<p>For de av oss som er glade i å klatre, setter pris på en solid dose adrenalin, flott natur, en fair og krevende jakt, i tillegg til å fly under en skjerm, fremsetter jeg herved følgende dristige påstand: Det blir ikke bedre enn dette.</p><p>Det hele starter to år tidligere: Thomas Ulrich, en av våre ambassadører, er innom kontoret hos Norrøna. Gjennom sin gode venn og med-ambassadør Børge Ousland har han fått med seg at jeg er en ivrig jeger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-2/8102869-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-2" title="På hjemmebane: Gemse-gravyren viser hvor kipplaufen stammer fra." /><div class='alternativeImgTextNormal'>På hjemmebane: Gemse-gravyren viser hvor kipplaufen stammer fra.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>En eventyrers definisjon</h3><p>«Martin, du må komme til meg for litt SKIKKELIG jakt» sier Thomas på sin særegne norsk-sveitsiske dialekt som han tilegnet seg under ekspedisjonen der han og Børge krysset Nordpolen fra Sibir til Frans Josefs land. Turen ga dem den høythengende utmerkelsen «Adventurers of the year» fra velrennomerte National Geographics.</p><p>Det er klart, når utsagnet fremsettes av en fyr med en ekspedisjons- og eventyrer-CV som får de fleste til å blekne, spisser man ørene litt ekstra og funderer på hva som ligger i begrepet SKIKKELIG jakt. Den innsikten skulle jeg til gangs få – men det viste seg å drøye to år før planene ble realisert: Påfølgende høst var jaktkalenderen min allerede fullbooket. Høsten etter fikk Thomas en forespørsel om å guide en gruppe til Nordpolen. Slikt må kunne aksepteres som gyldig grunn til å utsette.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-3/8102873-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-3-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-3" title="Spaning: Flittig kikkertbruk er viktig på samme måte som under reinsjakta" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Spaning: Flittig kikkertbruk er viktig på samme måte som under reinsjakta</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Til fjells i mørket</h3><p>Men plutselig står jeg der: Flybillett er innkjøpt, ingen ekspedisjoner er booket, og alle formaliteter er i boks.</p><p>Thomas ser åpenbart fram til dette, der han med et glis møter meg på flyplassen. Bobilen styres rett til fjells.</p><p>Vi ankommer i stummende mørke. Den siste biten er det ikke mulig å få noe inntrykk av landskapet rundt oss, annet enn det som lyses opp av billyktene.</p><p>– Vi går ut to timer før det blir lyst, kommer det fra Thomas, før vi runder av natten med en skål i single malt mens vi forteller hverandre om våre jakterfaringer.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-4-2/8102926-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-4" title="Eventyrhytte: Den beskjedne jakthytta til Thomas er en eventyrer verdig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Eventyrhytte: Den beskjedne jakthytta til Thomas er en eventyrer verdig.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Innmarsj med vaier-sikring</h3><p>Vi har et jevnt og stødig sig neste morgen. Mens lyset siger på, skjønner jeg hvilket rått skue jeg ble snytt for på bilturen oppover– samt hvor sinnssykt mange høydemeter vi har igjen, til tross for at vi allerede har gått en god stund. Gradvis blir det mer og mer luftig, til vi kommer til en loddrett og ganske lang travers der «stien» fortsetter på andre siden. I bunnen av traversen er det en steinrøys og en bekk 150 meter rett under oss, så her er det på med klatresele før klyvingen kan begynne.</p><p>Innklippet i en halvrusten vaier som jeg ikke tør spekulere i hvor lenge har sittet i fjellsiden, konkluderer jeg med at dette er den heftigste innmarsjen jeg har hatt med børse på ryggen. Jeg skjønner hvorfor Thomas var så streng med hva jeg fikk pakke i sekken. Beskjeden var maks 40 liter, til tross for at vi muligens skulle ha flere døgn i fjellet.</p><p>Det gir meg også en innsikt i hvorfor kipplaufen kommer fra Alpene. Børsa er på ingen måte i veien, der den ligger nedpakket i sekken, lett og fin for vår klatring videre mot jaktterrenget.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-5-2/8102930-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-5-crop980.jpg" width="980" height="1744"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-5" title="Kipplauf-land: Midt i traversen skjønner jeg godt at kipplaufen kommer fra Alpene: Pakket ned i sekken er børsa på ingen måte i veien." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kipplauf-land: Midt i traversen skjønner jeg godt at kipplaufen kommer fra Alpene: Pakket ned i sekken er børsa på ingen måte i veien.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Tips og fakta</h3>
