En lojal jeger og ultimat jaktprøvehund

Brødrene Ingvar og Halvar overtok de to engelsksetterne Pinto og Reno. Siden den gang har det kun vært engelsk setter for Ivar, etter linjene til farens fuglehunder. Håvard, den eldste av brødrene, er den eneste som har gordon setter. 

Norgesmester

I fjor vant Ivar og Bianca NM-vinter på Andøya, under til tider utfordrende forhold. Han forteller at det var utfordrende forhold og det var mange VK hunder som rampet, som om de var unghunder. Ivar mener det ikke var tilfeldig at det var en godt voksen hund som vant NM.  

– Fuglen var vanskelig, og mange gikk ut på grunn av det allerede i første runde.

Rødsjøbrødrene er gull

Det var først i 2010 at Ivar begynte å delta på jaktprøver. Før den tid var det rypejakt sammen med brødrene i Fosenfjella som gjaldt for ham. 

I tillegg til Ivar, har også brødrene Ingvar og Halvar vunnet NM for stående fuglehunder. 

– Da jeg la ut på Facebook at jeg vant NM-vinter i fjor, var det en som kommenterte om det var slik at alle med Rødsjø til etternavn vant NM, sier han og ler. 

Imponerende debut

I 2012 startet han med Kira som unghund på Fosenprøven, og fikk 2. UK. To år etter kom Kaisa, og da begynte han for alvor å delta aktivt på jaktprøver. Han dro på Lifjellet i Trøndelag med dem, en AK- og UK-hund. 

– Den helga reiste jeg hjem med fire førstepremier, to 1. UK og to 1.AK. 

Dette gjentok han nesten med Katja (2 år) med to 1. AK, og en 1. UK på Bianca (9,5 mnd.). Ivar hadde hele elleve fuglearbeid med hundene den helga. 

Ivar forteller at Katja var en kanongod fuglehund, og at hun var best som unghund. Hun er mest sannsynlig Norges yngste Jaktchampion gjennom tidene – to år og seks måneder gammel. 

– Katja manglet tre jaktchampionat-poeng da jeg ikke fikk plass på siste prøven den vinteren, da var hun bare 25 måneder gammel. Høsten etter vant hun Fosenprøven og ble dermed jaktchampion.

Den ultimate jaktprøvehunden

Selv om Katja var imponerende god, er ikke Ivar i tvil om at Bianca er den definitivt beste og mest ultimate jaktprøvehunden han noen gang har hatt. Bianca var blant annet kvalifisert NM finaler fire år på rad, fra 2021 til 2024.  

– Samarbeids- og viltfinnerevnen og ikke minst lojaliteten, er de egenskapene jeg setter aller høyest hos Bianca, sier Ivar.  

Jeg har tatt turen til Fosenfjella for å bli med Ivar å trene hund, før han skal til Andøya for å forsvare NM- tittelen med Bianca. Halvar, broren til Ivar, er også med. Vi har kommet oss opp på høyfjellet, da Bianca sendes ut i søk. 

Bianca samarbeider godt med sjefen og holder god kontakt.  

– Lojaliteten har alltid vært varemerket til Bianca, og hun stopper aldri. Hun er veldig flink til å følge med på meg. Ser til siden, og vet hvor jeg er til enhver tid. Bianca spør og samarbeider med kroppsspråket, forklarer Ivar.

Bunnsolid fuglearbeid

Hun revierer godt og går på vinden. I overkant av en bekkedal får Bianca rypelukt i hundenesen. Hun senker tempoet og fester stand. Vi går inn på standen bak ifra. Kommer oss tett på henne, før hun avanserer videre. Samarbeidet er bunnsolid. 

– Hun oppdaget at fuglen var veldig lett i dag, og stod med hodet for høyt og halen for lavt. Dette rettet seg på den andre standen. Da jeg kom fram til henne løftet hun halen og senket hodet. Da visste jeg umiddelbart at fuglen var nær, og hun var klar for reis-kommandoen. Hun reiste over kanten. 

Steggen lettet og skrattet da han fløy nedover dalen. Bianca var rolig, og fikk velfortjent ros. 

– Det var et førsteklasses fuglearbeid, sier Ivar fornøyd. 

– Hva er grunnen til at du har lykkes så godt med fuglehundene dine?

– Kortversjonen er at da jeg begynte med jaktprøver, gikk jeg ut i hundegården og hentet hundene og dro på jaktprøve. Jeg skjønte etter hvert, at skal du holde på med dette som sport, må du trene mye. Da startet jeg å trene bevisst mot jaktprøver og optimalisere detaljene. Det ga umiddelbart resultater, svarer Ivar. 

Ivar forteller at han satte søkelys på detaljer. At han gjennomførte fuglearbeidet slik det skal være, med eller uten våpen. Passet på at hundene gjorde det de skulle gjøre i enhver situasjon.

Tre kommandoer

Mange sliter og får ikke til fuglehunden. Både tyvreis og ettergang er et velkjent problem, til tross for at de vet hvordan det egentlig skal være. Jeg lurer på hva Ivar gjør for å få hunden rolig i fugl. 

– Jeg kan for eksempel ta Turbekken’s Pippi, som var med oss i dag. Hun er stødig i stand, men før var hun en råtass til å gå etter. Ettergangen kunne være på flere hundre meter. Men etter at hun observerte og var til stede i ulike situasjoner i nærheten av meg, hvor det ble støkket fugl og var gjenliggere, gikk til slutt sitt-kommandoen inn. Når jaget startet, ble hun ropt ned. Da satte hun seg, og ble sittende, forteller han. 

Ivar mener hundene skal høre etter tre ting, og understreker at han ikke har behov for noen sirkushund. 

