Slik finner du rypa i magre år

Les også

Guide til rypejakt

Når rypejakta starter forsøker over 40.000 jegere seg på å fange vinterens rypemiddag på egenhånd. Her får du guiden du trenger før du skal ut og jakte ryper.

Godtesulten ertekrok

Vi tar oss en velfortjent rast. Sjokoladen er kuttet ut i år, etter at gamlingen fikk påvist diabetes (sårt tema), men vi søker trøst i brødskive og kaffe fra termos. Praten går i én ting: Hvor kan rypa være?

– Ho sitt vel oppe i ei av fjellsiden her, sier pappa.

De flest av de får rypene vi har sett i år har vi funnet på 400-600 meter over havet, noe som er høyt for lirypa i Nord-Norge.

Mens pappa og John Willy fikk hjelp av engelsksetteren Frigg til å søke nede i dalbunnen, har Ola og jeg, som jaktlagets yngste, vært med våre egne hunder oppe i fjellsiden. Uten hell. Vi har ikke lyst til å klatre opp dit igjen.

Nå sitter vi og ser på en innbydende, men svært bratt skråning foran oss. 150 krappe høydemeter dekt med bjørkekratt og blåbærlyng. Det er ikke sikkert noen jegere har vært der i år – kanskje ikke i fjor heller.

– Kor lang tid bruker dokker opp der? 20 minutter? sier diabetikeren.

– Nei, vi skal ikke opp der. Vi holder oss til planen og går opp lenger fremme, sier jeg.

– 15 minutter? Æ kan ta tida? Gamlingen gir seg ikke. Og han klarer faktisk å trigge noe i meg. 

LES OGSÅ: Gode tips til høstjakt på rype

Lønn for strevet

Vi kaster på oss sekkene og trasker videre.

– Du blir vel med? sier jeg til Ola og setter kursen mot bratta. Blekket har enda ikke tørket fra jegerprøven hans, så Ola har ikke mye valg. Vi begynner oppstigningen. Skritt for skritt, som oftest med børsa i ei hånd og bjørkekjerr i den andre for å holde oss fast. På ei lita flate stopper vi opp for å lytte etter fjellrypa. Alt jeg hører er pulsen som hamrer. Og så – lyden av vingeslag. Lufta er full av hvite fjær. Hagla opp til kinnet, på refleks, jeg finner fugl og drar av det første løpet. Jeg synes jeg ser skuddreaksjon før fuglen forsvinner bak krattskogen, så finner jeg en ny fugl med løpet og trekker av.

– Du fikk ho! roper Ola.

Etter litt ettersøk finner vi ikke ei, men to ryper liggende i lyngen. Min første doublé med hagle, og jeg er sikret et minne for livet. 

Forskjellen på gode og magre år

Rypa kan sitte i veldig mange ulike biotoper. Selv har jeg funnet mye fugl i alle disse terrengtypene: Småkjerr langs ei myr, tett krattskog, bjørkeskog, lyng uten særlig annen vegetasjon, gressbakke med innslag av kjerr og steinur, både med og uten kratt.

Du skjønner sikkert poenget: Mulighetene er mange. I et godt rypeår finner vi også fugl på mange av disse stedene, men i et magert år blir vi jegere satt på prøve. Da kan rypa velge og vrake blant kremplassene. Og hvordan ser kremplassene ut?

LES OGSÅ: Rypejakt i jaktfalkens rike

De beste rypebiotopene

Godt rypeterreng er variert, og tilbyr de to tingene rypa trenger: Mat og skjul. Det perfekte terrenget består kanskje av vierkratt, rabber med bærlyng og småbjørk, med innslag av gressbakker og myr. Og så er det gjerne noen bekkedaler i området. Hvis det har vært tørt i dagene før du jakter, bør du se etter rypa i fuktige deler av terrenget. Har det vært vått, kan du finne fuglen i tørt terreng, og gjerne høyt i terrenget.

