Jegerprøven kan ofte oppleves som vanskelig. En viktig forutsetning er å lære pensum grundig før eksamen. Men det er et par andre grep du kan ta: Her har vi samlet tips til hva du kan gjøre for å lykkes med jegerprøven.
En av Norges mest rutinerte jegerprøveinstruktører, Rune Kragebøl i Jaktfeber.no, gir JEGERs lesere råd om hvilke kapitler det er lurt å pugge nøye, og flere huskeregler for pensum. JEGERs redaktør Åsgeir Størdal deler sine beste tips til å bestå jegerprøven. Han har tredve års jakterfaring og instruktørkompetanse siden 2012.
Øvingsoppgaver til jegerprøven på nett
Som JEGER-abonnent får du gratis tilgang til alle våre øvingsoppgaver til jegerprøven med over 500 spørsmål fra pensum. I likhet med jegerprøvekurset dekkes alle kapitlene i jegerprøveboka. Øvingsoppgavene avsluttes med en tentamen på 50 spørsmål, som skiftes hver gang du starter prøven. Ved å kjøpe tilgang til resten av denne artikkelen, får du ubegrenset tilgang til oppgavene og kan ta tentamen så mange ganger du vil. Øvingsoppgavene er laget av autoriserte jegerprøveinstruktører og kursholdere, og vil gi deg en smakebit på hvordan jegerprøven er lagt opp. Hadde du klart jegerprøven i dag?
Oversikten over hver quiz fra hvert eneste kapittel finner du her.
Slik lykkes du med jegerprøven
Rune Kragebøl anbefaler på det varmeste å bruke tiden frem til jegerprøven så konstruktivt som mulig.
– Kom deg ut i naturen og vær et aktivt friluftsmenneske. Bli enda mer kjent med skogen og fjellet. Det har du mye igjen for når du senere skal gå der med våpen, sier han.
Han anbefaler at jegerspirer henger seg på erfarne jegere allerede nå, for eksempel på beverjakt utover tidligvåren.
– Det gir deg erfaringer og knagger som du kan bruke når vi går gjennom pensum på jegerprøvekurset, sier han.
Åsgeir Størdal sier at han ser en klar trend mellom hvor godt kandidatene har pugget pensum, og hvor utfordrende de syns jegerprøveeksamen er.
– Når du skal ta jegerprøven, er det viktig å jobbe planmessig med undervisningsmaterialet. Sett av god tid til å teste kunnskapene dine fortløpende etter hvert kapittel, sier Størdal, og anbefaler å bruke JEGERs øvingsoppgaver på nett flittig.
– Når det nærmer seg eksamen, er det lurt å teste seg i den rullerende tentamensløsningen vår flere ganger, og gjerne med litt tidspress. Slik får du eksamensnervene under kontroll med tanke på hvor god tid du har.
Eksamen foregår digitalt. Har du lese- eller skrivevansker, har du krav på bistand. Sørg for å ta opp dette med jegerprøveinstruktøren i god tid på forhånd.
Kom i gang med skytetreningen
Kragebøl anbefaler også at du skaffer deg en utlånserklæring på hagle og eller rifle, og kommer i gang med skytetreningen så raskt som mulig.
– Får du lånt jaktvåpen og kan bli med noen på trening, er det en god investering å få brukt tid på å bli kjent med både børsa og sikker våpenbruk allerede nå. Du kan til og med få utført treningsskuddene dine for storviltprøven med ei lånt rifle. Da kan du senere skyte opp med rifla du kjøper etter bestått jegerprøve og godkjent våpentillatelse, sier Kragebøl.
På generelt grunnlag anbefales det likevel å bruke tid på skytebanen med den første rifla di, slik at du blir godt kjent med våpenet.
Å kunne lovverket gir trygghet
– Kapittel 5 om artskunnskap og kapittel 6 om lover og forskrifter, er det som i størst grad vektlegges på eksamen. Klarer du disse spørsmålene, har du god sjanse til å lykkes med å bestå jegerprøven, sier Størdal, og legger til at et godt tips er å pugge hva de ulike lovene regulerer.