<div class="factbox">
<p>Sesongen for gemsjakt i Sveits er fra 30. august til 1. november og avskytingen er nøye regulert. Innreise med eget våpen krever europeisk våpenpass samt en skriftlig invitasjon fra rettighetshaver av jakten, samt kopier av de nødvendige dokumenter. Basert på mine to turer til Sveits, er erfaringen at ankomst går rimelig greit, men utreise er noe mer kronglete. Sørg derfor for å ha litt ekstra tid for innsjekk når du skal hjem.</p>
<p>Tren på lange hold. Du må regne med skudd på 200 meter og lengre. Kulebanekompensator er en stor fordel, men lær deg likevel kulebanen på børsa som du tar med. Flattskytende kaliber anbefales, men er ikke et must.</p>
<p>Dyrene er vare og kan varsle hverandre med plystring. Vær særlig oppmerksom på din silhuett og vinden, i likhet med det meste av annen storviltjakt.</p>
<p>Det er en fordel å prikke inn årets toppform til denne jakten. Det meste foregår i bratt terreng fra 1700 til over 2000 meters høyde. For oss som er vant til lavlandet, gjør høyden noe med melkesyren. Et bonustips: Fjellstøvlene må være inngått, og de bør ha stiv såle. Mine Crispi jaktstøvler var altfor myke.</p>
</div>
</div></factboxwrap><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Første gems-møte</h3><p>Høydemetrene går unna oppover fjellsiden. Hele veien har jeg rimelig god kontroll. Men idet vi passerer 2000 meter, blir det tydelig hvem i følget som er vant til å oppholde seg mest i høyden. Nå sliter jeg med å holde følge med den sveitsiske fjellgeita.</p><p>Heldigvis er det ikke lenge igjen før vi er fremme ved hytta. Skjønt hytte – strengt tatt er det en innrammet fjellsprekk med tak over, men noe så rått og gjennomført! Her har Thomas i forkant båret og fløyet opp (med paraglider i rett termikk) det meste vi trenger av forsyninger. Snakk om gjestfritt og imøtekommende vertskap!</p><p>Og som om det ikke er nok: 500-900 m rett bak hytta står det allerede et 30-talls gems spredt over hele fjellsiden. Jeg kjenner hjertet hoppe litt ekstra i brystet, men blir kjapt tatt ned på bakken av Thomas:</p><p>– Dem kan du glemme. Slik de står, er det ingen sjanse for å komme innpå uten å bli sett. Da varsler de hverandre med plystring og hele flokken forsvinner, grynter han.</p><p>Halvskuffa må jeg selvfølgelig stole på hans erfaring. Vi legger raskt i vei på videre vandring til neste fjellpass.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-7-2/8102938-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-7-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-7" title="Fokus: Gems er en liten blink på 200 m, så fokus og godt avtrekk er viktig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fokus: Gems er en liten blink på 200 m, så fokus og godt avtrekk er viktig.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Lik norsk reinsjakt</h3><p>Etter en kilometer ser vi en ny gemseflokk. Det slår meg hvor likt dette er reinsjakt i Norge. Men basert på mine erfaringer, vil jeg si at gemsen er enda varere for silhuetter i bevegelse, selv om det varierer fra terreng til terreng hvor sky villreinen er. Vi kryper mot kanten av et stup og ser på flokken i dalen 500 meter foran oss. Jeg skjønner fort at dette ikke blir særlig enklere enn situasjonen som vi forlot for to timer siden.</p><p>Da, som så ofte på jakt, registrerer underbevisstheten min en liten bevegelse i øyekroken. Der, enda høyere opp enn oss, rett under stupet før fjelltoppen, ser vi to dyr. Det ene er så vidt synlig bak et klippefremspring, mens det andre står i en perfekt silhuett. Avstanden til dem begge er drøyt 200 meter der de står seksti meter fra hverandre i bunnen av et stup. Vi konkluderer med at begge dyrene ser ut til å være voksne bukker, i hvert fall den som vi ser best.</p><p>Bukken er i sakte bevegelse. Meter for meter beveger den seg vekk fra oss, men i god vinkel. Likevel – på den avstanden vil jeg helst at dyret står dønn stille. Sjelden har jeg vært mindre keen på å knote det til: Et ettersøk her vil mildt sagt være en krevende operasjon, om det i det hele tatt er mulig.</p><p>Fallhøyden blir heller ikke mindre med «kipp’en». Det er faktisk noe av det jeg liker ved denne børsa: Jeg blir ett knepp mer konservativ, selv om teorien ikke skulle støtte det. Et skudd skal alltid være sikkert, uavhengig av hva slags børse man har.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-6-2/8102934-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-6" title="Likt reinsjakt: På de bratte slettene høyt over dalsidene, beiter gemseflokken. Men her er det lite skjul å bruke til å smyge innpå." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Likt reinsjakt: På de bratte slettene høyt over dalsidene, beiter gemseflokken. Men her er det lite skjul å bruke til å smyge innpå.</div>            
    
