en gang blir ventingen en utfordring. Heller ikke denne gangen er det mulig å få bukken til å reise seg. Jeg prøver puste litt varme i iskalde fingre. Kroppen begynner ukontrollert å skjelve.</p><p>Plutselig skifter scenebildet fullstendig: Fem-seks små og mellomstore bukker kommer jagende opp lia. Den storvokste bukken har tydeligvis mer krefter igjen. Han avskrekker effektivt ungkarsklubben med noen grove brøl, før han runder inn kollene. Og forsvinner nedover dalen, vekk fra oss.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/brunstjakt-skottland-7/8358947-1-nor-NO/brunstjakt-skottland-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Brunstjakt-Skottland-7" title="A REAL ROYAL: Under tvil fikk artikkelforfatteren lov til å skyte denne staselige kronhjorten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>A REAL ROYAL: Under tvil fikk artikkelforfatteren lov til å skyte denne staselige kronhjorten.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Uheldig 12-takker </h3><p>Skuffelsen over å ha vært så nær, men likevel så fjernt i de siste skjebnesvangre sekundene, rekker knapt sige inn. Det hele bråsnur på nytt:</p><p>Småjoggende i kjølvannet av ungkars-klubben, kommer en riktig staselig hjortebukk. Gevirpryden er såpass staselig at jeg egentlig er i tvil om jeg kan skyte den.</p><p>Jeg prikker David ivrig på skuldra for å få bekreftelse, som snur seg og noe nølende gir klarsignal. Trådkorset har allerede funnet bogen. Det glir gjennom og fortsetter bevegelsen idet skuddet går. Jeg registrerer halvbevisst at David begynner å si «...wait», men det er for sent. Altfor sent.</p><p>Det er umulig å stoppe en avtrekksfinger som alt har bestemt seg, krøkt seg rundt en finstilt avtrekker. Reaksjonen er umiddelbar. Bukken går rett ned i skuddet. Noen slappe bakbein sykler i lufta. Og så er det stille for godt.</p><p>David gliser bredt og gratulerer: </p><p>– Jaja, denne bukken var nok i største laget, men det ble jo en flott jakt – og en uvanlig fin bukk på deg!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Den skotske metode</h3>
<div class="factbox">
<p>Hjortejakta på brølende brunstbukker ble arrangert av Direct Sporting Lets v /Aaron Winton. Vi jaktet i ulike områder nord for Inverness. Tidspunktet var uke to i oktober, noe som de siste årene erfaringsmessig har sammenfalt med høybrunsten der oppe.</p>
<p>Den skotske hjorten oppnår ikke samme størrelse på gevirene som de mellomeuropeiske. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at det primært er avskytingsdyr man får anledning til å felle. Dette kan imidlertid variere en del fra område (estate) til område, noe avhengig av hvor mange bukker som skal tas ut på de forskjellige eiendommene.</p>
<p>Uansett er det helt fantastisk å oppleve den spesielle atmosfæren som råder i det skotske høylandet under hjortebrunsten. Alle jegere bør virkelig unne seg en slik minnerik naturopplevelse minst en gang i livet!</p>
</div>
</div>

Den gamle bukken er dødssliten etter en heftig natt med utskeielser, sterkt fokus på forplantning og intense kamper for å beholde haremet. Hodet synker stadig ned i mosen, mens behovet for søvn overvinner selv ursterk evolusjonstrang.

