Forskerne tok feil om rypene i Finnmark

Slik fungerer tidligvarselet

Rypene påvirkes av mange faktorer, noe som gjør det utfordrende å gi et nøyaktig bilde av bestanden. Datamodellen som forskerne bruker, baserer seg på en rekke variabler:

• Smågnagerbestand året før og våren samme år

• Hvor mange ryper som ble skutt sist høst

• Tidspunkt for snøfall

• Værforhold første uka i juli

• Satellittbilder som viser vegetasjonsgrad (bl.a. for å fange opp bjørkemålutbrudd)

• Antall reinkadaver om vinteren, som sier noe om rovdyrpress

Kleiven forteller at dette til sammen gir et estimat som tidligere har truffet godt.

– Det er en avansert datamodell, men til syvende og sist er det en forenkling av virkeligheten, sier forskeren.

Bomskuddet i 2025

For 2025 gjorde forskerne noe nytt: de lanserte et ekstra tidlig varsel, allerede rett etter at jaktsesongen var over. Med færre variabler i modellen, pekte den på en nedgang i bestanden på rundt 25 prosent.

Da prognosen ble oppdatert i sommer, økte nedgangen til 30 prosent. Budskapet til jegerne var klart: Vær forberedt på å justere forventningene til rypejakta.

Les også

Varsler kraftig nedgang i rypebestanden i Finnmark

Ivrige småviltjegere som drømmer om fulle ryggsekker med ryper fra Finnmark må trolig dempe forventningene. Nye prognoser fra overvåkningsprogrammet COAT varsler en betydelig nedgang i lirypebestanden til høsten.

Så kom takseringene. De viste det motsatte: Bestandene i store deler av Finnmark så mye bedre ut enn forventet.

– Hvorfor slo ikke modellen til?

– Det er nok litt sammensatt, sier Kleiven.

Han peker på at kyllingproduksjonen i år har vært i beste fall middels, men at overlevelsen blant voksne ryper ser ut til å ha vært uvanlig god. Det kan se ut som at modellen er bedre til å fange opp produksjonen, men kanskje mangler noen av faktorene som påvirker voksenoverlevelsen.

– Modellen estimerer effekten av variablene hver for seg og legger dem oppå hverandre, som gjør at det i teorien er ingen grenser for hvor stor endring i bestanden modellen kan foreslå, forklarer han.

Videre beregner modellen bare gjennomsnittlig tetthet for hele Finnmark, uten å skille mellom overlevelse eller produksjon, ei heller lokale forhold.

Når man forenkler virkeligheten, kan det noen ganger skje ting modellen ikke fanger opp, slik som i år.

– Nøyaktig hva dette er i år er litt vanskelig å si. Det har vært en veldig uvanlig vinter, med kraftige islag som har kapslet inn vegetasjonen i fjellet mange steder. Rypene har derfor oppholdt seg mye helt nede i fjæra, hvor vegetasjonen har vært bar. Tydeligvis har det fungert bra for dem, underbygger Kleiven.

Kan man stole på prognosen?

Han sammenligner tidligvarselet med værmeldingen:

– I løpet av mange tiår har man gradvis forbedret modellene som varsler været. Disse har blitt gradvis bedre, og mange har nå stor tillit til disse selv om de også tar feil med jevne mellomrom, sier Kleiven.

Veien videre

Til tross for bommen i 2025 mener Kleiven at tidligvarslet har stor verdi for forvaltningen, og han legger til at det gjør planleggingen av jakta mer forutsigbar.

– Takseringsresultatene kommer bare knappe to uker før jaktstart. En jeger fra Oslo som skal jakte i Finnmark kan ikke vente så lenge på å organisere jaktturen sin. Vi forsøker å gi en pekepinn på hvordan situasjonen blir tidligere, slik at både jegere og forvaltere kan forberede seg.

Han sier også at det verste som kan skje for tidligvarslet, er at forskerne melder fantastiske forhold med masse ryper, mens situasjonen blir helt motsatt.

I år er likevel det året tidligvarslet har vært lengst fra realiteten.

– Fortsatt er min mening at budskapet har blitt noenlunde riktig, ved at det er mer et år for tilbakeholdenhet enn et år hvor man skal høste fritt, understreker han.

Statskog har i år valgt å stenge jaktområder i Nord-Troms på grunn av svak bestand. I et slikt perspektiv mener Kleiven at det fortsatt er riktig å oppfordre til tilbakeholdenhet.

– Tidligvarslingsmodellen er under stadig utvikling. Vi lærer mest når modellen ikke treffer. Målet er å stadig forbedre treffsikkerheten, og på lengre sikt vil dette bli et stadig bedre verktøy, avslutter han.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus Danielsen Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Kraftig økning av lirypebestanden i nord 

Årets taksering viser en kraftig økning av lirypebestanden i Nordland og Troms. Mange områder i Sør- og Midt-Norge viser også en positiv utvikling.

– Ingen jegere ønsker å skyte den siste rypa

Et dårlig år for rype i Sør-Norge gjør at jegerne må begrense seg under rypejakta, mener Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

Slik finner du rypa i magre år

Vi kjenner alle en rypejeger som bare må svinge innom det borteste krattet eller klatre opp til den øverste ura, og som alltid ender opp med mest fugl i sekken. Hva kjennetegner de beste rypeplassene?