    
    
</div><blockquote><p>«150 meter loddrett under oss i traversen er det en steinrøys og en bekk. Innklippet i en halvrusten vaier som jeg ikke tør spekulere i hvor lenge har sittet i fjellsiden, konkluderer jeg med at dette er den heftigste innmarsjen jeg har hatt til en jakt.»</p></blockquote><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Sjansen nær blåst</h3><p>Sekunder blir til minutter og minutter blir en evighet, der jeg ligger med supert anlegg – bare for å konkludere med at vinkelen på dyret blir dårligere og avstanden lengre etter hvert som bukken følger fjellet vekk fra oss.</p><p>I samme sekund som jeg resignerer med at løpet er kjørt, dukker plutselig den andre bukken opp. Den står i full silhuett, tittende etter «kompisen».</p><p>185 meter sier avstandsmåleren.</p><p>– Bukken er voksen, hveser Thomas i øret mitt.</p><p>Jeg nøler ikke, men rekker å minne meg selv om avtrekket: Rolig nå, rolig og forsiktig.</p><p>Smellet blir oppslukt av landskapet, men kommer som et ekko idet jeg ser at innslaget i dyret sitter der det skal, rett bak bogen. Likevel raser dyret ut i full galopp 150 meter før det forsvinner i et bekkeskar.</p><p>Thomas ser blodsporet først. Tjue meter lengre nede i bekken ligger bukken. Euforien og lettelsen er komplett.</p><p>Etter obligatorisk fotografering og slakting, bærer jeg bukken ned igjen en drøy kilometer tilbake til steinhelleren. Skylaget er i ferd med å lette, og vi får tidenes solnedgang som en verdig innramming.</p><p>Thomas topper hele opplevelsen med en fondue og en fantastisk rødvin fra noen flasker som har overvintret innerst i en bergsprekk i hytta gjennom mange år, spart til en skikkelig anledning – ja, til en SKIKKELIG jakt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-8-2/8102942-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-8-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-8" title="Heftig høyde: Melkesyren blir merkbar i leggene når to tusen høydemeter blir passert." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Heftig høyde: Melkesyren blir merkbar i leggene når to tusen høydemeter blir passert.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Skikkelig nedtur</h3><p>Under hele turen har Thomas vært optimistisk og spøkt omkring vår flytur ut av fjellet. Morgenen byr derimot på kraftig vind og stort sett fra retninger der vi ikke vil ha den. Nå er positiviteten og fleipingen erstattet med en fokusert stillhet.</p><p>– Jeg tror ikke det kommer til å bli bedre. Vi bør gjøre oss klare nå, sier Thomas, før han legger til:</p><p>– Martin, den vinflaska jeg sa at du kunne ta med deg ned fra hytten, tror jeg du må legge igjen til neste gang.</p><p>Ok, så ei vinflaske på et snaut kilo kan være av betydning for utfallet av det som eventyreren venter foran oss? Jeg bestemmer for å fokusere på hva Thomas ber meg om, heller enn å tenke på ting jeg ikke kan gjøre noe med.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-9-3/8102946-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-9-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-9" title="Luftig: Gemsjakt i de sveitsiske alpene er ikke for de med svakt hjerte og hode." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Luftig: Gemsjakt i de sveitsiske alpene er ikke for de med svakt hjerte og hode.</div>            
    
    
    
</div><p>I tjue minutter sitter jeg klar med geita i fanget, stroppet inn i skjermen i skråningen der vi skal løpe ut. Thomas ser hele tiden betenkt ut. Brått sier han at vi må flytte oss 400 meter til neste skråning, og det litt brennkvikt!</p><p>Jeg registrerer at den nye skråningen er enda kortere og ender kjapt i et stup. Jeg rekker heldigvis ikke tenke mye over den nye settingen: Thomas minner meg raskt om viktigheten av å fortsette å løpe i luften når bakken forsvinner, før han supplerer med et tydelig og klart «NÅ».</p><p>Jeg løper det jeg klarer med en gems i fanget og et stup som kommer raskere og raskere mot meg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-10-2/8102950-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-10-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-10" title="Tid for slakt: Etter jakt er det slakt. Martin klargjør gemsbukken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tid for slakt: Etter jakt er det slakt. Martin klargjør gemsbukken.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Luftig nedfart</h3><p>– Johoooo, da flyr vi, Martin! brøler Thomas gledesstrålende. Og det er det liten tvil om: For en følelse, for en utsikt! Litt borte fra fjellveggen er vinden og termikken mye bedre. Vi får en super flytur ned til dalen, mens vi hele tiden har fantastisk utsikt mot en rå natur og fjellet der vi klatret opp morgenen i forveien.</p><p>Vel nede i dalen møtes vi av rare blikk fra andre paragliders og turister idet vi lander i et tandemhopp med ei geit dinglende rundt halsen. Jakteventyret i de sveitsiske alpene avsluttes med en gemsgryte i en lokal restaurant, i herlig og hellig tospann med en iskald pils.</p><p>Samt en visshet om at det jeg nettopp har opplevd, kommer jeg aldri til å glemme.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/paraglider-jakt-alpejakt-11/8102954-1-nor-NO/paraglider-jakt-alpejakt-11-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Paraglider-jakt-Alpejakt-11" title="Første etappe: Pakket og klar for første etappe ned til jakthytta, der rødvin og en spektakulær solnedgang over Alpene venter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Første etappe: Pakket og klar for første etappe ned til jakthytta, der rødvin og en spektakulær solnedgang over Alpene venter.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Pakkliste</h3>
<div class="factbox">
<p>Gemsjakt i Sentral-Europa varierer noe fra land til land, men den er gjerne av den ærlige sorten hvor beina får jobbe og fasilitetene er enkle. Pakk derfor smart:</p>
<ul>
<li>Børse med optikk for lange hold</li>
<li>Kikkert (gjerne med avstandsmåler)</li>
<li>Ammunisjon</li>
<li>Jaktkniv</li>
<li>Hodelykt med ekstra batteri</li>
<li>Lett gassbluss med utstyr til å koke vann</li>
<li>Kopp, kniv og skje</li>
<li>Lett førstehjelpsutstyr</li>
<li>Frysetørket mat pluss snacks</li>
<li>Drikkeflaske (som regel drikkbart vann og mange bekker)</li>
<li>Lett klatresele</li>
<li>Karabinkrok med lås</li>
<li>Klatreslynge, 1 meter</li>
<li>Skallbekledning</li>
<li>Lett dunjakke</li>
<li>Mellomlag med høy varme/vektegenskap og god fuktighetstransport</li>
<li>Tynt ullundertøy (over og under) som tørker fort</li>
<li>Et ekstra par ullsokker</li>
<li>Lue og hansker</li>
<li>Sovepose</li>
<li>Sekk (ca 40 liter)</li>
</ul>
</div>
</div></factboxwrap>


I tjue minutter sitter jeg klar med gemsen stroppet inn i skjermen, mens jeg stirrer mot stupet der skråningen ender. Brått kommer et klart og tydelig «NÅ» fra Thomas. Jeg løper det jeg klarer med et slakt i fanget, mot et stup som kommer raskere og raskere mot meg.

