Elandjakt i Sør-Afrika

Stort dyr

På en jakt i Sør Afrika helt på grensen til Zimbabwe fikk jeg et godt tilbud på eland. Jeg greide ikke å si nei selv om det ikke var den jakten som fristet mest, men fordi jeg hadde lyst til å skyte et stort dyr med 340Wby og Barnes 185X.

Stikk motsatt av det jeg trodde, endte det faktisk opp med en meget spennende jakt på en liten flokk som var alt annet enn lett å komme på skuddhold av. 

Og når vi endelig kom på skuddhold, sto dyrene i den tetteste bushen man kunne tenke seg og det var meget vanskelig å både plukke ut en okse og få en skuddsjanse. Dyktige og forsiktige dyr!

Etter en spennende stund hvor vi såvidt kunne skimte dyrene i den tette bushen mente Ph’en han hadde funnet en brukbar okse og jeg gjorde meg klar for skudd.

Men det var altfor tett så jeg måtte bare vente til dyret flyttet litt på seg så bogen ble fri. Takket være et godt kikkertsikte på 12x forstørrelse gikk det an å finne små åpninger i buskaset. Jeg stod klar med avsikret rifle og fingeren på avtrekkeren og ba en stille bønn om at dyrene ikke måtte få været av oss og stikke av gårde. 

Etter en lang nervepirrende venting tok dyret et par skritt frem og jeg fikk en liten åpning frem til bogen og klemte av skuddet. 340’en bjeffet morderisk og inne i buskaset så jeg elanden tegnet for noe som så ut som et godt treff før den sprang av gårde. Like etter hørte vi den gikk overende og vi telte 45 skritt fra der den ble påskutt til der den ble liggende.

Ph’en ble litt forbauset når vi fant dyret for det var ingen okse men en stor gammel elandku som hadde den mørke fargen og også den mørke hårmatten i panna som oksene har. Hornene var lange, men tynnere, noe han ikke hadde sett inne i buskaset.

Ja, ja, det var ingenting å gjøre med det nå og jeg hadde tross alt hatt en fantastisk spennende jakt og ikke minst fått enda en favorittjakt i Afrika. Og det skulle ikke bli den siste elandjakten

Fantastisk kjøtt

På en av mine mange jaktturer til Zimbabwe fant jeg ut at jeg ville jakte på denne kjempeantilopen som i det området kalles for Livingstone eland. Har du først fått smake elandkjøtt er egentlig det god nok grunn til at man får lyst til å jakte på den. Jeg har spist ytre og indrefilet, grillet bryst og T-bone av eland og det smaker bare fantastisk, mmmmm!

Ph’en jeg jaktet med var hele 205cm høy og i meget god form så selv med mine 193cm måtte jeg ofte småspringe for å holde følge. Og vi gikk mange mil etter eland før vi endelig kom på skuddhold etter et par dagers intens jakt i over 30 varmegrader. 

Men også denne oksen var en luring og fant den aller tykkeste bushen hvor den stoppet for å sjekke hva som fulgte etter ham. Jeg hadde skutt bøffel og elefant noen dager før så jeg brukte Ruger’en i 458 Lott også til eland.

Ph’en min ba meg flere ganger om å skyte fra den oppsatte skytestokken i bambus, men det var for mye kvist og buskas i veien til å få inn et sikkert skudd.

Selv med dette kaliberet kan det gå galt dersom man treffer kvist og selv en 450grs kule som jeg brukte kan forandre retning og/eller velte. 

Etter flere nestensjanser kom vi endelig på skuddhold av elandoksen i litt glissen Mopaneskog og jeg fikk inn et skrått skudd litt langt bak bogen og framover. 

Oksen sprang videre med oss etter, men snart stoppet den opp igjen og jeg fikk inn enda et skudd. Så gikk det kjempesvære dyret overende og nissedølen ble bare enda mer hektet på elandjakt!

Ingen flere tanker om at denne jakten var for lett og dyrene var alt annet enn halvtamme. Etter dette fikk jeg en sterk trang til å jakte på dette flotte dyret hver gang jeg så det, for nå visste jeg at dette kunne gi utrolig spennende og utfordrende jakt for pengene.

Lager klikkelyder

Noe som er spesielt for eland er at den lager klikkelyder når den går. Grunnen til det er ifølge noen at klauvene lager lyder fordi de overlapper hverandre litt. 

I boken Hunting av Aubrey Wynne-Jones står det at det er senene i benene som lager klikkelydene. Hva som er riktig vet ikke jeg, men spesielt er det i hvert fall. 

Metoden vi jaktet eland på var at vi fant ferske spor som hadde krysset veien eller etter dyr som hadde vært innom et vannhull for å drikke. Fant vi da spor etter en eller flere okser var det bare å fylle opp en sekk med vannflasker og begynne å følge sporene.

Da kunne det bli snakk om mange timer til fots. Ofte var det vanskelig å finne sporene på grunn av høyt gress, hard og stenete grunn eller fordi andre dyreflokker hadde krysset sporene. 

Men disse sporerne ga seg sjelden og fant hele tiden igjen riktig spor. Innimellom plukket de opp løv fra Mopanetre som eland’ene hadde spist på og kunne dermed se om de var helt ferske eller ikke. Utrolig dyktige og en opplevelse å jakte sammen med dem! Som med det meste av jakt kan noen ganger også elandjakt være lett. 

Stor gammelk okse

En gang hadde jeg med en elandku i en pakke jeg kjøpte i samme område sammen med Ph Donsa og Booka, den dyktige sporeren hans. En kveld kort tid før det ble mørkt jaktet vi i nærheten av en dam hvor det ofte var mye vilt, særlig waterbuck og impala. 

Plutselig setter Donsa opp skytestokken og hvisker: Big elandbull coming from left, Abraham! Jøss, fikk jeg altså skyte elandokse i stedet for ku! Jeg avsikret min gamle trofaste Sako Forester i 308W og stod klar og der så jeg den kjempestore oksen komme ruslende forsiktig mellom busker og kratt. Dæven så stort dyr, også så mørk den var! 

Straks elandoksen stoppet i en liten åpning mellom to busker fant jeg bogen og klemte av skuddet. 

En 180grs Trophy Bonded klasket inn i bogen, oksen gjorde et byks og begynte å springe. Etter noen titalls meter gikk den ned på knærne og vi sprang mot den for å gi den enda et skudd for nå var det snart mørkt. Da spretter den opp igjen og springer videre med oss etter. Jeg fikk inn et par skudd til og der deiser kjempen overende og blir liggende. 

Mye sporing

Det første skuddet var et godt lungeskudd og oksen hadde nok blitt liggende dersom ikke vi ikke hadde sprunget mot den så raskt. Men Donsa ville helst unngå et ettersøk nå som det snart var mørkt og tok ingen unødige sjanser. 

Dette ble en lett jakt hvor elandoksen bare dukket opp helt tilfeldig, men spenning ble det og at jeg fikk skyte en stor gammel okse i stedet for en ku var jo et stort pluss. Oksen var veldig mørk, faktisk helt sort i panna og hornene var veldig nedslitt.

Elandjakt er alt annet enn kjedelig og lettvint jakt. Ofte krever det mye tid og litt flaks for å finne spor etter en stor okse. 

Deretter kan det ofte bli mange mil med sporing før man kommer innpå denne sky og forsiktige kjempen. 

Dette er skikkelig jakt for hver dollar! En jakt jeg kan anbefale på det sterkeste.