«We are very close now» hvisker Betwell med lav stemme, mens han studerer sporene nøye. Jeg står klar til å skyte. Plutselig braker det i den tette bushen, idet en stor waterbuck bykser av gårde. Jeg er på jakt i Sør-Afrika hvor vi etter en lang og spennende sporingsjakt har funnet igjen en waterbuck som jeg dessverre skjøt et dårlig skudd på. 

Sporingsjakt i Tzaneen i Sør-Afrika

<p>Skall etter døde småkreps knaser under støvlene våre for hvert skritt. Men sjøl om framrykningen vår ikke går helt lydløst, har det ingen betydning for jakta: Flodhester føler seg trygge i vannet, og er derfor ikke spesielt vanskelige å komme innpå. Dyrene i den store flokken foran oss virker tvert imot bare litt interesserte, der de har begynt å strekke hals og følge oss nysgjerrig.</p><p>Flodhestjakt har ikke rykte på seg for å være utfordrende, noe som er forklaringa på at Rasmus ikke har de helt store forventningene. Han ser på det mest som ei oppkjøring til det han egentlig skal jakte: Krokodille er målet med turen hans til Zimbabwe. Elvebeistet skal dermed egentlig primært skytes for å ha et åte ei krokodille verdig. Men så lett som Rasmus trodde det skulle være, blir det ikke. Noe av forklaringa er at flodhestene oppholder seg under vannoverflata det meste av dagens lyse timer.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-2/8138440-1-nor-NO/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-2-crop980.jpg" width="980" height="1255"  style="border: 0px;" alt="Verdens-største-åtejakt-Afrika-Flodhest-2" title="Ukjent skostørrelse: Marktrykket på denne pailabben forklarer hvorfor flodhesten faktisk er det dyret i Afrika som dreper flest mennesker." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ukjent skostørrelse: Marktrykket på denne pailabben forklarer hvorfor flodhesten faktisk er det dyret i Afrika som dreper flest mennesker.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Når fordommene fordufter</h3><p>Lenge ligger Rasmus, jaktguiden Pierre Hundermark og de to lokale trackerne på sandbankene mens de studerer flodhestene i kikkerten. De sliter med å finne ut om det er en gammel hann i flokken, for hele tida dykker dyrene, før de med en fnysende vannsprut ut av nesa bryter overflata et anna sted i flokken. Ikke bare blir det utfordrende å holde styr på hvilke dyr som er hvor, men det er i tillegg vanskelig å skille en hann fra en hunn, og enda verre blir det når de i tillegg skal aldersbestemmes.</p><p>Etterhvert som timene går uten at Rasmus kommer nærmere en skuddsjanse, begynner han å forstå hvorfor PH’en Pierre ikke hadde fullt så nonchalant innstilling til åtejakta: Innsjøen med flere tusen kilometer strandlinje gir dyrene alle kort på hånda. Flodhestjakt i lukka habitat som småsjøer og elver, der PH’en og trackerne kanskje til og med kjenner dyrene, er noe ganske anna. Nå forsvinner fordommene ut i varmedisen som hviler over den enorme vannflata. Til slutt siger flokken utover gigantiske Lake Kariba – i likhet med alle flokkene vi har prøvd oss på i dag.</p><blockquote><p>«På hver side av ham sitter en av fiskerne og ror, mens sistemann sitter bakerst i båten for å kaste stein på flodhester som eventuelt våger nærme seg. Flodhestene ser ikke ut til å la seg affisere stort av bevæpningen. De reagerer tvert imot med å bare komme nærmere.»</p></blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-3/8138444-1-nor-NO/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-3-crop980.jpg" width="980" height="635"  style="border: 0px;" alt="Verdens-største-åtejakt-Afrika-Flodhest-3" title="Fryktløse: Flodhestene kan bli opp til 50 år gamle, og har på grunn av størrelsen egentlig ingen fiender som fullvoksen. Flodhestens kjever er kraftige nok til å bite en tre meter lang krokodille tvers over." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fryktløse: Flodhestene kan bli opp til 50 år gamle, og har på grunn av størrelsen egentlig ingen fiender som fullvoksen. Flodhestens kjever er kraftige nok til å bite en tre meter lang krokodille tvers over.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Skitt med siktet</h3><p>Men til slutt på dagen ligger Rasmus omsider skuddklar i den fuktige sanda, og bare venter på at Pierre skal gi klarsignal. De har funnet en gammel hann, og med liggende anlegg på ryggsekken hviler trådkorset dønn støtt.</p><p>Idet klarsignalet kommer og kula får fly, står ei vannsøyle skyhøyt opp i været rett bak hodet på dyret: Rasmus har skutt over!</p><p>Før utenlandsjakta var både rifla og kikkertsiktet til sjekk hos den lokale våpensmeden, og den ble deretter skutt inn av Rasmus sjøl. Men under kontrollskytinga etter ankomst måtte Rasmus bruke flere skudd og justere trådkorset 30 cm opp før kula satt i blinken. Da konkluderte de med at våpenet hadde fått seg et kakk på flyturen. Men etter ytterligere inspeksjon nå i forbindelse med bomskuddet, finner de synderen: En av montasjeskruene har blitt overspent, slik at kikkerten kun henger i den ene skruen. Her vil nok en våpensmed ganske ettertrykkelig etter retur få beskjed om hvor våpenskapet skal stå.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-4/8138448-1-nor-NO/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-4-crop980.jpg" width="980" height="690"  style="border: 0px;" alt="Verdens-største-åtejakt-Afrika-Flodhest-4" title="Sweet spot: Med hodeskudd blir flodhesten brått en ganske liten blink, siden du må treffe mellom øyet og øret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sweet spot: Med hodeskudd blir flodhesten brått en ganske liten blink, siden du må treffe mellom øyet og øret.</div>            
    
    
    
</div><p>Nå er det derimot fint lite å få gjort med saken, anna enn å kjøre tilbake til campen for å hente en av Pierres rifler og gjøre et nytt forsøk i morgen.</p><p>Grunnen til at rifla og kikkertsiktet for øvrig ble sendt til våpensmeden for ekstrasjekk, var at flodhestjakta krever formidable skudd. Det er nemlig vanligst å skyte hodeskudd som skal plasseres på et lite punkt mellom øret og øyet. Kula kan også settes i bogen, men det forutsetter at flodhesten er helt eller delvis oppe av vannet, og det skjer som sagt sjelden på dagtid. Dyret vil uansett synke etter et dødelig treff, men flyter opp igjen etterhvert som tarmgasser oppstår i magesekken. Det kan ta alt fra en halvtime til fire timer, avhengig av når flodhesten sist fylte vomma.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-5/8138452-1-nor-NO/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Verdens-største-åtejakt-Afrika-Flodhest-5" title="Mye spaning: Vi hadde kontakt med mange flodhester i vannet, men det var vanskelig å holde styr på alder og kjønn når de hele tiden dukka." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mye spaning: Vi hadde kontakt med mange flodhester i vannet, men det var vanskelig å holde styr på alder og kjønn når de hele tiden dukka.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Afrikas farligste</h3><p>Løver, elefanter og krokodiller er livsfarlige for lokalbefolkninga rundt om i Afrika, men det er faktisk flodhesten som tar flest liv av alle de store dyra på kontinentet. Hannene kan veie opp mot tre tonn, og kan oppnå 30 km/ t over korte avstander. I tillegg er de vannelskende kjempene fryktløse og aldri redde for å ta opp kampen med lokale fiskere, bønder eller andre som uforvarende krysser deres spor.</p><p>Flodhestene dreper ved å gripe motstanderen med den store kjeften som kan åpnes nesten 150 grader. Når saksa først sitter rundt et menneske, er sjansen omtrent lik null for å slippe unna i live: Flodhestens lange tenner er laga av elfenben og kan bli opp til 45 cm lange. Den biter med et trykk på 1200 kg/ cm² og kan lett drepe de fleste andre dyr ved behov. En storvokst kattepus kan med andre ord ta seg en tøybolle.</p><p>Et fascinerende moment med flodhesten, er de store dyrenes brøl – eller rettere sagt hyl. En flodhest kan tidvis minne litt om et esel i lyden, bare i litt tyngre kaliber, og kan høres på flere kilometers avstand. Dyrenes sosiale atferd er også interessant å studere, noe vi får gjort i rikelig monn her vi ligger på sandbankene og speider.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-6/8138456-1-nor-NO/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-6-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Verdens-største-åtejakt-Afrika-Flodhest-6" title="Ikke skyt: Flodhesten skytes normalt i vannet med hodeskudd, men noen ganger er det mulig med bogskudd. Denne var dessverre ikke skytbar." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ikke skyt: Flodhesten skytes normalt i vannet med hodeskudd, men noen ganger er det mulig med bogskudd. Denne var dessverre ikke skytbar.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Flodhestjakt i spøkelsesskogen</h3><p>Neste dag prøver vi oss i et svært annerledes område: Her brytes vannflata av hundrevis av opptørka trestammer som står som en død spøkelsesskog. Området ble nemlig demt opp på begynnelsen av 60-tallet, men de seinere åra har det vært tørke her, slik at vannstanden har falt med mange meter.</p><p>Her duver flodhestene i spredte småflokker mellom de grå stammene, og det ser egentlig ganske tøft ut. Det gjør det dog ikke enklere å komme til skudd. Vi bruker hele dagen til å studere forskjellige flokker, inntil vi til slutt på dagen klarer finne en gammel hann.</p><p>Da skjer alt lynraskt, som om Pierre og Rasmus har fått nok av flodhestspeiding: Stående med anlegg i en tofot, feller Rasmus flodhesten med et perfekt plassert skudd.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-7/8138460-1-nor-NO/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-7-crop980.jpg" width="980" height="1433"  style="border: 0px;" alt="Verdens-største-åtejakt-Afrika-Flodhest-7" title="Bomkudd: Kula slår ned i vannet rett over flodhest-hodet. Ved nærmere inspeksjon av rifla, finner vi synderen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bomkudd: Kula slår ned i vannet rett over flodhest-hodet. Ved nærmere inspeksjon av rifla, finner vi synderen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Dødens seilas</h3><p>Flodhesten synker med det samme, noe som i seg sjøl er et godt tegn. Pierre vil likevel gjerne ut på sjøen med en påk og sjekke at den virkelig ligger der.</p><p>Til alt hell – eller uhell – kommer et par lokale fiskere forbi med det samme. De ror en liten båt laget av bølgeblikkplater som er klinka sammen, og virker ikke helt tilfredse med å bli shanghaia til jobben med å padle Pierre ut mellom flodhestene. Hvem veit, den kan jo bare være skadeskutt og pønsker ut en særdeles smertefull hevn for de som nærmer seg? I tillegg er krokodillene helt tydelig i ferd med å samle seg på grunn av blodet, noe som ikke gjør entusiasmen større hos fiskerne.</p><p>Pierre er imidlertid ikke skåret for tungebåndet, og sitter etter noen forhandlinger midt i jolla med dobbeltrifla klar, som en noe tafatt sikring mot farene som truer i vannet. På hver side av ham sitter en av fiskerne og ror, mens sistemann sitter bakerst i båten for å kaste stein på flodhester som eventuelt våger nærme seg.</p><p>Flodhestene ser ikke ut til å la seg affisere stort av bevæpningen. De reagerer tvert imot med å bare komme nærmere. Aksjonen blir derfor heldigvis relativt raskt avbrutt. Båten ville vært et like lett bytt for både flodhestene og krokodillene, og så sugen er ikke Pierre på å sjekke om flodhesten faktisk ligger der den skal. Det er ikke anna å gjøre enn å vente med berginga til neste morgen. Og allerede når vi forlater stedet ved solnedgang, dupper den svære flodhesten som en badeball i overflata mellom en pen håndfull krokodiller.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-8/8138464-1-nor-NO/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Verdens-største-åtejakt-Afrika-Flodhest-8" title="Farlig ferd: Underveis mot flodhesten nærmer krokodillene seg, samtidig som de andre flodhestene ikke trekker seg tilbake. Aksjonen må avblåses, til stor lettelse for de lokale fiskerne i den skrale bølgeblikkbåten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Farlig ferd: Underveis mot flodhesten nærmer krokodillene seg, samtidig som de andre flodhestene ikke trekker seg tilbake. Aksjonen må avblåses, til stor lettelse for de lokale fiskerne i den skrale bølgeblikkbåten.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Klar for krokodille</h3><p>Neste morgen er vi tilbake med ei jolle, et slepetau og en traktor. Det er ikke lenger noen andre flodhester i nærheten av den flytende kjempen. Krokodillene har i løpet av natta forsøkt å bite kull i skinnet, men har ikke lyktes foreløpig. De ligger likevel i vannet og venter på at flodhesten skal råtne tilstrekkelig, så det er ikke fritt for at vi har litt nerver mens det bukseres med båt, tau og traktor for å hale flodhesten på land.</p><p>Det tok altså mer tid enn forventa å få en skuddsjanse på en flodhest, men nettopp fordi jakta var såpass utfordrende, ble det likevel en kjempeopplevelse for Rasmus. Også berginga av byttet blir uvanlig spennende, så det som egentlig bare skulle være ei innledning til ei anna jakt, har blitt ei sjølstendig jaktopplevelse.</p><p>Nå skjærer trackerne et stykke av halen som kastes ut i vannet som et offer til flodguden Njamanjama. Så gjenstår det bare å skjære opp dyret i stykker som legges til det som må være verdens største åte. Nå skal Rasmus endelig på krokodillejakt!</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Vrien jakt</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-fakta/8138468-1-nor-NO/verdens-stoerste-a-tejakt-afrika-flodhest-fakta-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="Verdens-største-åtejakt-Afrika-Flodhest-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Noe av det vanskeligste med flodhestjakt, er å vurdere hvilket dyr som skal felles. Sjøl en erfaren PH som Pierre Hundermark innrømte under jakta at han ofte er spent på om de har fått tatt riktig dyr. </p>
<p>Man går alltid etter en gammel hann, men når kun nesebor, øyne og ører stikker opp av vannet, er det vanskelig nok i seg sjøl å bedømme hodestørrelsen. I tillegg skal man vurdere flodhestens «horn», det vil si kulene bak neseborene. Her vokser de store tennene opp i kjeven. Jo større de er, jo lengre er tennene – og lange tenner betyr en sterk, gammel hann. </p>
<p>Flodhestkjøtt er mørere enn velhengt oksekjøtt, og med slike ryggfileter kan hele storfamilien inviteres på biffmiddag. Halvdelen av dyret ble brukt til åte, mens filetene gikk til trackerne og deres familier.</p>
<p>Jakta ble arrangert av Mbalabala Safaris (pierre@mbalabalasafaris.com). Journalisten fikk delta på oppholdet kostnadsfritt, men betalte sjøl for reisa.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Når du skal jakte verdens største reptil, trenger du verdens største krokodilleåte. Rasmus Kjær fikk likevel en mer spennende jaktopplevelse enn forventa da han skulle få tre tonn elvebeist i bakken – eller rettere sagt opp av vannet.​