Gemsjakt med paraglider i Sveits

<p>Jeg ser det er en litt over middels stor bukk og nikker bekreftende. Han smiler enda bredere og vi trekker oss nærmere skogkanten som vi bruker som skjul for å komme på skuddhold. </p><p>Sakte og forsiktig smyger vi meter for meter nærmere bukken. Når vi ikke har skjul lenger, måler jeg avstanden til 144 m. Jeg legger Blaseren i den stødige Viper Flex-stokken med rolige bevegelser. Snart hviler rødpunktet til Zeiss V8’en helt rolig på bukkebogen, til tross for 14x forstørrelse. </p><p>Jeg klemmer inn avtrekkeren. En Norma 170 grs Tipstrike forlater riflepipa. Lyddemperen gjør at jeg hører kuleinnslaget helt tydelig og ser bukken gå ned i smellen. Elmar smiler fornøyd og gir meg et klapp på skulderen. Fantastisk deilig å være på jakt igjen etter flere måneders opphold!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-2/8139236-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-2" title="...og smått: Ikke alle bukkene var like store. Denne lille tassen får gå til den får vokst seg stor og har ført genene videre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>...og smått: Ikke alle bukkene var like store. Denne lille tassen får gå til den får vokst seg stor og har ført genene videre.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Ideelt for hjortevilt og villsvin</h3><p>Jeg er på jakt etter kåte rådyrbukker i Murmastiene sammen med tre ivrige jegere fra Vegårshei. Vi er tre timers bilkjøring øst for Riga i Latvia. Jakta skal foregå i et 80.000 mål stort terreng som grenser til nasjonalparken Teicier. At det ikke blir jaktet der, gjør at det drypper mye dyr på jaktområdene rundt parken.</p><p>Vi skal jakte rådyrbukk fra 26. til 28. juli, en periode som vanligvis er midt i brunsten her nede. Vegårsheiingene jaktet her også i fjor og var kjempefornøyde med både jaktopplegg og dyretetthet. Jeg er spurt om å overta plassen til en som ikke kunne med denne gangen, noe jeg raskt sa ja til: Jeg pleier ikke å være vrang, og litt snill skal man da være. </p><p>Det er bestilt 20 bukker og vi kan også skyte villsvin, ulv, rev eller mårhund om sjansen dukker opp. Svinepesten herjet her for tre år siden, men nå er villsvinstammen allerede på god vei opp igjen.</p><p>Jaktområdet består av store områder med jorder, korn og rapsåkere omkranset av blandingsskog; et ideelt terreng for både hjortevilt og villsvin. Vi er innlosjert i en stor laftet hytte med dusj og toalett.  En trivelig kar som både er jaktguide, sjåfør og kokk skal stå for frokoster, lunsj og kveldsmat, mens middagene inntas på en kafeteria i nærheten. Dagene er lagt opp med frokost kl 4, jakt fra kl 4.30 til 07.00, deretter pause med lunsj og middag, før dagen avsluttes med jakt igjen fra kl. 20.30 til kl 23.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-3/8139240-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-3-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-3" title="Store jaktmarker: Med en nasjonalpark med jaktforbud som nærmeste nabo, var det bra med vilttetthet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Store jaktmarker: Med en nasjonalpark med jaktforbud som nærmeste nabo, var det bra med vilttetthet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Ivrige guider</h3><p>Selv om vi ankommer litt sent første kvelden og egentlig ikke skal begynne før neste morgen, vil de ivrige guidene ha oss med ut på jakt. Fire meget jaktsultne nordmenn sier selvfølgelig øyeblikkelig ja takk til det!! Jeg begynner å jakte med Elmars. Han er en rolig og blid kar, men kan svært lite engelsk og tysk. Av erfaring vet jeg at det vanligvis går problemfritt likevel. Vi er begge ivrige jegere. Da vet man hva det dreier seg om, og kommer langt med fingerspråket.</p><p>Heldigvis liker Elmars å gå og smyge. Etter en liten kjøretur blir bilen parkert, og apostlenes hester tas i bruk. Det blir fort skumt og vanskelig for mine drøyt 60-årige øyne å se uten hjelp fra Carl Zeiss. Elmars bruker kikkerten flittig og mumler noe om bukk, men den er tydeligvis ikke skytbar. Etter en stund er det så mørkt at jeg får problemer med å se godt nok til å skyte, så vi gir oss: Å skyte når lyset er på grensen, liker jeg ikke. Da gleder jeg meg heller til morgenjakta. Jeg liker den jakttiden best, for da blir det bare lysere og lysere både med tanke på gode treff og eventuelle ettersøk.</p><p>Sent på kvelden kommer to ekstra blide karer tilbake til hytta: Jarle har startet jakta med å skyte et villsvin og Trond en fin rådyrbukk. Dette er en god start, og bare å glede seg til fortsettelsen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-4/8139244-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-4" title="Klar for avmarsj: Jaktlaget på vei ut til kveldens økt. Dainis Tuls (t.v), Johan Colbjørnsen, Jarle Kroken, Trond Værland, Abraham N. Grimstvedt og en lokal guide." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Klar for avmarsj: Jaktlaget på vei ut til kveldens økt. Dainis Tuls (t.v), Johan Colbjørnsen, Jarle Kroken, Trond Værland, Abraham N. Grimstvedt og en lokal guide.