Høybrunst i høylandet

<p>Nå er det jo ikke alltid slik at damer er uinteresserte i jakt. Men de lar seg uansett lettere overbevise med litt velforjent luksus i ferien, enten det er innlagt jakt eller ei.</p><p>Og luksus kan Glenapp Castle definitivt by på: Godset fra 1870 ligger omtrent så langt sørvest som du kan komme i Skottland. I 2000 ble det åpnet som hotell med 73 rom og 17 suiter, men viderefører det umiskjennelige snevet av britisk "upper class" med sine fem stjerner: Skuelysten? Du slipper ikke gjennom den elektroniske porten halvannen kilometer nedi alléen med mindre du har en reservasjon.</p><p>Vel framme foran den ruvende murbygningen kan du sjølsagt glemme å bære inn din egen koffert – eller den velbrukte fjellsekken som norske jegere automatisk pakker. Uansett gøy å se en butler streve seg gjennom doble svingdører med hoftebeltet som akter-plog. </p><p>Mens bagasjen kommer på plass, får du naturlig nok tilbud om et glass malt whisky for å slappe av foran peisen etter en strevsom reise. Inne på rommet når du skal «freshen up» før middag, innser du at hotellrommet er på størrelse med en middels leilighet. Alt behørig møblert med frynse-sofa, stoler i treslag fra en annen kant av imperiet, dobbelt himmelseng og gedigent bad. </p><p>Så er da også Glenapp Castle med sitt prisvinnende kjøkken rangert på topplista til TripAdvisor. Thon hotels kan ta seg ei tørr brødskive.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603361745/2020-jeger/skottland-kirknorbury-jaktreise-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Vikingland: Steve Woodhall administrerer jakta på Borve Lodge (fastlandet i bakgrunnen) og Taransey, som egentlig er avleda fra det gamle vikingnavnet Tarans øy.</div></p><a name='eztoc_1_1_1' id='eztoc_1_1_1'></a><h3>Curling og casks</h3><p>Fordelen med jaktferie i Skottland er at jakt inngår som en del av «the country sports». Ingen ved hotellet ser skeivt på deg når du etter en lang dag returnerer med leirete jaktstøvler og småklam goretex. Det betyr bare at du har anvendt dagen fornuftig. Skjønt, tweedmønster på Norrøna-dressen hadde vært mer «proper».</p><p>Med Ayrshire som base er det meste og det beste tilgjengelig. Glenapp Castle i seg sjøl er verdt tid med sitt imponerende hageanlegg på 150 mål som gir en botaniker blomstrete drømmer. Riding, sykling og golf hører naturlig heime i nærområdet.</p><p>Du har havet rett utafor, der det tilbys både sightseeing, fisking og delfinsafari. Ailsa Craig ligger som en curlingstein en kort båttur uti horisonten, der nettopp granitten i de skotske curlingssteinene kommer fra. Østover frister bugnende kulturlandskap og Galloway Forest Park. Som Storbritannias største nasjonalpark på 800 km2, kalles den gjerne «the highland of the lowlands».</p><p>Og du finner sjølsagt tønnevis av whisky-destilleri som tilbyr omvisning. Ardbeg og Islay-destilleriene er en kort båttur unna. Vi verdsatte isteden et lærerikt besøk hos A.D Rattray's Whisky Shop, en spesialbutikk der du nok får en mer uhildet guide til de beste whiskyene.</p><blockquote><p>«Trøsten får være at tweed-dressen til Steve garantert suger mer vann. Ting tyder iallfall på det, når han midtveis i ålinga må heise knickersen på plass før bukseselene ryker. Han jakter dog heldigvis ikke i kilt.»</p></blockquote><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603361760/2020-jeger/skottland-kirknorbury-jaktreise-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Eldre herrer: Du veit det blir en standsmessig dag når slike herrer tropper opp som hundeførere. (Foto: Kirk Norbury)</div></p><a name='eztoc_2_1_1' id='eztoc_2_1_1'></a><h3>Variert jakt</h3><p>Og du finner varierte jakttilbud, mer enn nok til at du kan få dagene til å gå på anstendig vis. I likhet med Norge er det variasjon både i jakttider og -priser. Skal du jakte fasan, rapphøns eller hjort, må du regne med å betale godt. Andre jaktformer, så som kaniner og duer som bærer mer preg av bestandskontroll, er langt rimeligere. Jaktopplevelsen og spenningen kan være like fin for det.