Verdens største åtejakt

<p>Knapt har vi kjørt en halv times tid langsetter det høye gjerdet som utgjør sørgrensen for Steyn Gameranch, før guiden må bråbremse den kraftige firehjulstrekkeren for å ikke kjøre på tre kuduer som brått kaster seg ut av krattet på høyre side. </p><p>De vakre hunndyrene bremser ned farten foran bilen, kryper sammen i kraftfull sats og spretter høyt over gjerdetoppens blanke, vannrette ståltråd. Det er en oppvisning i kraft og eleganse, kjent for alle de afrikanske antilopene, men ikke desto mindre imponerende kroppsstørrelsen til en kudu tatt i betraktning. </p><p>Mens vi kjører videre, fanger stadige jag av firfotinger mellom halvtørre busker øyets oppmerksomhet. Flokker med springbukk, impala og blesbukk løper unna. For et liv!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605178663/2020-jeger/jakt-i-afrika-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KOLOSS: Den gamle nesehornhunnen med helt spesiell form på det lange hornet har en kroppsvekt på godt over to tonn.</div></p><a></a><h3>Milde gaver</h3><p>Tore Olsen fra Kløfta har i mange år hatt lyst til å oppleve afrikansk jakt og kultur. Da er jo en «fra meg til meg selv»-femitårspresang en glitrende mulighet. Og når hans bedre halvdel sågar bidrar med halvparten av kostnadene, er det jo bare å hive seg på første fly sørover fort som fy, med oryx øverst som ferieønske.</p><p>– Oryxjakt kan være vanskelig, forteller Marais Steyn mens vi klatrer opp på safaribilen hans en grytidlig morgentime. – Særlig hvis du vil ha et godt trofé. Til tross for at vi har en svært god bestand i området, er dyrenes atferd så uforutsigbar at det er en skikkelig utfordring å få en fin okse i bakken.</p><p>– Den ene dagen vasser vi nærmest i oryx, mens dagen etter er de borte vekk. Og når du endelig får øye på et fint dyr, har de en enestående evne til å forsvinne som sunket i jorda, sukker han og drar igjen den kamuflasjemønstrete fleecejakka mot kjølig natteluft.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605178704/2020-jeger/jakt-i-afrika-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">AFRIKAS GRÅ SPØKELSE: En vakker kuduokse med sine spiralsnodde horn er kanskje en av Afrikas vakreste viltarter.</div></p><a></a><h3>Store bestander, store områder</h3><p>Pytt! Med friskt mot og åpen feltvogn kjører vi atskillige mil i sørafrikansk villmark mens vi speider etter et stort nok spøkelse. Usportslig biljakt, hevder mange som ikke har vært i Afrika på jakt. Riktignok er dyrebestandene store her nede sammenliknet med norske forhold – men det er jaggu områdene også! </p><p>Med drøyt 100 000 mål å boltre seg på bare rundt den luksuriøse hovedlodgen, og det samme på nabofarmen, er det rikelig med plass til å føle på storheten i det afrikanske landskapet. For når en først skal på en slik safarijakt, er det moro å oppleve mest mulig i løpet av få og kostbare dager du har til rådighet. </p><p>Det er ikke til å unngå at det må koste noen kroner. Men det vil det gjøre uansett – og hva er da vitsen med å booke hos et billigselskap som tilbyr denne typen jaktsafari? Her, som i de fleste andre sammenhenger, får du det du betaler for. Ikke minst gjelder dette kvalitet på jakt og guiding, jaktopplevelser og flotte, representative troféer.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605178709/2020-jeger/jakt-i-afrika-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SPENSTIGE: En flokk med springbukk jager unna i lange, høye sprang og kan være nærmest umulig å komme seg innpå. Men som regel roer de seg ned når det lir mot kveld.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Gode Afrikatips</h3>
<div class="factbox">
<p>Referanser: Få oppgitt navn og telefonnummer til jegere, helst fra Norge, som har vært i det aktuelle område og reist med den arrangøren du har tenkt å bruke. Dette er viktig for å få en reell kommentar fra deltakere som denne arrangøren har hatt ansvaret for. </p>
<p>Suksessrate: Jo høyere suksessrate, jo større mulighet er det for deg å få tak i de dyrene du ønsker. Enkelte arrangører ligger opp mot 100 prosent, men dette gjenspeiles ofte i prisen. Husk imidlertid at det ikke gis noen garantier når det gjelder jakt! </p>
<p>Hva er inkludert i prisen: Viktig å sjekke! Billig grunnpris gir ofte ubehagelige tilleggsregninger. Er alle måltider, drikke som øl, vin, brennevin inkludert? Hva med vask av klær, behandling og transport av troféne fra felte dyr til nærmeste utstopper? Kjøring internt under selve jakten, samt til og fra flyplassen? Her er det svært mange variabler. Sørg for å få best mulig oversikt over dette når du sjekker priser, for ellers blir ikke prissammenligningen reell. Mange opplever at det opprinnelige pristilbudet fort kan dobles.</p>
<p>Papirer: Her skjer det endringer hele tiden – spesielt i mange afrikanske land. Ta heller med for mye enn for lite. Husk også at lokalt tollvesen/ politi ofte krever en skriftlig invitasjon fra den leiren du skal jakte i. Sørg for å få dette i orden før du reiser. </p>
<p>Vaksiner: Også her kan det være stadige endringer i hva som kreves. Smitteområdene endrer seg, så forhør deg med ditt lokale vaksinasjonskontor i god tid. Det er viktig å sjekke om mulig malariafare.</p>
<p>Våpen og ammunisjon: Det er absolutt enklest å leie våpen dit du kommer. Men skal du ha med eget, så følg flyselskapets instrukser til punkt og prikke. Våpen skal transporteres i egen (låsbar) koffert. Riflebolt og patroner (i låsbart skrin) skal sendes i din vanlige koffert. Husk å tolle ut ditt våpen hos politiet på Gardermoen, samt tolle det inn igjen ved retur (gå på rødt!). NB! Unngå om mulig å mellomlande med våpen på Heatrow i London. Det er mer regelen enn unntaket at dette medfører problemer.</p>
</div>
</div><a></a><h3>Mye mellom himmel og jord</h3><p>Så med tanke på det enorme jaktområdet, er det tvingende nødvendig å bruke bilen en god del. Ikke for å komme nærest innpå dyrene, men rett og slett for å finne dem i det uendelige landskapet. Deretter er det opp til deg selv å snike deg innpå og felle akkurat det ene dyret som du og guiden i fellesskap velger ut. </p><p>Sannsynligvis vil du nettopp i det øyeblikket oppleve at Afrika-jakt er svært annerledes enn det du trodde, og kanskje ikke på langt nær så enkelt likevel.</p><p>Whooops – to digre neshorn sperrer plutselig sporet vi følger. Den største hunnens lange horn løftes aggressivt mot inntrengerne. Kanskje er det bare det uventede møtet som skaper slike tanker, men uansett er det ingen tvil om de kolossale dyrenes massive inntrykk. En slik koloss på gode to tonn blir unektelig enorm på 25 små meters hold. </p><p>Heldigvis synes min oppfatning av aggressive tendenser helt misforstått. Begge dyrene snur og lunter rolig beitende tilbake samme veien de kom.</p><blockquote><p>«Som jeg advarte Tore om på forhånd: Nå er det bare å begynne å spare til neste tur. Autotrekk på 2000,- kroner i måneden blir det fort penger ut av!»</p></blockquote><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605178727/2020-jeger/jakt-i-afrika-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">IKKE SNILL: Den afrikanske bøffelen, også kalt kafferbøffel, er stor, sinna og direkte livsfarlig hvis du kommer for nær. Særlig gjelder dette hvis overraskelsen er like stor for deg og den digre muskelkladden.</div></p><a></a><h3>Budsjett-klemma</h3><p>Mot kvelden den andre dagen har vi ennå ikke lyktes med å komme til skudd på oryx, men det er nære på flere ganger. Et vortesvin med fem små unger på slep bryter ut av krattet og galopperer i sikkerhet med halene rett opp. Bestanden av gris er uvanlig stor, ikke minst på grunn av fravær av store rovdyr som løve og leopard. Da vi litt senere får øye på nok en gruppe, må enda en mellomstor hanngris bite i gresset for Tore etter en spennende ansmygning.</p><p>Selv om Tores primære mål er å felle en stor oryx og en impalahann, er det nok annet å prøve seg på. Da er det ganske enkelt nødvendig å kjøpe en såkalt cullingpakke hvor man kan skyte et bestemt antall dyr for en rimelig penge. Det må nok innrømmes at det kan være lurt å sette opp et budsjett for seg selv som kanskje også omfatter muligheten for en liten overskridelse eller to på slutten. For fristelsene oppstår oftere enn du tror – ja, mange ganger om dagen. Da skal du være rimelig bestemt for å si stopp. For det er så utrolig artig å jakte her hvor skuddsjansene er like mange på seks dager som på seks år for den jevne elgjeger hjemme i Norge!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605178741/2020-jeger/jakt-i-afrika-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FORNØYD DEBUTANT: Tore Olsen smiler fornøyd over en knallåpning på sin første afrikajakt: En flott springbukk følges kjapt av flere felte dyr i løpet av dagen.</div></p><a></a><h3>Gode og dårlige kamerater</h3><p>Om skuddsjansene på oryx ikke har vært til vår fordel, får likevel Tore fyr i tuten på Blaser'n både titt og ofte. Springbukker og impalaer (merk: flertall) kan noteres i løpet av formiddagen. Også et velvoksent vortesvin må til pers – og får like etter selskap av en mindre artsfrende i de evige jaktmarker.</p><p>Og som om ikke det er mer enn nok, får Marais melding på radioen om at det ønskes bistand i forbindelse med et dårlig skudd på en ordentlig stor gris som har klart å stikke seg vekk i tett kratt.</p><p>Det er bare det at den skadeskutte grisen ikke er alene: Det er kameraten som får unngjelde for Tores heftige ildgiving når denne plutselig jager ut av krattet, trøtt og ørsken midt i middagshvila.</p><p>Og selv om den røslige vortesvinhannen må bite i det solsvidde gresset, må ettersøket drives videre. Først en times tid senere gjenfinnes den største grisen etter nitidig og godt arbeid av guider og trackere i fellesskap.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605178750/2020-jeger/jakt-i-afrika-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TRE SMÅ GRISER: Grisejakt er utrolig artig uansett hvor i verden man jakter.  F.v. Worthog nylig avgått med døden, artikkelforfatteren og Tore Olsen.</div></p><a></a><h3>Spydantilope</h3><p>Gemsbukken, eller oryxantilope som er det engelske navnet, trives best i flokk. Derfor er det som oftest mange par vaktsomme øyne på utkikk etter jegere og alle farer som måtte nærme seg. Følgelig er det absolutt ikke lett å komme på skuddhold av flokken, og i tillegg velge ut en av de største hannene.</p><p>Gang på gang er det nesten, akkurat slik det egentlig er og skal være på jakt! Det er jo ikke noe stas hvis det bare er å gå ut og skyte et dyr. To ganger er vi i posisjon. Selv om holdet kanskje er i lengste laget for norske jegere, har Tore rifla på skytestokken og oppspenneren i fremre stilling. Men det vil seg søren ikke! Trådkorset søker seg inn på anvist dyr og pekefingeren får signal om å krøke seg rundt avtrekkeren – og i neste brøkdelen av et sekund er flokken igjen på farta!</p><p>Det begynner etter hvert nesten å fortone seg komplett umulig. Men skam på den jeger som gir seg!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605178772/2020-jeger/jakt-i-afrika-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GRISEVELTER: Bortsett fra de helt store og farligste i Big 5 familien, er en god gammel Mauser i kaliber 9,3 x 62 med ei blytung 285 grains kule velegnet til det meste av afrikavilt.</div></p><a></a><h3>Oryx-tid</h3><p>Tredje dagen er vi på farta igjen. Det begynner å bli sent på ettermiddagen, men ennå er det en times tid igjen til Vårherre bråslukker lyset her nede. For DET går utrolig kjapt når Han først har bestemt seg! Da er det stupmørkt i løpet av få minutter. </p><p>Kanskje virker det som om flokkene med oryx, ja faktisk alle antiloper, blir litt roligere mot kvelden. Denne gangen har vi lokalisert dyrene tre-fire hundre meter nedenfor et høydedrag, rolig beitende inn i solnedgangen.  </p><p>En omgående bevegelse og kun ei kjempeøgle på gode halvannen meter (!), en såkalt rock monitor, holder på å ødelegge hele planen når den med ett hveser avskrekkende. Det er bare med nød og neppe det er mulig å holde buksene tørre i skrekken for digre, afrikanske reptiler. </p><p>Marais ler seg omtrent fordervet av engstelige nordmenn med øgleskrekk, men beholder fokus på flokken der framme. Overraskende snart er vi på skuddhold. Tore tipper gode 200 meter, men jeg er uten videre villig til å legge på femti lange meter til!</p><p>Uansett, dette er den beste sjansen hittil. Tore holder i overkant av ryggen på oksen lengst til høyre, puster inn og ut, og lar skuddet gå. Dyret snubler i anslaget og henter seg opp igjen med en imponerende kraftanstrengelse, før det forsøker følge resten av flokken på umiddelbar flukt i det samme lyddemperens piskesnert ruller over savannen.</p><p>Men anslaget lyder godt og er betryggende hørbart. Oksen makter ikke mange titalls meter før den går direkte i bakken så støvskya står. </p><p>Tore har automatisk matet inn en frisk patron. For sikkerhets skyld går vi på skrå bakfra inn på det felte dyret. En gemsbbukk, også kalt spydantilope på grunn av de lange, spise hornene, er på ingen måte å spøke med hvis det fortsatt er fnugg av liv igjen i den kraftige kroppen.</p><p>Men det er slutt. Det praktfulle dyret har utåndet for godt. Øynene blir langsomt tomme og slørete.</p><p>Tore må ta en ørliten pause i glede og ydmykhet over å ha fått muligheten til å felle et slikt fantastisk dyr, og ikke minst oppleve hvor vanskelig og utfordrende jakta her nede virkelig kan være.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605178786/2020-jeger/jakt-i-afrika-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GOD SOM GULL: Artikkelforfatteren felte ved en tilfeldighet denne fantastiske impalabukken som målte 24 tommer, for dem som er veldig interessert i strategiske mål.</div></p><a></a><h3>Mer jakt!</h3><p>Neste morgen gjenstår det egentlig bare å finne en god impala til Tore – ja, og så en av samme slaget til undertegnede.</p><p>Flere ganger kjører vi innom nedlagte plantasjer hvor flokker med Guineafowls (perlehøner) jogger lettere forvirret rundt over forstyrrelsen. Tre sjiraffer beiter fredelig av toppen på akasietrærne. Uforstyrrelig betrakter de oss litt nedlatende fra et høyere plan, der vi på krabbegir runder de langbeinte skapningene. Små, brune fugler letter fra den ene sjiraffen idet den snur på seg. Det er oksehakkere som hjelper til med å holde dyrene reine for midd og utøy.</p><p>En puffadder, Afrikas kanskje mest vanlige slange, krysser veien foran oss. Til tross for at den ikke er mer enn en snau halvmeter lang, er den tykk som armen min og lite redd for mennesker. Derfor er det også denne slangen som biter flest innfødte. Bittet er heldigvis bare unntaksvis dødelig.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605178820/2020-jeger/jakt-i-afrika-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">JAKTGLADE GUTTER: Det var ikke veldig vanskelig å se at Erik (t.v) og Roger virkelige storkoste seg under jakta på Steyn Gamefarm.</div></p><a></a><h3>Tid for auto-trekk</h3><p>Etter å ha saumfart flere småflokker med impala-ungkarer, feller Tore en ganske enkelt VAKKER bukk, før undertegnede også kan tegne seg på skuddlista. Begge bukkene måler garantert 23 tommer pluss og kvalifiserer således til edelt metall. Litt artig, det også!</p><p>Tore fyller cullingpakka si med nok en ung impalabukk. Deretter kvitterer jeg ut en eldgammel gris med slitte tenner som forfjamset blir fersket i et svalende gjørmebad. Vortesvinhannen løper det den makter mot skjul og trygghet i lange skygger. Men en blytung 285 grains Oryx, skapt for å velte gris, innhenter den på veien. Slitne syltelabber gjør noen sykkelbevegelser i løse lufta, før vårt afrikanske eventyr er over – for denne gangen:</p><p>For som jeg advarte Tore om på forhånd: Har du først vært en gang i Afrika og jaktet, er du solgt. Da må du tilbake igjen, gang på gang. Så nå er det bare å begynne å spare til neste tur: Autotrekk på 2000,- kroner i måneden blir det fort penger av!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605178860/2020-jeger/jakt-i-afrika-11-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Bukkefest: Afrikas mange antilope-arter byr på mye spennende og i mange tilfeller rimelig jakt.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Steyn Safari</h3>
<div class="factbox">
<p>Det er brødrene Marais Steyn og Alexander Steyn som eier og driver Steyn Safari. De startet Steyn Outfitter i 1994 og har utviklet selskapet til å bli en av de ledende jaktoperatørene i regionen.</p>
<p>Begge har vært jegere siden barndommen, noe som gir dem en felles jakterfaring på mer enn seksti år. Marais og Alexander er begge registrert som profesjonelle jegere og outfittere samt Bona fide-jegere. De er dedikerte naturvernere som tror på bærekraftig utnyttelse av naturressurser. De har en spesiell interesse for å ta vare på det hvite nesehornet, som de har mer enn 150 av på denne farmen.</p>
<p>Steyn Safaris er et respektert selskap og begge brødrene er grunnleggende opptatt av å gi kundene en total afrikansk opplevelse med sterkt vekt på etisk jakt og kvalitet i alle ledd. </p>
<p>Min erfaring og oppriktige mening etter å ha jaktet på Steyn Gamefarm en uke, er at Steyn Safari leverer varene i henhold til det de lover. Det er gjennomført kvalitet i alle ledd. De er på ingen måte blant de billigste leverandørene av denne typen jaktsafari i SørAfrika. Men kvalitet koster nødvendigvis noe mer enn et middelmådig opplegg – og prisforskjellen er på ingen måte avskrekkende.</p>
<p>Standard på alt fra vedlikehold av bygninger, kjøretøy og viltgjerder, til nivået på selve jakta og de store bestandene av voksne dyr i godt hold, vitner om en veldrevet og velfungerende organisasjon.</p>
<p><strong>Les mer her:</strong></p>
<ul>
<li>www.opplevverden.no</li>
<li>www.afrika-jakt.no</li>
<li><a href='https://www.steynsafari.com' target='_self'>www.steynsafari.com</a></li>
</ul>
</div>
</div>


Advarsel: Denne artikkelen inneholder avhengighetsskapende tekst og bilder. Har du først latt deg friste til å oppleve Afrikas helt særegne atmosfære, er du bergtatt og må garantert tilbake igjen.

