Bøffeljakt med svenske patroner  

Bøffelen holder oftest sammen i grupper eller store flokker på 50-200 dyr, mens de eldste oksene ofte går for seg selv eller sammen med en eller to andre okser. “Dagga boys” kalles de lokalt. Dagga kommer fra Zulu der ordet dagga betyr gjørme. De største oksene veier rundt 800 kg. Den tykke huden er gjerne full av tørket leire. 

På bøffelen overlapper ribbenene hverandre og den har også grove bogben. Kuler med god inntrengningsevne som har høy restvekt og tåler tøff motstand er nødvendig. Kaliber 375 H&H er det minste lovlige kaliberet til bøffel, men noen steder tillater de faktisk også 9,3x62. 

458 Lott

Bøffelen kan være livsfarlig. Dyr som angriper er nok for det meste skadeskutt eller såret på andre måter. Jeg er så heldig å ha fått skutt seks bøffelokser etter mange spennende jaktsituasjoner opp gjennom årene. Flotte og nervepirrende opplevelser. 

Min første bøffel ble skutt med en Winchester i 458 Winchester Magnum. Den rifla forsvant dessverre sporløst på flyplassen i Paris, og ble erstattet av en Ruger 77 MK2 Magnum i kaliber 458 Lott som har blitt brukt til både bøffel, elefant, sebra og stripegnu. 

458 Lott er basert på en 375 H&H hylse utvidet til å ta 458 kuler, noe som gir den mer hastighet og trøkk enn 458 Winchester. Så grovt kaliber er strengt tatt ingen nødvendighet for å jakte verken bøffel eller elefant, en 375 H&H gjør også jobben og med sin lavere rekyl er den lettere å skyte godt med. 

Norma African PH

I 2007 var jeg i mitt jaktparadis i Save Valley Concervancy i Zimbabwe for å jakte bøffel. Norma hadde nylig lansert sin African PH-serie, og jeg benyttet sjansen til å teste ut den nye ammunisjonen i 458 Lott. 

Ammunisjonen er produsert i samarbeid med kjente afrikanske jaktguider (PHer) og kuler fra Woodleigh. Ammunisjonen i 458 Lott ble den gang ladet med 500 grs Woodleigh Soft nose. Den hadde forniklede hylser og kom i en lekker 10-pakning med rød plysj og Kevin Robertsons illustrasjon av anatomien til bøffelen for å vise et perfekt skudd. 

En amerikaner som var i campen samtidig med meg ble helt blank i øynene da han fikk se patronesken, den ammunisjonen måtte han bare få tak i når han kom hjem. 

For meg er nå det viktigste at ammunisjonen gjør en god jobb og tåler de grove beina den må trenge gjennom for å ta livet av en grov bøffelokse. 

Skutt i benk på 100 m ga patronene en treskuddsamling på 30 mm og 644 m/s hastighet. Det er god nok samling for å skyte bøffel som vanligvis skytes på 50 til 100 meter. 

Rugeren ble testskutt rett utenfor campen og vi var klare for jakte på “nyati”, det lokale navnet på bøffel. Dagens jaktguide, Donsa, ville helst finne spor etter en enslig dagga boy, men å finne en enslig stor okse er ikke alltid like enkelt.

Jakt i ruter

Veienettet deler opp området i ruter på fire ganger fire kilometer. Fant vi spor som gikk inn i en rute eller blokk kjørte jaktguiden rundt hele blokken for å se om dyrene hadde gått inn i en ny blokk eller ikke. Hadde de ikke gått ut, dro vi tilbake der vi så sporene og begynte sporingsjobben. På denne måten sparte vi mye tid og mye ekstra gåing. 

Sjefssporeren Buka var utrolig dyktig og sporet jevnt og trutt til vi fikk se dyrene inne mellom bush og mopanetrær. I en flokk er det mange øyne, ører og neser som kan avsløre deg og ofte kom det bare et varselgrynt og flokken tok ut i vill fart alt annet enn lydløst. Andre ganger ble dyrene advart av en go-away-bird eller bavianer. Noen ganger ble vi stoppet av impala, sebra eller andre dyr og måtte vente til de hadde gått videre. 