</p><p>Vi deltar i et følge på fem journalister fra europeiske jaktblad, og er så heldige av vi får delta på drivjakt etter fasan. Glenapp Estate tilbyr også dette, men det er godset Sorn Castle øst for Ayr som er vertskap for vår jakt. Det blir eksklusivt nok.</p><p>Vår vert på den 32.000 mål store eiendommen er estate manager Nick Wright. Andrew Case fra Case Sports besørger hagler, noe som gjør at vi slipper styret som følger med våpenfrakt inn og ut av UK.</p><p>I løpet av morgenen og formiddagen skal vi rekke tre fasandrev og et lite bonusdrev langs elvebredden på ender og snipe dersom det blir tid. Det hele er kun oppstykket av korte transportetapper og et lite mellommåltid med te, sloe gin og short bread servert fra lasteluka på den obligatoriske Land Roveren.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603361810/2020-jeger/skottland-kirknorbury-jaktreise-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Bukkene Bruse: Bukkeflokken halvdøser i havbrisen mens de tygger drøv.</div></p><a name='eztoc_3_1_1' id='eztoc_3_1_1'></a><h3>Folk og fjærkre</h3><p>Jeg står i enden av drevrekka, som følger et lite bekkesøkk mellom beitemark og noen små skogholt. Franske Jean-Christophe Marmara er nærmeste skytter, mens de tre andre er satt av på rekke og rad. En norsk-amerikansk gjest ved godset har også blitt med på jakta sammen med sin frue. </p><p>Estate manager Nick samt ytterligere tre-fire karer står diskre bak oss. 2-3 hundeførere vokter bak postrekka med ditto kobbel av apporterende bikkjer, mens de følger nøye med på seansen. </p><p>Om jeg ikke var rusten nok i hagleformen fra før, hjelper ikke akkurat dette.</p><p>Et horn lyder i det fjerne. Drevet er i gang. Det tar ikke lang tid før det høres ut som det skramler i et rustent blikktak. Det er de første fasanene som indignert protesterer når de må ta til vingene ut av sine dagskjul. </p><p>Det smeller på høyre flanke. Norsk-amerikaneren Paul Barstad har fått et knippe fasaner i pen høyde rett over seg, og lar ikke sjansen gå ifra seg. Et par av fuglene skjener videre innover postrekka, men har såpass høyde at ingen av de andre skytterne prøver seg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603361840/2020-jeger/skottland-kirknorbury-jaktreise-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">eksklusivt: Glennapp Castle byr på eksklusivt opphold, og litt utenfor sesongen er ikke prisen så ille.</div></p><a name='eztoc_4_1_1' id='eztoc_4_1_1'></a><h3>Inn for landing</h3><p>Jeg retter oppmerksomheten forover i rette øyeblikk: Ut av kanten på et plantefelt kommer en fasan i lav høyde. Litt for lav. Vi har fått streng beskjed om å skyte «fra klokka 10 og oppover», så jeg må la den passere, sjøl om den forsvinner ut på venstre flanke der det ikke er flere poster. Men jeg veit ikke eksakt hvilke retninger driverne kommer fra.</p><p>Desto mer preparert og utålmodig er jeg når neste fjærkre stiger opp av horisonten. Denne kommer rett mot meg. I lav høyde. Jeg prøver holde mer og mer foran etter hvert som den nærmer seg, men… i helheimen! Innen den har fått nok høyde til at jeg tar sjansen på å skyte over hodet på drevrekka, har den kommet så nærme og har så stor fart at jeg bare pådrar meg nakkesleng idet jeg prøver kombinasjonsøvelsen skyting og dukking samtidig.