Afrikansk Jambo Mambo!

<p>Guttungen hadde rett! To store okser et drøyt skuddhold unna. Gabriel og Melker sniker seg innpå knappe hundre meter.  Gabriel legger an sin velbrukte børse mot en stubbe og har fin avstand til den nærmeste oksen som også er den minste. Skuddet går! Oksen kaster seg rundt og ruser mot skogkanten. Han rekker å få inn en ny smell før oksen forsvinner mellom granene. </p><p>Den største oksen ser de nå gå unna, men Gabriel lar klokelig nok være å skyte på denne da han ikke har sett den første falle som den skulle.  Det var en virkelig stor elg med største geviret sett på lenge! Antakelig over 20 takker i krona på den. </p><p>Melker er i hundre! Aldri vært med på elgfall tidligere og nå har han sørget for at de fikk storoksen! Gabriel ber Ulf komme med ei bikkje og spore for sikkerhet skyld. De finner raskt blod og elgen ligger død i skogkanten knappe 100m lenger bort. </p><p>Gleden er stor! Melker stolt som en hane og blir gratulert og takket for god jobb av alle. Far Gabriel blir kameratslig småertet for å ikke klare å se elgene selv lenger. Moro for Melker! En ny ung jeger er fullstendig bitt av jaktbasillen!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611233419/2020-jeger/jakt-i-västerbotten-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LITT FUGLEJAKT: Artikkelforfatteren og Kaja nøt litt fuglejakt innimellom elgjakta.</div></p><a></a><h3>JAKTFEBER</h3><p>Men først spoler vi litt tilbake…. Jeg er på kombinert rype-, skogsfugl og elgjakt i Västerbotten. Jaktuka er planlagt lenge og jaktfeberen har vært likeså høy over lenger tid. Den stiger faretruende kvelden da jeg kommer frem til jaktlaget hvor jeg skal være gjest noen dager. De er godt i gang med årets elgjakt og praten går lett. Det har vært ganske magert med dyr i terrenget noen dager nå, men ei kvige hadde de lykkes med å få. Nå er alle mann samlet til kvelds og stemningen er god. </p><p>I tillegg er Nordlyset denne kvelden med på å sette en spesiell ramme når det danser over himmelen som et fyrverkeri. Fantastisk flott!</p><p>Jaktlaget er 10 mann disse dagene, med Ulf som jaktleder. Yngste mann på laget er yngste sønn til Ulf, Michael, i begynnelsen av 20 årene. Grand Old Man på laget er Joel som runder 80 år senere i høst. En fin blanding av jegere med forskjellig bakgrunn og alle er oppvokst med jakt i disse traktene. Alle store jegere får gjerne etter hvert sitt eget klengenavn, og intet er unntak på dette jaktlaget. Fläskhandleren, tidligere ICA kjøpmann Roger, har kanskje det mest originale navnet.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611233547/2020-jeger/jakt-i-västerbotten-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KLØFTING: Bosse med nok en elg.</div></p><a></a><h3>PLASKING I MYRA</h3><p>Været er overskyet og grått. Rundt 10 pluss og passe vind i lufta. Jaktleder Ulf fordeler alle poster og jeg får låne den ene posten til Joel som kalles “Rørtårnet”. En veipost etter en dårlig skogsbilvei noen kilometer unna jakthytta. Avtalen er at alle skal være på sine tildelte poster senest kl. 07 denne morgen. Etter litt om og men, er også de som både glemte jakka og ryggsekken på plass denne fine høstmorgen.</p><p>Ulf slipper sin gråhund Troy først denne morgenen.  Gabriel sin gråhund er skadet, mens Uno sin Hälleforsare skal i ilden senere i dag. Det blir raskt et uttak hvor jeg hører noen kvink langt unna. Det blir stille og signalene på GPS’n sier at bikkja er i bra fart etter elg som løper unna, fremdeles langt unna der jeg sitter. </p><p>Med ett hører jeg plasking i myra rett på innsiden i skogen. Like brått blir det stille igjen, for så å komme nærmere. Dessverre er ikke skogen og posten veldig godt ryddet der de siste årene, så jeg ser ikke kua og kalven før de er på 8-10 meters hold. Buskas og trær er tett som en vegg og gjør at skudd ikke er forsvarlig. I tillegg står kalven helt inntil kua. De snur seg helt rundt og går inn i skogen der de kom fra. Ergerlig som bare det, hadde vært så himla moro med en slik debut som gjest på dette laget. Men sånt skjer – flere sjanser kommer alltid senere.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611233566/2020-jeger/jakt-i-västerbotten-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FIREHULSTREKKER: Alle som har vært på elgjakt setter pris på litt hjelp.</div></p><a></a><h3>TÅRN MED SENTRALVARME</h3><p>Pang! Det smeller fra Bosse! Bosse melder straks i fra på jaktradioen at en pen kløfting forsøkte å passere skogsbilveien der han sitter og at den nå ligger i bakken. Troy var hakk i hæl og kom fint inn på fallet!</p><p>Bosse er like rolig som alltid og det er et tosifret antall elg han har lagt nedpå fra dette tårnet. Og som alle tårn Bosse har, inneholder det en liten vedovn slik at det er enklere å holde varmen når det blir surt og kaldt utover høsten. Som gammel rørlegger har han jaggu også laget seg et jakttårn med sentralvarme! </p><p>Tradisjonen tro for Granberglaget er det samling, båling og lunsj på fallet. Obligatorisk er grilling av pølser og flesk! I tillegg er det ofte litt ekstra godsaker som tørket kjøtt av rein og elg. Det er snadder for alle og enhver. Kløftingen blir deretter dratt frem til vei av den slitne firehjulstrekkeren til Michael. Og med rå håndmakt er den straks også løftet opp på en tilhenger. Resten av ettermiddagen går med til slakting og gode historier.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611233604/2020-jeger/jakt-i-västerbotten-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SLAKTING: Liten takhøyde i bua gjør det litt vrient å få av hodet</div></p><a></a><h3>PÅ SPORET</h3><p>Som en avslutning på denne jaktturen blir jeg med på elgjakt en siste dag med Granberg-laget. Som vanlig tidlig opp om morgen og alle mann på post når det lysner litt før 0700. Ulf slipper på nytt sin gråhund, dobbeltchampionen Troy, mens Uno slipper sin Hälleforsare, Buster.  Begge er flinke til å oppdatere på jaktradioen hva som skjer og hvilken vei man tror elgen vil ta. Uno er dog noe vanskelig å forstå på radioen, selv for de svenske her i nord, da han har bodd mange år i Småland. Praten går så raskt at det gjelder å henge med!</p><p>Det konstante regnværet har gitt seg og det er en fin dag på skogen. Jeg får tildelt en annen post enn sist, og Joel tar plass i Rörtårnet sitt igjen. </p><p>Troy finner også i dag raskt elg, men den står bare stille noen sekunder i uttaket før det bærer av vei lengre enn langt og ut av terrenget. Uno sin hund blir halt og må kobles. </p><p>Det er da noen svenske hoder klekker ut idèen med at den norske gjesten kan være hund! </p><p>Det er nemlig sett et dugende bra stort spor krysse en skogsbilvei midt i terrenget omtrent ved jaktkoia. </p><p>Smygjakt er spennende og jeg tar gjerne en tur som hund istedenfor å sitte på en post resten av denne dagen. </p><p>Får påmontert GPS halsbånd og blir satt på sporet! Postene er klare og alle har kule i løpet! Det er søkkende vått i skogen og vanskelig å krysse noen bekker etter all nedbøren. </p><p>Klarer allikevel å følge sporet 5-600 meter da det braker i vei inne i tetta. Tunge skritt høres og det går fort unna - og fra meg. </p><p>Jeg melder fra på radioen at dyret er på beina og på vei mot postene. </p><p>Resten er historie. Melker og Gabriel fikk sin okse og jeg en uforglemmelig opplevelse.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Västerbotten</h3>
<div class="factbox">
<p>Västerbottens län  ligger i det nordlige Sverige og grenser til fylkene Västernorrlands län, Jämtlands län og Norrbottens län. Det grenser også til det norske fylket Nordland. </p>
<p>Rype-og skogsfugljakta starter 25 august. Elgjakta starter første mandag i september, med to ukers brunstopphold i slutten av september/begynnelsen av oktober. </p>
<p>Deretter elgjakt ut januar måned, men som oftest setter snøforholdene en begrensning. </p>
<p>Jaktkort kan f eks kjøpes på disse sidene: smavilt.se, sca.se, inatur.se</p>
<p>Svensk statlig jegeravgift: <a href='https://naturvardsverket.se' target='_self'>naturvardsverket.se</a></p>
</div>
</div>


11-årige Melker: Pappa – der står en elg utpå hogstflata. Pappa Gabriel: Nei, jeg tror ikke det. Rører den seg? Melker: Nei, den står stille. Gabriel: Sikkert en rotvelt etter stormen forrige året. Vi får pakke sammen og gå til bilen nå. Melker: Men Pappa da, elgen står der fortsatt! Se i kikkerten da! Gabriel: Javel da. Jaggu faen det er elg! 

Dæven, det er elg!

<p>Den første og kanskje største feilen kan du allerede begå når du bestiller turen. Dersom du ikke kjenner steder der venner eller bekjente har jaktet før er det nok tryggest å bestille en jakt gjennom en kjent jaktreiseoperatør. Jeg gjorde det på de første turene, men etterhvert som jeg fikk gode kontakter begynte jeg å booke direkte der jeg skulle jakte. Det finnes dessverre useriøse jaktoperatører så det lønner seg nok å sjekke en del dersom du booker direkte med en mindre kjent operatør i landet du skal til. Det skjer fra tid til annen at jegere blir lurt trill rundt.</p><a></a><h3>HVA, HVOR OG NÅR?</h3><p>Selv om du bruker en jaktreiseoperatør så kan det være en fordel å vite hvilke dyr du er ute etter og hvor du vil eller må jakte. I Sør-Afrika og Namibia kan du ofte jakte på de fleste afrikanske dyr i inngjerdet område. Etter min mening er det best å jakte på de forskjellige dyrene i sine naturlige områder. En fin måte å finne ut av dette på er å lese mye god litteratur om afrikajakt som det finnes mye av i hvert fall på engelsk. Er du som meg mest opptatt av å få en spennende og utfordrende jakt og gode opplevelser så kan det lønne seg å snakke med afrikajegere du kjenner.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611230724/2020-jeger/afrikajakt-guide-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KOSTER IKKE SKJORTA: Du får mye god jakt for pengene i Afrika hvis du ikke går helt av skaftet på jakt etter rovdyr og de største trofeene.</div></p><p>Når du har funnet ut hvor du vil dra, hva du vil jakte på og gjennom hvilket selskap, må du også finne ut når. De fleste reiser kanskje når det er fellesferie eller i forbindelse med påskeferien. Min første afrikatur var i månedskiftet juni/juli. Da jeg liker godt varme så reiser jeg helst ikke til det sørlige Afrika på denne tiden igjen for da er der vinter og jeg opplevde faktisk snøstorm i Great Karoo!! </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611230737/2020-jeger/afrikajakt-guide-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FANTASTISKE PH´ER: Uansett hvor erfaren jeger du er, plukker du alltid opp noen tips fra de fantastiske phéne.</div></p><p>April- mai er ofte bra dersom du vil ha varme uten for mye regn men ellers pleier jeg også å dra i august- september. Hvilken tid som er best rent jaktmessig avhenger litt av terreng og hvilke dyr du skal jakte på. Været er selvfølgelig ikke likt hvert år heller. De har også andre favorittjakttider i f. eks Tanzania, så tidene jeg snakker om gjelder det sørligste Afrika. Når det gjelder bøffeljakt har jeg jaktet både i mars/april og august/september med stort hell. Rundt påsketider er ofte bushen grønn og tett, litt avhengig av om det har regnet eller ikke. I aug – september er det ganske fritt for løv og veldig god sikt men det gjelder selvfølgelig også for viltet. </p><a></a><h3>MINIMUM 10 DAGER</h3><p>Mange jaktoperatører annonserer med for eksempel 7 dagers safari, og da er det som oftest kun fem dager jakt. Skal du da på bøffeljakt med to jegere og en Ph (2:1), så mener jeg dette ofte kan være for kort tid. Dere har egentlig kanskje bare 2,5 dag hver på å skyte hver deres bøffel. Faktisk mener jeg 10 dager er et minimum, for tiden går uhyggelig fort. Har du anledning og råd så tviler jeg på at du vil angre særlig mye på at du har hele 10 dager jakt. Må du velge en 7 dagers så ville jeg i hvert fall tatt en dag ekstra til sightseeing sånn at jeg også har en dag i reserve dersom bagasjen blir forsinket, noe som faktisk skjer ganske ofte.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611230754/2020-jeger/afrikajakt-guide-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>KALIBERVALG</h3><p>Skal du på antilopejakt så holder det med et vanlig elgjaktkaliber med en god kule av et eller annet slag. Har du eland på listen din som veier bortimot et tonn så ville jeg kanskje ikke bruke 6,5-55 selv om også den sikkert hadde fungert med den beste superkula og et godt treff. Men har du en 308W eller en 30-06, så holder det. Et godt treff med en god kule er det viktigste i Afrika også.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611230760/2020-jeger/afrikajakt-guide-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Et godt kikkertsikte med vanlig god opptikk som helst tåler en liten trøkk er et must etter min mening. Har du et ekstra sikte så kan det være lurt å ha det med i reserve for bagasjen blir ikke behandlet med silkehansker under flyturen akkurat. Våpenet bør ligge i en solid låsbar våpenkoffert, men sluttstykket skal ligge i annen innsjekket bagasje. Det samme skal ammunisjonen som du må ha forsvarlig pakket, helst i en egen liten låsbar ammunisjonskoffert. Noen krever også at den ligger i originaleskene.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611230766/2020-jeger/afrikajakt-guide-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MED I KOFFERTEN: Ved siden av våpen, patroner og utstyr, må du ikke glemme: Vaksiner, pass, ekstra forsikring, minnebrikker og gjerne noen ekstra dollar.</div></p><a></a><h3>FLYTUREN</h3><p>Bestiller du flybillett gjennom et reisebyrå som er det tryggeste etter min mening, så si ifra at du skal ha med våpen og ammunisjon sånn at de sjekker at det er ok helt frem til landet du skal jakte i. Vil du på død og liv ordne billettene selv så sjekk i hvert fall reglene for våpen og ammunisjon hos selskapet du flyr med og ta kontakt med dem.</p><p>Innsjekket bagasje er ofte begrenset til 23kg og du må betale ekstra for våpenkofferten. Du har lov til å ta med maks 5 kg ammunisjon. Som handbagasje bruker jeg en 35l ryggsekk, hvor jeg pakker det mest viktige. Jeg har ankommet uten bagasje så mange ganger at klok av skade pleier jeg alltid å ha et sett jaktklær i sekken (shorts, gode sokker, truse og en skjorte). Jaktstøvlene har jeg ofte på under reisen sammen med jaktbukse og vest eller jakke. Husk alltid å ha viktige ting som medisin, minnekort, kamera, ladere, kikkert, avstandsmåler og annet i handbagasjen!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611230777/2020-jeger/afrikajakt-guide-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TREN MYE: Vær forberedt og legg ned noen timer på skytebanen.</div></p><p>På altfor mange av mine tidligere turer har jeg som nevnt ankommet uten bagasje og våpen. Jeg har etter hvert funnet ut at et av de beste tiltakene for å unngå dette er å beregne god tid på alle mellomlandinger, for etter min erfaring er det ved dårlig tid på mellomlandingene det ofte skjer. </p><p>Jeg har også funnet ut at det er viktig å ha forsikringene i orden. Det er også verdt å merke seg at i mange reiseforsikringer er det begrensing på erstatning av våpen og optikk. Tegn en verdigjenstandforsikring på både våpen og fotoutstyr. Da får du forhåpentligvis igjen hele verditapet. Er du uheldig og ikke får med bagasjen, er det viktig at du får papirer som bekrefter dette av flyselskapet du reiser med(PIR).</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611230788/2020-jeger/afrikajakt-guide-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">INNSKYTING: Før jakta begynner skyter du inn med en god patron.</div></p><a></a><h3>MALARIA</h3><p>En viktig forberedelse er å ta nødvendige vaksiner og medisin. Det tryggeste er å kontakte din lokale helsestasjon og få de vaksinene de mener du trenger, og gjør det i god tid før avreise. Der får du også greie på om du trenger antimalariamedisin. Mange jaktoperatører annonserer med malariafrie områder men vær obs dersom du planleggeren ekstra safari i f eks Kruger nasjonalpark. Da er sjansen for å pådra seg malaria der.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611230803/2020-jeger/afrikajakt-guide-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VILT: Benytt mulighetene som byr seg under jakta.</div></p><p>Hva du trenger å ha med på en afrikajakt er selvsagt litt individuelt og litt avhengig av årstid. Gode sko/støvler er kanskje noe av det viktigste. Reiser du på en tid hvor det er problemer med mygg, særlig etter regntiden og litt utover, lønner det seg å ha med et godt middel mot innsektene. Når det gjelder hva du kan spise og ikke i Afrika så mener jeg det er mye hysteri ute og går. Jeg har spist det meste av det jeg har fått servert og litt til og har aldri hatt problemer, men som en ekstra forsikring tar jeg en magedrikkevaksine før hver tur (Ducoral).</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611230815/2020-jeger/afrikajakt-guide-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SKYTESTOKK: Sats på å trene litt med skytestokk da dette brukes mye.</div></p><a></a><h3>EKSTRA PATRONER</h3><p>En liten og lett håndkikkert med god optikk er nesten en nødvendighet og fotoutstyr med mange Gb minnebrikker. </p><p>Det er viktig at du får med mer en nok ammunisjon, og lader du selv, er det lurt å prøve om alle patronene passer i kammeret før avreise. Hvor mange patroner du trenger avhenger selvsagt av hvilken type jakt du skal på og hvor mye du har tenkt å skyte, men husk at sånne planer fort kan forandre seg underveis. Litt kjedelig å måtte si nei til å skyte ekstra dyr fordi du er tom for patroner!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611230827/2020-jeger/afrikajakt-guide-11-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GODT FOTTØY: Ikke sats på joggesko, men noe som tåler litt juling i bushen.</div></p><p>For mange patroner er et ikke problem de fleste steder i Afrika, for de er ikke alltid like lette å få tak i og er ofte en kjærkommen gave når du er ferdig med jakten. Har du Europeisk våpenpass trenger du ikke sjekke våpen ut og inn til Norge og slipper å gå på rødt i tollen. Men du må sørge for at du har nødvendige papirer for innførsel av våpen til det aktuelle landet og også visum dersom det er et krav.  </p><p>Ta med en ekstra neve dollar dersom du har råd. Litt kjedelig om din drømmekudu skulle dukke opp, og du må avstå fra å skyte på grunn av pengemangel. Lykke til i Afrika!</p><div class="factboxwrap">
<h3>STORVILTJAKT</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1611230876/2020-jeger/afrikajakt-guide-12-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>Styrer du unna etter jakt på store rovdyr, koster det ikke skjorta å jakte i Afrika. Men du bør satse på seriøse jaktoperatører og når du skal reise såvidt langt, ikke reduser antall jaktdager. Planlegg godt med tanke på utstyr, patroner og våpen. Tren mye skyting og ikke minst bli vant med skytestokk. Glem heller ikke nødvendig utstyr, medisiner, kamera, avstandsmåler/kikkert. God tur!</p>
</div>
</div>


