Vi tar av fra hovedveien i Eggedal på en dag som er både sidrompa og vassen i øynene. Råskodda siger i våte flak innover fjellheimen, det duskregner på nippet til sludd. I en tåkesprekk skimtes Sølandsfjell; toppen kneiser steil og stolt foran hvite Telemarks-åser i syninga. Vinteren har gjort sine første framstøt i løpet av natta.
Så snart vi kommer inn på eget jaktterreng, slippes Barac, Jans fire-årige gordonsetter. Han formelig danser som en firbeint alv bortetter blautmyra. Den kullsvarte silkepelsen får raskt et unødvendig tilskudd av beksvart myrjord og brunt sølevann. Begeistret ruller han seg i høstgult myrgrass: Det er tydeligvis bare herlig å kunne prise friheten.
Et kjapt morgentoalett, før det er full fart videre. Så plutselig stivner han i dagens første stand, nærmest midt i spranget. Det store, kantete hodet dirrer i intens konsentrasjon. Et forløsende JAHH, og det svarer i hvite rypevinger som basker mot bjørkeskogen.
Fem par vinger i jevn stigning mot uværshimmelen møter veggen i vinden og foretar en høyst ufrivillig loop, før flokken sopes tilbake over hodet på oss i en svirrende fart. To kjappe dobbeltskudd, og to nesten helhvite fjellfugler deiser ned i det gylne myrgresset.
Lurer du på å ha valpekull på tispa? Les første del av JEGERs miniserie om Valpekull fra A til Å.
Rypejakt-Eggedal-2
Mye fugl
Jan og jeg er begge storfornøyde med en fantastisk morsom åpning, og tar oss fem minutter for å roe ned både hund og jegere. Men energibunten Barac har ikke ro til å hvile lenge. Snart vimser han videre over lyng og vier, og vi henger oss på. Den kraftfulle hannhunden krysser på tvers av en steinete morenerygg som skjærer inn i myrlandskapet. Tunga henger på skakke ut av ene munnvika, men farten er upåklagelig.
Han runder over neste åskam og blir borte i bjørkebeltet. Da han ikke dukker fram igjen, aner vi at han står på nytt der inne i tetta.
Etter litt leting finner vi omsider bikkja i en nydelig stand, akkurat som klippet ut av himmelen. Vi smyger opp på hver side av hunden, og inntar ferdigstilling med haglene i beredskap, før Jan nok en gang nesten hvisker fram et andpustent JAHH!
Det er fortsatt stor usikkerhet rundt kjente og ukjente mekanismer som påvirker rypas populasjonsdynamikk. Totalt sett synes det ikke mulig å styre dette gjennom jaktreguleringer.
Barac stuper fremover i samme sekund som han får beskjed om å reise. Det spruter hvite vinger til alle kanter. Hagla ligger allerede til kinnet, følger på ei rype og trekker av så svart og hvit bjørkebark spruter: Det var da fanker'n så tett her inne! Det andre løpet blir en repetisjon av det første: Jeg banner vilt og uhemmet, mens jeg gremmes både over utilstrekkelige skyteferdigheter og utidig bannskap. Heldigvis tar Jan ansvar og feier ned en glitrende doublé!
Vi burde tatt en skikkelig hvil, selv om det bare har gått et par timer. Men Barac er sugen på mer fugl, han sveiper over terrenget i samme fine farten.
Les om hvordan du trenere for å få valpen til å bli en god jakthund
APPORT: Alltid godt å ha en hund som kan kunsten å hente fugl, ikke minst når vingeskutt rype løper unna på beina.
Nok er nok
Vi krysser Sølandsfjellet før det blir mer fuglekontakt. Ned mot «Lunsjvannet» skarrer en stegg, men allerede før jeg rekker å endre kurs står hunden mellom noen store steinblokker helt utpå brøttet.
Vestavinden har løyet betraktelig, men er fremdeles frisk nok til å budbringe liflige dufter av trykkende hønsefugl. Terrengvant avanserer jeg til venstre for hunden og inntar klarstilling, mens Jan smyger inn mot fjellsiden til høyre. Barac svinger litt ubesluttsomt på hodet og løser ut, avanserer et titalls meter ned i de tette granbinnene som så mange ganger tidligere har gjemt på tidlighvite ryper.
Så stivner hunden på nytt.
FORNØYD HUNDEFØRER: Jan Furuset har hatt mange gordonsettere, men ingen så samarbeidsvillige som Barac.
Nevene knuger hagla, intens og konsentrert, men likevel mer avslappet enn ved forrige stand. Et oppmuntrende klarsignal, og hvite vinger bruser opp med døden i hælene. Lyngen blør rødt og vieren gulner mot blåblå høsthimmel. Første rypa flyter et mikrosekund på haglekornet før den innhentes av miljøhagl, nummer to faller også umiddelbart i smellen. Double!
– Apport, Barac!
Bikkja plukker opp den ene rypa og avleverer så vannspruten står. Deretter setter setteren lystig av gårde og finner snart den andre fuglen som avleveres på samme elegante måte.
Vi skryter hemningsløst! Her vanker det både klapp og godord. Jeg veier de varme fugleskrottene et tenksomt øyeblikk i handa. Beundrer de velvoksne rypekyllingenes spraglete fjærdrakt. I dag er vi ett med det novemberklare høstfjellet og de fjærlette skyene som nå driver så blidt på en høy hvelving.
Uvanlig tidlig velger vi å ta lunsj ved – nettopp – Lunsjvannet: Vi har allerede fylt vår egensatte dagskvote på terrenget vårt. Det betyr at dette er en dag av de sjeldne: Ikke siden slutten av 1990-tallet har vi opplevd så mye rype på en jaktdag.