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Første felling</h3><p>Etter frokost neste morgen kjører Elmars og jeg til et område med kjempestore jorder omkranset av tett skog. Blaseren fylles med Tipstrike, og jeg er meget klar for kåte latviske rådyrbukker. </p><p>Elmars går rolig og mest mulig i skjul av skog og kratt, hele tiden med rolige sakte bevegelser. Plutselig dukker det opp et rådyrhode midt ute på jordet. I kikkerten ser vi at det er ei geit. Jeg tipper holdet til ca 200 m og sjekker med avstandsmåleren. Dæven, der tok jeg skammelig feil! Det er jo 270 m! Her bør det måles før man skyter! Rifla er skutt inn på 100 m med riktig ASV-ring på Zeiss’en, så det er bare å skru opp til riktig avstand. Men i tilfelle tidsnød, skrur jeg opp på 200 m, siden det bare er 7 cm for høyt på 100 m. </p><p>Siden det er i brunsten, prøver Elmars seg med litt lokking, men uten reaksjoner. Vi studerer det ene dyret etter det andre, men enten er det geit eller småbukker. </p><p>Plutselig stopper Elmars opp og peker på et dyr som står ute på jordet. Jeg rigger meg til og måler avstanden til 234 m. Nå er det godt å ha Viper-stokken klar til bruk. Bukken ser brukbar ut. Idet rødprikken hviler rolig, klemmer jeg av skuddet og hører tydelig kuleinnslaget. </p><p>Bukken går rett ned i smellen og Elmars smiler fornøyd. En meget gammel bukk med et spesielt gevir og nedslitte tenner ligger i det halvhøye gresset. Min første latviske bukk etter en spennende og fin jakt!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-5/8139248-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-5-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-5" title="Morgenstund med gull i munn: Det ble mye minnerik jakt og mange fine troféer på turen til Murmastiene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Morgenstund med gull i munn: Det ble mye minnerik jakt og mange fine troféer på turen til Murmastiene.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Brunsten og lokkingen</h3><p>Tilbake i campen kommer den ene vegårsheiingen etter den andre med fornøyde smil rundt munnen. Johan og Jarle har skutt to kjempefine bukker hver, og Trond en flott bukk. De trivelige karene er langt over gjennomsnittet interessert. Praten går livlig og det fortelles med stor entusiasme om spennende jaktsituasjoner. For en fantastisk start på dette latviske bukkeeventyret!</p><p>Guidene prøver seg titt og ofte på å lokke med buttolo og fløyte, men stort sett uten respons. Vi hører riktignok lokking noen steder og ser en og annen bukk springe etter geitene, men guidene mener brunsten er på hell.</p><p>Trond, Jarle og Johan har sett veldig mange bukker og geiter på morgenøkta, noe jeg ikke har. Hovedårsaken forstår jeg etter hvert: Elmars og jeg parkerer bilen og smyger på leting etter bukker, mens de andre guidene kjører rett til plasser de vet er gode, før de bruker kikkerten flittig. Ser de ikke dyr ganske raskt, kjører de fort til neste plass, helt til de finner en bukk som det kan smyges på. </p><p>Men jeg har god tid, og Elmars er en fin fyr å jakte med, samtidig som jeg har vel så mye sansen for jaktmetoden hans.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-6/8139252-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-6-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-6" title="Vel verdt reisen: Johan med to flotte bukker. Her er det høy standard på trofeene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vel verdt reisen: Johan med to flotte bukker. Her er det høy standard på trofeene.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Kveldsjakt etter villsvin</h3><p>Klokka 20.30 kjører Elmars og jeg ut til et område der det vanligvis er mye villsvin. Planen er å smygjakte ut til et jakttårn, for så å sitte der på post den siste timen i skumringen. Tårnet står i kanten av et kjempestort jorde med mye snaddermat for villsvin, blant annet en type skolmer som de er helt ville etter. Kanskje kan det bli en gris!</p><p>Idet vi tar en runde for å gå mot tårnet, spretter en kjempefin bukk opp etter å ha ligget skjult i gresset. Jeg setter opp Viper Flex’en i tilfelle den skal stanse et øyeblikk, men bukken forsvinner i grasiøse sprang. Dermed blir det tårnjakt som avslutning, og jeg gjør meg klar for gris eller rådyrbukk.</p><blockquote><p>"Jeg rigger meg til og måler avstanden til 234 m. Nå er det godt å ha Viper-stokken klar til bruk. Bukken ser brukbar ut. Idet rødprikken hviler rolig, klemmer jeg av skuddet og hører tydelig kuleinnslaget. Bukken går rett ned i smellen og Elmars smiler fornøyd.»</p></blockquote><p>Egentlig synes jeg det er litt kjedelig å sitte lenge pal i ro oppe i et jakttårn. Men tanken på en griseflokk som kan dukke opp når som helst, bidrar til å smøre nissedølen med ekstra tålmodig. Det tar likevel ikke lang tid før mørket begynner å senke seg. Viltet må dukke opp snart om det skal bli skuddsjanser! </p><p>Joda, der får jeg plutselig se en bevegelse ute i det høye gresset. Elmars har sett det samme, der han står under tårnet med kikkerten. Han signaliserer at det er to bukker. Jeg ser bare den ene bukken, men det er altfor mye busker og gress i skuddlinjen til et sikkert skudd.  Heldigvis vinkler bukken og går rett mot tårnet. Snart er den så nær at jeg må skru ned forstørrelsen. 30 meter fra tårnet stopper den ved en busk som den går løs på. Straks jeg får bogen fri, slipper jeg Tipstrike’en løs.</p><p>Bukken gjør et hopp og viser et godt treff, men forsvinner likevel inn i den tette skogen. Det blir et fryktelig spetakkel med knekking av kvist, før det plutselig blir helt stille.</p><p>Dette var i grevens tid! Elmars tar frem en lykt og vi finner fort lungeblod på skuddplassen. Til tross for et perfekt lungeskudd, har bukken likevel klart å springe 50-60 meter før den måtte gi opp.