</p><p>Febrilsk peller jeg opp nye patroner fra ammunisjonsbaggen. Jeg rekker så vidt klakke igjen hagla idet neste fugl tar ut. Denne gangen får jeg den ut på venstre flanke, men i mer høvelig høyde og avstand. Med et smell klapper fasanen sammen og seiler inn i grasmarka bak meg.</p><p>«Good shooting!» kommer det oppmuntrende fra en av de eldre hundeførerne bak meg. Jaja, så var de ikke så farlige og fiendtlige, lell.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603361864/2020-jeger/skottland-kirknorbury-jaktreise-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">country sports: Møkkete sko er tillatt, for det viser at du har brukt dagen godt. (Foto: Kirk Norbury)</div></p><a name='eztoc_5_1_1' id='eztoc_5_1_1'></a><h3>Rusten haglesving</h3><p>Drevet går sin gang. Etter en stund skimtes mannskapet som tråkler seg fram gjennom eng og småskog, mens de hoier og vifter med flagg for å få fasanene på vingene. Det smeller jamt og trutt fra resten av postrekka. Det er ingen tvil om at det både skyldes heldigere plassering i forhold til hovedtrekket av fugl og bedre skyttere.</p><p>De to neste drevene foregår på tilsvarende vis. Det er overraskende spennende når de store fasanene uanmeldt stiger opp fra horisonten, i forskjellige vinkler og ulike høyder. Jeg henger på så godt jeg kan og får da felt noe fugl, men det tar tid å bli fortrolig med haglesvingen igjen. </p><p>På formiddagens siste drev er det en liten elvestrekning som står for tur. Driverne følger elvebredden og jager opp små andefugler som minner mistenkelig om krikkender. Her er det litt færre fugl enn venta, og posten min havner helt i bakleksa. Det eneste jeg oppnår, er å tråkke ut i gjørma langs et bekkesig.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603361890/2020-jeger/skottland-kirknorbury-jaktreise-7-crop980.jpg' alt='https://res.cloudinary.com/fri-flyt-as/image/upload/t_1200/v1603361890/2020-Jeger/Skottland-KIRKNORBURY-Jaktreise-7.jpg'/></div><div class="alternativeImgTextNormal">grei jaktlunsj: Litt annen stil over dette enn ei matpakke i skogen. (Foto: Kirk Norbury)</div></p><a name='eztoc_6_1_1' id='eztoc_6_1_1'></a><h3>Standsmessig lunsj</h3><p>Jaktdagen avsluttes med lunsj ved Sorn Castle. Med leiresøl godt oppover støvleskaftene og på innsida av buksebeina, føles jeg meg unektelig malplassert der jeg tasser over singelen mot inngangsdøra og drar med et steinlass. Men det skotske vertskapet ler og avfeier dette: På sokkelesten geleides vi videre inn over marmorgolvet. </p><p>Gamle rustninger og sverd, formidable hjortetroféer, gamle kart og en imponerende boksamling danderer det ene rommet etter det andre. Med svettelukta hengende i ulltrøya ankommer vi den storeslåtte peisestua der lunsjen venter. </p><p>Skjønt lunsj: Med forrett, varmmat og vin, hadde dette dugd som middag sjøl i bedre hjem.</p><p>Men middag er det som venter på oss når vi kommer tilbake til Glenapp Castle. Vi får heldigvis en times tid til å slappe av, dusje og samle apetitt før vi gyver på en særdeles velsmakende fire-retter. Hotel-</p><p>ledelsen representert ved salgsteamet Siobhan Liddington og Jill Chalmers slår følge ved bordet, men må medgi at de ikke tar sjansen på å spise der for ofte: Det ville blitt for traurig å komme tilbake til eget kjøkken hvis dette skulle være hverdagskost.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603361914/2020-jeger/skottland-kirknorbury-jaktreise-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">landgang: Båten fra Falklands-krigen setter utvilsomt sitt preg på jakta.</div></p><a name='eztoc_7_1_1' id='eztoc_7_1_1'></a><h3>Hebridene neste</h3><p>Vårt skotske vertskap Andrew Grainger fra Scottish Country Sports Tourism Group, har imidlertid tatt mål av seg at vi skal få oppleve spennet i hva skotsk jakt kan by på: Neste stopp er hjortejakt i havgapet, nærmere bestemt Harris nordvest på Hebridene.