Anledingen for at jeg var parret opp med trickskytteren var at våpenimportøren Norma og Zeiss ville la oss teste sine nyeste produkter slik de bør testes – i felt. Og for Aspestrand ble det en mulighet til å gå litt utenfor komfortsonen sin ved å prøve seg på hjortejakt. Noe han viste at han også mestret, men mer om det senere.
Jeg er godt kjent med den populære Blaser R8. Jeg har testet og skutt mye med Success, som er tommehullstokkmodellen i syntet. Aller mest har jeg jaktet med løpet i 308 Winchester som er et allsidig og bra kaliber og var det jeg skulle bruke her i Skottland.
Perfekt verktøy
Toppet med et Zeiss Victory V8 1,8-14x50 er dette en meget allsidig riflepakke og kan brukes til alt fra drivjakt til jakt der holdene blir drøye. Med Zeiss V8 og BDC kulebanekompensator, ring som passer ammunisjonen og den gode presisjonen til Blaser R8 var dette et perfekt verktøy til jakt i Highlands i Skottland.
Blaser R8 Success skutt inn med Norma 170 Tipstrike ble også en suksess og ga så god treskuddsamling på 100m som 10 mm. Her går det ikke an å skylde på verken rifle, kikkertsikte eller ammunisjon dersom man skulle få dårlige treff!
En av fordelene med R8’en når man blir vant til den, er oppspenneren. Den gjør til at man kan ha patron i kammer og nedspent våpen helt trygt og sikkert. Når man jakter to eller flere sammen er dette en trygghet så lenge man bruker hodet og husker å spenne ned igjen etter en skuddsituasjon. Det er bare å skyve frem oppspenneren og man er klar for skudd.
LAV ÅLING: Kenneth krabber innpå en gruppe hjort.
Snølandskap
Vi var en gjeng på ni mann og skulle begynne med hjortejakt i Highlands nord og vest for Evanton, som ikke ligger så langt fra Inverness. Alle ble innkvartert på et koselig sted på Novarv Estate som het Fyrish House. Her ble vi tatt vare på og oppvartet av Aron og nordmannen Svein Erik og hadde det helt topp.
Ankomstdagen ble det tid til et lite besøk på Dalmore destilleriet som seg hør og bør når man er i Skottland. Whisky er stor industri i Skottland og både Dalmore og Glenmorangie lå i dette området.
Etter en god og solid frokost neste morgen ble vi fordelt to og to for å jakte hjort og vi kunne fritt skyte hind og kalv. De som ville kunne også skyte hjortebukk og Sikabukk mot et pristillegg. Kenneth Aspestrand og jeg skulle jakte sammen og ble kjørt ut til stalkeren Craig, som var en trivelig og blid kar.
Det hadde snødd om natta så landskapet var hvitt når vi kom opp i høyden. Vi kjørte bil så langt vi kunne og fortsatte innover vidda med en Argo-åttehjuling som skulle brukes til å frakte skutte dyr. Vi så mange hjort fra der vi parkerte bilen og håpet om å få skutt stag. Men dyrene stod på feil terreng så vi måtte bare fortsette i motsatt retning.
Dyra forsvant
Argoen ble snart parkert og vi begynte å gå oppover liene. Det tok ikke så lang tid før Craig fant dyr igjen og dyrene ble studert i Zeiss Victory 10x45 RF, som også måler avstanden. Denne er rask og enkel å måle avstanden med og den klare, skarpe optikken kom også godt med. Det er bare å trykke ned knappen med en rød ring plassert på målet og straks man slipper den får man oppgitt hastigheten.
Disse åpne heiene minnet faktisk litt om høyfjellet mange steder der hjemme. Godt vi hadde avstandsmåler for vi ble mer enn en gang overrasket over hvor feil vi tippet avstanden. Vi trakk strå om hvem som skulle ha første skuddsjansen og Kenneth trakk det lengste.
Craig hadde oppdaget dyr som vi skulle prøve oss på og brukte renner og fordypninger i terrenget for å komme innpå flokken. Men her det var mange øyne som hele tiden fulgte godt med! På 250m hold fra dyrene ble jeg satt igjen mens Stalkeren og Kenneth skulle prøve å krabbe innpå flokken. Craig var en forsiktig kar og mente at 200-250m var for langt hold. Men de greide ikke å komme nærmere innpå og dyrene trakk enda lenger vekk og ble borte bak en ås.
ROUGHSHOOTING: Fredrik er klar for litt ”roughshooting” – fritt oversatt mye fugl i lufta.
Hjortedreperen
Vi begynte litt senere å åle og krabbe innpå flokken igjen, noe som ikke var noen fornøyelse uten hansker i snø og kald vind. Kenneth greide til slutt å skyte en hind fra flokken etter en spennende smygjakt. Dette var hans første hjort i Skottland og tradisjonen er da at man blir smurt inn med hjorteblod i ansiktet.
Så var det min tur og Craig hadde oppdaget noen dyr litt nedenfor oss. Etter litt åling i iskald snø som var alt annet enn en fornøyelse uten hansker fikk vi se en gruppe dyr. Vi kom etter hvert på greit hold og jeg målte avstanden til en hind som stod litt i utkanten av flokken.
124m viste Zeiss’en og jeg gjorde meg klar til skudd. Dyrene virket litt urolige og så ofte i vår retning så her måtte jeg raske på litt før dyrene forsvant igjen. Men da jeg skulle spenne opp Blaseren var jeg så stivfrossen på fingrene at Craig måtte hjelpe meg!