Drømmer du om en jakt i Afrika så har du sikkert en del spørsmål du gjerne vil ha svar på. Her er noen av mine erfaringer som jeg håper du kan dra nytte av.

DIN AFRIKA-GUIDE

<p>Husk bare på, hadde Claude ropt etter Rune da han hoppet ned fra jeepen og løp etter en 2-3 meter lang svart mamba som krysset veien foran dem, blir du bitt av en slik en, har du bare en ting å gjøre! Rune sakket farta og undret over hva det kunne være? -Jo, fortsatte Claude rolig, da må du skynde deg å finne et stort tre med god skygge under.</p><p>I sin enfoldighet klarte naturligvis ikke nordmannen å la være å spørre om årsaken til denne underlige løsningen.</p><p>-Jo, fordi jeg har hørt det skal være så djevelsk å dø i solsteiken, forklarte den profesjonelle jegeren flirende og tørket svette av panna.</p><a></a><h3>SVÆRT AGGRESSIV</h3><p>Noen dager seinere er vår ukessafari i Botswana til ende, og vi befinner oss på en nøtteplantasje oppe i åsene nordvest for Tzaneen. Craig Coppen, min guide, har invitert meg på villsvinjakt hjemme hos seg selv i Sør-Afrika.</p><p>Området er, i motsetning til det tørre, karrige bushlandskapet i Thuli Block, svært fruktbart. Farmerne her dyrker blant annet Macadama-nøtter, men er svært plaget av en villsvinart som kalles South African Bushpig, som særlig ødelegger stiklinger og nyplantinger.</p><p>-Denne villsvintypen er en mindre, men desto mer aggressiv variant, forklarer Craig, derfor jakter de fleste her nede villsvin ved hjelp av hunder som forstyrrer grisene så det er mulig for jegeren å komme til skudd. En annen måte er å skyte dem fra jakttårn. </p><p>-Men begge jaktmetodene er bare for feiginger, flirer Craig. Det er mye mer spennende å snike seg innpå grisene om natta, når de beiter nedfallsnøtter. Og skyte dem i lyset fra en kraftig lykt. Men grisene har svært god hørsel, så vi er nødt til å snike oss rundt på strømpelesten, tillegger han rolig, som om det skulle være en hverdagslig sak for en urnorsk jeger. Muligens avspeiler uttrykket mitt store betenkeligheter mot å la undersåttene leke gjemsel med hårete edderkopper, lynraske skorpioner og ekle slanger.</p><p>Men det er egentlig ikke noe å være redd for, mener Craig, som bare for ordens skyld har tenkt å gi meg backup med pumpehagla si.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611141497/2020-jeger/bushjakt-eastern-cape-afrika-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LIVREDDEREN: Ved jakt i Afrikas tetteste bush er det alltid godt å ha en profesjonell guide med en skikkelig kanon som back-up, minimumkaliber .375 H &amp;amp; H er en utmerket livsforsikring!</div></p><a></a><h3>IKKE SKADESKYT!</h3><p>-Bare i tilfelle du skulle være uheldig å skadeskyte, for da kan bushpigen være litt ugrei å hanskes med i mørket!</p><p>Det rusker urovekkende sterkt i det frodige løvhenget når vi parkerer pickupen til Craig mellom to rekker med nøttetrær. </p><p>-Jeg er litt i tvil, hvisker Craig og lytter ut i svarte natta, disse villsvina er veldig sky og liker seg dårlig i åpent lende, hvis de ikke har full oversikt ved hjelp av hørselen. For det meste holder grisene seg inne i tette, gjengrodde områder om dagen og kommer bare ut om natta for å beite, forteller guiden, -- men i natt blåser det muligens for mye til at de våger seg frampå når de ikke kan høre eventuelle fiender som nærmer seg.</p><p>Vi rusler likevel en runde og lytter forgjeves i vindtakene som tiltar i styrke. Støkker brått en liten antilope, en Grey Duicker, som spretter av gårde over den mørke enga. Nesten tilbake til bilen, bråstanser Craig. Da hører også jeg lyden av harde kjever som arbeider intenst. Vi sniker oss sakte nærmere lyden og Craig gjør tegn til at jeg skal være klar med rifla.</p><p>Trolig ligger hvilepulsen og balanserer rundt 200 da lyskjeglen fra maglite’n finner et rundt dyr med grisefasong. Rifla legges lynkjapt til skuldra med avknept sikring da Craig roper dempet; -Don’t shoot, it’s a porcupine (pinnsvin)!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611141535/2020-jeger/bushjakt-eastern-cape-afrika-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SPØKELSE: En flott Kudubukk står bare plutselig foran oss på under 20 meter. Men hva skal man egentlig med flere slike trofèer på veggen, når man har noen fra før!</div></p><p>Det er det største pinnsvinet jeg har sett, minst en halv meter høyt. Med lange pigger bakover ryggen vralter det av gårde under løvhenget og blir borte.</p><p>Gode 24 timer seinere er vi på farta igjen, forsterket med formannen på nabofarmen. Bodiki er like lidenskapelig opptatt av grisejakt. Ikke bare fordi det er en nødvendig del av jobben hans, men jaktgleden kjenner naturligvis ingen grenser og definitivt ingen hudfarge.</p><p>Denne gangen kjører vi noe høyere opp i nøttetrekledde åser, stopper stadig vekk dieselmotoren og lytter. Endelig knakker Bodiki i biltaket; han har hørt villsvin som spiser nøtter! Vi glir forsiktig ut av bilen og kipper av oss joggeskoene. Jeg mater så forsiktig som mulig en patron inn i kammeret på Husqvarna’en og låser sluttstykket.</p><p>Med en mørkhudet afrikaner utstyrt med kraftig maglite i tet og en profesjonell guide som bakmann, er faren trolig relativt liten. Det er likevel ikke til å unngå at afrikanattas mange og ukjente lyder gjør meg en smule skvetten.</p><a></a><h3>SNUBLENDE FREMRYKKING</h3><p>Av hensyn til værdraget gjør vi en omgående bevegelse. Med dårlig utviklet nattsyn og en tilårskommen motorikk, forsøker jeg å ”se” med føttene. En gang beveger det seg under venstrefoten min og jeg slår omtrent baklengs kollbøtte av skrekk. Med Clauds oppløftende slangeråd i minne, trengs det minimal fantasi for å innbille seg at området kryr av fire meter lange og svarte mambaer iblandet en og annen armtykk puffadder. Men ingenting skjer, så jeg biter tennene sammen og stolprer videre.</p><p>Etter noen hundre meters forsiktig framrykking nærmer vi oss. Avstanden er neppe over 50 meter da det plutselig kommer noen voldsomme vindkast, greiner fra plantasjetrærne dasker oss i hodet. Bodiki tverrstanser, forklarer hviskende at vi må stå helt stille, for nå står grisene bare og lytter etter mulige fiender.</p><p>I kanskje fem minutter står jeg og titter på små, selvlysende saker i gresset, omtrent som vår hjemlig sankthansorm, før det endelig stilner. </p><p>-Er du klar? Nå ser jeg en sværing, hveser plutselig den storvokste sørafrikaneren foran meg. Men uansett hvor mye jeg konsentrerer meg og anstrenger øynene, er det kul umulig å få øye på grisene før Bodiki tar et skritt til siden og tenner maglite’en.</p><p>-Hold i overkant av forbeinet og klem på så snart du finner siktepunktet, rådet Craig meg til i går kveld, du har bare to-tre sekunder før villsvinene stikker av.</p><p>Lysstrålen fanger inn en skikkelig solid gris som myser nærsynt og delvis blendet mot oss. Svenskerifla glir automatisk i anlegg og skuddet smeller så snart trådkorset finner grisebogen. Her er det liten tid til finsikting.</p><p>Skuddet utløser et svare spetakkel hos de beitende villsvinene. Forskremte grisehyl skingrer gjennom natta, og samtidig blir det på nytt stupmørkt når lyktebæreren løper etter det påskutte villsvinet!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611141576/2020-jeger/bushjakt-eastern-cape-afrika-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">IKKE SÆRLIG PEN: Det er vel ingen overdrivelse å hevde at bushpigen er langt fra pen. Men at den gir fantastisk spenning å jakte på, spesielt når den jaktas i sine egne, vante omgivelser og på sokkelesten!</div></p><p>Lyden av tunge kolosser som braser gjennom nærmeste buskas, kanskje to meter fra mine barbeinte føtter, får meg til å steppe sidelengs med ståsveis i nakken, hjertebank i halsgropa og gåsehud på ryggen. Striglaner med ville øyne rundt i svarte natta for om mulig å møte et griseangrep med 11,6 gram blyspiss. Jeg hører at Craigs fotarbeid er like intenst som mitt, hans småiltre banning avslører tydelig misnøye med at lyskilden forsvinner. Trolig er det en lite hyggelig opplevelse å stå i veien for et vettskremt 150 kilos hurtigtog som er betingelsesløst programmert for flukt.</p><p>I noen endeløse sekunder stopper en gris under nærmeste tre, pruster snøftende fram ukjente og skremmende lyder, før det skjærer ut til høyre og forsvinner. Og takk for det! Ikke kan vi se noe i stupmørket og ikke kan vi skyte på grunn av Bodiki som befinner seg bak trærne et sted.</p><p>Litt etter litt faller anspente nerver til ro, og vi må flire av vår spesielle grisefest. Når så Bodiki hauker på afrikansk at han har funnet villsvinet jeg skjøt på, er alt bare glede.</p><p>Snaue ti meter har svinet maktet å forflytte seg etter skuddet, egentlig en utrolig prestasjon da blyspissen har slått tvers gjennom begge bogene på det solide dyret. Den kullsvarte, store galten har snøhvit man langsetter hele ryggen, men overraskende små hoggtenner i forhold til kroppsstørrelsen. </p><p>Når jeg påpeker dette for Craig, smiler han lurt og forklarer at riktignok har ikke denne arten de mest imponerende hoggtennene, men til gjengjeld er de skarpe som slaktekniver, og dyret besitter en aggressivitet og kampvilje som overgår det meste. Det innebærer blant annet at det som regel blir drept en hund eller to hver gang det jaktes bushpig med bikkjer.</p><p>I fellesskap drar vi det felte dyret bort til pickup`en og laster det opp. Idet svetten strykes av panna, merker jeg en karakteristisk krydderlukt fra hendene mine, grisen lukter en velkjent blomsterduft, uten at jeg klarer å huske hvilken. </p><p>-Bushpigjakt på min måte er det nærmeste du kommer leopardjakt, forsikrer Craig meg om på hjemveien, opplevelsen og stemningen er mye av den samme. Den største forskjellen er kanskje prislappen! Mens en leopard fort vekk koster deg 30 000-40 000 kroner, slipper du unna med en snau tusenlapp for en bushpig!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611141585/2020-jeger/bushjakt-eastern-cape-afrika-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VAKKERT:  Lite overgår solnedgang over savannen.</div></p><a></a><h3>VAKKER BUSHBUCK</h3><p>En annen viltart som har stått lenge på forfatterens ønskeliste er en antilope som, akkurat slik navnet indikerer, holder seg stort sett i tett bush! Selv om det etter hvert har blitt en del jaktturer til omtrent samtlige av jaktbare land sør for ekvator, har aldri muligheten til å komme på skuddhold av denne vakre antilopearten dukket opp. Jakt er som kjent jakt, og selv om det ofte jaktes på såkalte gamefarmer som stort sett er omringet av gjerder, er det på ingen måte så enkelt som mange som aldri har vært i Afrika påstår! En god jaktfarm er i størrelsesorden 100 000 til 200 000 mål, og det er del vel ikke så mange jegere som kan boltre seg på her hjemme i Norge heller?</p><p>Nå har kanskje nettopp de sørlige og sør-vestlige områdene av Afrika de beste bestandene av bushbukk, ganske enkelt på grunn av de mange områdene med tett og nærmest ugjennomtrengelig buskvegetasjon.  Og selvfølgelig har denne antilopen med størrelse som en vanlig dåhjort fått navnet på grunn av den primært liker å oppholde seg nettopp i områder med tette busker og kratt det mesteparten av tiden. </p><p>Kun en liten times tid tidlig morgen og rett før solnedgang drister den seg ut i små lysninger og mindre åpninger for å beite, men hele tiden med nær tilgang til betryggende skjul.</p><p>-I dette området skytes om lag 12-15 bushbukker i året, forteller dagens guide Willie når vi i lysningen neste morgen setter kursen mot en lang og markert ravine som skjærer seg ned i det ellers flate landskapet, tett tilvokst med frodige busker og høy undervegetasjon.</p><p>Bare et par hundre meters smyging fra den velbrukte Landroveren bjeffer en bukk og forsvinner ut lia uten at vi ser den, bare gremmes over dens høylytte klaging som trolig setter andre bushbukker i høy beredskap.Den støyende flukten støkker opp en diger kuduokse som selvfølgelig stopper på pent skuddhold for å se hva vi er, før den lunter rolig videre. Intens kikkertspaning av motsatt dalside avslører et par-tre riktig pene mountain reedbukker, men ingen bushbukker.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611141589/2020-jeger/bushjakt-eastern-cape-afrika-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">NATTEJAKT PÅ BUSHPIG: Store deler av SørAfrika ligger på over 2000 høydemeter, og da blir det ofte ned i mot null grader på natta. Men intens spenning under nattejakt i tett vegetasjon sørger for høy adrenalinproduksjon og temperatur i en norsk jeger.</div></p><p>Jo! Der siger en utrolig forsiktig dyr fram fra buskene, men den lysebrune fargen avslører øyeblikkelig at det er et hunndyr. Bukkene er langt mørkere i pelsen, selv om også de kan variere fra mørk sjokoladebrun til nesten helsvarte.</p><p>Enda en bukk forsvinner bjeffende ut lia, men unngår beleilig nok å eksponere seg for skudd. Det er så godt som ingen lysninger her heller, så det hele virker unektelig en smule håpløst.</p><p>Idet vi runder dalen går vi rett på beingrima av en veldig fin bushbukk, minst 17 tommer er helt i topp. Umulig å si hva som tar tatt knekken på den, alder eller rovdyr.</p><p>Nok en gang får vi øye på flere reedbukker i kikkerten, noen red hartebeest og enda en kudu. Willie mener han ser noe som likner mistenkelig på en bushbukk på venstre side av dalen, akkurat der den munner ut i en liten, åpen slette. Men det er vanskelig å si på såpass lang avstand, og observasjonen grunnes mer på form, farge og erfaring, enn direkte synsbestemmelse.</p><p>Det er likevel verdt å gjøre en omgående bevegelse for å sjekke ut dette nærmere, og tjue minutter senere løper det plutselig ut et hunndyr fra omtrent samme område. Det virker egentlig ikke skremt, i hvert fall ikke av oss, så vi bestemmer oss for å vente litt.</p><p>Tålmodighet lønner seg som regel alltid på jakt og etter en god stund siger med et en kullsvart kropp ut i ei glenne noe høyere opp i lia enn der hunndyret forsvant. </p><p>Lånerifla i .270 WM er utstyrt med tofot, og godt er det, fordi avstanden opp til bukken er garantert minst 250 meter. Rifla skal være innskutt på 200 meter og kaliberet er rimelig flattskytende, men legger meg til rette og løfter for sikker hets skyld siktepunktet til like under ryggen midt på bogen og forsøker å trekke av så rolig som mulig.</p><p>Avtrekket er i tyngste laget etter min mening, men føler likevel det gikk rimelig bra. Registrerer da også mer eller mindre ubevisst et tydelig anslag, før bukken ruser lav i framkroppen ut av syne.</p><p>Vi krysser ei lita svank og krabber opp brattlia, med rifla i beredskap. En skadeskutt bushbukk er absolutt ikke å spøke med.</p><p>Men ingen fare, fluktstrekningen ble korte 25 meter, der den ligger akkurat i kanten av lysningen. Det er en vakker bushbukk, omtrent kullsvart i pelsen og med gode horn på minst 16 tommer!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611141632/2020-jeger/bushjakt-eastern-cape-afrika-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VAKKER ANTILOPE: Ikke uvanlig trengs både fire og fem morgener for å lykkes med å felle en god bushbukk, forfatteren var virkelig heldig og klarte seg med en!</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Waterbuck</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1611141659/2020-jeger/bushjakt-eastern-cape-afrika-8-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>Vannbukken er en stor antilopeart med grå til rødbrun pels. Den kan nå en skulderhøyde på 136 cm. Hannene er vanligvis 25 prosent større enn  hunnene. Bare hannene har horn.</p>
<p>Dyrene foretrekker områder med relativt tett vegetasjon, må den ha tilgang til vann, ikke minst for daglige badeaktiviteter. Vannbukken hopper ofte ut i vann for å unngå rovdyr. Løve, hyene og leopard har vannbukken høyt oppe på delikatesse-lista. På grunn av at eldre vannbukker skiller ut en stinkende og fettete substans når de blir seksuelt opphisset og dette siver gradvis inn i kropp og hud, styrer rovdyr som oftest unna eldre vannbukker. </p>
</div>
</div>