</p><p>Her innkvarteres vi på Borve Lodge, der Steve Woodhall er estate manager. Eks-militæren er sjølerklært norgesvenn etter en rekke opphold både på øvelser i «embeds medfør» og flere private elgjakter i Telemark.</p><p>Det setter da også sitt preg på oppholdet ved den idylliske lodgen i havgapet. Ikke bare fordi alt er planlagt i minste detalj og gjennomføres med militær presisjon. Ei heller fordi fartøyet som skal bringe oss ut til jaktstedet er et pensjonert landgangsfartøy fra Falklandskrigen. </p><p>Men mest fordi det skinner gjennom at sjefen sjøl foretrekker et jaktopplegg nærmere det skandinaviske enn den erkeengelske «sporten». Her tilbys røff natur og nærkontakt med naturen. Atlanterhavsdønningene dundrer rett inn mot klippene utafor soveromsveggen.</p><a name='eztoc_8_1_1' id='eztoc_8_1_1'></a><h3>Vikingarv</h3><p>Det er derfor med en solid porsjon forventning jeg hopper i klærne på dagen for hjortejakta: Sjøl om landgangsfartøyet er sjøsterkt, er ikke Steve og båtkaptein Finlay MacKinnon særlig sugne på å ta turen over til den ubebodde øya Taransey med mindre sjøen har løyet. I det grunne sundet på 5-6 km slår dønningene opp og en flatbunnet pram ruller derfor ditto. Det siste de ønsker å profilere jakta med, er sjøsyke jaktgjester.</p><p>Skjønt – de norske gjestene som har frekventert disse kystene hyppigst, var nok godt vante med både havbåre og rulling: Her minner utallige navn om vikingarven. Taransey er rett og slett Tarans øy.</p><p>Men sjøen har roa seg. Vi ankommer derfor Taransey i full steam, akkurat tidsnok til å se to hjortebukker sprette opp fra dagleie og forsvinne idet den innvaderende jegertroppen ilandsettes.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603361922/2020-jeger/skottland-kirknorbury-jaktreise-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">whiskysmaking: A.D. Rattreys Whisky Shop byr på interessant kunnskap om whisky. (Foto: Kirk Norbury)</div></p><a name='eztoc_9_1_1' id='eztoc_9_1_1'></a><h3>Ut mot havet</h3><p>Vi legger oss på hjul med godt mot. Den første dalsida forseres i smyg. Det vil si, landskapet er jo pip åpent, men vi prøver i størst mulig grad være varsomme når vi stikker hodet fram bak knatter og knauser. </p><p>Men den første dalbunnen er tom. Så også den neste. Vi ser verken bukkegrupper, enkeltslengere eller fostringsflokk. Steve begynner få ei bekymra rynke i panna: Middag er avtalt til kl 19, og du tøyser ikke med rutinene til en yrkesmilitær fra det forente kongedømmet. </p><p>Vi forserer øyas høyeste punkt på drøyt 300 meter – en slakk motbakke som knapt ville løst ut svetten hos en vestlandsk hjortejeger. Havet åpner seg mot vest så langt øyet kan se. Steve og jeg begynner saumfare det småkuperte slettelandskapet med kikkert – og oppdager dem samtidig:</p><p>Først en håndfull dyr på en forblåst grasvoll der berget stuper i hav. Innafor der finner vi noen flere dyr i le på ei slette. </p><p>Steve bekymrer seg for hvorvidt vi rekker helt ut dit innafor angitt tid, idet jeg ser to dyr rett under oss. Flere! Nei, hele fostringsflokken ligger jaggu under berghumpen der vi sitter og speider! Et knippe voksne bukker vokter i utkanten.</p><a name='eztoc_10_1_1' id='eztoc_10_1_1'></a><h3>Myrsmyg</h3><p>Steve beordrer en sideveis manøver bortover bergplatået for å få skjul. Han peker ut et myrsøkk som skrår vekk fra fostringsflokken, og vi legger i vei med frisk marsj. </p><p>Men idet vi runder siste bergnabb, holder jeg på omtrent å kollidere idet han tverrvender med ei målretta fingerbevegelse samme veien som vi kom fra: Retrett! På sletta i bunnen av myrsøkket ligger en annen bukkeflokk, og vi står totalt ekspondert for dem.