Dette er kunnskap som for deg som jeger er svært nyttig. Du bør derfor pugge med den intensjonen om å faktisk lære deg reglene du må følge fremover.
– Det er feil fokus å bare tenke på eksamen. De som klarer seg aller best, er de som tar jegerprøven med en innstilling om å lære mest mulig. Da kommer eksamen helt av seg selv, sier Kragebøl.
Han jobber særlig med å motivere sine elever til å synes at lovverk er spennende å lære og beherske.
– Reglene rundt skadeskyting og ettersøk er et glimrende eksempel. I stedet for å bare hanskes med den ubehagelige situasjonen det er å skadeskyte et dyr, vil det gi deg ro å vite at du kjenner alle regler og prosedyrer som skal følges i en slik situasjon, sier han.
I tilfelle du er i tvil, så finner du reglene i slutten av artikkelen.
For å lykkes på jegerprøven mener Kragebøl det er lurt å følge ekstra med på alt under jegerprøvekurset som er påbudt, alt som er forbudt og alt som har med sikkerhet og hensyn til viltet å gjøre.
Med bestått jegerprøve har du en rekke flotte naturopplevelser foran deg.
Mange bommer på prøven om artskunnskap
På jegerprøveeksamen handler omtrent 13 spørsmål om artskunnskap og omtrent 15 spørsmål om lover/regelverk.
– Det er jo allerede over halvparten av spørsmålene på eksamen. Har du kontroll på dette, er du på god vei til å bestå jegerprøven, sier Kragebøl.
Når det kommer til artskunnskap anbefaler han å studere viltet nøye, og lete etter særtrekk hos de enkelte artene som hjelper deg å skille dem fra hverandre. Her er hans tre stalltips:
Stokkand kontra ærfugl: Stokkand har blått vingespeil og hannkjønn stokkand har grønt hode deler av sesongen. Ærfugl har ingen av disse to kjennetegnene.
Grågås kontra kortnebbgås: Grågås har større og mer oransje/gulfarget nebb. Kortnebbgås har kortere og mørkere nebb og rosa føtter.
Fjellrype kontra lirype: Fjellrypa er gråspraglete, og lirype er brunspraglete. I hvit vinterdrakt kan man skille ut fjellrypesteggen som har svart stripe fra nebbrota og over øye (tenk B-gjengen i Donald Duck).
– Jeg kommer med mange tips under kurset, men det er viktig at elevene leter etter kjennetegn på egen hånd og spør seg selv «hva kan gjøre at jeg husker denne arten?»
– Lær deg grundig hovedtrekkene hos artene, så som forskjellen mellom de ulike gruppene av ender (gressender, dykkender og fiskeender), legger Størdal til.
Bestått jegerprøve er inngangsbilletten til jakt, men for mange stopper det der. Etter jegerprøven er det mye praktisk som skal ordnes før du kan dra på jakt. JEGER har laget en guide som tar deg gjennom hvert steg fra jegerprøveeksamen til første jakt.
Ingen dumme spørsmål
Kragebøl anbefaler å tenke gjennom egen motivasjon for å ta jegerprøven.
Pensum er laget slik at eleven skal kunne bedømme om arten er jaktbar, og om viltet er riktig i forhold til jaktkortet. Etter eksamen anbefaler Kragebøl at elevene bruker god tid i naturen til å bli kjent med viltartene.
– Bestått jegerprøve gir deg en viss grunnkunnskap du må ha før du kan gå på jakt. Når du er ute i naturen etter eksamen, kan du begynne å koble kunnskap til erfaring. Jakta er så mye mer enn det øyeblikket du drar i avtrekkeren. Jeg ønsker at elevene mine skal bli jegere som også er nysgjerrige på viltet og naturen. Det gjør at de suger inn mer av pensum, sier han.
Og den som er nysgjerrig, stiller som kjent spørsmål.
– Noen tenker at mange spørsmål er dumme. Jeg ser det derimot slik at de som tør å stille de «dumme» spørsmålene, hjelper seg selv og andre. Ikke vær redd for å spørre! Tenk heller at du er ansvarlig for din egen læring, oppfordrer han.
5 tips til å bestå jegerprøven
Kragebøl har fem punkter han deler med JEGER for å lykkes med jegerprøven og bestå eksamen:
1: Skum gjennom eksamen med en gang den blir utlevert. Da vil du muligens oppleve at eksamensoppgaven ser overkommelig ut og roe deg ned. Men om du tror at du er typen som kan oppleve dette som overveldende, hopper du over dette punktet.
2: Les spørsmål og svaralternativene ekstra nøye. Etter hver eneste eksamen viser det seg at noen elever er så stressa og leser så fort at de ikke får med seg alle detaljer. Les rolig, så du vet hva du blir spurt om og hva svaralternativene er.
Første tanken er ofte det som er riktig. Det lønner seg å stole på den.
3: Ikke dvel for lenge ved et spørsmål som er vanskelig. Hopp heller over og gå tilbake til spørsmålet senere. Når du kommer tilbake, er gjerne stressnivået lavere. Det hender også at senere spørsmål kan gi deg en pekepinn på hva som er riktig svaralternativ.
Størdal sier seg enig: – Start forfra og besvar de spørsmålene som du synes er enkle. Deretter går du tilbake og tar de spørsmålene der du trenger å vurdere svaralternativene mer grundig. Husk til slutt å se grundig over: Det er mange som har brent seg på at de ved en glipp har huket av på feil svaralternativ. Det er irriterende hvis du mangler bare ett riktig svar på å bestå.
4: Elimineringsmetoden: Fjern de alternativene du er helt sikker på er feil. Selv om du ikke vet svaret, hjelper det om du vet at svaralternativ a og c er feil. Da må b være riktig.
5: Spør, spør og spør. Det sureste tallet du kan få på jegerprøveeksamen er 39. De som scorer høyest på eksamen, er de som tør å stille spørsmål til eksamenshjelpen.
Du har rett til å få situasjonsbilder forklart. Om du f.eks. tror det er tegnet inn kampesteiner på et bilde (noe som kan medføre rikosjettfare), kan det hjelpe hvis eksaminator forklarer at det bare er en jordhaug.
Du har også krav på å få spørsmål og svaralternativ omformulert. I tillegg kan du få artsbilder forklart om du for eksempel er usikker på fargene du ser.
Og til slutt: Prisen på jegerprøven kan variere stort ut i fra hvilken arrangør du velger. Noen arrangerer jegerprøvekurs med pensumbok og leie av skytebane inkludert i prisen. Hos andre må du betale for dette i tillegg. Vær også obs på at medlemskap og registreringsavgift kan komme i tillegg.
Lykke til med jegerprøven!
Reglene for ettersøk du må kunne er i korte trekk slik:
Alle som jakter elg, hjort eller rådyr må ha tilgang på godkjent ettersøkshund innen rimelig tid etter påskyting av dyr. Kravet er innen fire timer.
Skytter skal melde fra til jaktleder straks et dyr er påskutt. All annen jakt i laget stanses mens ettersøket pågår. Eventuelle andre jegere og jaktlag i samme vald bør også varsles så raskt som mulig.
Dersom ettersøket går over i et annet vald, må grunneier og kommunen varsles snarest mulig.
Om ettersøket lykkes første dag og dyret blir funnet på eget vald, trenger man ikke varsle.
Skytter skal ikke tråkke rundt i skuddplassen, men heller merke seg detaljer om skuddplassen på litt avstand. Dette for å ikke ødelegge for ettersøksekvipasjen.
Skytter kan følge ved siden av sporet i maksimalt 50 til 100 meter, for så å vente på ettersøksekvipasje om dyret ikke er funnet.
Ettersøket bør vanligvis starte tidligst én time etter påskyting. Dette for at dyret ikke skal stresses opp unødvendig, og helst legge seg i sårleie så nær skuddplassen som mulig.
Unntakene er ved treff i kjeve og bein, om dyret er reinsdyr i flokk eller at mørket nærmer seg. Da kan dyret komme for langt avgårde. Her lønner det seg å starte ettersøket så raskt som mulig.
Ved resultatløst ettersøk første dag, skal jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet varsles.
Ettersøkes skal pågå så lenge kommunen mener det er mulig å finne og avlive viltet.