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-7/8139256-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-7-crop980.jpg" width="980" height="1471"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-7" title="God uttelling: Jarle med to fine bukker som ble felt i løpet av en fin morgenjakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>God uttelling: Jarle med to fine bukker som ble felt i løpet av en fin morgenjakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Kostbare valg</h3><p>På hytta venter tre smørblide vegårsheiinger. Jarle har skutt tre kjempefine bukker, den ene av dem så stor at han frykter pungen får svi vel mye. Johan har felt to kjempebukker, mens Trond leende viser en liten spissbukk som både han og guiden tok feil av. Men også dette er et trofé til minne om en fin og lærerik jakt! </p><p>På grunn av den store bukken, velger Jarle neste dag å roe ned litt og heller prioritere villsvin, rev eller mårhund dersom sjansen byr seg. Men Trond klinker til med tre bukker på morgenøkta, mens Johan får enda en fin bukk i samlingen. </p><p>Vi får oss litt søvn midt på dagen, men det er meget varmt. Kvelden blir så varm at jeg må jakte i shorts og kortermet skjorte. Likevel blir jeg helt våt av svette, og det er nesten så Afrikafeberen slår til!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-8/8139260-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-8" title="Vi ble lurt: Dainis speider etter monsterbukken som bare viste seg den ene gangen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vi ble lurt: Dainis speider etter monsterbukken som bare viste seg den ene gangen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Vanskelig hvile med villige damer </h3><p>Siste dag er jeg så heldig at jeg får jakte med Dainis. Jeg kan ikke huske at jeg har jaktet med en mer effektiv guide på rådyrbukk. Likevel skjer alt uten det minste stress. Han stopper ofte, bruker kikkerten flittig, og lokker litt med fløyte inni mellom. Bilkjøringen går derimot ikke like rolig for seg: Men selv om han kjører som det er rally-VM, oppdager han dyr ute på jordene. Helt utrolig! </p><p>Ved et kjempestort jorde bruker han kikkerten ekstra lenge. Han nikker smilende og signaliserer flere bukker. Jeg kamrer en Tipstrike, før jeg spenner ned Blaseren, klar for skudd. </p><p>Terrenget er litt småkupert. Vi kan derfor gå i skjul til vi er på skuddhold, og jeg er klar med Blaseren i Viper-stokken.</p><p>To geiter svinser rundt og prøver friste en bukk som har lagt seg. Og til slutt blir det for vanskelig for den kåte bukken å ligge rolig med to villige damer rundt seg. Plutselig spretter den på beina og begynner springe etter en av geitene. Geita er tydeligvis klar for en flørt og stopper opp. Og jeg vet at det ikke er helt snilt av meg, men jeg tar ikke sjansen på å vente til bukken har gjort jobben: Med det samme Zeiss’en finner bogen, går skuddet, og bukken går rett ned. </p><p>Geitene blir gående rundt bukken, som om de venter at den snart vil fortsette paringsakten. Plutselig snur vinden, og en eim av nissedøl avgjør saken. Med høye bjeff og grasiøse byks forsvinner de mot skogen. Jaggu godt jeg ikke drøyde med skuddet! </p><p>Men det er flere dyr i området, uten at jeg får skuddsjanser. En monsterbukk dukker opp på 300 m hold, et syn jeg kommer til å huske lenge. Men av en eller annen grunn kaster den seg rundt og forsvinner til skogs. Ikke uten grunn at en slik kar har blitt så stor!!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bukkejakt-i-latvia-9/8139264-1-nor-NO/bukkejakt-i-latvia-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Bukkejakt-i-Latvia-9" title="Tre heftige dager: 23 bukketrofé (ett mangler) samlet foran fire svært fornøyde jegere. Abraham (f.v), Johan, Trond og Jarle." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tre heftige dager: 23 bukketrofé (ett mangler) samlet foran fire svært fornøyde jegere. Abraham (f.v), Johan, Trond og Jarle.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Siste jaktøkt</h3><p>Monsterbukken har tydeligvis gjort sitt inntrykk på flere. Om kvelden tar Dainis meg med rett ut dit vi så den under morgenjakten. Aiaiai, skal kontoen til nissedølen få svi nå? Jeg vet med meg selv at det ikke blir lett – eller, det er egentlig umulig – å holde tilbake dersom monsterbukken dukker opp. Trofestørrelsen er på langt nær det viktigste for meg, men har du en fin jakt og skyter et kjempetrofe, er livet selvfølgelig helt perfekt – om enn ikke for bankkontoen. </p><p>Vi ser straks to geiter der bukken ble sett, og går sporenstreks i skjul av noen rundballer midt ute på jordet. Jeg ber en stille bønn om at den kåte monsterbukken vil dukke opp. Vi spaner begge flittig med kikkerten, og jeg bruker tiden til å måle opp avstander i tenkelige og utenkelige retninger. Det er max 300 m til alle skogkantene. </p><p>Geitene forsvinner inn i skogen, men så dukker det opp en annen geit – og plutselig en til, bak oss. Med så mange damer på vift, må det da bare være et tidsspørsmål før en bukk dukker opp! </p><p>Det gjør det også. Men dessverre er det bare en liten spissbukk som Dainis lokker mot oss. </p><p>Men det er alt annet enn kjedelig å sitte her: En rev er på jakt og gjør noen lange byks etter en mus. Litt senere kommer en kanin hoppende mot oss. Og idet mørket senker seg, seiler en ugle lydløst rett over hodene våre.</p><p>Dermed må Latviajakta avsluttes uten storbukk siste kveld, men alle mann er fornøyde: Trond skjøt totalt hele åtte bukker, Jarle fikk fem og en gris, mens Johan fikk seks kjempebukker – flere av dem gode medaljekandidater. Selv kan jeg reise hjem med fem bukker, to av dem med meget spesielle og minnerike gevir. Jaktoperatør og guider er også fornøyde: 25 dyr uten en eneste skadeskyting er visstnok ikke noe de er bortskjemt med!</p>