Er du på utkikk etter ny hagle? Se oversikten over hvilke hagler JEGER har testet de seinere årene.
GODT MED EN HVIL: Gordonsetter Barac har bare motvillig tid til en hvil.
Hva viser forskningen?
Derfor dreier naturligvis lunsjpraten seg om rypebestandens nedgang, og hva oppgangen nå skyldes. Ikke minst filosoferer vi over om det egentlig er noen hensikt i å frede rypa? Bør vi med god samvittighet ta ut mer fugl i et uventet godt rypeår?
Allerede for over 100 år siden var både jegere og forskere med Fritiof Nansen i spissen oppmerksomme på de store vekslingene i rypebestanden. Men i motsetning til nå, var det den gang regelmessige, kortvarige vekslinger mellom hønsegård og ødeland i en syklus på tre-fire år parallelt med smågnagerårene. Predasjon var ansett for en viktig faktor, og ga motivasjon til en nasjonal bekjempelseskampanje av aktuelle rovdyr, der NJFF gikk i bresjen.
Noen tiår senere påviste økologen Yngvar Hagen at antall rovdyr svingte i takt med smågnagerbestanden. Men når smågnagerbestanden kollapset, byttet rovdyrene til andre byttedyr, og særlig da til rype.
Men med omsyn til den langvarige, negative trenden vi opplever i dag, er vi omtrent like uvitende som til smågnager-dynamikken på Nansens tid. Utviklingen de siste årene har ført til at både lirype og fjellrype ble rødlistet i 2015. For ikke uvanlig er fredning ansett for å være redningen for synkende bestander, uansett art. Å redusere den tradisjonsrike høstjakta har vært ansett som eneste medisin.
Men svensk forskning avviser at det er så enkelt. For eksempel har det i områder av Jämtland ikke vært rypejakt siden 1996, uten at det har blitt flere ryper av den grunn. En av Sveriges fremste rypeforskere, Maria Hörnell-Willebrand, påpeker at rypene sprer seg over store områder under høst- og vårtrekket. Det har derfor svært liten betydning om du ikke jakter på dine få kvadratkilometer, hvis nabogrunneiere tillater jakt. I en større sammenheng kan også jaktstopp i enkelte fjellområder føre til flere jegere og hardere jaktrykk i andre deler av fjellet.
LES OGSÅ: Den viktige jegerarven
BEHOV FOR MER VITEN: Økologi og klimaendringer i fjellet påvirker bestandsutviklingen av rypa mer enn vi tror.
Høsting av overskudd
Samtidig er det en vesentlig forskjell på norske og svenske fjell. Svensk jaktregulering er nok generelt noe mer restriktiv enn den norske. Blant annet har Sverige tross alt relativt store fjellområder hvor det ikke jaktes, mens det jaktes rype stort sett over alt i Norge, kanskje særlig i sør.
Likevel er det ingen tvil om at rypas naturlige fiender, så som rødrev, mår og røyskatt, som regel gjør et vesentlig større uttak av rype om våren enn det jegerne gjør om høsten. I år med mye smågnagere, gjør rypa det langt bedre fordi aktuelle predatorer har nok av annen mat uten egg og kyllinger.
Dette betyr i klartekst at i år med god kyllingproduksjon betyr jakta svært lite. Men hvis rypa i snitt bare klarer å få fram to kyllinger før jakta starter, så kan jakta få betydelig negativ innvirkning. Da vil jaktuttaket fort gå utover stamfuglen.
Det ufravikelige prinsippet med bærekraftig forvaltning, bygger på høsting av et overskudd. For å sikre oppfølging av dette, har Statskog en del steder innført såkalte områdekvoter. Dette betyr at jegerne får anledning til å ta ut en viss prosentandel av rypebestanden som takseres i august måned.
Rekruttering er viktig - bli med når en ny jeger blir hekta for første gang.
KOSESTUND: Uventet godt med ryper og en dyktig gordonsetter, kan en ha det bedre?
Klimaendringer
Det er imidlertid ikke bare rypa som sliter: Alle bakkerugende fuglearter i fjellområdene har liknende utvikling; kontinuerlig nedgang og færre toppår med god kyllingproduksjon. Faktorer som snøfattige vintre og mye rovdyr, hindrer smågnagerbestanden i å nå toppår som tidligere. Følgelig øker predasjonen tilsvarende sterkt på aktuelle fuglearter.
Men samtidig som det de siste årene primært har vært mindre snø og kortere vintre i lavlandet, har snødybden i høyfjellet økt. Så hva er forklaringen? Det kan synes som om snøkvaliteten er endret på grunn av hyppigere perioder med mildvær og regn i fjellet: En hypotese er at dette gir negative konsekvenser for sjiktet som dannes mellom tørr, lett snø og bakkevegetasjon, og at lemen og andre smågnagere får problemer med å finne mat.
Men det er fortsatt stor usikkerhet rundt kjente og ukjente mekanismer som påvirker rypas populasjonsdynamikk. Totalt sett synes det ikke mulig å styre dette gjennom jaktreguleringer.
Det er isteden fortsatt nødvendig med mer viten og forskning på dette området, noe som gjør behovet for økosystembasert overvåking av fjellet stort og presserende.
LIFLIGE LUKTER: Barac er ikke i tvil, her trykker det rype i lyngen!
Pågående rype-forskning
Norsk institutt for naturforskning (NINA), Nord universitet og kompetansemiljøet Naturporten samarbeider i dag om følgende prosjekter:
Lirypas økologi i et skiftende klima
Fjellrypeprosjektet i Lierne
Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for verdiskapning og næringsutvikling