Snike seg rundt natterstid på bare sokkelesten i Afrika for å jakte styggsinte villsvin med elgrifle og lommelykt? Tilbudet høres utvilsomt interessant ut, men hva med ekle skorpioner, stygge slanger og giftige edderkopper?

PIG-JAKT MED HØY PULS

<p>Fantastiske Afrika har mange forskjellige vilttyper å by på. I tillegg til de fem store finnes der veldig mange forskjellige antiloper som veier fra 5kg og oppover til bortimot ett tonn. </p><p>Jeg trodde lenge kudu og sebra var mine favoritter blant antiloper/plainsgame, men har etter hvert funnet ut at jakten på hver type har sin egen sjarm og særegenhet. Det er vanligvis forskjell på å jakte impala og kudu, men det er kanskje forskjellene som gjør det så bra og at jeg derfor har flere ”favoritter”.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610974840/2020-jeger/afrika-eland-antilopen-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LANGE STREKK: Eland-jakt er ofte synonymt med mye gåing.</div></p><a></a><h3>STORT DYR</h3><p>På en jakt i Sør Afrika helt på grensen til Zimbabwe fikk jeg et godt tilbud på eland. Jeg greide ikke å si nei selv om det ikke var den jakten som fristet mest, men fordi jeg hadde lyst til å skyte et stort dyr med 340Wby og Barnes 185X. Stikk motsatt av det jeg trodde, endte det faktisk opp med en meget spennende jakt på en liten flokk som var alt annet enn lett å komme på skuddhold av. </p><p>Og når vi endelig kom på skuddhold, sto dyrene i den tetteste bushen man kunne tenke seg og det var meget vanskelig å både plukke ut en okse og få en skuddsjanse. Dyktige og forsiktige dyr! Etter en spennende stund hvor vi såvidt kunne skimte dyrene i den tette bushen mente Ph’en han hadde funnet en brukbar okse og jeg gjorde meg klar for skudd.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610974861/2020-jeger/afrika-eland-antilopen-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">REVIRMERKER: Klare tegn på at eland-antilopen har vært her.</div></p><p>Men det var altfor tett så jeg måtte bare vente til dyret flyttet litt på seg så bogen ble fri. Takket være et godt kikkertsikte på 12x forstørrelse gikk det an å finne små åpninger i buskaset. Jeg stod klar med avsikret rifle og fingeren på avtrekkeren og ba en stille bønn om at dyrene ikke måtte få været av oss og stikke av gårde. </p><p>Etter en lang nervepirrende venting tok dyret et par skritt frem og jeg fikk en liten åpning frem til bogen og klemte av skuddet. 340’en bjeffet morderisk og inne i buskaset så jeg elanden tegnet for noe som så ut som et godt treff før den sprang av gårde. Like etter hørte vi den gikk overende og vi telte 45 skritt fra der den ble påskutt til der den ble liggende. Ph’en ble litt forbauset når vi fant dyret for det var ingen okse men en stor gammel elandku som hadde den mørke fargen og også den mørke hårmatten i panna som oksene har. Hornene var lange, men tynnere, noe han ikke hadde sett inne i buskaset. Ja, ja, det var ingenting å gjøre med det nå og jeg hadde tross alt hatt en fantastisk spennende jakt og ikke minst fått enda en favorittjakt i Afrika. Og det skulle ikke bli den siste elandjakten</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610974893/2020-jeger/afrika-eland-antilopen-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>FANTASTISK KJØTT</h3><p>På en av mine mange jaktturer til Zimbabwe fant jeg ut at jeg ville jakte på denne kjempeantilopen som i det området kalles for Livingstone eland. Har du først fått smake elandkjøtt er egentlig det god nok grunn til at man får lyst til å jakte på den. Jeg har spist ytre og indrefilet, grillet bryst og T-bone av eland og det smaker bare fantastisk, mmmmm! Ph’en jeg jaktet med var hele 205cm høy og i meget god form så selv med mine 193cm måtte jeg ofte småspringe for å holde følge. Og vi gikk mange mil etter eland før vi endelig kom på skuddhold etter et par dagers intens jakt i over 30 varmegrader. </p><p>Men også denne oksen var en luring og fant den aller tykkeste bushen hvor den stoppet for å sjekke hva som fulgte etter ham. Jeg hadde skutt bøffel og elefant noen dager før så jeg brukte Ruger’en i 458 Lott også til eland. Ph’en min ba meg flere ganger om å skyte fra den oppsatte skytestokken i bambus men det var for mye kvist og buskas i veien til å få inn et sikkert skudd.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610974966/2020-jeger/afrika-eland-antilopen-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Selv med dette kaliberet kan det gå galt dersom man treffer kvist og selv en 450grs kule som jeg brukte kan forandre retning og/eller velte. </p><p>Etter flere nestensjanser kom vi endelig på skuddhold av elandoksen i litt glissen Mopaneskog og jeg fikk inn et skrått skudd litt langt bak bogen og framover. </p><p>Oksen sprang videre med oss etter, men snart stoppet den opp igjen og jeg fikk inn enda et skudd. Så gikk det kjempesvære dyret overende og nissedølen ble bare enda mer hektet på elandjakt! Ingen flere tanker om at denne jakten var for lett og dyrene var alt annet enn halvtamme. Etter dette fikk jeg en sterk trang til å jakte på dette flotte dyret hver gang jeg så det, for nå visste jeg at dette kunne gi utrolig spennende og utfordrende jakt for pengene.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610974986/2020-jeger/afrika-eland-antilopen-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ELAND-TROFE: En av mange eland-antiloper jeg har skutt på mine Afrika-reiser.</div></p><a></a><h3>LAGER KLIKKELYDER</h3><p>Noe som er spesielt for eland er at den lager klikkelyder når den går. Grunnen til det er ifølge noen at klauvene lager lyder fordi de overlapper hverandre litt. </p><p>I boken Hunting av Aubrey Wynne-Jones står det at det er senene i benene som lager klikkelydene. Hva som er riktig vet ikke jeg, men spesielt er det i hvert fall. </p><p>Metoden vi jaktet eland på var at vi fant ferske spor som hadde krysset veien eller etter dyr som hadde vært innom et vannhull for å drikke. Fant vi da spor etter en eller flere okser var det bare å fylle opp en sekk med vannflasker og begynne å følge sporene.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610975107/2020-jeger/afrika-eland-antilopen-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">STOR LIVINGSTONE: Tore Erling etter batalje med «Kjempen&amp;quot;.</div></p><p>Da kunne det bli snakk om mange timer til fots. Ofte var det vanskelig å finne sporene på grunn av høyt gress, hard og stenete grunn eller fordi andre dyreflokker hadde krysset sporene. </p><p>Men disse sporerne ga seg sjelden og fant hele tiden igjen riktig spor. Innimellom plukket de opp løv fra Mopanetre som eland’ene hadde spist på og kunne dermed se om de var helt ferske eller ikke. Utrolig dyktige og en opplevelse å jakte sammen med dem! Som med det meste av jakt kan noen ganger også elandjakt være lett. </p><a></a><h3>STOR GAMMEL OKSE</h3><p>En gang hadde jeg med en elandku i en pakke jeg kjøpte i samme område sammen med Ph Donsa og Booka, den dyktige sporeren hans. En kveld kort tid før det ble mørkt jaktet vi i nærheten av en dam hvor det ofte var mye vilt, særlig waterbuck og impala. </p><p>Plutselig setter Donsa opp skytestokken og hvisker: Big elandbull coming from left, Abraham! Jøss, fikk jeg altså skyte elandokse i stedet for ku! Jeg avsikret min gamle trofaste Sako Forester i 308W og stod klar og der så jeg den kjempestore oksen komme ruslende forsiktig mellom busker og kratt. Dæven så stort dyr, også så mørk den var! </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610975195/2020-jeger/afrika-eland-antilopen-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">INGEN LETT JAKT: Utfordrende å finne spor i høyt gress.</div></p><p>Straks elandoksen stoppet i en liten åpning mellom to busker fant jeg bogen og klemte av skuddet. </p><p>En 180grs Trophy Bonded klasket inn i bogen, oksen gjorde et byks og begynte å springe. Etter noen titalls meter gikk den ned på knærne og vi sprang mot den for å gi den enda et skudd for nå var det snart mørkt. Da spretter den opp igjen og springer videre med oss etter. Jeg fikk inn et par skudd til og der deiser kjempen overende og blir liggende. </p><a></a><h3>MYE SPORING</h3><p>Det første skuddet var et godt lungeskudd og oksen hadde nok blitt liggende dersom ikke vi ikke hadde sprunget mot den så raskt. Men Donsa ville helst unngå et ettersøk nå som det snart var mørkt og tok ingen unødige sjanser. </p><p>Dette ble en lett jakt hvor elandoksen bare dukket opp helt tilfeldig, men spenning ble det og at jeg fikk skyte en stor gammel okse i stedet for en ku var jo et stort pluss. Oksen var veldig mørk, faktisk helt sort i panna og hornene var veldig nedslitt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610975222/2020-jeger/afrika-eland-antilopen-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LURT: Gammel ku ble forvekslet med okse i tett bush.</div></p><p>Elandjakt er alt annet enn kjedelig og lettvint jakt. Ofte krever det mye tid og litt flaks for å finne spor etter en stor okse. </p><p>Deretter kan det ofte bli mange mil med sporing før man kommer innpå denne sky og forsiktige kjempen. </p><p>Dette er skikkelig jakt for hver dollar! En jakt jeg kan anbefale på det sterkeste.</p><div class="factboxwrap">
<h3>ELAND</h3>
<div class="factbox">
<p>Eland er en kjempestor antilope og finnes som flere underarter. Litt uenighet her, så noen deler dem inn i East African, Livingstone og Cape Eland, mens andre ser på Cape og Livingstone Eland som samme type. I tillegg har du Patterson Eland og Lord Derby Eland, førstnevnte tas av noen med som East African Eland. Noen gjør det enklere og deler dem opp i Common Eland og Lord Derby Eland. Cape Eland blir regnet som den minste typen og har ikke de hvite kroppstripene som de andre har. </p>
<p>Fargen på Eland varierer fra gulbrun og beige til grå og gråsvart. De gamle oksene blir ofte mørke, bortimot svarte og har en tykk matte med mørkt hår i panna. Også de eldste kuene kan som nevnt noen ganger bli sånn men hornene er mye tynnere enn hos oksene og de er også mindre i kroppen. En stor Elandokse kan veie helt opp til 900-1000kg med en skulderhøyde på 170-180cm. De største trofeene på en Livingstone eller East African Eland måler over 40 tommer målt langs spiralen/vridningen, mens en Lord Derby Eland kan måle over 50 tommer. Et kjennetegn for Eland er pukkelen over skuldrene og tykk hals med løst halsskinn. I brunsten sveller halsen på oksene og blir kjempetykke noe jeg fikk se på en jeg skjøt for noen år siden. </p>
<p>Elandantilopen lever hovedsakelig av løv men spiser også gress, spesielt de som lever i fjellområder. </p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610975252/2020-jeger/afrika-eland-antilopen-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SVELLER OPP: I brunsten sveller halsen til elandoksen kraftig opp.</div></p>


På min første jakt i Sør-Afrika synes jeg elandantilopene minnet om tamkveg. Dette kunne ikke gi noe spennende og utfordrende jakt, tenkte jeg da. Hvor feil tok jeg ikke!