Ble flokken støkket to-tre ganger forlot vi den for så å fortsette igjen på ettermiddagsøkta. Bøflene la seg ofte på skyggefulle steder rundt 11-tiden for så å bevege seg mot vannhullene i tre-fire-tiden. 

Vi var innpå flokker flere ganger, men enten fant vi ingen stor okse, eller så støkket vi dyrene. Ofte kom vi veldig nær dyrene og vi fikk i det minste mye god og spennende jakt.

Kikkertjakt

Når vi først kom innpå en flokk ble kikkertene brukt flittig for å finne en skytbar gammel okse. Med mange dyr i flokkene var det også vanskelig å finne en enslig okse som også var skytbar – i utkanten av flokken, uten andre dyr foran eller bak.

En ettermiddag like før det ble mørkt kom vi innpå en flokk som plutselig begynte å gå mot oss. De kom nærmere og nærmere, helt opp på noen få meters hold, såpass nært at jeg begynte å føle meg utrygg. Plutselig fikk de været av oss, de kastet seg rundt og forsvant med bulder og brak. 

Først etter noen dager fant vi en flokk hvor Donsa hadde sett en skytbar okse. Vi hadde sporet dem i et par timer da vi fikk se dem ligge i skyggene mellom busker og trær. Det var litt utpå formiddagen, Donsa mente de snart ville finne skygge for å slå seg til ro.

Jeg ble dirigert ned i knestående mens han lette etter en eldre okse med kikkerten. Heldigvis fant han en litt i utkanten av flokken. Nå fikk jeg gjøre meg klar med skytestokken. Han skulle lage en lyd for å få dyret til å reise seg opp. Bøffeloksen spratt raskt på beina og i samme øyeblikk fant jeg bogen i kikkertsiktet og klemte av. Lotten braket, og bøffelen gjorde et byks før den forsvant innover i mopaneskogen. 

– It was a good hit Abraham, sier Donsa og klasker meg på ryggen. 

Ikke lenge etter hører vi bøffelen brøle dødsbrølet. Den hadde løpt ca 120 meter før den måtte gi opp. Vi fant kula i skinnet bak motsatt bog. Det er bra levert i en bøffel. På andre bøfler har jeg brukt både Rhino og Barnes TSX med gode resultater.

Oppdatert PH-serie

Da jeg skulle på min 13. jakt i samme område fikk jeg tilbud om å skyte en såkalt «managementbøffel», en bøffel som ikke kunne eksporteres. 

For meg var dette helt topp da jeg ikke ville ha flere trofeer likevel. For meg er jakten det aller viktigste i dag, min samboer var også fornøyd med å slippe enda et trofe. 

Norma lader nå 458 Lott-patronene i African PH-serien med 550 grs Weldcore Soft Nose-kuler, altså 50 grs tyngre enn de jeg brukte i 2007. Denne ammunisjonen målte jeg til en hastighet på 623 m/s og samlingen var 35 mm på 100 meter. 

Under denne jakten var jeg ute med min gode venn og favoritt PH, Nevison, samt sporerne Innocent og Freeman. Til vanlig var de sjefer for speiderne i området, tjuvjaktjegerne. Helt fantastiske dyktige karer alle tre. 

Etter at treffpunktet på rifla var testet fant de flere spor som vi fulgte, dyrene viste seg lettstøkte og vanskelige å komme innpå. Nevison og de andre ga imidlertid aldri opp og fant bare nye flokker de sporet på. 

Tilbake i bilen etter en av bomturene våre ble han kalt opp på radioen av en annen PH som hadde sett en gruppe på fem bøfler drikke ved et vannhull. Vi kjørte dit og fant spor etter dyrene. Gutta ville kjøre rundt for å se om de hadde gått ut av kvadratet eller ikke, da fikk vi plutselig se bøflene bare rundt 100 meter fra veien. 

Ansmygning

Bøflene stoppet opp, stod rolig og kikket mot oss. Det var tre kuer, en ung okse og en eldre dagga boy. Nevison rygget sakte tilbake omtrent 300-400 meter slik at vi kunne gjøre et forsøk på å smyge innpå den lille flokken. 

