I dag er rypejakt et knapphetsgode i deler av landet, og mulighetene for å komme til og delta i denne jakta er regulert. Mange grunneiere leier ut sin jaktrett til enkeltpersoner eller jaktlag på åremål, og i noen områder reguleres adgangen til jakt gjennom begrensninger i kortsalg eller utdeling av kvoter. Det innebærer at mange kan jakte i disse områdene, men antall fugler som kan felles er regulert
– Vi har gode forhold for rypa her, og den finnes over hele Norge. Men det er klart det blir trangere om plassen for jegere i enkelte områder, og spørsmålet om bestanden tåler trykket kommer opp. Men denne har pågått i over 150 år. Et år vil man frede rypa fordi det er så få, om to år er det plutselig fullt opp med ryper, forteller han.
LES OGSÅ: Rypejakt med barna
Rypejakt har lang tradisjon og gjøres på ulike måter. Det var engelske sportsjegere som introduserte rypejakt med stående fuglehund i Norge. Tidlig på 1800 tallet hadde britene oppdaget de norske lakseelvene og begynte å interessere seg for våre rypefjell. Og også det norske borgerskapet fattet tidlig interesse for denne jaktformen og begynte å importere jakthunder og jakte på ryper. Men det tok lang tid før det ble særlig utbredt blant folk flest her i Norge og jakt med stående fuglehunder inntok alle samfunnslag og landsdeler. I dag driver mer enn halvparten av norske rypejegere sin rypejakt med hund.
Den klassiske støkkjakta, som i utgangspunktet var bygdejegerens måte å få tak i mat på, er også videreført som rekreasjonsjakt og brukes av mange. Det er vanligvis lettere å få tilgang til slik jakt enn om man ønsker å jakte med hund. Snarefangst av ryper er den høstingsmetoden som har de lengste tradisjonene. I dag er det knapt noen som bruker dette.
For mange er rypejakta høsten store høydepunkt. 10. september, når jakta starter, vil alle til fjellet i sprakende høstfarger. Å gå mange dager i fjellet, og hele tiden være på vakt, er høstens turplan. Og lete må du. Det finnes ikke noen fasit for hvor rypa sitter, selv om det er en fordel å være lokalkjent, og vite hvor rypa holder til under ulike værforhold og årstider.
De første jaktukene er det enklest. Da er kullene samlet, og rypene er ikke blitt så mye forstyrret. Utover høsten har ofte rypene en evne til å gjemme seg bort. Kontakt med jegere og hunder kan ha gitt dem erfaring, og årets kyllinger er blitt enda litt større og flinkere til å ta vare på seg selv.
Om du lurer på hva slags hagle du skal velge, har du utvalg av alle våre tester av hagler her! Du kan også finne ut av hva som er forskjellen på en dyr og en billig hagle. Her lærer du mye om hva du skal se etter i jakten på en hagle som skal passe både til deg og til lommeboka. Det kan også være lurt å trene på skyting med hagle – men hvor mye bedre kan du bli ved å trene med en proff hagleinstruktør? Vi har testet!
Noe av det viktigste ved en hagle er at den passer. Her kan du finne ut hvordan du finner en hagle som passer akkurat deg.
Vi har også testet nybegynnerhagler til under 10.000 kr, og test av hagler til damer
Hva gjør du når vinteren setter inn? Her får du gode råd for rypejakt på vinteren!
Klar for jakta nå? Bare len deg tilbake og gled deg med disse fine jaktreportasjer fra rypejakta:
De siste spor av høst
På riflejakt etter rype
Kortvarig ryperus
RYPEJAKT
Alle som skal drive ordinær jakt må ha bestått jegerprøve og ha betalt den årlige jegeravgifta til staten. Rypejakta starter 10. september hvert år, og varer til 28/29. februar / 15.mars i Finnmark og Troms fylker og Narvik, Ballangen og Evenes, samt Tysfjord i den delen som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland.