JAKT PÅ KJEMPER

<p>Jeg husker godt første gangen jeg kom helt innpå en sebraflokk på en plainsgamejakt i Sør Afrika for mange år siden. Flokken ble skremt, kastet seg rundt og tok ut i vill fart med høylydte vrinsk. Sjefshingsten ventet til de andre hadde forsvunnet før den også kastet seg rundt med en villskap som du sjelden ser hos andre dyr. I hvert fall har jeg opplevd sebraen sånn og der og da ble det bestemt, jeg måtte bare tilbake for å jakte sebra en dag! </p><p>Det skulle vise seg at det ble mer enn en sebrajakt…. Det var påsketider og vi var på jakt- og safaritur i Tzaneen i Sør-Afrika. Sebra sto på ønskelisten. Men jakt er jakt og ikke shopping så man må bare jakte og kose seg og ta sjansene når de dukker opp. Likevel er det uhyggelig mye dyr mange steder i Afrika, så sjansen for å få skyte dyr du bestemmer deg for er ganske stor .</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610528237/2020-jeger/zebrajakt-afrika-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SKARPE SANSER: I en sebraflokk er det mange sanser som følger med. Foto: NTB Scanpix</div></p><a></a><h3>SKARPE SANSER</h3><p>Det hadde regnet uvanlig mye dette året så bushen var veldig tett og grønn, noe jeg syntes bare gjorde det mer utfordrende og spennende for jakt skal være utfordrende etter min mening og smak. Phen jeg skulle jakte med het Jesco og var en rolig og dyktig kar, og han ble faktisk fornøyd da jeg sa ifra om at jakt fra eller i nærheten av bil var uaktuelt. God og vanskelig sporingsjakt er det beste og mest spennende for meg, punktum. Da vi hadde hatt et par dager med spennende jakt inkludert noen mislykkede smygninger, kom vi brått innpå en liten sebraflokk som stod inne i et ganske tett kratt. Men i en sebraflokk er det mange skarpe sanser som følger med og man må gå forsiktig frem.</p><blockquote><p>«Jeg ser for meg villskapen og det hvite i øynene på hingsten»</p></blockquote><p>Etter en tidkrevende åling hvor vi la oss langflate hver gang en sebra så i vår retning kom vi til slutt inn på ca 50 meter hold. Fremdeles var det umulig å få inn et godt skudd da hingsten stod litt i bakgrunnen og bak noen tette busker. Både hingsten og resten av flokken virket veldig nervøse og skeptiske, så her måtte vi være forsiktige og ikke lage støy eller gjøre brå bevegelser og heldigvis blåste vinden svakt mot oss. Minuttene virket som timer, og et par torner som satt dypt i kneet mitt etter all krabbingen ble bare mer og mer smertefulle. </p><p>Håpet var at hingsten skulle bevege seg litt til min fordel men det så ikke ut som den følte seg helt trygg så det kunne like fort bli enda et mislykket forsøk. Plutselig uten at vi skjønte hvorfor kastet hingsten seg rundt med et vrinsk og stoppet i en liten åpning i buskaset. Jeg ser for meg villskapen og det hvite i øynene på den. Jeg var heldigvis klar med villkatten min i 6,5x300Wby og hingsten fikk en 155 Swift A Frame i bogen. Det ble et kaos av sorte og hvite striper og sebraflokken raste av gårde og vrinsket hysterisk. </p><p>Vi ventet litt mens sporeren Gretwell studerte skuddplassen og fant blod og etter ca 100 meter kom vi innpå sebraen som ikke var helt død. Den lå nede men prøvde febrilsk å komme seg på benene igjen. Yesco sa jeg måtte være forsiktig da jeg gikk innpå da man fort kan få et spark eller bitt. Sebraen fikk en kule i halsen og dermed var sebradrømmen min oppfylt. I bakgrunnen hørte vi vrinsking fra resten av flokken som hadde stoppet opp for å vente på sjefen sin.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610528287/2020-jeger/zebrajakt-afrika-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">UVANT KOST: Trippel på sebra er ikke akkurat hverdagskost.</div></p><a></a><h3>KJØTT TIL INNFØDTE</h3><p>Den heftigste sebrajakten jeg har vært med på var etter en elefant og bøffeljakt i Save i Zimbabwe. Eter 8 uhyre spennende jaktdager hadde jeg skutt elefant, bøffel og en stor elandokse. Da jeg enda hadde 6 hele jaktdager igjen fikk jeg spørsmål om jeg ville hjelpe til med å skyte minst 8 sebra og 3 wildebeest. Og snill og hjelpsom som jeg er sa jeg selvfølgelig ja til det. De trengte kjøtt til arbeidstokken og sebrakjøtt var veldig populært blant de lokale. En av dagene fikk vi servert indrefilet av sebra til middag og det smakte kjempegodt, faktisk blant de beste biffene jeg har smakt. </p><p>Etter en stund fant vi spor som hadde krysset veien, fylte opp sekken med vannflasker og så var sporingsjakt på sebra i gang. Det hadde regnet lite dette året så det var lite gress og dermed veldig lett å se sporene. Sporeren Nevison stoppet så plutselig opp at jeg holdt på å gå rett på ham og han satte opp den trebente skytestaven mens han pekte på en sebra på rundt 100 meter hold. Jeg fant sebrabogen i siktet rett foran et mopanetre og klemte inn avtrekkeren på Rugeren i 458 Lott.</p><blockquote><p>«Tre sebrahingster lå innenfor en radius på ca 50 meter!»</p></blockquote><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610528404/2020-jeger/zebrajakt-afrika-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SKUDD: Når man skyter sebraen går halen rett til værs</div></p><p>I smellen så jeg sebraer som raste av gårde i vill fart og vi løp etter mens jeg matet inn en ny patron i kammeret. </p><p>Der stoppet Nevison igjen, satte opp skytestaven og jeg klemte av et nytt skudd med det samme siktekorset fant sebrabogen. Sebraen tok ut og der fikk jeg en til i kikkertsiktet og klemte av enda et skudd. Nå trodde jeg i kampens hete at jeg hadde skutt på to dyr og følte at jeg hadde gode skudd på begge to. Nevison kom og klasket meg i ryggen mens han utbrøt vill av begeistring: ”Abraham, you have shot 3 sebras, and they are all down!!” </p><p>Og riktig nok, tre sebrahingster lå innenfor en radius på ca 50 meter! Dette var jo helt utrolig, særlig for en elg- og rådyrjeger fra Nissedal som ofte måtte bruke hele høsten for å felle så mange dyr. Da jeg litt senere spurte hvor stor sebraflokken var, lo Nevison høyt og svarte ”Only 3 Abraham!!”</p><p>Når man skyter en sebra fra en flokk stopper vanligvis de andre opp for å vente på den påskutte kompisen. Så dersom man løper etter er det mulig å skyte flere slik som nå. Da vi kom inn til campen ble Phen som skulle ha sebraene veldig imponert for det var tre dyr han måtte ha, og så skjøt jeg alle på en ettermiddagsjakt! Godt med litt flaks innimellom, pluss at Nevison var veldig dyktig og en alle tiders kar å jakte med.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610528425/2020-jeger/zebrajakt-afrika-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BITESKADE: Et bitt fra denne karen skal man passe seg for.</div></p><a></a><h3>BRUK SKYTESTOKK!</h3><p>Sebraen er tydeligvis en tøffing for de fleste dyrene løp 100-200 meter med gode treff. Om de blir skutt med 308W eller 458 ser de ikke ut til å bry seg nevneverdig om, de bare raser av gårde. Mange tror de må bruke et eller annet magnumkaliber for å skyte sebra, men min erfaring er at vanlige kaliber som 308W, 30-06 eller til og med 6,5x55 Swedish holder med et godt treff og en god kule. </p><p>Jeg har etter hvert lagt merke til at de sebraene som gikk ned mer eller mindre i smellen var de som fikk gjennomskutt begge bogene.</p><blockquote><p>«Det var et godt treff og sebrahingsten løp i en halvsirkel mens den rullet rundt flere ganger.»</p></blockquote><p>De som fikk skuddene litt skrått gjennom den ene bogen og ut bak motsatt bog løp ofte et godt stykke selv med hjerte/lungetreff.  En sebra som fikk et stort hull gjennom hjertet etter en 458 kule løp i vill fart rundt 200 meter. Må vel legge til at hjerteskuddet ikke var tilsiktet for jeg liker egentlig best å skyte lungeskudd da jeg synes hjerteskudd er risikabelt lavt på dyret. De perfekte hjerteskuddene som mange skryter av har i hvert fall ikke jeg sansen for. Da er man uhyggelig nær en skadeskyting! </p><p>Det viktigste er å felle viltet så sikkert og humant som mulig og da mener jeg det er sikrest å skyte litt høyere på bogen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610528514/2020-jeger/zebrajakt-afrika-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SOM FAR SÅ SØNNER:  Også sønnene får oppleve bra sebrajakt.</div></p><a></a><h3>NY JAKT</h3><p>En vanlig metode er å kjøre litt rundt for å se om sebra hadde krysset veien eller sjekke vannhull etter spor. Vi gjorde dette nå også og etter en stund fant vi spor som hadde krysset veien. Da var det bare å fylle opp sekken til en av sporerene med vannflasker og legge i vei i over 35 plussgrader. Nevison var som vanlig rask og effektiv så det varte ikke lenge før vi fikk øye på sebra igjen. </p><p>Dyrene virket veldig urolige og skeptiske så vi måtte bruke god tid på å komme nærmere. Vi ålte oss frem til en gruppe med trær hvor vi ventet til dyrene roet seg litt igjen før vi ålte oss forsiktig videre til vi kom på ca 60 meter hold.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610528550/2020-jeger/zebrajakt-afrika-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HVA SKJER?: Etter skuddet lytter Nevison for å høre om sebraen går i bakken.</div></p><p>Det var veldig tett der hingsten stod så jeg brukte ryggen til Nevison som anlegg. Hingsten beitet rolig så det var bare å være tålmodig og vente til den kom ut i en liten åpning i bushen. </p><p>Den var nå på vei mot en åpning mellom to mopanetrær og med det samme jeg fikk bogen i siktet gikk skuddet ”automatisk”. </p><p>Det var et godt treff og sebrahingsten løp i en halvsirkel mens den rullet rundt flere ganger. Dette ble jo en kjempeavslutning på enda en fantastisk jakt. Mens bilen ble hentet satt jeg med ryggen mot et kjempestort baobabtre for å nyte de siste minuttene og fikk prente inn dagens inntrykk. </p><p>Det er en god følelse å sitte alene ved det skutte dyret og høre Afrikas lyder og kjenne hvor godt man har det! </p><p>Før kvelden var omme ved bålet hadde jeg så godt som bestilt en ny bøffeljakt med kanskje noe attåt, i hvert fall sebra!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610528578/2020-jeger/zebrajakt-afrika-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Sebraen</h3>
<div class="factbox">
<p>Den mest vanlige sebratypen i det sørlige Afrika er Burchells sebra , som oftest har brunlige skygger på det hvite, men man finner også noen av disse med så å si helt hvite striper. </p>
<p>En voksen sebrahingst veier rundt 330 kg levende og er større enn hoppene. Sebraen parrer seg og får føll gjennom hele året og har ikke faste tider som de fleste andre dyrene. </p>
</div>
</div>


Sebraen er for meg symbol på det villeste Afrika. Kjøttet til dette stolte dyret er også fantasisk godt. God og vanskelig sporingsjakt på sebra er en opplevelse for erfarne og nye jegere.

PÅ SPORET AV SEBRA

<p>Msaise er et viltrikt jaktområde i Zimbabwe, hvor jeg nå er for tiende gang. Området har alle de fem store og både svart og hvitt neshorn. Impala, wildebeest, sebra og eland ser du ofte i store flokker her. Denne gangen hadde jeg med meg fire andre: Tore Erling, kona Anne Britt, Per Kristian og Per. Tore Erling og Per var med meg en gang tidligere, mens Per Kristian og kona er førstegangsjegere i Afrika. Begge er selvfølgelig ekstra spente på hvordan dette ville bli. </p><p>Per Kristian bestemte før turen at han ville skyte en impala og en sebra, men etter all praten om hvor mye vilt det var i Afrika hadde han ombestemt seg lenge før vi var fremme i campen. Han skulle jaggu meg benytte anledningen og legge nedpå mange dyr om han fikk sjansen! </p><p>Vi fikk en hjertelig mottakelse og for meg var det å treffe igjen gode venner, særlig Nevison som som jeg har hatt mange flotte og ville opplevelser med. Nevison er en blanding av Shona og Ndbele og en god jeger og sporer, og ikke minst en hyggelig kar.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610370998/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GODE SPORERE: Artikkelforfatteren med nok en impala. Her sammen med sporer Faray.</div></p><a></a><h3>PROFESJONELLE JEGERE</h3><p>Alle hadde hver sin PH (Proffessional hunter) bortsett fra Per og Anne Britt, som jaktet sammen. Tore Erling skulle finne bøffel, Per ville prioritere eland eller kudu først mens vi andre var mer åpne og ville ta sjansene når de dukket opp. Anne Britt hadde et ønske om å få skyte en sebra i løpet av jakten, men bortsett fra det var hun åpen for det meste.</p><blockquote><p>«Han skulle jaggu meg legge nedpå mange dyr om han fikk sjansen!»</p></blockquote><p>Det var godt å få på shortsen og Courtney Selous støvlene igjen. Kjenne sola varme opp en norsk kropp som har lengtet etter varmen. Se fantastisk sporingsarbeid i høyt gress mellom tornebusker og i tett Mopaneskog. Høre alle lydene som er typisk for Afrika. Luktene. Jeg elsker dette livet! </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610371015/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">DRØMMENES TEATER: Fantastiske Afrika.</div></p><p>Nevison fant ferske spor etter en bøffelflokk noe jeg ikke skulle ha det denne gangen. Men det var på langt nær bortkastet for vi hadde en spennende smygjakt og presset dyrene langt vekk fra nabogrensen. Ikke minst endte det opp med mange bra bilder på relativt kort hold og det var veldig spennende. Å være så nær en bøffelflokk at du kjente lukten og hørte de grove gryntene var bare helt fantastisk! Det var minst to skytbare okser i flokken så vi forlot den så jaktteamet til Tore Erling kunne spore videre på ettermiddagen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610371045/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>SPORERNE</h3><p>Etterpå hadde vi et par fine smygjakter på impala. Impalaene snøftet for å si ifra at de hadde oppdaget Nissedølen, men vi lurte dem og to impalaer måtte bøte med livet. En fin begynnelse på jakten. På ettermiddagen ble det en wildebeest og enda en impala, alle dyrene skutt med min Blaser R8 Success, Zeiss V81,8-14x50, Norma Ecostrike og Vipe Flex skytestøtte. Alle helt topp til denne type jakt!</p><blockquote><p>«Å jakte i Afrika med gir mye jakt og skyteerfaring»</p></blockquote><p>Med på bilen vår var sporeren Faray som var ung og meget dyktig. I tillegg var den rolige kloke sporeren og sjåføren Rodrek med. Han hadde jobbet her i 20 år og kjente området nesten like godt som sin egen bukselomme. For viltet ble vi et livsfarlig team!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610371058/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Om kvelden var det samling ved bålet til G&amp;T, biltong og annen god snacs. Alle kunne oppglødet fortelle at de hadde hatt en kjempedag med mange fine opplevelser. TE hadde hatt spennende smygjakt på bøffel, Per hadde skutt en fin impala og PK hadde sett løve. Det handler ikke bare om skutte dyr, men også om alle de flotte og spennende opplevelsene.  En fin opplevelse å høre lydene og kjenne den deilige afrikalukten.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610371085/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BOLIG I BUSHEN: Når du bor i telt lever du i pakt med naturen og ikke minst dyra.</div></p><a></a><h3>SHOOT, SHOOT!</h3><p>Å jakte i Afrika kan være uvant første gangen, med flere personer rundt seg og en Ph som hvisker ”shoot shoot” i øret ditt. Tredje dagen løsnet det for PK og han skjøt sitt første afrikanske dyr, en flott impala. </p><p>Tore Erling hadde mye spennende sporingsjakt på bøffel og ble enten stoppet av mørket eller at flokken gikk inn på naboterreng. Tredje dagen ble flokken observert da den kom tilbake i terrenget vårt igjen. Så ble det sakte og nøysom sporing i høyt gress og utfordrende terreng i 2,5t før de fikk øyekontakt med flokken igjen. Etter en meget spennende smygjakt kunne Tore Erling fortelle om da han kom på skuddhold og skjøt sin første bøffel. Ph Cobus pekte på et mørkt felt i buskaset og ba han skyte da det var bogen han så. TE så ingenting annet av dyret men stolte selvfølgelig på Ph’en og klemte inn avtrekkeren på R8’en i 375H&amp;H og en 250grs Barnes TSX klasket inn i den grove bøffelbogen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610371093/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">DEBUT: Anne Britt med sitt første dyr i Afrika.</div></p><blockquote><p>«Under jakten fikk vi mange flotte og spennende opplevelser.»</p></blockquote><p>Oksen, en stor ”Daggaboy” sprang kun en kort strekning før den gikk overende. Men den prøvde å komme seg på bena igjen og Tore Erling skjøt flere skudd i bogen på den for sikkerhet skyld. For det sies at det ofte er de ”døde” bøffeloksene som angriper. Tore Erling fortalte han var helt rolig da han skjøt, men ble heller litt småskjelven etterpå.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610371129/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GEDIGEN ELAND: Tore Erling og kjempestor Livingstone eland.</div></p><a></a><h3>CRAZY NORWEGIAN</h3><p>Under jakten fikk vi alle mange flotte og spennende opplevelser. Noen så løver og elefanter på kort hold og er selvfølgelig fantastiske opplevelser som man sent vil glemme. Mens vi sporet på Eland kom vi plutselig på en puff adder-slange på 1,5m hold som lå klar til å forsvare seg. En opplevelse man kan holde seg for å le av! Heldigvis så sporene slanger og farlige dyr i god tid så man kunne føle seg relativt trygg. </p><p>En annen dag så vi en krokodille ved et vannhull som forsvant raskt. Da vi en dag så en elefant kunne ikke jeg holde meg, hoppet ned fra bilen og gikk innpå på 30 m hold for å ta noen bilder. Ikke særlig lurt men…. Heldigvis hentet Nevison rifla og stod klar for å forsvare ”The crazy norwegian” som han kalte meg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610371140/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">STOLT JEGER: Per Kristian med sin første sebra</div></p><p>Det hadde vært mye regn dette året, så bushen var grønn og meget tett og gresset høyt. Dette var selvfølgelig en kjempefordel for viltet som hadde rikelig med næringsrik mat, og det var lettere å komme innpå dyrene selv om de var veldig på vakt. Skuddene kunne derfor bli litt vanskelige da man måtte finne en liten åpning til bog eller hals. Ved sånne vanskelige skudd var det en kjempefordel med den stødige skytestokken Vipe Flex som støttet rifla både foran og bak.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610371165/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SKUDDKLAR: Nevison var klar i tilfelle angrep!</div></p><p>En bakdel med alt regnet var at det var mange naturlige vannhull langt inne i bushen som dyrene brukte i stedet for vannhullene som var i nærheten av veiene. Når de drikker av vannhullene ved veien finner man lettere spor som man kan følge. Nå måtte vi gå litt på måfå for å plukke opp spor i de 4x4km store rutene med veier rundt eller finne et vannhull. Men dette er jakt jeg liker godt. Vi gikk bare rundt i bushen og tok sjansene vi fikk eller begynte å spore på ferske spor. Jeg skjøt mange dyr på denne måten, både impala, wildebeest, sebra og vortesvin. Å skyte mange dyr i Afrika til fots gir mye jakt og skyteerfaring noe jeg synes er veldig positivt. Man lærer også mye av å jakte med disse fantastiske folkene. Afrikafeber er bortimot en kronisk sydom hos meg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610371183/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-11-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">IMPALA-TROFE: Per med flott Impala.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Det grå spøkelset</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1610371250/2020-jeger/jakt-i-afrika-msaise-12-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>Kuduen har til alle tider fascinert jegere; ikke minst har forfatteren Ernest Hemingway udødeliggjort dette flotte dyret. Så grepet av mytene og spenningen ved å jakte på dyret var storviltjegeren at det i henhold til historien ga han støtet til å skrive romanen ”The green hills of Africa”. Hemingway skildrer en rekke snikjakter på kuduer i Kenya på 1930-tallet. I dag er kuduen fortsatt et gjevt trofe for Afrika-jegere. Stor-kuduen er noe større enn en norsk kronhjort. Hannen har opptil en meter lange horn formet som en spiral, snodd minst to og en halv gang. Hunnene mangler horn. Vekta kan nå over 300 kilo. Dyret lever i små flokker i åpent skoglende, ofte nær elver. Dyrene er svært sky. </p>
</div>
</div>