Så var det dette med å gå den ekstra kilometeren, eller klatre den bratteste kneika. Tidligere Villmarksliv-redaktør Dag Kjelsås kommenterer følgende i boken sin om småviltjakt: «Allerede etter noen dager med jakt kan vi ofte registrere at rypene har en fabelaktig evne til å gjemme seg bort. I de mest populære områdene har fuglene da allerede blitt forstyrret gang på gang.»
Det er altså en meget naturlig årsak til at rypa foretrekker de mer fredelige og utilgjengelige områdene. Der får den være i fred for de aller fleste.

Utfordre magefølelsen din

Etter å ha gått på rypejakt i noen år, opparbeider man seg gjerne en viss erfaring om hva som er godt rypeterreng og ikke. Hvis du ikke har et bevisst forhold til hva som kjennetegner et godt rypeterreng, vil du kanskje gjenkjenne det basert på at du får en god magefølelse. Denne magefølelsen trenger overhodet ikke være riktig.

For noen år siden var jeg med en kamerat og jaktet på Hardangervidda for første gang. Vi gikk kilometer på kilometer gjennom det vi følte var strålende rypeterreng. Mengder med vierkratt og en rekke bekkedaler. Magefølelsen vår fortalte oss at dette var godt rypeterreng, for i de nordnorske fjellene vi er oppvokst i, finner vi ofte rype i nærheten av vierkratt. Til slutt fant vi ryper på Hardangervidda, men de var ikke i vierkrattskogen.

Forklaringen på dette gikk ikke opp for meg før jeg leste Johan B. Steens opptegnelser over hva som er rypas favorittmat i «Rypeboka», utgitt i 1978.

Visst stemmer det at rypa spiser vier, men på høsten er dette slettes ikke favorittmaten. Og det er helt sant at rypa spiser bær, men de foretrekker bær som blåbær og krekling. Tyttebær og spesielt skrubbær, er ikke favorittmaten til rypa. Og jeg har lært meg å kjenne igjen harerug, som er favorittmaten til rypa store deler av året.

Så hvor fant vi rypa på Hardangervidda? Jo, i mye mer variert vegetasjon, med masse bærlyng og gressbakker fulle av harerug og andre planter. Den første dagen, på vei ut av terrenget mens mørket falt på, fløy en flokk på 40 ryper over oss og landet like ved på en gressbakke for å beite. Dette området hadde vi avskrevet tidligere på dagen. 

Les også

Sjekk her før du kjøper ny hagle

Se våre tester av 60 hagler og patroner. Guide til valg og tilpasning av hagle og sjekkliste ved kjøp av brukt hagle.

Spiser hele døgnet

Det er veldig mange jegere som mener at rypene spiser om morgenen og ettermiddagen, men hviler midt på dagen. Nevnte Steen stiller spørsmålstegn ved dette. Han viser til at denne spiserytmen ikke har vært påvist i noen undersøkelser. Det som derimot har vært påvist, er at fra mars til september har rypene ingen utpregede spisetider. Da spiser de hele døgnet.

Fra oktober og utover vinteren blir rypene mer og mer ettermiddagsspisere, ifølge Steen. Selv har jeg en rekke ganger opplevd at rypa blir aktiv og mye mindre sky på ettermiddagen, spesielt sent på høsten. Beitende ryper kan i noen tilfeller være et relativt lett bytte.

Kunnskaper fra Steen har fått meg til å få et mer bevisst forhold til hva som er en god rypebiotop, og stole litt mindre på egen magefølelse. Kanskje kan også din magefølelse ha godt av litt justering?

Les også

Gode tips til høstjakt på rype

Gull i fjellbjørka, blodrød lyng og hvite vinger i fri flukt mot blåblå himmelvelving. Rypejakta på slike dager er som å vandre inn i høstens vakreste eventyr. Plukk med deg masse tips til rypejakta!