Ute av bilen er vi omtrent midt oppe i en liten flokk med giraffer. I frykt for å skremme giraffene, som så skremmer bøflene, blir vi stående helt urørlige. Helt til giraffene ruslet rolig av gårde. Først da begynte vi å gå forsiktig mot punktet der vi sist så bøflene. 

Etter en stund fant vi igjen sporene som ble fulgt slavisk. En flokk med impala stod plutselig mellom oss og bøflene, igjen måtte vi stoppe opp og vente til de hadde gått videre. Å støkke impalaene kunne også satt i gang en kjedereaksjon av støkte dyr. 

Etter en ny ansporing på cirka en halv time får Innocent se noe røre seg i den tette bushen. Jeg måtte bruke kikkerten for å se dyrene som nå gikk og beitet. Vinden var ikke i vår favør, men Nevison gikk i en stor bue rundt dyrene for å komme mot vinden. Etter hvert kom vi innpå dyrene som nå ante ugler i mosen, nå stod de og kikket mot oss. 

Nevison satte opp skytestokken og hvisket at oksen som stod åpent var den unge oksen. Den gamle som jeg skulle skyte stod litt skjult bak en busk og jeg måtte bare vente og håpe på at den kom ut i en åpning. Plutselig hev de seg rundt og tok av gårde. 

Vi fulgte bare rolig og tålmodige etter og plutselig får vi se den eldste oksen stå med bredsiden til på drøye 100 meter. Nevison setter rolig opp skytestokken og jeg legger Rugeren i Viper Flex-stokken med en rolig bevegelse og avsikrer. Straks trådkorset hviler midt i bogen bjeffer rugeren grovt. Bøffelen gjør et kjempebyks og springer videre. Jeg følte det var et godt skudd og noe denne stødige skytestokken hjelper til med. 

Straks hører vi dødsbrølet. Det er en lettelse å høre lyden selv om jeg følte meg sikker på skuddet. Vi fulgte sporene og fant snart mye blod på bakken og på buskene. Bøffelen hadde sprunget rundt 140 meter før den måtte innse at den var død. Jeg hadde truffet der jeg siktet, midt i tykkeste bogbenet og 550 grs kula ble funnet i skinnet bak motsatt bog som en helt perfekt sopp. 

Jeg skjøt også en sebra med samme kule med hjerteskudd. Sebraen sprang likevel cirka 80 meter før den veltet overende med et brak. Særlig skuddet på den grove bøffeloksen viser at Norma African PH og 550 Woodleigh gjør en utmerket jobb. Ammunisjonen er faktisk håndladet i Åmotfors på fabrikken til Norma og koster 346,50 per patron. Ikke akkurat ammunisjon for mengdetrening.

LES OGSÅ

Tips til jakt i Afrika

Drømmer du om en jakt i Afrika så har du sikkert en del spørsmål du gjerne vil ha svar på. Her er noen av mine erfaringer som jeg håper du kan dra nytte av.

Trofejaktens etiske dilemma

Bærekraftig troféjakt – er det en selvmotsigelse, eller finnes det noe slikt? Kan det i så fall forsvares som virkemiddel for å ta vare på natur og dyrene i Afrika?

Heftig bjørnejakt på Vancouver Island

Bjørnejakt i temperert regnskog byr ofte på nervepirrende situasjoner, der man skal være klar til raske skudd på kloss hold. Vi har vært på bjørnejakt på Vancouver Island i den canadiske delstaten British Columbia, som har den tetteste bestanden av svartbjørn i verden.

Monteria – jaktas svar på spansk tapas

Bli med på monteria, jakta i Spania sin ekvivalent til tapas: Monteria byr på actionfylt drivjakt etter hjort og villsvin i de spanske fjellene.

Gemsejakt i Tyrkia

Omsider ser oddsene ut til å være på vår side. Da Jens Kjær Knudsen dro for å jakte anatolsk gemse blant Tyrkias fjelltopper forrige gang, druknet turen i snøvær og uflaks. Men nå aner gemsene ingenting om vårt nærvær.