Jeg våknet brått av et bjeff rett utenfor teltet, så et til og litt senere begynte en løve å brøle. Kjente den gode følelsen av å være tilbake i Afrika. Msaise, mitt jaktparadis! 

Mitt jaktparadis

<p>Selv om det er gode fire timers biltur fra Johannesburg opp til Montello, gamefarmen vi skal jakte på her oppe i rundt to tusen meters høyde i Kwazulu Natal, er en slik «roadtrip» egentlig bare artig og en forberedende del av hele totalopplevelsen. </p><p>Etter en litt nølende oppvarming ut fra OR Tambo International flyplass, hvor man brått og ubarmhjertig blir minnet på at her nede drønner semitrailere og annen overvektig tungtrafikk inn i rundkjøringene fra høyre, og ikke motsatt som hjemme i gamlelandet.</p><blockquote><p>«Jeg sa jo at det absolutt beste stedet å skyte en struts på er midt i brystet forfra eller ganske enkelt et velplassert Texas Heartshot bakfra, når den løper rett i fra.»</p></blockquote><p>Og når så rattet sitter på høyre side i leiebilen og man må kjøre på venstre side av veien, kan dette som antydet by på særdeles spennende situasjoner med brå pulsøkinger og faretruende høyt blodtrykk!</p><p>Men etter hvert som urbane firefeltsveier og høyhus gradvis gir plass til mer griskgrendte områder hvor savannen strekker seg helt til horisonten og fotgjengere langs veien i stadig større grad representeres av bavianer, begynner afrikafeberen virkelig å husere i spente jegersjeler.</p><p>Endelig er vi her i Afrika igjen, etter å ha planlagt og gledet oss i snart et år!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608025930/2020-jeger/strutsejakt-i-afrika-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KOLOSS MED VINGER: En voksen struts veier bort imot 100 kilo og er med sitt skarpe syn på toppen av en lang hals slett ikke enkel å smyge seg innpå.</div></p><p>Fire av gutta er førstereisgutter syd for ekvator og vet naturlig nok ikke helt hva man kan forvente seg, uansett om det gjelder kultur, natur og dyreliv, eller selve jakta som sådan. Uansett alder og tidligere erfaring har man selvfølgelig forhåpninger og ikke minst forventninger til uka vi har foran oss med afrikanske jakteventyr.</p><p>Det er nok ikke direkte vanlig at mange norske jegere reiser ned med en oppfatning av at selve jakta er enklere enn den viser seg å være.  Men som i alle andre sammenhenger vil resultatet avhenge av tidligere erfaring, skyteevne og ikke minst hvor hardt den enkelte jeger er villig til å gjør en innsats, når det kanskje begynner å røyne på med jaktlyst og kondisjon.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608025969/2020-jeger/strutsejakt-i-afrika-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FULLTREFF: Steinar har nettopp felt en fin blessbukk sammen med guiden Divan. Foto: Thomas Pettersen</div></p><p>Ingen på denne gruppa mangler noen av delene, men enkelte arter krever uten tvil både mer utholdenhet og mye mer gåing enn andre. Helge Elias feller en vakker kudu tredje dagen og kompisen Jan Sverre Kvalvågnes følger opp med en flott bushbukk, så går det noe tregere igjen de påfølgende dagene, før Helge avslutter med en flott waterbukk og Jan Sverre omsider makter å felle turens fineste Nyala.</p><p>Den første dagen felte for øvrig Jan Sverre en fin Impala som merkelig nok maktet å kaste seg ut i dammen nedenfor hovedcampen og svømte midtfjords før den utåndet. Litt upraktisk, for å si det mildt, da Andrew Clarke`s unghund følger på og med ett er rimelig utsatt for å bli angrepet av de to krokodillene som har tilhold her.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608026023/2020-jeger/strutsejakt-i-afrika-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">AFRICAN DELIGHT: Litt av hva Afrika har å by på av dyreliv.</div></p><p>Men redningen kommer bokstavelig talt løpende i form av farmbestyreren Martin. Som tidligere landslagsdeltaker både i rugby og svømming, river han av seg klærne og stuper uti, uten at vi ser noe til nevnte krypdyr i størrelse Large. Imponerende kjapt når han ut og tauer både impalaen og unghunden til lands, tilsynelatende uten å bry seg døyten om glupske fortids rovdyr som truer fra dypet.</p><p>Vel i land forklarer han flirende at han krokodillene «hans» ikke er så store ennå, bare gode tre meter lange (!) og dessuten hadde han matet de godt med slakteavfall dagen før!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608026080/2020-jeger/strutsejakt-i-afrika-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>En annen minneverdig opplevelse hamrer seg bokstavelig talt fast i Thomas Pettersen`s minne, da han andre dagen er en smule uforsiktig med anlegg og øyeavstand til kikkertsiktet, en uvanlig fin hartebeest frister kanskje litt for mye til at det er sundt. Kikkert-</p><p>sikteokkularet banker bakover i det rekylsterke 300 WM. banker livet ut av den uvanlig store bukken som går rett ned.</p><p>Og det gjør nesten Thomas også!</p><blockquote><p>«Vel i land forklarer han flirende at han krokodillene «hans» ikke er så store ennå »</p></blockquote><p>Ikke for å dramatisere det hele, men større blåveis uten å skade øyet direkte, er det nesten umulig å få.  Men heldigvis går det bra uten at Thomas blir mer skuddredd enn at han neste dag fremdeles har så mye jaktlyst i behold at han feller både en fin sebra og ikke minst en struts. Kanskje er det ikke akkurat en svær fugl som ikke kan fly, det første viltet de fleste reiser hit for å felle, men at de enorme fuglene kan være både skye og vanskelig å jakte på og ikke minst skuddsterke, kan både Thomas og artikkelforfatteren underskrive på.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608026097/2020-jeger/strutsejakt-i-afrika-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Culling</h3><p>Etter noen afrikajakter kommer mange til den erkjennelsen at det egentlig ikke er nødvendig å skyte de største og dyreste dyrene lenger, ofte har man heller ikke plass til noe særlig mer hjemme. Men fortvil ikke, da kan man som oftest få mer jakt for mindre penger ved å dreie fokus over på avskytingsdyr, eller såkalt «culling». Dette kan variere fra farm til farm, og akkurat nå er bestanden av blesbukk her på Montello så overtallig at den må reduseres betraktelig.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608026118/2020-jeger/strutsejakt-i-afrika-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">STEIN, HAKKE GAL! Farmbestyreren Martin satset på at de velvoksne krypdyrene «hans» var mette og stupte uti for å hente inn impalaen som gikk til vanns.</div></p><p>Det er dermed ikke sagt at blessbukkene nødvendigvis er spesielt lette å jakte på, ikke minst fordi dyrene foretrekker å oppholde seg mest mulig i åpne områder og ofte mange dyr samlet i samme flokk. Mange øyne og ører oppdager potensielle fiender lettere enn enkeltdyr, samtidig som lite eller ingen undervegetasjon som regel gjør det nødvendig å krype et godt stykke for å komme på skuddhold.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608026139/2020-jeger/strutsejakt-i-afrika-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VELG OG VRAK: Sett bort ifra kveget i forkant, er her det fritt fram for viltet foran riflepipa til Steinar. Foto: Thomas Pettersen</div></p><p>At jeg heller aldri har sett så mye struts samlet på et og samme område gjør ikke akkurat jakta her oppe i de nakne fjellområdene rundt «The mile high» noe lettere, nesten uansett hvor man snur håndkikkerten går det det forhistoriske fugler og beiter. Overraskende lettbente flykter de like overraskende kjapt når vi kommer nærmere enn 300 meter.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608026155/2020-jeger/strutsejakt-i-afrika-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FIKK SVI: Thomas hadde sikteøyet litt for nær kikkertsiktet og dermed smalt det bokstavelig talt både for både skytter og denne flotte hartebeesten.Foto: Steinar</div></p><p>Etter at Thomas har fått erfare hvor hardskutt en velvoksen struts kan være, gjør undertegnede akkurat samme bitre erfaring. Et normalt skudd fra siden, selv med 300 WM. og med et treffpunkt som garantert parkerer selv den største elgokse, resulterer kun i et fjørsprut uten like og en galopperende, diger fugl som forsvinner i en støvsky over alle hauger.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608026189/2020-jeger/strutsejakt-i-afrika-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SÅ LYKKELIG: Ingen tvil om at både guiden Andrew (t.v.) og skytter Frank Bratland deler sterke følelser over endelig å lykkes.</div></p><p>Uten å gå nærmere i detalj om ettersøket, som av rent praktiske årsaker var tvingende nødvendig å gjøre med bil for å holde følge med storfuglen, endte det tross alt rimelig godt. Men det var en hoderystende og egentlig helt uforståelig opplevelse å se hvordan det måtte mer enn en, for ikke å innrømme to, fulltreffere til på skadeskutt struts.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608026194/2020-jeger/strutsejakt-i-afrika-11-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">DRØMMENES TEATER: Frank Bratland og Andrew. (t.v) kan endelig puste lettet ut. Drømmen er realisert.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Strutsen (Struthio camelus)</h3>
<div class="factbox"><p>er verdens største nålevende fugl. Arten finnes nå bare viltlevende i Afrika, men fantes tidligere også i Midtøsten. Arten kan ikke fly, men toppfarten er på omkring 75 kilometer. Hannen kan oppnå en vekt på godt over 100 kilo, mens hunnen blir noe mindre. Fullvoksne hanner er overveiende svarte i fjærdrakten, mens hunnene har mer grålig farge. Føttene har bare to tær, mens alle andre fugler har tre eller fire trær. Strutsen lever i grupper på 5 til 10 fugler, eller mer, og forflytter seg stadig over savannen. Ofte lever strutsen sammen med andre gressetende dyr, eks.vis antiloper og sebraer. Den spiser også en del insekter.</p></div>
</div>


For en ihuga storfugljeger er det bare å innrømme at det er litt ekstra artig å få verdens største fugl i trådkorset; pluss-minus 100 kilo tung, to og en halv meter høy og med et langt periskop som ser det meste i 360 grader på toppen av den kolossale fjørhaugen.