Hjorten stod ørlite skrått så jeg holdt litt godt bak bogen og klemte av skuddet med en følelsesløs finger. Dyret tegnet tydelig for et godt treff og sprang noen få meter før det deiset i bakken. Jeg ladet på nytt og prøvde å skyte et dyr til, men dyrene var allerede i rask bevegelse. Fantastisk spennende jakt i et fantastisk terreng og selv om det snødde og blåste hadde vi det helt topp både Kenneth og jeg. En kjempebra dag på jobb!
At jeg var så forfrossen på fingrene at jeg ikke greide å spenne opp var fortvilet der og da men vi kunne selvfølgelig le av det etterpå når alt gikk bra. Mens Craig gikk for å hente Argo’en dukket det plutselig opp en stor hjorteflokk på noen hundre meters hold. Men det begynte å bli litt sent så det fikk holde for i dag.
Alle stalkere jeg har jaktet med i Skottland foretrekker raskekspanderende kuler som Nosler Ballistic Tip og lignende. Dem vi jaktet med her var også begeistret for Norma Tipstrike som de mente fikk dyrene raskt i bakken. 170 grs Tipstrike i 308W mente de passet ypperlig her!
Fordelen er også den gode presisjonen for man må regne med litt lange hold, særlig dersom man må avlive et eventuelt skadet dyr. Zeiss’ene med kulebanekompensator var også en kjempefordel ved lange hold, men vinden kunne være en utfordring for det blåste ganske friskt inn i mellom. I det ene øyeblikket blåste det og snødde så vi nesten ikke så noe, i neste øyeblikk skinte sola. Veldig varierende vær!
UTTELLING: Rough-shootingen ga et svært så bra utbytte.
Tour de Skottland
Neste dag jaktet vi med en ung stalker som het Robert og det tok ikke lang tid før han oppdaget dyr i et bratt terreng som minnet om monsterbakken i Tour de Ski. Her var det også en del mer snø. I skjul av noen trær kom vi på skuddhold av en hind som stod på 167m hold og jeg gjorde meg klar til skudd. Jeg plasserte rødpunktet midt i bogen og klemte av skuddet. Dyret gjorde et hopp og viste tydelig at det var et godt treff. Hjorten løp noen få meter før den veltet overende og kom trillende nedover den bratte lia. God følelse!
Vi så dyr lenger oppe som Kenneth smøg seg innpå og fikk skutt en hind han også. Denne jaktdagen ble litt kort da Robert ikke kunne jakte så lenge, men både Kenneth og jeg var kjempefornøyde med enda en fin dag på jobb.
Utviklet F16
Neste dag var den siste og vi skulle på ”Rough-shooting” med F16, den nye haglemodellen til Blaser. Kenneth har vært med på utviklingen av denne modellen og skjøt over 30.000 skudd for å teste holdbarhet, slitestyrke og finne eventuelle feil som måtte utbedres.
Ifølge Kenneth er dette den ultimate jakthagla med lav vekt og god balanse. F16 har den laveste låskassa på markedet, som gjør at den gir en vennlig rekyl selv om den er lett. Ikke minst hadde den et fantastisk avtrekk som er minst like viktig på en hagle som på en rifle. Vil du ha vektfordelingen annerledes kan den vektes i kolben eller på løpet under forskjeftet.
Jeg likte også den smekre formen på hagla og at knappen til å løsne forskjeftet satt foran og ikke under. En annen detalj som jeg likte var løpsvelgeren som satt foran avtrekkeren. Det forhindrer at det ufrivillig velges feil løp som ofte skjer på hagler med løpsvelger på kolbehalssikring. En annen fordel med hagla er at skulle du få klikk med førsteskuddet var det bare å trykke igjen og andreskuddet går av. Du kan også bruke samme choker i F16 og F3 modellene om hverandre.
Så skulle F16 jaktes med og det ble en fantastisk dag sammen med mange trivelige folk. Vi ble plassert ut på poster mens drivere gikk gjennom terrenget for å støkke fugl mot oss. En hunnfasan kom i full fart mot meg på venstre side og jeg fulgte på og svingte forbi idet jeg klemte inn avtrekkeren. Fuglen klappet sammen i smellen! Pangstart! Men jeg kom fort ned på bakken igjen for nå ble det flere bom. Og det var i hvert fall ikke F16’s skyld for den var helt topp å skyte med.
READY FOR ACTION: Kenneth Aspestrand klar med sin Blaser R8 Success og Zeiss 2,8-20x56.
Flust med fugl
Vi hadde flere drev og etter smellene å dømme skulle man tro det var en liten krig på gang. Og mye muntlige anvisninger! Gledesbrøl og banning om hverandre. Plutselig deiset det en hannfasan i bakken få meter fra meg og det kom et gledesbrøl fra Egil Bjørkås fra Zeiss. Kenneth stod rett ovenfor meg i et annet drev, og den ene fuglen etter den andre stupte i bakken. Dette var moro!
Virkelig action ble det i aller siste drev. Da postet vi noen nede på en strand og det skulle drives over et fjell. Snart var himmelen mer eller mindre full av rapphøns og fasaner, og det ble skutt for harde livet. Mange fugler stupte i sjøen og ble hentet av ivrige hunder som svømte ut og hentet dem.
F16 hadde ejektor så tomhylsene spratt rundt oss og vi ladet så fort vi kunne. Her var det ikke tid til mye sommel for det var fugl i lufta stort sett hele tiden og de kom fort!
Etter hvert drev gikk det folk med hunder og plukket fugl. Status etter en dag og 9 skyttere ble 107 fugl, men de regnet med at minst 30% av fuglene ikke ble funnet igjen. Når fasanene seilte på stive vinger kunne de komme langt selv om de var dødelig truffet. Uansett var dette en fantastisk og velorganisert jaktdag med en fantastisk bra hagle!
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i februar 2017.