– De viktige kommandoene er innkalling, sitt og «ut». Jeg bruker ikke søk. Ut er en kommando jeg bruker for at de skal gå og legge seg et stykke unna meg, når vi for eksempel har pause. Jeg koser gjerne med hundene, men det er begrenset hvor lenge jeg vil at de skal være hos meg. 

– Innkalling er jeg veldig streng på. Når jeg varsler at hunden skal komme, forlanger jeg at den kommer inn, uansett provokasjon. Jeg terper på innkalling helt fra valpene er åtte uker gamle. Valpene slippes ut, og jeg kaller de inn, forklarer han. 

Turbekken's Kennel

Ivar driver eget oppdrett, Turbekken's Kennel. Når han skal velge valp tar han gjerne de djerveste valpene, dem det er mest trøkk i. 

– Det kan du se når de begynner å herje og leiker. Jeg velger som regel den som er mest selvstendig. De verste blir ofte de beste, hvis man får dem til. Men det krever ganske mye av hundeeieren, understreker han.

– Når regner du med at hunden er på topp?

– Fuglehundene er vanligvis på topp fra de er fem til åtte år, men min erfaring er at de fort kan være veldig gode og stabile allerede fra de er fire år. 

Denne treningsturen er den siste før han setter kursen mot NM vinter på Andøya. Han forteller at han ikke har ambisjoner om å gjenta suksessen. 

– Bianca er parret, og har ikke den samme farten lenger. Hun er åtte år gammel, og hadde et stygt fall som gjør at hun ikke er på topp lengre. Målet er derfor først og fremst å gjøre det bra på NM-lag, og komme til finalen individuelt. Men farten blir nok en utfordring. Finner hun fugl, så tror jeg det skal gå bra. 

Tidlig introduksjon til jakt

Etter flere fine fuglearbeid av Bianca, finner vi oss en lun plass og fyrer opp et kaffebål. Hundene roer seg fort. Jeg lurer på når Ivar introduserer hundene sine for jakt. 

– Jeg begynner tidlig å jakte med hundene mine. Bianca var bare 4,5 måned, da jeg skjøt den første rypa for henne. 

Han forteller at unghundene får lov å være med på jakt, så lenge de sekunderer den voksne hunden. At han slipper unghundene opp i situasjonen, men det forutsetter at den voksne hunden tåler å bli provosert. 

– Når unghundene er med og sekunderer, får de stand-opplevelsen. Ofte springer de forbi den voksne hunden, og det må den tåle. Det er fin trening, samtidig som det er nyttig erfaring for unghundene. Unghundene lærer av de voksne, men det er de iboende egenskapene som er viktigst, understreker han.  

–Når begynner du å stille krav til hunden?

– Når hunden er to år, bør den være klar. Da tillater jeg som regel ikke ramping, eller at de ikke lystrer og går etter. Er hunden 7-8 måneder får den beskjed om at det ikke er greit å følge etter, men jeg straffer ikke hunden. Hører ikke hunden etter, lar jeg den bare gå. 

Det enkle er det vanskeligste

Halvar, broren til Ivar, skyter inn at det enkle ofte er det vanskeligste. 

– Det hunden skal gjøre er å gå ut i søk, ta stand, reise fugl og være i ro. Så enkelt, men så vanskelig, sier Halvar. 

– Jeg mener at det er viktig å velge riktige linjer og et godt emne. Du kan prøve å lage et økseskaft av hva som helst, men det er ikke så enkelt, legger Ivar til. 

Ivar understreker at det viktigste er å sosialisere og oppdra hunden. Han roser kona si, Randi, for den gode jobben hun gjør med hundene på hjemmebane. 

– Jeg tror ikke det er mulig å lykkes så godt som vi har gjort, hvis ikke begge hadde vært interessert i hund. Kona mi syns det er et finere syn å se rypa fly videre etter et godt fuglearbeid, enn at jeg skyter den, sier han med glimt i øyet.  

Ei knapp uke etter treningsturen på Fosen, sikret Ivar Rødsjø og Bianca en sterk Bronsemedalje i NM-lag vinter, sammen med to andre ekvipasjer på engelsk setter-laget. Men finalen individuelt, glapp dette året. 

LES OGSÅ

Rørosviddas Ante serverer ryper og skogsfugler på sølvfat

Steinar Einvik fra Stjørdal har en egen evne til å få fram gode og meriterte stående fuglehunder. Gordon setteren Rørosviddas Ante er ikke noe unntakt. Vår reporter fikk mulighet til å bli med dem på jakt. 

En samarbeidsvillig viltfinner av rang 

Viltfinnerevnen, god behandling av fugl og hennes samarbeidsevner, er de første egenskapene Andreas Bjørn nevner da han beskriver sin høyt premierte irsk setter Bjerkaasen`s BES Toxic.

Aldri uten fuglehund

Østlendingen Bernt Nor har alltid vært glad i friluftslivet, mer eller mindre gjennom ulike livsfaser. En ting er sikkert; han har aldri vært mer hekta på jakt enn det han er nå.

Duetrening mot tjuvreising: Et nyttig hjelpemiddel, men ingen vidunderkur

Tjuvreis og jaging av fugl er et velkjent problem hos stående fuglehunder. Duetrening er et verktøy for å finne ut hva problemet er, og for å få bukt med det. 

Hvordan få en god fuglehund

Hva skal til for å få en dyktig fuglehund? Handler det om rase, er det å få tak i riktig valp – eller er det rett og slett eieren det kommer an på?

Denne saken er skrevet av

Christer Rognerud

Journalist

Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter at de var ett år på tur i Norge skoleåret 2018/2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.