TRADISJONSRIKT: Rypegarden skal være kort, og gjerne inntil ei bjørk. Sjur Sande er på røktetur. Foto: Norsk håndverksinstitutt
Lesetid: 5 minutter
– Snarefangst av ryper er en eldgammel fangstmetode som tidligere var viktig for flere fjellbygder, sier Einar Stamnes, spesialrådgiver ved Norsk håndverksinstitutt.
Vinteren 2021 ledet han prosjektet «Snarefangst i fjellbygdene i Gudbrandsdalen». Prosjektet satte søkelys på snarefangsttradisjonen i Lom og Skåbu i Nord-Gudbrandsdalen, to steder med sterk tilknytning til fjellet.
Overfor JEGER fremhever Stamnes at snarefangst handler om mye mer enn kun teknikken: Snarefangst har en rik og levende kulturarv rundt lokale navn, uttrykk, stedsnavn og historier.
– For oss har tradisjonsbærerne Christian Vole fra Lom og Sjur Sande fra Skåbu vært avgjørende for å dra prosjektet i havn, sier han.
Snarefangst som valgfag
Lom ungdomsskule tilbyr et valgfag som heter kulturarv. Lom fjellstyre og Christian Vole skal sammen undervise om snarefangst slik den tradisjonelt ble utøvd i fjellbygdene i Gudbrandsdalen. – Snarefangst har lange tradisjoner og har betydd mye for mange i bygda vår. Det er viktig at kunnskap om gamle tradisjoner, vår kulturarv, ikke går i glemmeboken, påpeker daglig leder i Lom fjellstyre, Åsmund Galde.
Kolossalt rypeuttak
At det i tidligere tider var rikelig med ryper i disse fjellområdene, hersker det ingen tvil om. Sjur Sande forteller at det på slutten av 20-tallet og tidlig i 30-årene var enorme rypemengder i Skåbu.
– I disse årene ble det årlig levert mellom 2.000 og 3.000 ryper til det lokale Samvirkelaget før jul, sier 61-åringen og viser til Arvid Møllers bok Skåbu ei fjellbygd i Jotunheimens forgård fra 2003.
– Den gang handlet folk «på bok» på Samvirkelaget og betalte vareuttaket seinere med fjellaure og ryper. Til tross for det kolossale rypeuttaket, så tålte bestanden det.
Sjur Sande er født og oppvokst i Skåbu i Nord-Fron, landets høyestliggende bygdesamfunn 860 moh. med drøyt 300 fastboende sjeler.
I ungdomstida drev Sjur, som også er leder i Fron fjellstyre, noen vintre med snarefangst i bygda sammen med en kamerat.
KLARGJORT: Rypesnaren er klar til fangst. Foto: Norsk håndverksinstitutt
Dødelig snarefangst
Ungdommene fikk opplæring av Sjurs far, som drev snarefangst i nabobygda Sikkilsdalen.
– Far pratet om noe han kalte flyttingsrype. På etterjulsvinteren kom det store trekk med ryper som kunne gi enorme snarefangster, opptil 100 fugler på én dag.
Snarefangst var heller ikke en ufarlig syssel: Under røkting av rypesnarer, havnet oldefar til Sjur i et snøskred i Sjodalen. Oldefaren ble reddet ned på ei seter, men døde sommeren etter av skadene.
På slutten av 70-tallet var motivasjonen til Sjur og kameraten først og fremst å lære seg snarefangstteknikken. Karrieren startet med at Sjurs far og onkel hadde ferdige rypesnarer som ungdommene fikk låne.
Rypebestandene var svært gode sett med dagens øyne, og det var bare for kameratene å spenne på seg skia og skli inn i fangsteventyret.
Kan vi frede oss til historiske rypebestander?
Nei, ifølge en pressemelding fra Statskog. Meldingen ble publisert i fjor høst etter at rypebestanden viste et oppsving: Selv om fjorårets rypebestand hadde blitt fredet, tilsier forskning at den ikke ville nådd historiske høyder.
Statskog-duoen Jo Inge Breisjøberget og Trond Gunnar Skillingstad skriver at Statskog stenger terrengene for jakt når de må, og åpner når de kan.
I dårlige rypeår kan jakt påvirke bestanden negativt. Da regulerer Statskog ned jakttrykket. I gode rypeår, som sammenfaller med smågnagerår, slipper Statskog til et gitt antall jegere i et gitt antall dager i det enkelte jaktområdet.
Lirypas leveområder er under stadig press fra ulik menneskelig påvirkning, samtidig som smårovviltet nyter godt av enorme mengder slakteavfall etter storviltjakta.
– En godt regulert jakt på årets bestandsnivå svekker ikke rypas utvikling, skriver Breisjøberget og Skillingstad.
Vis mer
Korte rypegarder best
Første bud var å finne lirypas beiteplasser i bjørkebandet og plukke ut strategiske snareplasser. Så var det å hogge til en tommelfingertykk og y-formet kløft (bygle) av bjørkekvist som snaren ble forankret til.
– Selve snaren var av messingtråd med en løkke i ene enden. Til løkken ble det festet en hyssing som ble knytt fast til byglen. Dette som en sikkerhet hvis messingtråden skulle ryke av materialtretthet. Snaren skulle stå i en knyttenevehøgde over snøen, forteller Sjur.
Det viste seg at ungdommene bygget altfor lange ledegjerder av bjørkekvist som de satte opp i store innhegninger. Lirypene lot seg ikke lure. Etter råd fra faren, som sa at rypegardene ikke måtte overdrives, kortet de inn lengden på ledegjerdene på hver side av byglen.
