Monteria er som spansk tapas, og byr på litt av hvert: Du veit aldri hva slags eller hvor mye vilt som kommer på din post. Men under dagens jakt i Spania er det villsvin som står øverst på menyen for Jens Kjær Knudsen.
Allerede mens han er på vei til første post på en bakketopp, smeller det skudd fra to buskkledte kløfter høyere opp i fjellsida. Sia Jens’ post er midt i det store drevet, er han blant de siste av 40 jegere som får gå ut på post.
Han er nesten framme ved postmerket, da en stor flokk dåhjort passerer på knapt 50 meter i et tett kratt. Bakerst kommer bukkene, og blant dem en fin helskovel. Flokken svinger opp mot kløfta over ham, og kort tid etter høres tre kjappe skudd, det siste med tydelig kuleinnslag.
Den actionfylte starten gjør den erfarne jegeren småshaky på hendene idet han dytter det ferdigfylte magasinet inn i rifla. Deretter slår han på rødpunktsiktet og skyver fram sluttstykket før han kjapt måler opp avstandene til flere punkter rundt posten.
LUFTIG JAKTTUR: Med paraglider på gemsjakt i Sveits
Rehala: Under monterias slippes flere hundrede hunder. I en rehala er det gjerne ca. 30 hunder i tre ulike størrelser, slik at de oppfyller hver sin funksjon i kobbelet.
Mange hunder – store områder
På monteria trekkes det vanligvis lodd om postene. Som med all annen jakt, kan du være både heldig og uheldig. Noen vil oppleve at svært få dyr kommer på post, mens andre ser mye vilt og får mange sjanser.
Det er dessverre også variabel jaktmoral. Noen få ser ut til å legge all jaktetikk til side og skyter på alt som beveger seg. Å havne på post ved en slik skytter, kan gjøre en monteria til en smådramatisk opplevelse.
Under monterias slippes det flere hundre hunder i drevet. I dag er det drøyt 300 hunder i aksjon på 8000 mål. De mange hundene får virkelig fart på viltet, men likevel ser vi mye vilt i terrenget som enkelt utmanøvrerer hundene ved hjelp av velutvikla sanser og oppfinnsomhet.
Hjort og dåhjort: En hjortekalv passerer Jens’ post med en av hundene bak. Jens lot kalven løpe, og kort tid etter hadde den rista av seg hunden og gikk ut av drevet.
Vilt på skuddhold
Det tar ikke lang tid før det kommer en dåhjort med kalv langs skaret foran Jens. Rolig følger han dyrene med blikket.
Når de stopper et sekund for å se seg om, feller han kalven. Han repeterer umiddelbart, følger på kolla, og slipper kula idet han har riktig foranhold. En god start på dagen – to vilt på to skudd.
Sjøl om han ser kronhjort og dåhjort med flotte trofeer, er det tanken på villsvin som får blodet til å banke heftigere i årene hans:
Til tross for at Jens har felt flere hundre villsvin, har han stor lidenskap for de utfordrende skuddsituasjonene som grisene ofte byr på. Det er da også drømmen om å felle villsvin under drivjakt i et nytt land, som har brakt ham til Spania.
ANNERLEDES SOMMERFERIE i SVERIGE: Svinske tilstander hos söta bror
Hat trick første dag
Monterias er berømt for at den enkelte jeger kan få mange sjanser. Men for Jens har det så langt ikke vært mange reelle skuddsjanser.
I løpet av drevet ser Jens flere kronhjorter, men uten mulighet for å skyte. Det kommer også dådyr, og han får felt en kalv til. Men villsvinene glimrer med sitt fravær. Tre vilt på tre skudd må likevel sies å være godkjent.
Fra naboposten har Jens hørt rundt 40 skudd. Når han møter skytteren, viser det seg at han har felt 14 vilt, inkludert flere villsvin. Men slik er jakta, også under monterias: Noen ganger er du heldig, andre ganger må du ta til takke med andres suksess.
Den som slapp unna: Jens felte seks vilt med sju skudd. Kun reven slapp levende fra møtet, men Jens var da også et øyeblikk i tvil om han ville skyte den, noe som trolig ble redninga.
En rød luring
Neste dag trekker Jens post på toppen av et fjell, og er en av de første som blir satt på post. Med kikkerten sjekker han terrenget for å lokalisere nabojegerne.
Noen hundre meter til høyre står en lokal jeger, mens neste post er bemanna av Jens’ engelske jaktkompis Daniel Smith. Høyt oppe i fjellsida og i en vinkel der Jens ikke kan skyte, står en tredje jeger. Sikkerheten virker på topp, akkurat som dagen før.
De første som skygger banen når drevet starter, er revene. Derfor får Jens dagens første sjanse idet rødreven kommer ut i skytegata. Idet den stopper opp, blir Jens et øyeblikk i tvil: Skal han skyte og dermed risikere å skremme bort villsvinene som kan være på vei?
Han bestemmer seg for å skyte, men kanskje fordi han først nølte, sitter skuddet rett over reven. Med støvskya fra kulenedslaget hengende i lufta bak seg, spinner reven rundt og forsvinner inn i buskene igjen.
DEN FØRSTE JAKTREISEN: På hjortejakt i Skottland for første gang
Historisk jaktform
Spanjolene har dyrket monterias helt tilbake til middelalderen. Opprinnelig var det årets store eventyr hvor ei gruppe jegere kunne tilbringe flere uker i fjellet. I takt med teknologiske fremskritt, bedre transportmuligheter og bedre kommunikasjonskanaler, endra jaktformen seg.
I dag er det tradisjonelle en dagsarrangert drivjakt med stort fokus på sosialt samvær. Loven fastslår at en eiendom må være på minst 5000 mål for at en monteria skal gjennomføres en gang i året. Det skal maks være en jeger per 100 mål.
Det er ikke uvanlig at 80-100 jegere deltar i monterias. De fleste monterias gjennomføres kun med ett drev per dag, der flere hundre hunder går i drevet fra ulike retninger. Jegerne kjøres også på post til forskjellige tider, for å få bidra til å holde viltet i bevegelse. Du bør derfor være klar fra første stund.
Denne jakta foregikk i fjellene, men monterias kan også arrangeres i områder med høye gjerder. Innafor såkalte «intensive jaktområdene» eller «kommersielle jaktgjerder» er det tillatt å sette ut vilt, i noen tilfeller rett før jakta.
Inntil for ganske få år sia var det forbudt å felle hunndyr. I motsetning til hva som er vanlig for oss, er det ønskelig å skyte hunndyr før kalver, fordi man ønsker å redusere bestanden. Derimot forbyr loven å felle spissbukker under monteriaer.
En passe bukk: Det er sjelden at det felles topptrofé av iberisk kronhjort i forbindelse med monterias utenom hegn, så engelske Daniel har all grunn til å være fornøyd med denne. I hegn er det i stor grad pengepungen som bestemmer hjortegevirenes størrelse.
Hjort og villsvin
Den neste halvtimen kan Jens følge en særdeles grom kronhjort som beveger seg meter for meter opp mot Daniels post. Han ser bare hjortens hode og gevir, men det er tydelig at den konstant leser hundenes bevegelser i terrenget under seg og prøver å stikke seg bort på en smart måte.
Daniel er rolig og venter med rifla klar. Når hjorten endelig kommer ut på veien der Daniel kan skyte, slipper han kula og nedlegger det som seinere viser seg å være den største bukken under den to dager lange jakta.
Men Jens skulle så nødig hatt et villsvin, og er i ferd med å miste motet. Så skimter han plutselig en bevegelse til venstre. Et villsvin på rundt 30 kilo dundrer ut i skuddfeltet. Han drar gjennom grisen og leverer et fint skudd som får den til å rulle.
Rett etter gjentar situasjonen seg: En ny gris stormer ut av buskene, Jens drar gjennom, og feller også denne überlauferen. To små griser felt med gode skudd ser ut til å berge turen!
I siste liten: Etter drevet tar Jens keileren i nærmere øyesyn. Nettopp villsvin var hovedårsaken til at han deltok på monteria, men det var først på slutten av den todagers jakta at han lyktes.
Sjølkontroll og sjølerkjennelse
Det tar imidlertid ikke lang tid før han igjen hører rasling rett foran seg. I buskene skimter han skyggen av et stort villsvin som løper. Så blir det stille. Villsvinet har stoppet for å lytte. Jens gjør seg klar, for hans erfaring tilsier at nå kan alt skje…
For å få en positiv opplevelse ut av en monteria, er det viktig med riktig utstyr. I tillegg er sjølerkjennelse og sjølkontroll viktige egenskaper: Mens de fleste drømmer om haugevis med skuddsjanser, er det viktig å ikke glemme det etiske elementet i jakta: Du må være trent på løpende viltblinker på ulike avstander og i ulike hastigheter.
For nå skjer alt på en gang: Villsvinet – en fin keiler – styrter plutselig ut av buskene, for på denne måten å invitere Jens’ Aimpoint-sikte opp til dans.
Siste spurt: Etter å ha trykket i skjul av buskaset i noen minutter, dundrer keileren ut og over mot sikkerheten på den andre sida av skytegata. Så langt kom den ikke.
Keilerens snarvisitt på monteria
Jens har rifla klar ved skuldra allerede idet den svarte skikkelsen dukker fram fra buskaset. Raskt finner han grisens løpebane og hekter seg på i rittet.
I en jevn bevegelse fører han rødprikken gjennom grisen bakfra og krummer fingeren i samme sekund som flekken når snuten.
Villsvinet tar kula i bogen, men reagerer knapt på de mange joule som sprenger inn i de vitale organene. Grisen bykser inn i buskene på motsatt side, men et sekund senere høres lyden av greiner som knekker og steiner som ruller. Dyret har falt.
Etter jakta må Jens fastslå at han måtte vente lenge på villsvinet. Men akkurat som på det spanske tapasbordet, der det fristes med alle slags delikatesser, ga denne monteriaen mange smaksprøver – og til slutt akkurat det Jens leita etter.
REISELYSTEN? Les flere reportasjer fra jaktreiser i Europa
Utstyr til monteria
Jens brukte en Blaser Success R8 med 22 mm pipe, fordi han synes tung pipe gir mest stabil sving. Om du velger rettrekker eller vanlig boltrifle, er en smakssak.
Det er lurt å ha to magasin, slik at du alltid har et fullt tilgjengelig. På villsvin foretrekker Jens kaliber med høy fart, så som .270 WM eller .300 WM.
Her brukte han kun 165 Hornady Full Boar, men ofte har han to kuletyper på drivjakt etter villsvin: Kula i kammeret er ei hard kule, mens påfølgende patroner er lettekspanderende kuler som 180 grain SST. Det er vanskelig å få perfekte treff med oppfølgerskudd, og da er det viktig med mer knall og fall-effekt.
På drivjakt der han kun regner med skudd på nært hold for villsvin, bruker han alltid Aimpoint-sikter. Da han på denne jakta var usikker på om det kunne by seg sjanser på lengre hold, hadde han i tillegg med en drivjaktkikkert i svingmontasje.
Han har alltid med en avstandsmåler og peiler umiddelbart ut avstander på henholdsvis 50 og 100 meter, ettersom optimal skyting avhenger av hastigheten på viltet og skuddavstand.
I tillegg kommer sjølsagt godt med klær, ettersom det kan bli kaldt nok midtvinters i fjellene. Jens har alltid med seg regntøy, ekstrajakke, lue og hansker – og sjølsagt hørselvern.
Dagens første: Kalven til venstre blir truffet med et perfekt skudd. Kolla tar til beins, men ruller i smellet når Jens sekundet etter har fått rødpunktet fram på dyret.