Guiden Elmars bråstopper: «There buck» hvisker han, løfter forsiktig opp kikkerten og studerer rådyrbukken vi ser på langt hold. Han snur seg forsiktig og smiler prøvende: «You shoot?»

Brunstige bukker i Latvia

<p>Det er mang en jegers drøm å få felle den smidige og lynraske gaupa. For noen går drømmen i oppfyllelse, mens for andre blir møtet med skogkattens et mareritt.</p><p>Temperaturen ligger noen grader under null. I løpet av natta har det falt et par centimeter nysnø. Forholdene er så godt som perfekte for drivjakt på gaupe. </p><p>Våre latviske jaktguider har vært på beina sia klokka fire i morges, og tida har gått med til en rundtur i de enorme statsskogene rundt tettstedet Lubãna nordøst i Latvia. Det er konstatert inngangsspor mot drevet fra ikke mindre enn fem forskjellige gauper. Det ene er en hunn med fire unger av to forskjellige årganger.</p><p>Gaupa søker ofte ut via samme vei som den har gått inn i et område, så nå blir et lag med utenlandske gjestejegere plassert på strategiske steder. De er klare for ei opplevelse flere av dem aldri vil glemme.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gaupejakt-skogkatt-letland-2/8128518-1-nor-NO/gaupejakt-skogkatt-letland-2-crop980.jpg" width="980" height="687"  style="border: 0px;" alt="Gaupejakt-Skogkatt-Letland-2" title="Dobbel glede: Etter en actionfylt dag med både suksess og fiasko, kan det konstateres at drevet har kasta av seg to felte gauper for de tilreisende." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Dobbel glede: Etter en actionfylt dag med både suksess og fiasko, kan det konstateres at drevet har kasta av seg to felte gauper for de tilreisende.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Ekstraordinært</h3><p>For Thomas Bang Clausen (24) er dette en drømmesituasjon; ei jaktmulighet han har higet etter å få, helt siden han som 18-åring første gang besøkte Latvia. Nå sitter han i taus årvåkenhet med rifla klar på post.</p><p>Der! Få minutter etter at drevet har starta, får Thomas sannsynligvis som første jeger i drevet et glimt av gaupene: Tre gauper passerer rett foran ham. De beveger seg forsiktig gjennom tett kratt bare femti meter foran den unge jegeren. Han kan ikke skyte, ettersom skogskattene kun skimtes som avslørende skygger mot hvit snø i den tette underskogen.</p><blockquote><p>«Den setter kursen mot en åpning fem meter til høyre for Kjeld, men i løpet av et nanosekund akselererer den til sin topphastighet. Idet den passerer vanningskanalen i et avsindig sprang, slipper Kjeld skuddet.»</p></blockquote><p>Synet av de smidige, årvåkne dyrene får pulsen til å stige øyeblikkelig. Hjerteslagene høvler av sted i brystet på ham. Men gaupene holder seg klokelig inne i krattskogen og gir ikke noe rent skuddfelt, før de forsvinner tilbake inn i drevet. </p><p>Thomas holder seg likevel klokelig beredt. Det går noen minutter, så kommer plutselig to av kattene tilbake. Thomas står helt stille, men innvendig raser jaktfeberen. Nå må det bare lykkes!</p><p>Idet duoen prøver liste seg ut mellom Thomas og naboposten, får Thomas rent skuddfelt på den fremste gaupa. Dyret går rett ned i skuddet. Det utrolige har skjedd, en drøm er blitt virkelighet! Den unge dansken klarer nesten ikke fatte det.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gaupejakt-skogkatt-letland-3/8128522-1-nor-NO/gaupejakt-skogkatt-letland-3-crop980.jpg" width="980" height="571"  style="border: 0px;" alt="Gaupejakt-Skogkatt-Letland-3" title="Trygg vei ut: Gaupa søker ofte ut av såten på samme sted som den gikk inn. Derfor er nysnø bra for å finne de aller beste postene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Trygg vei ut: Gaupa søker ofte ut av såten på samme sted som den gikk inn. Derfor er nysnø bra for å finne de aller beste postene.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>En på to forsøk</h3><p>Også 44-årige Martin Petersen har fått en post på samme flanke som der gaupene i løpet av natta har gått inn. Han har vært i Latvia åtte ganger, men dette skal straks vise seg å bli den første turen der han faktisk ser gaupe. Klarer han utnytte sjansene på denne turen?</p><p>Egentlig har muligheta for å felle gaupe på de latviske drivjaktene ikke vært så viktig for Martin, da det er andre viltarter som har vært målet. Men i løpet av de seinere åra har drømmen likevel blitt sterkere. Dette skyldes at gaupa er et jaktobjekt av høy vanskelighetsgrad. </p><p>Martin står med en dyp, islagt vanningskanal bak seg, og har god utsikt framover mot et vindfall-område der stammene ligger på kryss og tvers som pinnene i et mikado-spill. På forhånd velger han seg ut et par åpninger der han kan skyte, i tilfelle sjansen skulle oppstå.