</p><p>Steve klør seg i bakhodet. Skal vi runde for å komme innpå dem, må vi gå over hele toppen igjen og rundt i nordvest. Det har vi ikke tid til. Eneste vei til skudd er å gamble på åling 300 meter rett mot dem i åpent lende på magan ned myrsiget.</p><p>Og åling blir det, med hodet først ned bakkene. Børsefutteralet spretter fra side til side når Steve må jobbe seg fram på albuene i tweed-buksa. Den glatte goretex-dressen min sklir lettere oppå, men jaktsekken kommer seglende oppover nakken. Dressen har nok sett bedre dager, for midtveis kjenner jeg myrvannet sive inn. </p><p>Trøsten får være at tweed-dressen til Steve garantert suger mer vann. Ting tyder iallfall på det, når han midtveis i ålinga må heise knickersen på plass før bukseselene ryker.</p><p>Han jakter dog heldigvis ikke i kilt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603361956/2020-jeger/skottland-kirknorbury-jaktreise-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">havbukk: Estate manager Steve Woodhall og undertegnede er tilfredse med fangsten.</div></p><a name='eztoc_11_1_1' id='eztoc_11_1_1'></a><h3>Bukkene Bruse</h3><p>De siste hundre metrene småløper vi duknakka i skjul bak en berghammer, før vi åler oss på plass. Herfra har vi god posisjon med cirka 120 meter ned til dyra. </p><p>Det er ni bukker. Et par halvsovende, resten tygger drøv. En svartragga bukk nærmest oss har fiksert blikket mistenksomt på oss mens kjeven gomler gras på autopilot.</p><p>Steve tar et overblikk med kikkerten, rolig nå som ansmyginga er unnagjort. </p><p>– De er alle skytbare, unntatt den bak til venstre. Vær klar til å skyte dersom de reiser seg. formaner han.</p><p>Jeg er mest sugen på den svartragga fanten nærmest. Men han ligger for lavt i forhold til bakkekuven mellom oss og dyra, slik at kula vil ha minimal bakkeklaring med mindre han reiser seg.</p><p>Eller – med mindre noen av dem reiser seg! Steve er nølende til om han ønsker la meg skyte, ettersom jeg må medgi at jeg ikke har skutt liggende dyr før. </p><p>Men havblåsten gjør det nok kaldt i den blaute knickersen: Etter litt betenkning begynner han forklare på den venstre bukken hvordan jeg skal følge bogfjøla for å finne vitale organ når dyra ligger. </p><p>Det er den minste bukken. Jeg kjenner jeg brått ble litt tungnem.</p><a name='eztoc_12_1_1' id='eztoc_12_1_1'></a><h3>Siste snert</h3><p>Etter ti minutter til med venting begynner jeg også merke vindkjølinga. Jeg teller på knappene angående minstemann helt til venstre, men bestemmer meg for å spørre om en av de andre ligger akseptabelt til. Det blir uansett ikke den jeg hadde blinka ut. </p><p>Jeg rekker knapt tenke tanken ferdig. En av de bakerste bukkene skvetter på beina, låser blikket på oss. Han løfter mulen og værer hardt. Hele dyret roper «avslørt!» </p><p>«Get ready», hvisker Steve, som om det var nødvendig. Men ett av de andre dyra ligger rett bak.</p><p>Jeg ligger i helspenn med bukken i trådkorset. Registrerer at det er av de mellomste bukkene. </p><p>Og så tar bukken tre skritt fram, til fri bakgrunn.</p><p>– Shoot!, hveser Steve.</p><p>Piskesnerten fra lyddemperen ruller ut mot havet. Deretter det bløte klasket av kuleinnslag i våt hjortepels.</p>


Europa

På Meoptabesøk i Tsjekkia

Gemsjakt med paraglider i Sveits

Brunstige bukker i Latvia

Gaupejakt i Latvia

Gullfeber i hvite skoger

Vil du skyte den, eller…

Portugisisk post og hunder i hundretall

Jakt i julenissens bakgård

Den tvilende debutjegeren

Med hest og kjerre etter råbukk

En rev etter fjellrev

Høybrunst i høylandet

Det beste fra to verdener

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt