Tidligvarselet fra COAT: – Usikkert hvor stor nedgangen kommer til å bli

Dette er parameterne

Den oppdaterte modellen til COAT, inkluderer Hønsefuglportalens data om fjorårets lirypebestand, overvåkingsdata på smågnagerbestanden i Finnmark fra slutten av juni i år, høstingsdata fra tidligere år, samt informasjon om temperatur og nedbør rett etter klekking i år, i tillegg til når snøen la seg i fjor høst.

– I 2023 hadde vi et veldig godt rypeår i Finnmark sammenliknet med de siste 20 årene. Dette skyldtes et svært godt smågnagerår, kombinert med gunstige værforhold, spesielt ved at snøen kom tidlig, sier Eivind Flittie Kleiven, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og leder av rypeforskningen i COAT.

I fjor var bestanden av voksenfugl enda bedre enn året før, mens kyllingproduksjonen var svakere.

– Vi er ganske sikre på at den svake kyllingproduksjonen i 2024 skyldtes at smågnagerne var på bunnen av sin bestandssyklus, og da blir egg og kyllinger mer utsatt for predasjon fra rovdyr, fortsetter Flittie Kleiven.

Fanger retningen på utviklingen

Mens i år er smågnagerbestanden på et av de laveste nivåene de siste 20 årene, sannsynligvis på grunn av en vinter med flere kraftige mildværsperioder og ising. Predatorene har ingen andre valg enn å ta det som er tilgjengelig.

– Dette er observert over store deler av Finnmark. Det er derfor ventet at tapene til rovdyr nå er veldig høye. Dette betyr sannsynligvis at kyllingproduksjonen blir dårlig og rypebestanden dermed vesentlig redusert, forklarer Flittie Kleiven.

I tidligere år har modellen truffet godt, og alltid fanget retningen på utviklingen i rypebestanden. I Øst-Finnmark er kraftig reirplyndring allerede observert.

Flittie Kleiven presiserer at det er viktig å huske på at modellbaserte prognoser for arter som lirype kommer med en god del usikkerhet.

– Det er klart at det vil være variasjoner som kanskje er større enn det som har blitt framstilt i media. Nå har vi hatt to gode rypeår i Finnmark, og at det nå går ned ligger innenfor det man forventer, sier leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar Asbjørnsen, før han fortsetter:

– Modellen stemmer nok bra med hva mange allerede forventer for i høst. Finnmarkseiendommen er stor, og hvor dårlig produksjonen blir, er vanskelig å si nå. Det kan være at den vil variere en del ut fra blant annet stamfugltetthet og predasjonstrykk lokalt.

Hvor stor nedgang vil det bli?

Forskerne er likevel ganske sikre på at modellen treffer når den antyder at bestandene skal ned sammenliknet med de foregående årene. Usikkerheten i år er først og fremst knyttet til hvor stor nedgangen viser seg å bli.

Finnmarkseiendommen utgjør om lag 14 prosent av Norges fastlandsareal og er populært reisemål for både lokale og tilreisende jegere.

– Lokale jegere er sikret jakt gjennom de reguleringene som FeFo bruker, men det er også mange tilreisende jegere som tar kontakt med ønske om rypejakt i Finnmark til høsten, sier Asbjørnsen.

Etter at taksører har gjennomført takseringene i august og de har et bedre bilde av situasjonen, vil FeFo vurdere om det er faglig grunnlag for å legge ut flere kort for tilreisende.

– Dette samtidig som vi sammen med brukerforeningene setter kvoter for årets jakt. Pila peker mest sannsynlig nedover, men det er vanskelig å si hvor stor nedgang det blir i rypebestandene i Finnmark i år.

Han oppfordrer også småviltjegere i Finnmark om å justere forventningene sine til en klar nedgang.

Bekymret for dynamikken

Rolf Anker Ims er også forsker ved COAT, og uttrykker bekymring for utviklingen hos smågnagerne.

– Det er normalt at predasjonsraten varierer fra år til år knyttet til bestandsvariasjoner hos smågnagere, lik har det vært i lange tider. Når det er lite smågnagere, er det normalt mye predasjon, sier Ims.

Bekymringen ligger mer i dynamikken; klimaendringene har ført med seg dypere bunner og lavere/manglende toppår. Dette kan være årsaker til at predasjonsraten i gjennomsnitt blir høyere som følge av dette.    

– Våre observasjoner kommer fra smågnagerovervåkning i Finnmark og Troms. Disse to fylkene er i bunnfase av smågnagersyklus, forteller Ims.

Fjellrev som indikator

Det er ikke bare tall fra COAT som tyder på lite smågnagere. Overvåkning av fjellrevynglinger – som skjer over hele fjell-Norge, reflekterer i følge Ims, forholdvis bra på hvor mye smågnagere det er.

Også dette parameteret tyder på at det er lite smågnagere generelt i fjellet.

– Det er relativt få ynglinger og små kull, og der det er ynglinger i Finnmark og Troms skyldes fôring, fortsetter han.

Skal eksperimentere på effekten av jakta

Det er tidligere gjort studier på effekten av ulik jaktforvaltning; som dagskvoter, sesongkvoter og antall jaktdager i et område.

Det er på den andre siden ikke undersøkt hvordan dette varierer avhengig av hvor høy rypetettheten er.

– Når det er få ryper, kan man fort skyte en større andel av bestanden enn når tettheten er høy. I tillegg kan små bestander være mer sårbare for høsting. Altså kan man vente at jakta har større effekt på rypebestanden i dårligere år. Vi ønsker nå å undersøke dette i Finnmark gjennom et jakteksperiment, sier Flittie Kleiven.

Totalt 9 jaktfelt i Finnmark vil inngå i eksperimentet. Blant disse vil tre få mindre reguleringer av jakta, i form av flere jaktdager, tre andre vil ha FeFos normale regulering av jakta, mens de tre siste jaktfeltene vil få mer regulering, i form av stengt for tilreisende.

Eksperimentet vil pågå i minst fire år. Hvilken forvaltningspraksis de ulike jaktfeltene får vil variere i de kommende årene. Nøyaktig hvordan tilgangen og kvotene vil bli i de ulike jaktfeltene vil først fastsettes etter at takseringen er gjennomført i slutten av august. 

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Har rypejakta blitt for populær?

En kan lure på om rypejakta nesten har blitt for populær her i landet. Det er mange som vil ut å skyte ryper. Veldig mange. Rypebestanden derimot, den svarer ikke alltid til de forventningene rypejegerne har til den. 

Slik finner du rypa i magre år

Vi kjenner alle en rypejeger som bare må svinge innom det borteste krattet eller klatre opp til den øverste ura, og som alltid ender opp med mest fugl i sekken. Hva kjennetegner de beste rypeplassene?