– Taktikken var å sette opp mange korte rypegarder, for eksempel inntil ei bjørk. Vi satte også opp noe vi kalte korsgard, som hadde to bygler. Vi hadde opptil 20 snarer i ei rundløype som var rundt kilometeren lang.
TRADISJONSBÆRER: Sjur Sande fra fjellbygda Skåbu har ikke drevet med snarefangst siden ungdomstida, men fikk vist gamle kunster februar 2021 i forbindelse med prosjektet «Snarefangst i fjellbygdene i Gudbrandsdalen». Foto: Norsk håndverksinstitutt
Ugler i mosen
Sjur fremhever snarefangst som en human metode: Når ei rype gikk i snaren, ville den begynne å bakse og dø momentant fordi blodtilførselen til hjernen ble stoppet.
Hvis kameratene oppdaget at snøen hadde føyket igjen rypegarden, bygget de en liten snøkam slik at snøen ville blåse vekk fra kvistene og snaren. Og hvis rev eller rovfugl begynte å lære seg rundløypa, gjaldt det å røkte rypegardene flittig.
– Godt med snø og litt kulde var gode fangstforhold, mens mildvær og tåke var dårlige forhold. Da ble det rim på snarene og rypene ante ugler i mosen.
Det hendte seg fjellrypa – skarven – trakk ned i bjørkebandet. Den var håpløs å få i snaren.
– Skarven drog snaren sammen med nebbet og vippet den vekk uten å gå i, forteller Sjur og erindrer at rypefangsten ble solgt til Samvirkelaget for 25 kroner stykket.
Her er snarefangst tillatt
Troms og Finnmark: Alle kommuner unntatt Kvæfjord og Vardø.
Vestland: Eidfjord, Kvam, Ullensvang, Vaksdal og Voss.
Rogaland: Bjerkreim, Gjesdal, Hjelmeland, Sandnes og Suldal.
Agder: Bygland, Bykle, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Valle og Åseral.
Fangstperiode: 1. november til utgangen av jakttiden for ryper i kommunen.
Det skal sendes skriftlig melding til kommunen ti dager før fangststart. Meldingen skal inneholde brukerens navn, adresse, fangstområde og fangstperiode. Senest ti dager etter utløpet av jakttiden for rype i kommunen, skal fangstresultatet rapporteres inn av fangstmannen.
At snarefangst av rype i Skåbu tidligere var en svært viktig binæring, vitner fremdeles gamle tufter etter fangsthytter om inne i fjellet. I dag er imidlertid rypejakta i Skåbu delvis fredet, og ingen driver lenger med snarefangst.
Fjorårets takseringsresultater tilsier likevel at Fron fjellstyre kunne åpne for jakt i et begrenset omfang. Selv har Sjur en engelsksetter, men han har ikke jaktet rype på fem år.
– Jeg synes rypebestanden er tragisk lav sammenlignet med tidligere, sier han.
Fjellstyrelederen poengterer at det er flere årsaker til bestandsnedgangen. Bildet er komplekst: Rypebestandene varierer også naturlig i forhold til smågnagersyklusene, og så er det større sykluser som virker i tillegg.
FANGST: Ei fjellrype har latt seg lure i Lom. Foto: Norsk håndverksinstitutt
Insektkollaps
Sjur nevner klimaendringer og større smårovviltbestander som to negative faktorer for rypene. Og kanskje var rypebestandene kunstig høye tidlig på 1900-tallet på grunn av desimering av rovviltet, undrer han.
– Mange fuglearter er i tilbakegang. Rypa har stått i fokus fordi den har betydelig økonomisk verdi for rettighetshaverne. Dessuten har en økende jegerstand lagt sin elsk på rypejakta.
Fjellstyrelederen mener rypekyllingene ikke lenger finner insekter i den kritiske tida etter klekking, noe som naturlig nok vil slå negativt ut på bestandsnivå.
– Da jeg kjørte bil om sommeren på 80-tallet, måtte jeg stadig rengjøre frontruta for insekter. Luftfilteret kunne være tett av insektrester. Det skjer ikke nå om dagen, sier Sjur Sande.
FeFo ønsker økt snarefangstinteresse
I Finnmark er snarefangst tillatt i alle kommuner, bortsett fra Vardø. Snarefangstkort skrives kun ut til personer med registrert bostedsadresse i Finnmark.
Ifølge utmarkskonsulent Christina Bjørkli i Finnmarkseiendommen (FeFo) har omfanget av snarefangst gått betydelig ned de siste to tiårene.
– Finnmarkseiendommen ønsker økt interesse for snarefangst. Skoler og barnehager som underviser om snarefangst kan få gratis snarefangstkort. Vår tilskuddsordning for tradisjonskunnskap nevner kurs i snarefangst som eksempel på tiltak som kan få støtte, sier hun.
I jaktsesongen 2023/2024 var det 61 jegere som fangstet på Finnmarkseiendommen. Snarefangsten foregikk i 25 jaktfelt fordelt på åtte kommuner (Alta, Kautokeino, Lebesby, Nesseby, Porsanger, Sør-Varanger, Tana og Vadsø).
Det ble rapportert inn snarefangst på 715 liryper og 78 fjellryper. Til sammenligning ble det rapportert inn jakt på 24.024 liryper og 8.066 fjellryper.
Vis mer
VILLMARKSDØM: Hvem har vel ikke drømt om det enkle liv i pakt med naturen? Foto: Norsk håndverksinstitutt
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.