</p><p>Idet driverne er 200-300 meter unna postrekka, ser han brått et rundt hode med spisse ører komme smettende fram på en av de åpne glennene han har blinka seg ut. Ett hode til dukker opp! De to dyra kommer med ti meters mellomrom kryssende over vindfall-området. </p><p>På førti meter stopper de et øyeblikk. Han skyter et skudd på den første gaupa, men ser kula slå i snøen rett over ryggen på dyret. Gaupa springer et par meter, men forstår ikke hva som er skjedd, og stopper opp noen korte sekunder bak et tre. Da den kommer fram igjen, er Martin klar: Rødpunktet i siktet danser bare et lite sekund på gaupebogen før kula slippes. Denne gangen lar ikke Martin sjansen gå fra seg, og gaupa faller på stedet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gaupejakt-skogkatt-letland-4/8128531-1-nor-NO/gaupejakt-skogkatt-letland-4-crop980.jpg" width="980" height="1196"  style="border: 0px;" alt="Gaupejakt-Skogkatt-Letland-4" title="Bomskudd: Kjeld får en marginal sjanse idet gaupa gjør et tigersprang ved den islagte kanalen, men kula slår i bakken rett over ryggen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bomskudd: Kjeld får en marginal sjanse idet gaupa gjør et tigersprang ved den islagte kanalen, men kula slår i bakken rett over ryggen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Flygende skogskatt</h3><p>Men vi skal få mer action innen jaktdagen er omme. Helt på slutten av økta kommer ei gaupe luntende på langs av drevet, mellom driverne og skytterne. Kjeld Navntoft Andersen står et par poster bortafor Martin. Idet gaupa passerer rett ut for ham, er den på bare ti meters hold. Den kommer i overkommelig tempo, men Kjeld kan ikke skyte inn i drevet sia driverne er så tett på.</p><p>Og situasjonen som utspiller seg, skal vise hvorfor gaupa er så ettertrakta som jaktobjekt. Det er en art som byr på både opp- og nedturer for ivrige jegere; kort sagt et bytte som får blodet i kok både hos de suksessfylte og hos de uheldige:</p><p>Gaupa oppdager brått Kjeld, og tverrvender inn i drevet. En av driverne får et glimt av dyret og klarer støkke den tilbake. Den setter kursen mot en åpning fem meter til høyre for Kjeld, men i løpet av et nanosekund akselererer den til sin topphastighet. Idet den passerer vanningskanalen i et avsindig sprang, slipper Kjeld skuddet, men oppnår ikke annet enn å hårfint risse skinnet på dyret.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gaupejakt-skogkatt-letland-5/8128535-1-nor-NO/gaupejakt-skogkatt-letland-5-crop980.jpg" width="980" height="699"  style="border: 0px;" alt="Gaupejakt-Skogkatt-Letland-5" title="Magisk syn: Gaupa er et prektig syn som er få forunt. Her er gaupa i ferd med å passere fem meter fra posten til Kjeld Navntoft Andersen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Magisk syn: Gaupa er et prektig syn som er få forunt. Her er gaupa i ferd med å passere fem meter fra posten til Kjeld Navntoft Andersen.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Lisens for gaupe</h3>
<div class="factbox">
<p>Jaktsesongen på gaupe i Latvia går fra 1. desember og fram til de i alt 150 lisensene som deles ut på landsbasis, er oppbrukt. Arnis Zeiers, som var jaktleder på vår jakt, forvalter fem latviske statsskog-revir. Til sammen utgjør disse 60.000 hektar statsskogrevirer, og det felles hvert år mellom ti og tjue gauper i terrengene. Den beste perioden er i desember og januar, da det oftere kommer nysnø midtvinters. Dette gjør sporingsjobben langt enklere.</p>
<p>Turen ble arrangert av Nika Jagtrejser (www.nikajagtrejser.dk), som inviterte oss for å dekke jakta. Skribenten betalte sjøl for flytransport og deltok ikke sjøl under jakta, men sjølve oppholdet er betalt av jaktarrangøren.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Mange drømmer om et gaupetrofé på veggen; selve symbolet på sky og smidige rovdyr som vanskelig lar seg overliste. Her til lands er det få muligheter for gaupejakt – så hvorfor ikke ta turen til Latvia? Jaktsesongen på gaupe i Latvia går fra 1. desember og fram til de i alt 150 lisensene som deles ut på landsbasis, er oppbrukt.

Europa

Gemsjakt med paraglider i Sveits

Brunstige bukker i Latvia

Gaupejakt i Latvia

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt