Slik fungerer bøffeljakt i Afrika

Maten ble tilberedt ved bålet av en kokke fra Sør Afrika og smakte fantastisk. Hun bakte til og med brød! To netter overnattet vi i soveposen under åpen himmel ved bålet midt i villeste bushen, og det var en kjempeopplevelse jeg sent vil glemme.

Angrepet fiskere    

Dette var så vilt og ubebodd område at det fantes nesten ikke veier og det ble mye gåing, noe vi likte begge to. Ph’en (Red.anm: Professional Hunteren) vår brukte GPS, og fant ut at vi noen dager hadde gått over to mil.

Men den mangeårige borgerkrigen hadde satt sine spor, og det var dessverre lite dyr å se. Vi kom innpå mindre bøffelflokker men ble oppdaget hver gang, enten ved at vinden snudde eller at vi ikke gikk stille nok. 

En gammel agressiv bøffelokse holdt seg i et område med tett og rundt tre meter høyt gress, og denne ville Ph’en gjerne få skutt så de lokale kunne føle seg litt tryggere. Bøffelen hadde gått til angrep på flere lokale fiskere, og en av dem hadde blitt alvorlig kvestet.

Gresset var ofte helt ugjennomtrengelig så vi måtte følge veiene etter elefantene og var flere ganger innpå oksen, men den var hele tiden på vakt og lurte seg unna. Noen ganger så vi bare skimt av den inne i det tykke gresset! 

Planen til Ph’en var å fortsette å tirre opp bøffelen ved å holde på med sporingen, og håpe på at den ble irritert nok til å angripe oss. Jeg fikk beskjed om å lade kun med solid, da jeg kunne regne med at det kunne bli nærkamp. Bøffelen lot seg ikke provosere nok til at den gikk til angrep, noe jeg må innrømme at jeg ble glad for

Å få en grinet bøffel på kort hold i dette høye gresset fristet faktisk ikke, særlig fordi bakken var veldig sølete og bløt og det var umulig å bevege seg raskt. Ph’en hadde vært med i Angolakrigen som fallskjermsoldat og var en skikkelig tøffing, kanskje i overkant tøff og dristig etter min smak.

Afrikafeber

Men dette var likevel en fantastisk tur som gjorde til at jeg fant ut at jeg måtte på bøffeljakt igjen en dag. Resultatet har etter hvert blitt åtte!

Afrikafeber rammer de fleste som har jaktet på dette kontinentet, men har du fått oppleve bøffeljakt på sitt beste så blir feberen forsterket mange ganger. Sånn er det i hvert fall med meg.

Bøffelen har flere navn. Mbogo, nyati, nyathi, inyati, alt etter hvor du jakter, eller hvilken stamme sporerne tilhører. Hva er det som gjør bøffelen så spesiell da?

Du må nesten oppleve det for å forstå det tror jeg. Jeg har vært på kloss hold av en gammel skadet bøffelokse som stod og stirret mot oss, og det er et truende blikk som gjør noe med deg. Truende og farlige situasjoner gjør deg merkelig nok bare enda mer hektet på denne svarte ruggen. Det blodskutte blikket til en gammel grinet bøffelokse er alt annet enn vennlig! 

Sant nok er det sjelden en uskadet bøffel angriper, men det skjer, og det er nok til at det skaper ekstra spenning. Du skal ikke undervurdere denne karen, noe jeg har fått kjeft for noen ganger.

Tror kanskje det har noe å gjøre med at vi drev med storfe hjemme på gården, og å pirre opp de største og mest hissige oksene var noe jeg som ung syntes var veldig gøy. Men jeg hadde sikkert holdt meg for å le hadde jeg blitt angrepet av en rasende bøffelokse. En voksen bøffelokse veier 700-800 kg og mer, og er vanvittig rask. Jeg har mange ganger blitt forbløffet over hvor raskt en hvilende bøffel kommer seg på beina når den aner fare eller får vær av mennesker.

Bruker øremål

Både hanndyr og kuer har horn, men det er bare oksen som har boss. Du skal ha en god del erfaring for å se forskjell på en gammel og en ung okse i farten, særlig i en stor flokk. En Ph jeg jaktet med i Gwai i Zimbabwe lærte meg å bruke ørene som mål. En bøffelokse er vanligvis 33-34 tommer mellom øretippene, og da er det lettere å beregne avstanden som hornene stikker på utsiden. 

Men det er ”bossen” som viser om det er en gammel skytbar okse. Bossen er vanligvis ikke ferdig utviklet før oksen er ca 8 år gammel, og da er ofte tuppene slitt ned i høyde med bossen eller mer.

Mange rekordstore trofeer er ofte yngre okser med stort utlegg og spisse horn som stikker opp høyt over bossen. Dette er egentlig litt synd da gode trofedyr blir skutt ut av flokken før den får tid til å føre arven videre. Grunnen er vel først og fremst for å få flest mulig poeng og komme høyt opp i rekordboken til SCI.

Selv synes jeg det er mer spennende med en gammel grinet kriger med kjempeboss og nedslitte horn, men etter mange dager spennende jakt skyter jeg når Ph’en sier det er ok. Spennende og gode jaktopplevelser er viktigere enn store trofeer for meg.

De gamle oksene går ofte alene eller i små grupper med kun okser, men det hender også at de slår seg sammen med store flokker i korte perioder. 

Ved sporing på gamle okser eller «daggaboys» som de kalles, hender det ofte at de plutselig slår seg sammen med en flokk for så å trekke ut av flokken igjen. Da har jeg ofte blitt meget imponert over hvor dyktige sporerne er og jeg ble fortalt at grunnen til at sporerne var så dyktige var fordi de hadde passet kveg og geiter fra de var ganske små.

Dyrene var livsviktige for dem, og de måtte hele tiden spore opp dyr som kom vekk fra flokken.

Beste jakttid

Mesteparten av bøffeljaktene mine har vært i mars-april hvor det er mye gress, særlig dersom det har vært bra med nedbør. På denne tiden er det enda mer vanskelig å finne sporene, men på den andre siden er det lettere å komme innpå dyrene på grunn av mye løv og tett bush.

Jeg har flere ganger vært på 4-5 meter avstand av bøffel på denne tiden, og det er utrolig spennende. En Ph jeg jaktet med mente dette var den beste tid for bøffeljakt nettopp på grunn av dette. S

ærlig når det begynner å skumre har jeg vært på kloss hold av bøfler, men å skyte på en bøffel like før det blir mørkt er nok noe de fleste Ph’er prøver å avverge.

På en bøffeljakt i Gwai i Zimbabwe, kom vi innpå en liten flokk bøfler like før det ble mørkt. Bøflene stod og kikket på oss, de nærmeste på kun 20-30 meters hold. Ph’en hadde mye dårligere kikkert, og kunne ikke se at en okse hadde helt sammengrodd boss, noe jeg kunne se i Zeissen. Men jeg var vel egentlig glad til at det ikke ble skutt, for nå var det ganske mørkt. 

En jaktmetode jeg har prøvd flere ganger er å løpe raskt inn i flokken og prøve å finne en gammel skytbar okse. Når flokken flyktet i vill panikk løp vi etter og kom innpå flokken som stoppet igjen etter en stund. Jeg har aldri fått skyte noen bøffel ved denne metoden, men det var vanvittig spennende! 

I et område i Zimbabwe hvor jeg har jaktet bøffel seks ganger, var jaktmetoden å kjøre rundt og lete til vi fant spor som hadde krysset veien eller vært ved vannhullene.

Området var delt opp i ruter på ca 5x5 km med veier rundt hver rute, så vi kjørte rundt hele ruten som bøffelflokken hadde gått inn i for å se om den var gått ut av denne eller ikke. Dersom de ikke hadde gått ut, kjørte vi tilbake til der dyrene hadde krysset veien og begynte sporingen til fots. Det var viktig å få med seg mye vann da vi ofte kunne spore flere timer i 30-40 varmegrader, så sekken ble fylt opp med vannflasker.

Sylskarpe sanser

En stor utfordring var andre dyr som vi kom innpå under sporingen. Særlig sebraen kunne ødelegge for oss med sine sylskarpe sanser, giraffer som hadde god oversikt og for ikke å snakke om bavianer som sitter høyt i trærne og følger godt med og lager et fryktelig spetakkel.

Vi måtte ofte gå i en stor bue på utsiden av dem for ikke å bli oppdaget. 

En gang sporet vi forbi et hvitt neshorn som stod ute på en åpning og været mot oss. Vi mistet bøffelsporene og måtte tilbake for å begynne på nytt. Men da vi gikk forbi neshornet for andre gang fikk det tydeligvis nok og gikk til angrep så det dundret i bakken.

Vi stilte oss bak noen trær, og Phen løp mot neshornet og viftet med armene og skrek. Dette hjalp, og neshornet dreide til venstre kun få meter fra oss og ble en spennende og i ettertid minnerik opplevelse. 

Man vet aldri hva man møter på når man jakter i storviltområdene i Afrika, en faktor som er med på å gjøre det enda mer spennende. Er det elefanter i nærheten, har jeg fått beskjed om å bytte til helmantel i kammer i tilfelle angrep.

En gang vi sporet på en liten gruppe bøfler i Gwai i Zimbabwe oppdaget vi at vi hadde fått konkurrenter, nemlig løver som jaktet på de samme bøflene som oss! Løvene vant…. Bøffelen blir ofte mer enn vanlig lettskremt og oppmerksom når den vet det er løver i nærheten, noe som i grunnen er ganske naturlig. Enda et krydder til opplevelsen.

Styr unna korte turer

Dersom man bestemmer seg for å dra på bøffeljakt, er det etter min mening lurt å styre unna «billige» femdagersjakter. Ofte annonseres det med sju dagers safari, men det er som oftest bare fem hele dager jakt noe som fort kan bli litt kort tid. Du kan selvfølgelig ha flaks, men jeg ville sette sju jaktdager som minimum, helst ti dager.

Ved 2:1 jakt (2 jegere deler 1 Ph) ville jeg sette 10 dager som minimum. Min erfaring er at tiden flyr utrolig fort på disse jaktturene, og er du litt uheldig mister du kanskje en dag eller to pga forsinket bagasje. Nei forresten, du er heldig dersom det ikke skjer. Er du heldig og skyter bøffelen tidlig har du da flere dager til å jakte andre viltsorter, og tiden går uhyggelig fort.

Men bøffeljakt kan ofte innebære hard jobbing i mange dager før du kommer inn på en gammel skytbar okse, og ditt krav til trofestørrelse har også innvirkning på tidsbruk.

Mye sporing gir deg flere kjempeopplevelser dersom du kommer innpå dyr mange ganger. Jeg har flere ganger sammen med Ph og sporere fulgt store spor i timesvis, med krabbing og åling for å komme innpå oksen for så å oppdage at den har «soft boss». Det vil si at bossen ikke er ferdig utviklet, og det er en ung okse som ikke er skytbar enda.

Da er det bare å finne nye spor og starte på nytt. Men det er dette som er skikkelig jakt etter min mening. For det første så gir det mye erfaring men det gir også mye spenning og mye jakt for pengene! Å ligge langflat og studere en bøffelflokk som ligger spredt mellom busker og trær for å finne en skytbar okse, er veldig spennende.

Dyrene følger godt med, så det skal ikke mye til før hele flokken er på vill flukt.

Ett skudd

Påsken 2005 ankom jeg og en kompis jaktcampen midt på dagen. Etter lunsj og innskyting av rifler tok vi en ettermiddagsjakt mest for å bli litt kjent med området.

Vi jaktet 2:1 og etter loddtrekning ble det jeg som skulle begynne. Etter litt kjøring dunket en av sporerne i taket på Landcruseren for å varsle Ph’en at han hadde sett bøffelspor som krysset veien. Winchesteren i 458 WM ble ladet opp med 485grs. Rhino, med solid som oppfølgingsskudd og så satte vi i gang sporingen.

Men etter kun en liten halvtime hørte vi lyden av en bøffelflokk som kom gryntende mot oss og vi satte oss på kne og ventet, jeg med Winchester’en i 458 W ladet og klar for skudd. Der får vi se en ku med kalv som går forbi oss på ca. 20 meter hold. Etter dem kommer en okse som ser forferdelig mye større ut, så jeg avsikrer rifla og følger på oksen som går forbi oss. «It’s a good one», sier Ph’en.

I det jeg skal klemme av skuddet vinkler bøffeloksen litt og jeg skyter litt bak bogen og fram i maskinrommet. Hele flokken flykter med et forferdelig rabalder for å stoppe opp igjen etter et stykke. Vi venter en stund i tilfelle kompisen min kunne få en skuddsjanse på et annet dyr, men etter en stund gir vi opp det håpet og sporer opp oksen min som har løpt ca. 50m. En bra bøffel med en heftig boss. 

Selv om størrelsen på trofeet ikke er det viktigste, så gjør det heller ingenting at det er bra og blir en ekstra bonus. Det kan også noen ganger gjøre jakten mer utfordrende, for å skyte den første bøffeloksen du ser uansett størrelse gir deg mindre jakt for pengene og færre opplevelser. Så lett kan det gå på jakt noen ganger, men det er heldigvis heller unntaket enn regelen.

Det er utrolig hvor raske disse store dyrene er og det ble kun tid til ett skudd før flokken var borte. Kameraten min skjøt noen dager senere en kjempeokse etter en spennende smygjakt.

Kaliber-valg

Minste lovlige kaliber til bøffeljakt er vanligvis 375 H&H. Mange sverger til dobbelrifler, men jeg tror nok det er først og fremst Ph’en som har bruk for sånn redskap. Du skyter selvsagt to skudd veldig raskt, men med litt trening så går det ganske raskt med en boltrifle også. Trenger du flere enn to skudd, går det til og med raskere med boltrifla.

Det er også noen som vil ha åpne sikter, noe jeg også mener hører til Ph’ens våpen. Ser du en bøffel i skyggen i litt tett bush på 50-100 meter, så har du ikke nubbesjanse til å få inn et godt skudd. En kjent Ph i Zimbabwe (Andrew Dawson), mener at man mister så mye som 60 % av sjansene ved å bruke åpne sikter på bøffeljakt.

Hadde jeg brukt åpne sikter ville jeg gått glipp av to av skuddsjansene. I begge tilfeller sto bøflene i skyggen tett ved en busk på rundt 80 meter, så da var jeg glad at Rugeren i 458 lott hadde kikkertsikte. I tillegg til at du ser dyr som står i skyggen, har du også bedre sjanse til å se kvist som står i veien. Selv med grove tunge kuler har jeg sett eksempler på at kvist kan få kulen ut av kurs, eller at den velter. Dumt å ta noen sjanser med Mr. Nyati i hvert fall.

Et annet spørsmål som ikke alle Ph’er er enige om, er om det skal brukes solid eller soft på førsteskuddet. Med dagens superkuler så er nå ikke jeg i tvil om hva jeg ville velge, nemlig soft.

Det er mange gode å velge mellom, Swift, Trophy Bonded, Rhino, Woodleigh og for ikke å glemme Barnes TSX som er min favoritt. En bøffel har grove bein og tykk hud som også ofte er full av leire, og ribbeina er både tykke og overlapper hverandre. Alt dette gjør at du trenger en god kule som går dypt, og her er Barnes TSX i en særklasse.

Bruker du solid, må du passe godt på at det ikke er dyr bak, noe som ikke er så lett dersom det er litt tett bush. Holdt på å miste en bra skuddsjanse fordi Ph’en mente jeg skulle bruke solid. Heldigvis hadde jeg lagt inn en soft likevel for bak bøffeloksen jeg skjøt gikk det en ku. En god solid går tvers gjennom en bøffel selv med treff i grove bein og da må man se godt etter at det ikke står dyr bak.

Fant til og med igjen en 500 grs. solid som gikk inn i lår og gjennom hele bøffelen på langs! Kula satt i brystet på bøffeloksen.

Såret og livsfarlig

Flesteparten av afrikanske profesjonelle jegere bruker skytestokk. Det kan for mange være litt uvant, men har du øvd litt på det hjemme, så er det et godt hjelpemiddel for å avgi et bra og presist skudd. Ofte passer det ikke å bruke den, så da kan det være lurt å bruke tre eller tykke grener som støtte.

Noen ganger har du ingen av delene, så mye skyting stående med lang arm er noe man kan få igjen for dersom det er snakk om kortere hold. På en bøffeljakt var skytestokken som Ph’en satte opp så ustødig at jeg måtte ned på kne og bruke det ene benet på den som støtte, før jeg fikk inn et skudd på bøffeloksen som stod på ca. 80 meters hold.

Det er også lurt å venne seg til å skyte med begge øynene åpne, da ser man ofte bedre reaksjonen på dyret man skyter på. 

Forbereder man seg godt foran en bøffeljakt, så har man mye igjen, og sjansen for skadeskyting minker ofte ved økt patronforbruk hjemme. Et godt treff er og blir det viktigste!

Man hører stadig historier om bøffelokser som det må brukes mange skudd med de groveste kaliber før den går overende, eller at de går til angrep. Kanskje litt overdrevet etter min erfaring, for treffer du godt med det første skuddet og en god kule er det ingen bøffel som overlever. Men bøffelen er livsfarlig særlig når den er såret, så det er viktig at man er forsiktig og ikke tar noen sjanser.

Gir man den litt tid etter et godt treff, så finner man som oftest en død bøffel, men som nevnt, vis forsiktighet! 

Det sies at det er den «døde» bøffelen som ofte angriper. Bøffeljakt er en spennende og ofte utfordrende jakt som jeg kan anbefale! Men har du først prøvd det er du fortapt og vil mest sannsynlig tilbake gang etter gang for å jakte på denne svarte olme ruggen.

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i april 2016.