Fjørhanas siste dans

<p>Jeg og en kompis bestilte for mange år siden en bøffeljakt i Sanga, ganske langt nord i Mosambik, på grensen til Malawi og Tanzania. Selv om ingen av oss ikke fikk bøffel, er dette en av de mest uforglemmelige turer jeg har hatt. </p><p>Vi bodde langt ute i bushen i hytter laget av bambus og strå og dusjet under åpen himmel i lyset fra en parafinlampe mens vi hørte alle de fantastiske lydene som Afrika har å by på. Maten ble tilberedt ved bålet av en kokke fra Sør Afrika og smakte fantastisk. Hun bakte til og med brød! To netter overnattet vi i soveposen under åpen himmel ved bålet midt i villeste bushen, og det var en kjempeopplevelse jeg sent vil glemme.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322142/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LANGE DAGSMARSJER: Enkelte dager gikk vi opptil 20 kilometer i bushen.</div></p><a></a><h3>ANGREPET FISKERE    </h3><p>Dette var så vilt og ubebodd område at det fantes nesten ikke veier og det ble mye gåing, noe vi likte begge to. Ph’en (Red.anm: Professional Hunteren) vår brukte GPS, og fant ut at vi noen dager hadde gått over to mil. Men den mangeårige borgerkrigen hadde satt sine spor og det var dessverre lite dyr å se. Vi kom innpå mindre bøffelflokker men ble oppdaget hver gang, enten ved at vinden snudde eller at vi ikke gikk stille nok. </p><p>En gammel agressiv bøffelokse holdt seg i et område med tett og rundt tre meter høyt gress, og denne ville Ph’en gjerne få skutt så de lokale kunne føle seg litt tryggere. Bøffelen hadde gått til angrep på flere lokale fiskere, og en av dem hadde blitt alvorlig kvestet. Gresset var ofte helt ugjennomtrengelig så vi måtte følge veiene etter elefantene og var flere ganger innpå oksen, men den var hele tiden på vakt og lurte seg unna. Noen ganger så vi bare skimt av den inne i det tykke gresset! </p><p>Planen til Ph’en var å fortsette å tirre opp bøffelen ved å holde på med sporingen, og håpe på at den ble irritert nok til å angripe oss. Jeg fikk beskjed om å lade kun med solid da jeg kunne regne med at det kunne bli nærkamp. Bøffelen lot seg ikke provosere nok til at den gikk til angrep, noe jeg må innrømme at jeg ble glad for. Å få en grinet bøffel på kort hold i dette høye gresset fristet faktisk ikke, særlig fordi bakken var veldig sølete og bløt og det var umulig å bevege seg raskt. Ph’en hadde vært med i Angolakrigen som fallskjermsoldat og var en skikkelig tøffing, kanskje i overkant tøff og dristig etter min smak.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322150/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LIV I BUSHEN: Selv om man camper ute, lever man i stil: Utedusj, matsal og seng. Og med dyrelivet hele tiden kloss innpå. For en opplevelse!</div></p><a></a><h3>AFRIKAFEBER</h3><p>Men dette var likevel en fantastisk tur som gjorde til at jeg fant ut at jeg måtte på bøffeljakt igjen en dag. Resultatet har etter hvert blitt åtte! Afrikafeber rammer de fleste som har jaktet på dette kontinentet, men har du fått oppleve bøffeljakt på sitt beste så blir feberen forsterket mange ganger. Sånn er det i hvert fall med meg.</p><p>Bøffelen har flere navn. Mbogo, nyati, nyathi, inyati, alt etter hvor du jakter, eller hvilken stamme sporerne tilhører. Hva er det som gjør bøffelen så spesiell da? Du må nesten oppleve det for å forstå det tror jeg. Jeg har vært på kloss hold av en gammel skadet bøffelokse som stod og stirret mot oss, og det er et truende blikk som gjør noe med deg. Truende og farlige situasjoner gjør deg merkelig nok bare enda mer hektet på denne svarte ruggen. Det blodskutte blikket til en gammel grinet bøffelokse er alt annet enn vennlig! </p><p>Sant nok er det sjelden en uskadet bøffel angriper, men det skjer, og det er nok til at det skaper ekstra spenning. Du skal ikke undervurdere denne karen, noe jeg har fått kjeft for noen ganger. Tror kanskje det har noe å gjøre med at vi drev med storfe hjemme på gården, og å pirre opp de største og mest hissige oksene var noe jeg som ung syntes var veldig gøy. Men jeg hadde sikkert holdt meg for å le hadde jeg blitt angrepet av en rasende bøffelokse. En voksen bøffelokse veier 700-800 kg og mer, og er vanvittig rask. Jeg har mange ganger blitt forbløffet over hvor raskt en hvilende bøffel kommer seg på beina når den aner fare eller får vær av mennesker.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322173/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>BRUKER ØREMÅL</h3><p>Både hanndyr og kuer har horn, men det er bare oksen som har boss. Du skal ha en god del erfaring for å se forskjell på en gammel og en ung okse i farten, særlig i en stor flokk. En Ph jeg jaktet med i Gwai i Zimbabwe lærte meg å bruke ørene som mål. En bøffelokse er vanligvis 33-34 tommer mellom øretippene, og da er det lettere å beregne avstanden som hornene stikker på utsiden. </p><p>Men det er ”bossen” som viser om det er en gammel skytbar okse. Bossen er vanligvis ikke ferdig utviklet før oksen er ca 8 år gammel, og da er ofte tuppene slitt ned i høyde med bossen eller mer. Mange rekordstore trofe er ofte yngre okser med stort utlegg og spisse horn som stikker opp høyt over bossen. Dette er egentlig litt synd da gode trofedyr blir skutt ut av flokken før den får tid til å føre arven videre. Grunnen er vel først og fremst for å få flest mulig poeng og komme høyt opp i rekordboken til SCI.</p><p>Selv synes jeg det er mer spennende med en gammel grinet kriger med kjempeboss og nedslitte horn, men etter mange dager spennende jakt skyter jeg når Ph’en sier det er ok. Spennende og gode jaktopplevelser  er viktigere enn store trofeer for meg. De gamle oksene går ofte alene eller i små grupper med kun okser, men det hender også at de slår seg sammen med store flokker i korte perioder. </p><p>Ved sporing på gamle okser eller ”daggaboys” som de kalles, hender det ofte at de plutselig slår seg sammen med en flokk for så å trekke ut av flokken igjen. Da har jeg ofte blitt meget imponert over hvor dyktige sporerne er og jeg ble fortalt at grunnen til at sporerne var så dyktige var fordi de hadde passet kveg og geiter fra de var ganske små. Dyrene var livsviktige for dem, og de måtte hele tiden spore opp dyr som kom vekk fra flokken.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322185/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div>                                                                                                 </p><a></a><h3>BESTE JAKTTID</h3><p>Mesteparten av bøffeljaktene mine har vært i mars-april hvor det er mye gress, særlig dersom det har vært bra med nedbør. På denne tiden er det enda mer vanskelig å finne sporene, men på den andre siden er det lettere å komme innpå dyrene på grunn av mye løv og tett bush.</p><p>Jeg har flere ganger vært på 4-5 meter avstand av bøffel på denne tiden, og det er utrolig spennende. En Ph jeg jaktet med mente dette var den beste tid for bøffeljakt nettopp på grunn av dette. Særlig når det begynner å skumre har jeg vært på kloss hold av bøfler, men å skyte på en bøffel like før det blir mørkt er nok noe de fleste Ph’er prøver å avverge. På en bøffeljakt i Gwai i Zimbabwe, kom vi innpå en liten flokk bøfler like før det ble mørkt. Bøflene stod og kikket på oss, de nærmeste på kun 20-30 meters hold. Ph’en hadde mye dårligere kikkert, og kunne ikke se at en okse hadde helt sammengrodd boss, noe jeg kunne se i Zeissen. Men jeg var vel egentlig glad til at det ikke ble skutt, for nå var det ganske mørkt. </p><p>En jaktmetode jeg har prøvd flere ganger er å løpe raskt inn i flokken og prøve å finne en gammel skytbar okse. Når flokken flyktet i vill panikk løp vi etter og kom innpå flokken som stoppet igjen etter en stund. Jeg har aldri fått skyte noen bøffel ved denne metoden, men det var vanvittig spennende! </p><p>I et område i Zimbabwe hvor jeg har jaktet bøffel seks ganger, var jaktmetoden å kjøre rundt og lete til vi fant spor som hadde krysset veien eller vært ved vannhullene. Området var delt opp i ruter på ca 5x5 km med veier rundt hver rute, så vi kjørte rundt hele ruten som bøffelflokken hadde gått inn i for å se om den var gått ut av denne eller ikke. Dersom de ikke hadde gått ut, kjørte vi tilbake til der dyrene hadde krysset veien og begynte sporingen til fots. Det var viktig å få med seg mye vann da vi ofte kunne spore flere timer i 30-40 varmegrader, så sekken ble fylt opp med vannflasker.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322190/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MIN FØRSTE BØFFEL: Artikkelforfatterens første bøffel. Siden har det blitt ytterligere sju bøffeljakter.</div></p><a></a><h3>SYLSKARPE SANSER</h3><p>En stor utfordring var andre dyr som vi kom innpå under sporingen. Særlig sebraen kunne ødelegge for oss med sine sylskarpe sanser, giraffer som hadde god oversikt og for ikke å snakke om bavianer som sitter høyt i trærne og følger godt med og lager et fryktelig spetakkel. Vi måtte ofte gå i en stor bue på utsiden av dem for ikke å bli oppdaget. </p><p>En gang sporet vi forbi et hvitt neshorn som stod ute på en åpning og været mot oss. Vi mistet bøffelsporene og måtte tilbake for å begynne på nytt. Men da vi gikk forbi neshornet for andre gang fikk det tydeligvis nok og gikk til angrep så det dundret i bakken. Vi stilte oss bak noen trær, og Phen løp mot neshornet og viftet med armene og skrek. Dette hjalp, og neshornet dreide til venstre kun få meter fra oss og ble en spennende og i ettertid minnerik opplevelse. </p><p>Man vet aldri hva man møter på når man jakter i storviltområdene i Afrika, en faktor som er med på å gjøre det enda mer spennende. Er det elefanter i nærheten, har jeg fått beskjed om å bytte til helmantel i kammer i tilfelle angrep. En gang vi sporet på en liten gruppe bøfler i Gwai i Zimbabwe oppdaget vi at vi hadde fått konkurrenter, nemlig løver som jaktet på de samme bøflene som oss! Løvene vant…. Bøffelen blir ofte mer enn vanlig lettskremt og oppmerksom når den vet det er løver i nærheten, noe som i grunnen er ganske naturlig. Enda et krydder til opplevelsen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322197/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BLODSPOR: Etter et godt førsteskudd, fant vi raskt blod og etter ca. 150 meter fant vi en død Daggaboy.</div></p><a></a><h3>STYR UNNA KORTE TURER</h3><p>Dersom man bestemmer seg for å dra på bøffeljakt, er det etter min mening lurt å styre unna ”billige” femdagersjakter. Ofte annonseres det med sju dagers safari, men det er som oftest bare fem hele dager jakt noe som fort kan bli litt kort tid. Du kan selvfølgelig ha flaks, men jeg ville sette sju jaktdager som minimum, helst ti dager. Ved 2:1 jakt (2 jegere deler 1 Ph) ville jeg sette 10 dager som minimum. Min erfaring er at tiden flyr utrolig fort på disse jaktturene, og er du litt uheldig mister du kanskje en dag eller to pga forsinket bagasje. Nei forresten, du er heldig dersom det ikke skjer. Er du heldig og skyter bøffelen tidlig har du da flere dager til å jakte andre viltsorter, og tiden går uhyggelig fort.</p><p>Men bøffeljakt kan ofte innebære hard jobbing i mange dager før du kommer inn på en gammel skytbar okse, og ditt krav til trofestørrelse har også innvirkning på tidsbruk. Mye sporing gir deg flere kjempeopplevelser dersom du kommer innpå dyr mange ganger. Jeg har flere ganger sammen med Ph og sporere fulgt store spor i timesvis, med krabbing og åling for å komme innpå oksen for så å oppdage at den har ”soft boss”. Det vil si at bossen ikke er ferdig utviklet, og det er en ung okse som ikke er skytbar enda.</p><p>Da er det bare å finne nye spor og starte på nytt. Men det er dette som er skikkelig jakt etter min mening. For det første så gir det mye erfaring men det gir også mye spenning og mye jakt for pengene! Å ligge langflat og studere en bøffelflokk som ligger spredt mellom busker og trær for å finne en skytbar okse, er veldig spennende. Dyrene følger godt med, så det skal ikke mye til før hele flokken er på vill flukt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322207/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Afrikafeber rammer de fleste som har jaktet på dette kontinentet, men har du fått oppleve bøffeljakt på sitt beste så blir feberen forsterket mange ganger.</div></p><a></a><h3>ETT SKUDD</h3><p>Påsken 2005 ankom jeg og en kompis jaktcampen midt på dagen. Etter lunsj og innskyting av rifler tok vi en ettermiddagsjakt mest for å bli litt kjent med området. Vi jaktet 2:1 og etter loddtrekning ble det jeg som skulle begynne. Etter litt kjøring dunket en av sporerne i taket på Landcruseren for å varsle Ph’en at han hadde sett bøffelspor som krysset veien. Winchesteren i 458 WM ble ladet opp med 485grs. Rhino, med solid som oppfølgingsskudd og så satte vi i gang sporingen. Men etter kun en liten halvtime hørte vi lyden av en bøffelflokk som kom gryntende mot oss og vi satte oss på kne og ventet, jeg med Winchester’en i 458 W ladet og klar for skudd. Der får vi se en ku med kalv som går forbi oss på ca. 20 meter hold. Etter dem kommer en okse som ser forferdelig mye større ut, så jeg avsikrer rifla og følger på oksen som går forbi oss. “It’s a good one”, sier Ph’en.</p><p>I det jeg skal klemme av skuddet vinkler bøffeloksen litt og jeg skyter litt bak bogen og fram i maskinrommet. Hele flokken flykter med et forferdelig rabalder for å stoppe opp igjen etter et stykke. Vi venter en stund i tilfelle kompisen min kunne få en skuddsjanse på et annet dyr, men etter en stund gir vi opp det håpet og sporer opp oksen min som har løpt ca. 50m. En bra bøffel med en heftig boss. </p><p>Selv om størrelsen på trofeet ikke er det viktigste, så gjør det heller ingenting at det er bra og blir en ekstra bonus. Det kan også noen ganger gjøre jakten mer utfordrende, for å skyte den første bøffeloksen du ser uansett størrelse gir deg mindre jakt for pengene og færre opplevelser. Så lett kan det gå på jakt noen ganger, men det er heldigvis heller unntaket enn regelen. Det er utrolig hvor raske disse store dyrene er og det ble kun tid til ett skudd før flokken var borte. Kameraten min skjøt noen dager senere en kjempeokse etter en spennende smygjakt.</p><a></a><h3>KALIBER-VALG</h3><p>Minste lovlige kaliber til bøffeljakt er vanligvis 375 H&amp;H. Mange sverger til dobbelrifler, men jeg tror nok det er først og fremst Ph’en som har bruk for sånn redskap. Du skyter selvsagt to skudd veldig raskt, men med litt trening så går det ganske raskt med en boltrifle også. Trenger du flere enn to skudd, går det til og med raskere med boltrifla.</p><p>Det er også noen som vil ha åpne sikter, noe jeg også mener hører til Ph’ens våpen. Ser du en bøffel i skyggen i litt tett bush på 50-100 meter, så har du ikke nubbesjanse til å få inn et godt skudd. En kjent Ph i Zimbabwe (Andrew Dawson), mener at man mister så mye som 60 % av sjansene ved å bruke åpne sikter på bøffeljakt. Hadde jeg brukt åpne sikter ville jeg gått glipp av to av skuddsjansene. I begge tilfeller sto bøflene i skyggen tett ved en busk på rundt 80 meter, så da var jeg glad at Rugeren i 458 lott hadde kikkertsikte. I tillegg til at du ser dyr som står i skyggen, har du også bedre sjanse til å se kvist som står i veien. Selv med grove tunge kuler har jeg sett eksempler på at kvist kan få kulen ut av kurs, eller at den velter. Dumt å ta noen sjanser med Mr. Nyati i hvert fall.</p><p>Et annet spørsmål som ikke alle Ph’er er enige om, er om det skal brukes solid eller soft på førsteskuddet. Med dagens superkuler så er nå ikke jeg i tvil om hva jeg ville velge, nemlig soft. Det er mange gode å velge mellom, Swift, Trophy Bonded, Rhino, Woodleigh og for ikke å glemme Barnes TSX som er min favoritt. En bøffel har grove bein og tykk hud som også ofte er full av leire, og ribbeina er både tykke og overlapper hverandre. Alt dette gjør at du trenger en god kule som går dypt, og her er Barnes TSX i en særklasse. Bruker du solid må du passe godt på at det ikke er dyr bak, noe som ikke er så lett dersom det er litt tett bush. Holdt på å miste en bra skuddsjanse fordi Ph’en mente jeg skulle bruke solid. Heldigvis hadde jeg lagt inn en soft likevel for bak bøffeloksen jeg skjøt gikk det en ku. En god solid går tvers gjennom en bøffel selv med treff i grove bein og da må man se godt etter at det ikke står dyr bak. Fant til og med igjen en 500 grs. Solid som gikk inn i lår og gjennom hele bøffelen på langs! Kula satt i brystet på bøffeloksen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322213/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>SÅRET OG LIVSFARLIG</h3><p>Flesteparten av afrikanske profesjonelle jegere bruker skytestokk. Det kan for mange være litt uvant, men har du øvd litt på det hjemme, så er det et godt hjelpemiddel for å avgi et bra og presist skudd. Ofte passer det ikke å bruke den, så da kan det være lurt å bruke tre eller tykke grener som støtte.</p><p>Noen ganger har du ingen av delene, så mye skyting stående med lang arm er noe man kan få igjen for dersom det er snakk om kortere hold. På en bøffeljakt var skytestokken som Ph’en satte opp så ustødig at jeg måtte ned på kne og bruke det ene benet på den som støtte, før jeg fikk inn et skudd på bøffeloksen som stod på ca. 80 meters hold. Det er også lurt å venne seg til å skyte med begge øynene åpne, da ser man ofte bedre reaksjonen på dyret man skyter på. </p><p>Forbereder man seg godt foran en bøffeljakt, så har man mye igjen, og sjansen for skadeskyting minker ofte ved økt patronforbruk hjemme. Et godt treff er og blir det viktigste! Man hører stadig historier om bøffelokser som det må brukes mange skudd med de groveste kaliber før den går overende, eller at de går til angrep. Kanskje litt overdrevet etter min erfaring, for treffer du godt med det første skuddet og en god kule er det ingen bøffel som overlever. Men bøffelen er livsfarlig særlig når den er såret, så det er viktig at man er forsiktig og ikke tar noen sjanser. Gir man den litt tid etter et godt treff, så finner man som oftest en død bøffel, men som nevnt, vis forsiktighet! </p><p>Det sies at det er den ”døde” bøffelen som ofte angriper. Bøffeljakt er en spennende og ofte utfordrende jakt som jeg kan anbefale! Men har du først prøvd det er du fortapt og vil mest sannsynlig tilbake gang etter gang for å jakte på denne svarte olme ruggen.</p>


Selv om jeg har vært mer enn vanlig interessert i grovkaliber og afrikajakt kom jeg ikke på bøffeljakt i Afrika før i 2001. Nå er det vel ikke akkurat synd på meg, for mange drømmer om dette hele sitt jegerliv.

Afrika

Sporingsjakt i Tzaneen i Sør-Afrika

Verdens største åtejakt

Afrikansk Jambo Mambo!

Dæven, det er elg!

DIN AFRIKA-GUIDE

PIG-JAKT MED HØY PULS

JAKT PÅ KJEMPER

PÅ SPORET AV SEBRA

Mitt jaktparadis

Fjørhanas siste dans

PÅ SPORET AV DAGGABOYS

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt