<p>Drømmen om en god fuglehund henger høyt. Men ofte blir ikke resultatet helt det man hadde sett for seg.</p><p>Hunden støkkreiser og forsvinner over neste blåne. Tilbake står du og hyler deg hes, mens bikkja jakter alle andre steder enn der du er. Men er det hunden eller eieren som ikke er flink nok?</p><p>Du har kanskje vært heldig og skutt en fugl, som selvsagt ble tygd i stykker før den ble levert av en hund som heller brukte hele formiddagen på å spise lemmen enn å ta skikkelig stand.</p><p>Etter et par slike bikkjer, kan fuglejakt med <a href='https://www.jeger.no/jakthund' target='_self'>hund</a> miste litt av sjarmen, særlig når du har klart for deg hva drømmen er: Stoiske stander med kontrollert reis, ro i oppflukt og apport av en annen verden.</p><p>Er det så mange dårlige bikkjer som man kan få inntrykk av, eller skorter det heller på eieren? Bør man heller si at et bikkjeliv er for kort til å ha en dårlig eier, enn å si at livet er for kort til å ha dårlige bikkjer? Vi setter over til to som har lyktes med setter.</p><a></a><h3>Allsidig hundemann og jeger</h3><p>Hans Simensen har hatt mange gode hunder – og noen ekstremt bra hunder. På ett og samme år greide han det kunststykket å vinne tre NM i tre ulike grener med samme hund. I tillegg vant han NM-gull noen år senere med en irsk setter.</p><p>Hans har også hatt beste individuelle hund under NM Lag, og et lass med øvrige premieringer.</p><p>Og ikke bare fuglehunder: Simensen har jaktchampionat på støvere, drevere og dachser. I tillegg til å være dommerinstruktør i Buskeruds JFF og jaktprøvedommer for fuglehunder, kortbeinte hunder og harehunder, jakter han.</p><p>Ikke litt, men mye.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/tid-for-trening' target='_self'>Det er viktig å trene hunden fysisk lenge før jakta starter</a></p><p>– Lidenskapen for hund og jakt har vært der siden jeg var liten. Det begynte så smått med harejakt, men gjennom faren til en kompis ble jeg introdusert for jakt med fuglehund. Da var jeg 15-16 år og syntes det var veldig fascinerende. Lysten på å få egen hund ble større og større.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1614162030/2021-jeger/jakthunddressur-fuglehund-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Tid og tålmod: Konsekvent dressur, kjærlighet, engasjement og tålmodighet er veien til en trygg og vellykket fuglehund ifølge Hans Simensen. (Foto: Thomas Bull Enger)</div></p><a></a><h3>En god prøvehund er en god jakthund</h3><p>Den første fuglehunden fikk Hans i 1986. Siden har han vært veldig aktiv, ikke bare på prøver, men også som jeger. Han mener den beste prøvehunden er den beste jakthunden. </p><p>– De egenskapene som gjør en hund god på jaktprøver, er egenskaper som også er til nytte under jakt. Ta for eksempel ro i oppflukt: En hund som eksploderer av gårde idet fuglen letter, vil ikke gjøre det godt på prøver, sier han.</p><p>– Noen mener det ikke er så nøye hvis man bare skal jakte med hunden, men det er jeg uenig i: En hund som går hardt etter i oppflukt, kan skape farlige situasjoner hvis den havner i skuddsektoren.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakthund/fuglehund/fuglehunden-tellus-stoerre-enn-de-fleste' target='_self'>Rottweilermixen Tellus presterer som fuglehund</a></p><p>Hva mener Hans er de viktigste momentene som må på plass for en god fuglehund? </p><p>– Invester mye tid i hunden! Det nytter ikke med ei lita økt nå og da; du må virkelig ville det. Det gjelder å ha tålmodighet, gi hunden sjanse på sjanse, og nok tid til å utvikle seg. Du må ikke avskrive hunden før du har investert nok tid og engasjement i den, understreker Hans. </p><a></a><h3>Dressur for din og hundens del</h3><p>– De fleste er enige om at dressur er viktig på veien mot en god fuglehund. En hund som er trygg på hva eieren ønsker at den skal gjøre, er en glad og dyktig hund som gjerne holder kontakt under jakta i stedet for å jakte på egen hånd, mener Hans.</p><p>For å lykkes med dressuren, er det viktig å være konsekvent. Hvis kun en i husstanden er konsekvent, mens de andre ser gjennom fingrene med unoter, er muligheten for å lykkes lavere. </p><p>– Her er jeg heldig: Kona mi er også veldig engasjert i hundene, og vi deler synet på dressur og hundehold, sier Hans.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1614162034/2021-jeger/jakthunddressur-fuglehund-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Omsorg: Grunnsteinene legges tidlig. Det er viktig å være en omsorgsfull og kjærlig leder, mener Hans. (Foto: Privat)</div></p><a></a><h3>Kjærlig og konsekvent leder</h3><p>Som eier og hundefører skal Hans være ubestridt leder i hundeflokken, men han legger vekt på å være en kjærlig og omsorgsfull leder som hundene stoler på. Hundene skal like å tilbringe tid med ham. Dette forholdet bygges opp gjennom trening og dressur.</p><p><strong>Guide:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakthund/slik-faar-du-en-god-raadyrhund' target='_self'>Slik får du en god rådyrhund</a></p><p>– Jeg mener at hunden bør være godt dressert før den blir introdusert til sin første fuglekontakt. Kommandoer som sitt, ja og kom bør være på plass. Senere lærer jeg hunden apport, og da er egentlig det meste gjort, mener Hans. </p><p>Hele tiden er han konsekvent, men Hans understreker at man skal være kjærlig. </p><p>– Dette er omtrent som å oppdra unger: De må vite at det ikke blir godtatt unnasluntring, men de skal stole 100 prosent på meg av egen fri vilje. En hund som er redd eller utrygg på eier, blir fort uengasjert eller redd for å gjøre feil. En hund som er trygg, vil være mer engasjert og ivrig. Så hard fysisk dressur er jeg ikke tilhenger av.</p><p>Hans har flere hunder fra eget oppdrett.</p><p>– Hvis jeg skal ha en valp selv, tar jeg den som er igjen etter at valpekjøperne har valgt. Jeg tror ikke det er så innmari viktig hvilken valp du velger: Noen får stadig vekk gode hunder uansett. De vet nemlig hvordan de skal hente ut det beste.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1614162053/2021-jeger/jakthunddressur-fuglehund-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Tenning: Det er ikke bare hos jegeren blodet bruser når fuglen er i nærheten.</div></p><a></a><h3>Skogsfuglekspressen fra Furnes</h3><p>En annen som har hatt flere gode jakthunder, er Vidar Nysæter i Furnes. For ham er skogsfugljakt rett og slett en dyp lidenskap. Vidar begynte med rypejakt som 14-åring sammen med faren og bestemora.</p><p>– Du kan si at jeg har blitt flasket opp med engelsksettere og har fått godt hundemateriale servert på sølvtallerken, flirer han.</p><p>Bestemora drev Kennel Steinrøysa som var stor innen oppdrett av engelsksettere og leverte 65 kull og 415 valper i løpet av sin karriere som hundeoppdretter. Nysæter fikk sin første engelsksetter i 2008 – og dermed var han bitt av hundebasillen.</p><p>– Jaktprøver er nyttig, og det er et trivelig miljø. Man knytter kontakter og lærer utrolig mye. Likevel slutter jeg som regel med jaktprøver når hunden er 2 år gammel og går over i AK-klassen: Der stilles det så høye krav til blant annet ro i oppflukt at jeg rett og slett ikke klarer å være konsekvent nok under jakt, erkjenner han. </p><p>– Jeg fikser ikke balansen mellom fokus på at hunden skal oppføre seg som en premiehund under jakt, samtidig som jeg ønsker å felle en del fugl. Det jeg har landet på, er at jeg må velge mellom jaktprøver og jakt, sier han.</p><p>– Jakta står desidert høyest for meg, så derfor blir hundene rene jakthunder fra 2-årsalderen. Men det betyr ikke at alt av dressur kastes på båten!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1614162064/2021-jeger/jakthunddressur-fuglehund-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Bånn pinne: Det kreves dressur for å få skikk på en ivrig fuglehund med stor motor.</div></p><a></a><h3>Grunndressur</h3><p>– Når jeg får en valp, så trenes de med tanke på jaktprøver. Egenskapene og oppførselen som gir poeng på prøver, gir også poeng i min mentale bok når jeg senere kun jakter med hunden. Grunndressuren begynner samme dag som en ny valp er i hus. </p><p>I og med at Vidar kun jakter skogsfugl, varer jaktsesongen i drøyt tre måneder. Ni måneder i året er hunden et familiemedlem. </p><p><strong>Guide:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/laer-hunden-apport' target='_self'>Lær hunden apport!</a></p><p>– Jeg gidder ikke ha en ulydig hund i huset. Det første jeg gjør, er å lære hunden ja, nei, sitt og dekk. Grunndressuren jobber jeg mye med de to første årene, og det er ting som er praktisk både i det daglige og når hunden stilles på UK-prøver – og senere i skogen på jakt, sier han.</p><p>Vidar har hele tiden fokus på at dressur og trening skal være noe hunden synes er morsomt.</p><p>– Min hund får ikke prøve seg på fugl før grunndressuren sitter, forteller han.</p><a></a><h3>Tålmodighet gir resultater</h3><p>Vidar understreker at det er uhyre viktig å la hunden utvikle seg i sitt eget tempo. </p><p>– Har jeg ikke nok tålmodighet, får jeg heller ingen god hund. Pusher eller presser man ting fram, tar man fra hunden dens trygghet. Den blir usikker, kanskje redd og dermed gjør den feil og blir usikker, sier han.</p><p>Han mener en hund som får utvikle seg innenfor dens egne rammer, vil utvikle en selvsikkerhet som er gull verdt.</p><p>– Hunden skal føle seg trygg hele tiden, både på jakt, når den er med ute blant folk, og når den er hjemme, sier Vidar og fortsetter:</p><p>– Jeg er ingen tilhenger av å «ta» hunden. Jeg bruker kun ord. Hvis du føler at du må ta hunden fysisk, mener jeg at du har feilet med grunndressuren. Er du fra første dag konsekvent og lærer hunden tydelig hva «nei» betyr, så fungerer det godt i de fleste situasjoner senere.</p><p>– Hører hunden ordet «Nei!», vet den at den skal avslutte det den holder på med. Detaljer og enkeltmoment kan skli ut etter hvert som jeg jakter mer og mer med hunden, men hjemme er jeg konsekvent: Nei er nei.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1614162075/2021-jeger/jakthunddressur-fuglehund-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Ingen solist: Uten et godt forhold til eier, risikerer man å få en hund som jakter alene som den selv finner det for godt.</div></p><a></a><h3>Fokus på fugl</h3><p>Men i skogen er det fugl som gjelder.</p><p>– Når jeg er på jakt, skal det felles fugl. Derfor er jeg ikke så nøye på om hunden går litt etter i oppflukt, så lenge den ikke går langt. Det kan skape skumle situasjoner, men jeg forsøker bestandig å se for meg hvor fuglen sitter og plasserer meg i forhold til en optimal skuddsjanse ute av vei for hunden.</p><p>– I høst var det vel kun en eller to ganger jeg måtte avstå fra skudd fordi hunden var for nær skuddsektoren. </p><p><strong>Reportasje:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakthund/fuglehund/unghundens-foerste-hoest' target='_self'>Den unge setterens første høst i rypefjellet</a></p><p>Han understreker imidlertid at han er svært glad i hunden sin, så han tar absolutt ingen sjanser på skudd. </p><p>– Jeg vil heller ha en god og bestemt reis, enn ro i oppflukt. Men hvis jeg hadde satset like mye på prøver som på jakt, så hadde jeg ikke godtatt at hunden ruser i oppflukt. For meg er det jakta som teller, ikke antall diplomer på veggen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1614162088/2021-jeger/jakthunddressur-fuglehund-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Pent levert: Vidar Nysæter mener du får den hunden du fortjener. Han fortjener tydeligvis en god hund: En god apportør er gull verdt.</div></p><a></a><h3>Spør om råd</h3><p>Selv om det ikke alltid kan virke slik i konkurransens og kampens hete, understreker Vidar at det er utrolig mange hjelpsomme hundefolk som vil deg vel:</p><p>– Ikke være redd for å spørre! Ingen blir noen gang utlært, så frykt heller ikke å innrømme at du ikke kan alt. </p><p>Det Vidar gjør som regel, er å ikke spørre en, men flere hundefolk. Så trekker han ut essensen og jobber etter dette.</p><p>– Det jeg har fått ut av dette, er de tre tingene jeg har mest fokus på i mitt hundehold. Det er først og fremst god grunndressur og hele tiden jobbe med dette. Deretter er det å tilbringe mye tid i skogen med hunden under trening eller jakt.</p><p>Vidars siste råd er å være sosial med hunden; ikke bare i skogen, men også ellers.</p><p>– Min hund er med på kaffebesøk hos bekjente, bilturer, byturer – stort sett har jeg hunden med meg hele tiden. På den måten får jeg en hund som er mentalt trygg, avslutter Vidar Nysæter.</p>


Hva skal til for å få en dyktig fuglehund? Handler det om rase, er det å få tak i riktig valp – eller er det rett og slett eieren det kommer an på?

Hvordan få en god fuglehund

Veien til en god fuglehund

<p>Å oppleve natur og jakt med en hund ved sin side, er en enrom berikelse. Selv om hunden ikke er avhengig av å jakte for å finne mat, bor det et urinstinkt i de fleste raser. </p><p>Noen dager sammen i fjellet etter at jeg hadde tatt jegerprøven, var det iallfall tydelig at noe våknet i Tellus ved første felling av fugl: En spenning etter å finne noe. Han skjønte hva vi var på jakt etter, og begynte å markere på rypelukt. </p><p>To år senere bruker jeg ham aktivt på jakt: Urdyret i den rolige, litt late rottweilerblandingen har våknet. Han blir i fyr og flamme når jeg setter på ham markeringsvesten og tar frem hagla. </p><p><em>Les om Rune Pedersen som tar med seg</em> <em><a href='https://www.jeger.no/rypejakt/med-jakthund-paa-fjellrypejakt' target='_blank'>jakthunden på fjellrypejakt</a></em></p><a></a><h3>Ordløst samarbeid</h3><p>Jakt for meg handler ikke lenger bare om å jakte. Det handler vel så mye om samspill og opplevelser med Tellus. I jakta har vi et samarbeid som ikke kan måle seg med annen hundetrening. Vi kommuniserer uten ord, og samarbeider mot et felles mål.</p><p>Tellus er rottweiler-mix. Da jeg tok jegerprøven for tre år siden, var det helt naturlig å ta ham med som turselskap. Dette har etter hvert utvikla seg til at han er blitt en ivrig og dedikert jeger på sine eldre dager. </p><p>Jeg har lagt ned bevisst trening og preging underveis for å bygge jaktlyst , som var helt fraværende da vi var på våre første jaktturer. Det var virkelig null interesse for rypa. I dag må jeg holde ham i tøylene for at han ikke skal bli for ivrig. I tillegg viser han stadig nye egenskaper og interessefelt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605006503/2020-jeger/jakthunden-tellus-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VELLYKKET: Når hunden både søker, henter og leverer, føles øvelsen komplett.</div></p><a></a><h3>Spontan ande-apportør</h3><p>Sist høst var Tellus og jeg på vår første andejakt, der vi satt tre personer på haglepost rundt et vann. Plutselig smeller det fra en av gutta, og ei and deiser i vannet. Tellus blir i fyr og flamme: Lyden av skudd! Stor sjanse for at det har falt en fugl! </p><p>Til tross for stor iver, ber jeg ham vente. Etter klarsignal fra gutta får han gå ut i søk. Full fart til den andre enden av vannet, der han får lokalisert anda utenfor sivkanten.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakthund/slik-faar-du-en-god-raadyrhund' target='_blank'>Slik får du en god rådyrhund!</a></em></p><p>Men Tellus er ingen vannglad hund: Han prøver desperat å finne enkle måter å komme seg ut til den døde fuglen, og gir tydelig uttrykk for at akkurat denne anda, nettopp dette eksemplaret av Gaccus Andus, betyr ekstremt mye. Det er høyt siv og dypt vann utenfor, så jeg må til slutt vasse ut til livet mens jeg heier på ham. Med en hånd i sida gir jeg støtte og motivasjon. </p><p>Da skjer det: Han brøyter seg vei gjennom leire og siv, svømmer ut og henter anda, før han fullfører med en perfekt apport og avlevering! Jeg er helt i himmelen av stolthet: Min gamle blandingshund har lokalisert ei and, stupt uti for å hente den, apportert og avlevert til meg på land – og det uten at vi har hatt noen apporttrening!</p><blockquote><p>«Kanskje vi til neste jaktsesong rekker å lære inn en «stå» på sterk rypelukt? Enn så lenge ber jeg ham bare roe ned tempoet og holde seg nær  ved tydelige tegn på rypelukt.»</p></blockquote><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605006510/2020-jeger/jakthunden-tellus-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Energibunt: Så lenge jeg viser hvor stolt jeg er av ham, gir han litt ekstra innsats uansett hva det skulle være.</div></p><a></a><h3>I team med hunden</h3><p>Situasjonen viser tydelig at interessen vi har bygd opp for fugl og skudd, sammen med en dash labradorblod og det faktum at han vil jobbe for meg, gjorde at anda skulle på land. Idet neste and klasker i vannet, stuper han uti uten noen hemninger. Han apporterer uten tygging eller tull. Kun en ren, nydelig apport. Vel på land er han «ferdig» med anda; da vil han jakte videre. </p><p>Neida, Tellus er ingen fuglehund. Men for min naturopplevelse er han viktig. Å dele flotte øyeblikk, spenning under søk på fugl og milevis med vandring i fjellet, er mer viktig for meg enn jakta i seg selv. Han SKAL delta. Gjerne vokse litt av stolthet. Jeg vil se og utnytte de positive egenskapene jeg vet han innehar, slik at han kan føle seg inkludert og jeg kan bruke ham i jakta mi. </p><p>Mange kan ikke skjønne at jeg ikke skaffer meg en stående fuglehund isteden. Det er absolutt planen min, når tid og sted er riktig. Men akkurat nå storkoser jeg meg med alle opplevelsene jeg får dele med min trofaste bestevenn gjennom 11 år.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-hunden-paa-blodspor' target='_blank'>Slik trener du hunden på blodspor</a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605006517/2020-jeger/jakthunden-tellus-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Tur- og jaktvenn: Veien har vært kort og læringskurven bratt for oss begge, men det var helt utenkelig å ikke ta med Tellus på jakt. Her har vi en nydelig høstdag på Vannøya i Troms.</div></p><a></a><h3>Les kroppspråk</h3><p>Hvordan har jeg gått frem? Tellus tar ikke stand, og jobber ikke så stort som en fuglehund. Han holder tett kontakt, og jeg leser kroppsspråket hans mens jeg tyder vinden og responderer på det han vil vise meg. </p><p>Han er fra før en ivrig søkshund på gjenstander og folk. Grunntreningen derfra har nok kunnet videreføres til fuglearbeid. Han bruker vinden utrolig godt og plukker opp rypelukta på lange avstander. Han jobber opp mot vinden, og jeg ser tydelig på kroppsspråket når han får overvær av rype eller hare. Desto nærmere vi er, jo raskere er han i gangen, og desto mer selvsikker er han i hvor han skal. Han har nå bygd opp mer erfaring. Jeg kan se at han nå tydelig søker mot kratt hvor han har funnet rype tidligere, og han markerer på rypespor. Men er de ikke ferske, går han raskt videre.</p><a></a><h3>Positiv feedback</h3><p>For å bygge opp interessen for rype, har jeg vært helt avhengig av å trene i områder med grei <a href='https://www.jeger.no/rypejakt/oppgang-i-fangst-av-rype-og-skogsfugl' target='_blank'>fuglebestand</a>: Jeg startet med å vise ham ferske rypespor og oppmuntre ham til å undersøke. På dette stadiet roste og oppmuntra jeg all snusing og interesse. </p><p>Da han begynte å spore, fulgte jeg etter for å bekrefte at det han gjorde var riktig og bygde spenning for rypelukta. Etter hvert så han store flokker lette på god avstand når han hadde jobba opp mot vinden. Da våknet noe i ham. Når jeg i tillegg fikk skutt ett par ryper som han lokaliserte og markerte på i etterkant, var villdyret vekket.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-valpen-til-aa-bli-en-god-jakthund' target='_blank'>Les om hvordan du trener for å få til en god jakthund</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605007445/2020-jeger/jakthunden-tellus-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Fokus: Gamlefar våkner litt ekstra på jakt; han skjerper sansene, akkurat slik som jeg gjør.</div></p><a></a><h3>Utnytt det du ønsker </h3><p>For hver jakttur har interessen hans økt. Det er det hele tiden en balansegang mellom dressur og villskap for å faktisk skape gode skuddsjanser. Å bygge selvtillit og mestring for ham med fugl har vært essensielt. I en fuglehund vil disse instinktene være utrolig sterke. Men hos en annen rase vil det være mer latent. Derfor er det viktig å ikke bli irritert eller være hard i dressuren. </p><p>Kanskje vi til neste jaktsesong rekker å lære inn en «stå» på sterk rypelukt? Enn så lenge ber jeg ham bare roe ned tempoet og holde seg nær ved tydelige tegn på rypelukt. Noen ganger får han tjuvreise for å bygge iver, fart og jaktglede. Andre ganger ber jeg han vente, og vi går rolig opp mot fuglen. Jeg følger på hele veien, og lar ham lede.</p><a></a><h3>Jaktglede</h3><p>Da jeg felte min første rype, som jeg aldri hadde funnet uten hans nese, var gleden stor. Vi har de siste månedene trent apport på and og rype, og jeg gleder meg vilt til å oppleve første apport av varmt vilt i fjellet.  </p><p>Vi har delt opplevelser, vi har vandret milevis gjennom fantastisk fjellterreng og vi har delt matpakke og rypefangst ved bålet. At han skulle bli en hund som faktisk kunne gjøre nytte på jakt, hadde jeg aldri sett for meg. Gleden over å se ham løpe, snuse og arbeide selvstendig – hele tiden med et lite øye til meg – gjør turene mine komplette.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605006620/2020-jeger/jakthunden-tellus-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Labrador-gener: Apporten selv med store, tunge ender begynner nå å sitte. Mulig det er den lille dashen med labrador-blod som slår gjennom.</div></p>


Kan en 11 år gammel blandingshund være nyttig på jakt? Rottweiler-mixen Tellus er iallfall et litt uvanlig valg som rypehund.

Fuglehunden Tellus – større enn de fleste

<p>På denne fantastiske novemberdagen er det skikkelig liv på tunet til Jostein Grav. Hundeeiere fra hele Østlandet har kommet for å delta på opplegget der unge jegere skal lære mer om hvordan de får til en god prøve- og jakthund. </p><p>Engasjerte deltakere og ivrige hunder tripper rundt før oppstart. Her er de fleste fuglehundraser representert, og eierne er ivrige etter å lære. </p><p>– Dette har vi gledet oss til lenge! Det å kunne samle så mange unge jegere, er bare helt fantastisk. Jeg håper derfor dette kan gjøres på årlig basis, sier Grav.</p><a></a><h3>Ønsker bredde</h3><p>Ønsket hans er å skape et samlingssted for ungdom med fuglehund, både drevne og nybegynnere. Han har rekvirert noe av det beste av instruktører og dommere, som vil gjøre dette lærerikt og nyttig for deltakerne. </p><p>– Det vil bli lagt vekt på dressur og samarbeid, samt hvordan få din hund til å bli en dyktig prøve- og jakthund. Videre vil det bli teori og praksis ute på jordene innen føring av hund, vindbruk, fuglesituasjoner og ro i oppflukt, forteller Jostein.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehundsamling-1/8353356-1-nor-NO/fuglehundsamling-1-crop980.jpg" width="980" height="1427"  style="border: 0px;" alt="Fuglehundsamling-1" title="Rutinert: Per Arne Watle instruerer Gustav Evensen og ES Murphy med stø hånd." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rutinert: Per Arne Watle instruerer Gustav Evensen og ES Murphy med stø hånd.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Motiverer til innsats</h3><p>Kaffe og rykende ferske vafler serveres, før området fylles av hundeglam og gestikulerende armer. En av dem som med stor glede og interesse deltar på kurset, er Sofie Ottesen. Hun er tydelig på at hun håper det blir flere slike arrangement fremover:</p><p>– Jeg synes treningsdagen på Østfold kennel og hundesenter er veldig vellykket: Treningen tilpasses alle nivå, noe som er viktig for å oppleve mestring med sin hund, understreker Ottesen. </p><p>Hun legger til at instruktørene er veldig flinke og positive: </p><p>– De legger vekt på det hundene gjør bra, og motiverer til videre jobbing. Slik får alle informasjon om hva de kan trene mer på. I tillegg er arrangementet veldig sosialt, der lunsjen med grilling gjør at mange ungdommer blir kjent med andre hundeinteresserte, sier Sofie.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehundsamling-2/8353360-1-nor-NO/fuglehundsamling-2-crop980.jpg" width="980" height="1516"  style="border: 0px;" alt="Fuglehundsamling-2" title="EGET PREG: Ingen tvil om at koppen tilhører en ivrig fuglehundeier." /><div class='alternativeImgTextNormal'>EGET PREG: Ingen tvil om at koppen tilhører en ivrig fuglehundeier.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Trivsel med hundene</h3><p>Kursnestoren Per Arne Watle forklarer hva han mener er viktig for ungdommer å få med seg på vei inn i hundesporten:</p><p>– Kjærligheten til naturen og til de firbente må ligge til grunn. Jeg var så heldig å vokse opp i en familie som hadde hunder og brukte naturen flittig. Min første hund fikk jeg etter fylte 20. Det ble ikke slik jeg hadde tenkt: Selv om jeg la svært mye arbeid i den, ble den aldri noe mer enn middels. Jeg hadde allerede bestemt meg for å ha ambisjoner med mine fremtidige hunder, så det ble til at jeg begynte på nytt med en annen hund. Og om det var flaks eller dyktighet: Den hunden, Parat P. av Ekebäck, fikk jeg mye glede av.</p><p>– Hva lærte du av dette?</p><p>– Noe som har hatt gyldighet gjennom hele mitt hundeliv: Det går ikke alltid som du tror. Å arbeide med fuglehunder vil aldri være noen snarvei til heder og gode resultater. Du må trives med hundene og se flere muligheter enn begrensninger.  Ellers blir dagene i fjellet – og særlig hjemturene derfra – svært lange, sier Watle.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehundsamling-3/8353364-1-nor-NO/fuglehundsamling-3-crop980.jpg" width="980" height="1473"  style="border: 0px;" alt="Fuglehundsamling-3" title="Ung: Tuva Kamfjord (15) koste seg på kurs med ES Winter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ung: Tuva Kamfjord (15) koste seg på kurs med ES Winter.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Ingen ungdommelig byrde</h3><p>Han er derfor tydelig i sitt svar til unge prøvedeltakere som kommer og spør om råd:</p><p>– Jeg håper at de får like mye glede av hundelivet som det jeg har vært så heldig å få, men forklarer at motgang er minst like naturlig som medgang: Like sikkert som du av og til vinner, like sikkert taper du av og til. Prøv å lære av dine konkurrenter, og prøv å glede deg over alle gode prestasjoner, for husk: Din egen hund blir jo ikke dårligere av at du ser det store i en annens prestasjoner, understreker Per Arne.</p><p>Men også foreldre som spør, får klare råd:</p><p>– Interesse fortjener å bli oppmuntret. En ungdom som skaffer seg hund og børse, faller ikke samfunnet til byrde. Et hundemenneske får et engasjert forhold til naturen og lærer seg til å sette pris på den. I tillegg vil du finne mange gode venner blant hundefolk.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehundsamling-5/8353368-1-nor-NO/fuglehundsamling-5-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Fuglehundsamling-5" title="Fokus, fokus, fokus: Emilie Sissener og hunden GS Rumle følger nøye med på hva instruktør Tor Espen Plassgård forteller." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fokus, fokus, fokus: Emilie Sissener og hunden GS Rumle følger nøye med på hva instruktør Tor Espen Plassgård forteller.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Viktig innlevelsesevne</h3><p>Watle har dressert og ført frem et førtitalls hunder. Han kvitter seg aldri med en hund før han er kommet så langt med den at han ikke har mer å tilføre den som dressør. </p><p>– Det finnes alltid noen som setter pris på å overta en ferdig dressert hund, selv om den ikke er i stand til å toppe de største konkurransene.</p><p>Han mener evnen til innlevelse er den viktigste egenskapen for en dressør:</p><p>– Det hjelper lite å arbeide mye med en hund, hvis du arbeider på feil måte. Se for deg hva som vil skje før du slipper hunden og bestem deg for hvordan du vil reagere. Og husk: En hund er et levende individ, ikke en maskin, avslutter Per Arne Watle.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehundsamling-6/8353372-1-nor-NO/fuglehundsamling-6-crop980.jpg" width="980" height="553"  style="border: 0px;" alt="Fuglehundsamling-6" title="Glad for å dele: Tor Arne Plassgård, Jostein Grav, Olav Eriksen, Anne Grethe Sætrang (foran), Per Arne Watle og Ole Kristian Magnussen var instruktører." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Glad for å dele: Tor Arne Plassgård, Jostein Grav, Olav Eriksen, Anne Grethe Sætrang (foran), Per Arne Watle og Ole Kristian Magnussen var instruktører.</div>            
    
    
    
</div>


I samarbeid med NESK (Norsk Engelsksetterklubb) avholdt Østfold Kennel og Hundesenter nylig ungdomssamling med initiativtaker Jostein Grav i spissen.

Unge tobeinte og ivrige firbeinte

<p>Sommeren er tilbakelagt med trening av hunder. Fokus har spesielt vært på den unge engelsksetter-tispa Rypedalens Venatrix, til daglig kalt Vena. Hun er nå halvannet år gammel og fikk allerede sist vinter bra med trening på rype i fjellet. Dog var det noe rufsete innen dressur og samarbeid, selv om det ikke skortet på trening.</p><p>Halvåret har gått med til å trene grunndressur, apport og kondisjon. Grunndressur må det terpes mye på når man har unghunder i hus. Selvtilliten til unghunder er i verdensklasse: De tror gjerne at fjellet og rypene utelukkende er til for dem og deres lek, og må lære seg team-arbeid.</p><p>Den viktigste tingen som må sitte i ryggmargen, er «sitt» – trolig det vanskeligste å kreve når rypene tar til vingene og jaktlysten er på kokepunktet. Når det i tillegg smeller et børseskudd og fjærføyka står som ei sky fra ei rype som styrter i bakken, kan fristelsen til knallapport være stor for fuglehunder – stort sett i alle aldre.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/laer-hunden-apport' target='_blank'>Slik lærer du hunden apport</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehund-jakthunddressur-2/8361204-1-nor-NO/fuglehund-jakthunddressur-2-crop980.jpg" width="980" height="597"  style="border: 0px;" alt="Fuglehund-Jakthunddressur-2" title="Full pupp: Det er maksimal fart og ukuelig ungdommelighet når Vena tar løs i bakkene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Full pupp: Det er maksimal fart og ukuelig ungdommelighet når Vena tar løs i bakkene.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Uskrevet eventyr</h3><p>Men endelig! Høsten er kommet og jeg ligger klar i rypefjellet. Klokken ringer grytidlig, lenge før det er lyst. Det er klarvær og rundt 10 grader denne første morgen. Litt vind rusker i teltduken.</p><p>Solen kommer opp i horisonten og morgendisen driver av det lille fjellvannet. Det er fortsatt stille, men straks begynner konserten med steggene som solister. Verdens beste musikk. </p><p>Frokosten gjøres unna både for to- og firbeinte. Vi er klare for jakt akkurat idet det blir skytelys. </p><p>Så står jeg der på utsiden av teltet med mine kjære jakthunder Saga, Kaja og Vena. Unnagjort er måneder med trening, forberedelser og drømmer. Foran oss ligger høsten som et uskrevet eventyr, et hav av gode jaktopplevelser. Det er drømmen å ha unghund når det er godt med rype i fjellet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehund-jakthunddressur-3/8361208-1-nor-NO/fuglehund-jakthunddressur-3-crop980.jpg" width="980" height="1468"  style="border: 0px;" alt="Fuglehund-Jakthunddressur-3" title="Vakkert knippe: Når fjellet er på sitt vakreste i farger, fins det knapt noe lifligere syn enn et knippe ryper i ei bjørk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vakkert knippe: Når fjellet er på sitt vakreste i farger, fins det knapt noe lifligere syn enn et knippe ryper i ei bjørk.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Pangstart</h3><p>Vena får æren av å starte årets rypejakt. Et lite «ja» er nok til at hun fyker som en rakett – helt yr av glede som bare ei ungbikkje kan!</p><p>Hun tar kursen mot ei li hvor det ser attraktivt ut å være rype. Vinden er god. Alt ligger til rette for en fin jakt. Fine vierbusker omkranser en liten bekk som renner ned mot et større vann. Det har vært tørt i fjellet en stund, så kanskje rypene har tilhold her langs bekkesiget nå.</p><p>Det tar ikke mange minutter før Vena braser inn i vierbuskene. Hun formelig kaster seg i stram, stilfull stand med høyt hode. Idet jeg nærmer meg, ser jeg den karakteristiske «busten» midt på halen – her er hun sikker i sin sak.</p><p>LES OGSÅ: Slik beskytter du hunden i kulde</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehund-jakthunddressur-4/8361212-1-nor-NO/fuglehund-jakthunddressur-4-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Fuglehund-Jakthunddressur-4" title="Godt år: Høsten 2018 tegner til å bli en av de beste i manns minne for lirypa sønnafjells." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Godt år: Høsten 2018 tegner til å bli en av de beste i manns minne for lirypa sønnafjells.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Grunndressur</h3>
<div class="factbox">
<p>Terping av grunndressur gjennom sommeren går på å trene «sitt» og «bli». Vanskelighetsgraden kan du øke gradvis fra å sitte ved fot til å sitte på avstand. Jeg bruker provokasjoner som lekesaker, andre hunder samt duer for å sjekke at kommandoen sitter. </p>
<p>Det er viktig at grunndressuren er god før man drar til fjells. Er den ikke det, vil bikkja sprekke og løpe over alle hauger etter ryper som tar til vingene. Det gir spolerte jaktsjanser på kostbare jaktdager, så tren heller på duer før den første jakta med ny unghund. </p>
<p>Duer er fin trening i sommermånedene. Dette kan du få gjort hos forskjellige fuglehundsentere rundt om i landet. Sørg for at BÅDE du og bikkja får god veiledning hos dyktige fuglehundfolk. Din rase-/ distriktsklubb har sikkert anbefalinger om hvem du kan kontakte for å avtale slik trening.</p>
</div>
</div><a></a><h3>Herlig høst</h3><p>Alt skal gjøres riktig nå: Jeg tar av meg ryggsekken der Saga og Kaja er bundet fast, før jeg går helt opp til Vena. Alle timer på leirduebanen skal nå omsettes til praktisk jakt. Det er min del av jobben.</p><p>Et forsiktig «ja», og Vena bykser som en panter noen meter frem. Opp av vierkrattet fyker et fint rypekull. Hagla er instinktivt til skuldra før jeg aner det selv, samtidig som jeg blåser sitt-kommando med fløyta. En kjapp smell stopper rypa som forsøker stikke ut til høyre. </p><p>Vena har fått rumpa på bakken og strekker hals i maks lengde opp av krattet som periskopet på en ubåt. Denne gangen blir hun nok sittende fordi hun ikke så rypa falle. Med far så rett i nærheten våger hun heller ikke noen krumspring. </p><p>Apportordren gis, og Vena apporterer som om hun aldri har gjort noe annet. Det er rart med det: Høstens første rype er alltid spesiell – og ekstra stas blir det når ungbikkja er den som kommer inn med den. </p><p>Jeg setter meg ned på huk ved siden av henne og stryker henne kjærlig mens jeg gir rosende ord. For en herlig, herlig høstdag!</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jakthund/jakt-med-de-gamle-graa' target='_blank'>Jakt med gammelhunden</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehund-jakthunddressur-5/8361216-1-nor-NO/fuglehund-jakthunddressur-5-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Fuglehund-Jakthunddressur-5" title="Luksuslunsj: Ingenting smaker som nyfreste rypebryst over fjellbålet i lunsjpausen. Ta deg tid til å nyte slike øyeblikk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Luksuslunsj: Ingenting smaker som nyfreste rypebryst over fjellbålet i lunsjpausen. Ta deg tid til å nyte slike øyeblikk.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Dobbelt-apport</h3><p>Vena får fortsette en stund til, og løser sine saker fint. Full av energi pløyer hun kratt og myrer i høyt tempo. Det oser jaktlyst, og hun får med seg masse terreng både i bredde og dybde. Når hun bruker vinden fornuftig, blir det ofte til at hun finner fugl. Hun har vært litt heit på grøten et par ganger, men nå har hun definitivt ting på gang igjen.</p><p>Jeg ser henne sige innpå et vierkjerr og innta en flott stand i utkanten av ei stor myr. Dette er langt ute, men når jeg omsider nærmer meg, kryper hun helt sammen i en mer intens stand. </p><p>Hun snur på hodet og kontrollerer om sjefen er klar. Hun får klarsignal og bykser frem mot busken. Opp fyker et stort rypekull. Rypene oppnår turbofart i løpet av sekunder, men Beretta’n vet at det gjelder å holde tilstrekkelig langt foran i slike situasjoner. Det går så fjærføyka spruter og to ryper styrter ned i lyngen. </p><p>Vena apporterer med stor glede begge rypene samtidig, faktisk – dog med litt plunder. Det er typisk jaktglad unghund som skal sikre seg alt med en gang. Dette vil jeg huske lenge! Godbit deles ut og bilder til minneboka tas.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehund-jakthunddressur-6/8361220-1-nor-NO/fuglehund-jakthunddressur-6-crop980.jpg" width="980" height="628"  style="border: 0px;" alt="Fuglehund-Jakthunddressur-6" title="På flukt: Hvor mange kyllinger har hønemor i år, tro? Kaja i reisingsøyeblikket." /><div class='alternativeImgTextNormal'>På flukt: Hvor mange kyllinger har hønemor i år, tro? Kaja i reisingsøyeblikket.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Apport</h3>
<div class="factbox">
<p>Apportdressur er fin sommertrening. Noen hunder er lystapportører, mens andre må lære det. Er du usikker på hvordan dette trenes, meld deg på et apportkurs i ditt nærområde. Treningen er ikke unnagjort i en fei, så sørg for å sette av noen uker til dette. </p>
<p>Mange korte økter av god kvalitet gjør ofte susen på vei til å bli en god apportør. Å ha en god apportør, er viktig både for å finne og avlive skadeskutt vilt. Men apport setter også prikken over i’en etter et fint fuglearbeid med felling. Dette er god trening på samarbeidet mellom jeger og hund. </p>
</div>
</div><a></a><h3>Salig lyng-leie</h3><p>Timene går fort når man har det moro. Saga, mor til Vena, og gordonsetteren Kaja får også prøve seg. De er rutinerte, så dem slipper jeg samtidig. De farer i vei til hver sin kant, men begge sekunderer når den andre finner fugl.</p><p>Tiden er inne for en velfortjent, lang lunsjpause med et skikkelig fjellbål. Det er viktig med både hvile og energipåfyll for folk og bikkjer. Rypene legges til lufting og avkjøling i lyngen. Godfølelsen er der så til de grader. Jeg sovner som en stein i lyngen med bikkjene rundt og inntil meg.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jakthund/fin-flight-for-fido' target='_blank'>Tips når du skal fly med hund</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehund-jakthunddressur-7/8361224-1-nor-NO/fuglehund-jakthunddressur-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fuglehund-Jakthunddressur-7" title="Støtte: Sekundering er instinkt og ikke noe du kan lære hunden. Vena sekunderer her sin mor Saga." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Støtte: Sekundering er instinkt og ikke noe du kan lære hunden. Vena sekunderer her sin mor Saga.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Krasj i krattet</h3><p>Ettermiddagen fortsetter der formiddagen slapp. Vena får like mye slipptid som de voksne, og utnytter sjansene godt. Et par løpende rypestegger i fjellbjørkeskogen volder hodebry, men slikt gir erfaring. </p><p>Når det har vært flere situasjoner og felling, gir jeg henne en pause slik at det ikke skal ta helt av: Unghunder har som regel litt selektiv hukommelse, så det er viktig å holde litt igjen for at dressuren ikke skal gå i glemmeboken. </p><p>Saga og Kaja er ute i samslipp igjen. Terrenget er ganske åpent og oversiktlig med litt kortvokst fjellbjørkeskog her og der. Brått ser jeg Kaja ta stand inn mot et buskas. Før jeg er fremme, kommer Saga fra motsatt kant og kaster seg i stand uten at de ser hverandre.</p><p>Pulsen og spenningen stiger – nå skal det felles. Jeg går inn mot hundene fra siden slik at jeg kanskje får rypene på skrå mot meg. Et klart «ja» gis, og begge bykser inn i busken, trolig komisk forfjamset over at jaktkompisen brått stuper inn i samme situasjon. Et middels stort rypekull får det bråtravelt. To smell, og ei rype styrter i bakken mens en annen krasjlander i myra litt lenger bort. Begge styrter for å hente den skadeskutte på apportordren, men gamlemor Saga vinner kappløpet. Artig for henne, det! Kaja må nøye seg med den dødskutte, men vi sørger for å evaluere det hele med en liten prat om hvor fint det er å være sammen på rypejakt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehund-jakthunddressur-8/8361228-1-nor-NO/fuglehund-jakthunddressur-8-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Fuglehund-Jakthunddressur-8" title="Første fangst: En svært tilfreds unghund på åtte måneder med sin første rype." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Første fangst: En svært tilfreds unghund på åtte måneder med sin første rype.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Kondisjon</h3>
<div class="factbox">
<p>Sørg for at bikkja er i bra form når jakten starter, og ikke først når jakten er ferdig! Ta den regelmessig med på sykkelturer gjennom sommeren (så lenge det ikke er for varmt). Tren med den løs i fjellet og skogen når det er slutt på båndtvangen. </p>
<p>Ei bikkje med god kondisjon presterer langt bedre enn de utrente på jakt. Den trente har ork, energi og overskudd til å levere et klassesøk og fine prestasjoner i mange dager på jakt. Den finner mest fugl og er mer presis i sine fuglearbeider.</p>
</div>
</div><a></a><h3>Bratt kurve</h3><p>Det går mot kveld. Kursen legges tilbake mot teltet. Vena får jakte den siste timen og skaffer både erfaring og ny fugl i sekken. Hmmm, den frøkna virker for å ha jaktvett som en drøm. Dette gir en god følelse for fremtiden med henne som jakthund. </p><p>Tilbake på leirplassen gjør jeg opp leirbål og begynner på middag. De trøtte jakthundene flater rett ut i lyngen og er bare helt herlige. Mens maten putrer over kjelen, tar jeg en liten sjekk på dem i tur og orden for å se at skader og kutt ikke har oppstått. </p><p>De kommende dagene byr på det beste som fjellet kan gi: Fantastisk natur, de flotteste høstfarger i vekslende vær, rike rypekull og mangfoldig dyreliv. </p><p>Vena er jaktens høydepunkt med sitt pågangsmot og sin ukuelige ungdommelighet. Jaktkarrieren har akkurat startet. Ingen blir gode jakthunder uten at de får erfare med prøving og feiling.</p><p>Den beste erfaringen får de nettopp på jakt. Forskjellen fra første jaktdag til siste jaktdag den første høsten, er ofte ganske stor for unghunden. Husk derfor å gi ungbikkja din nok sjanser, tid og tålmodighet, selv om den eldste bikkja er den beste å jakte med – foreløpig.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/valpekull-fra-a-til-aa' target='_blank'>JEGERs valpeskole - fra parring til salg</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehund-jakthunddressur-9/8361232-1-nor-NO/fuglehund-jakthunddressur-9-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Fuglehund-Jakthunddressur-9" title="Potesjekk: Ta deg tid til en liten helsesjekk på hunden i pauser og på kvelden. Tidlig pleie av såre poter og rifter kan gjøre at du slipper avbryte jakta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Potesjekk: Ta deg tid til en liten helsesjekk på hunden i pauser og på kvelden. Tidlig pleie av såre poter og rifter kan gjøre at du slipper avbryte jakta.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Seks tips med unghund på jakt</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Bruk sommeren godt til å trene lydighet, apport og kondisjon.</li>
<li>La ikke unghunden løpe sammen med en gammel hund for å lære av den. Gjør den selvstendig på egenhånd.</li>
<li>Bruk unghunden mest på morgen og kveld, da er det best forhold.</li>
<li>Ta fem minutter og ro ned unghunden etter hver situasjon før du jakter videre. Da er det større sjanse for at neste situasjon blir bra.</li>
<li>Bruk langline på unghunden når de første fellingene skjer. Du eller jaktkompisen din følger opp bikkja mens den andre skyter. Dette er en investering for fremtiden for å få til en god jakthund.</li>
<li>Sørg for at sitt og innkalling sitter før jakta starter. </li>
</ul></div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fuglehund-jakthunddressur-10/8361236-1-nor-NO/fuglehund-jakthunddressur-10-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Fuglehund-Jakthunddressur-10" title="Opp som en løve: Og ned som en skinnfell. Unghunder kan bli akutt trøtte på jakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Opp som en løve: Og ned som en skinnfell. Unghunder kan bli akutt trøtte på jakt.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Kjekt å vite</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Det ble født 2.695 stående fuglehunder i 2017. Mange av disse skal på sin første rypejakt i høst.</li>
<li>46.000 jegere jaktet rype i Norge jaktåret 2016/2017. Det ble felt 182.000 ryper, noe som er en nedgang i forhold til flere tidligere år.</li>
<li>Rypebestanden varierer fra år til år, i tillegg til lokale forskjeller i landsdelene.</li>
<li>Værforhold, smågnagerbestand og rypetaksering tilsier at det ventes en klar oppgang mange steder i høst. Har du unghund i år, er du heldig.</li>
</ul></div>
</div>


Endelig er ukene her som vi har tellet ned til siden valpen kom i hus. Spenningen er til å ta og føle på: Hvordan vil ungbikkja fungere i sin første jakthøst, og hvordan er det med rype i mitt jaktparadis?

Unghundens første høst

<p>Akkurat på samme måte som med oss mennesker, er noen valper tidlig utviklet, mens andre går det litt senere med. Noen vil bare leke og viser ikke særlig tegn til jaktlig interesse før de nærmer seg året, eller enda senere. Andre er tydelig i gang med noe allerede rundt fem-seksmånedsalderen. Og det kanskje uten at de selv egentlig er bevisst eller forstår hva som skjer.</p><p>Lille Charlie på vel syv måneder er lang og hengslete av rasen kleiner münsterländer, mye armer og bein (vel egentlig labber da!), en typisk glad krabat med stor selvtillit og sterk vilje. Nå er kanskje ikke rasen av de mest populære hunderaser til jakt på rype og skogsfugl i Norge, men Frank Bratlands første hund er nettopp av denne rasen og da er det ganske vanlig å fortsette i samme spor.</p><p>I alle fall hvis man er fornøyd med nettopp rasen og det er så absolutt Frank! </p><p>Og vel så sterk vilje som den viltre unghunden Charlie har eieren, som har dressert rimelig så bestemt fra valpen kom i hus ganske nøyaktig sju uker gammel. Sitt og dekk er brukbart på plass, også på noe avstand. Apportbukken bæres med liv og lyst runde etter runde på plenen, avisa likeså. Innkallingen kan fremdeles være litt opp og ned, men reddes inn av «sitten».</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681897/2020-jeger/fuglehund-jakthunden-1-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LIFLIGE DUFTER: Selvfølgelig må hunden få undersøke sitt første bytte både lenge og vel, men ikke  la den få bite i byttet.</div></p><a></a><h3>ENDELIG TIL FJELLS</h3><p>På dagen et halvt år gammel utløser husdua, som hekker i bjørketreet foran huset, plutselig en sitrende standliknende tilstand hos valpen. Med høyt hevet hode og busta rett til værs etter ryggen markerer Charlie spennende lukter. Tydeligvis en litt skummel reaksjon iblandet en smule usikkerhet. </p><p>Men likevel et godt tegn på at noen slumrende instinkter er i ferd med å våkne! I denne viktige fasen av en unghunds liv, er det viktig med en naturlig progresjon i opplæringen. </p><p>For å si det svært enkelt så må også en hund ”lære å krabbe før den kan lære å gå”. Det er sjelden vellykket å starte på et høyere kompetansenivå enn det alder og erfaring kan tilsi. Eksempelvis må grunndressuren være på plass før en begynner å tenke på fugletrening, hvis ikke blir det lett kaos. </p><p>Kom, Sitt, Ja og Nei, er de fire grunnleggende kommandoene hunden bør ha inne. Og nok en gang, konsekvent dressur er veien å gå. Har hunden fått ordre om å sitte, så skal rumpa ned og det umiddelbart, om det så er på 100 meters avstand fra fører!</p><p>Alt for mange slurver her med presisjonen og er rimelig godt fornøyd, bare hunden setter seg. Sånn litt etter hvert.</p><p>Samtidig er det viktig at trening i fugl, når man kommer så langt, er mest mulig lystbetont og ikke belemret med alt for mye negative opplevelser og direkte «straff». </p><p>All kontakt med fugl skal være mest mulig morsomt og toppen av lykke for hund og fører!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681938/2020-jeger/fuglehund-jakthunden-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">NØDVENDIG HVIL: Det er lurt å roe ned både hunder og jegere, når fuglekontaktene blir hyppige og  begge blir heitere og heitere!</div></p><a></a><h3>FULL FART</h3><p>Rapporter om «brukbart til godt over middels» bra med ryper i søndre deler av Buskerud gir oss absolutt all grunn til optimisme. Nå skal det ærlig talt ikke så mye til heller etter gode 15 år med tildels svært lite rype i Eggedalsfjellet. Uansett er det like spennende hvert år om det kanskje skulle være et par-tre, kanskje fire-fem tallrike kull fjellfugler i nettopp terrenget vårt! Og det er det faktisk, under over alle under, høsten 2016.</p><p>Både Charlie og Franks gamle tispe Joyce drar iherdig i båndet når vi rusler innover mot Sølandsfjellet og lovlig terreng denne fagre septembermorningen.</p><p>-Slapp litt av da bikkjer, grumler Frank, - jeg tenker dere skal få kjørt dere uansett i løpet av dagen, han røsker litt småirritert i båndet. Uten at det hjelper noe særlig fra eller til.</p><p>Men et lite kvarter senere har vi omsider krysset en usynlig grense og er endelig herrer i eget hus, i alle fall på eget område og kan jakte på de rypene som akkurat i dag måtte befinne seg hos oss. At de samme fuglene mye trolig er hos naboene på to sider av den lange og relativt smale parsellen i morgen, ja det får være en annen skål. Men uansett viktig å huske på at det er akkurat de samme fuglene vi beskatter alle vi som jakter her.</p><p>Joyce har blitt en erfaren dame som vet å benytte både vindretning og terrengavsnitt best mulig for å finne luftbårne og liflige duftmolekyler av hønsefugl. Hun slipper seg ned til venstre, runder en liten kolle med raggete fjellgran og drar rundt et mindre myrparti mellom steinkledde tørrabber.  </p><p>Charlie har jo ingen forutsetning for egentlig å vite hva han skal lete etter, eller hvor han bør lete for å ha størst sjanse for å finne noe han egentlig ikke helt vet hva er. </p><p>Riktig nok har han hatt sine første nølende stander på rapphøns på høstgul stubbåker borte i Sverige, men hele settingen og de massive luktinntrykkene av høstfjell er så himmelvidt annerledes.</p><p>Unghunden går naturlig nok friskt, ut i et forrykende tempo etter den gamle tispa, men hvorfor løpe hele veien rundt myra, når det er mye kortere tvers over?</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681944/2020-jeger/fuglehund-jakthunden-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">EN JEGER VÅKNER: Noen unge fuglehunder trenger mange fuglekontakter før de fester stand, andre kanskje bare noen få.</div></p><a></a><h3>FRYKTELIG MORO!</h3><p>At han dermed blir løpende i medvind og derfor omtrent ikke vil få hjelp av vinden til å fange opp lukta av eventuelle fugler, har han ikke noe erfaring eller viten om. Og selvfølgelig, akkurat der og da skjer det!</p><p>Midt ute på det myrkledde partiet raser Charlie rett inn i et stort rypekull, det flakser i massevis av hvite vinger mot gråblå himmel. Ikke bare svirrer det i heftige vinger på flukt, flokken kakler og skarrer så en stakkars unghund blir totalt forvirret.</p><p>Så gjør han det mest naturlige i en slik situasjon, sparker i fra så rustrød vier og beksvart myrjord spruter, og forsøker iherdig å fange disse fristende skapningene.</p><p>Etter noen titalls meter og under til dels høylytte mishagsytringer fra en frustrert, men leende hundeeier, setter han seg rett ned på rumpa og glaner etter kullet som seiler over både første og andre blåne.</p><p>Uten å gå i for mange detaljer om enda et par - tre nokså like situasjoner, er det nok på høy tid å ta en god hvil for både to- og firbeinte. Kanskje særlig for junior som begynner å bli rimelig heit og oppkava.</p><p>Og nettopp da er det veldig viktig å roe helt ned, la en unghund få muligheten til å fordøye formiddagens mange og adrenalinsprutende opplevelser. Man kan aldri stresse seg til en god fuglehund, og som nevnt tidligere må man lese hundens utvikling og forsøke å skape progresjon i de situasjonene som måtte oppstå.</p><p>Vi kobler derfor hundene og dreier ned mot Langtjern, hvor svartkjelen må fram og snart gulper brunt munngodt. Det tar da heller ikke lenge før begge hundene slumrer hen og slapper fullstendig av.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681958/2020-jeger/fuglehund-jakthunden-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GAMMEL OG ERFAREN: Det kan ofte være fornuftig å la en unghund ga sammen med en voksen, erfaren hund som tar stand.</div></p><a></a><h3>DEN FØRSTE</h3><p>Kanskje vi kunne slappet av en stund til, men det er så spennende for oss å komme i gang igjen også. Ettermiddagen er eslet til områdene mot Trillemarka. </p><p>Nå skjer det merkelig rart ikke noe særlig på ganske lenge, hundene jobber jevnt og trutt, men ingen fugl å finne her ute hvor jeg virkelig hadde trua på mer fjellfugl.</p><p>Men så omsider nærmest tverrstanser Joyce i kanten av en glissen grankrull, løser ut og dreier til høyre, før hun står som spikret. </p><p>Og lille, viltre Charlie som bare ligger et lite titalls meter bak blir fullstendig fanget av situasjonen. </p><p>Om det er synet av Joyce i sammenkrøpet stand, eller om det er sterk fuglelukt som er utløsende, er ikke helt enkelt å si. Trolig er det en kombinasjon av både syn og lukt som slår inn hos den unge hannhunden og utløser en herlig sekundering. Som en liten stålbunt av dirrende jaktiver står Charlie med ene poten løftet, som klippet ut av læreboka. </p><p>Frank tar noen kjappe skritt til høyre og gir Joyce reisingsordre. Og opp kommer ei orrhøne som stiger nesten rett til værs for å komme fri fra det frodige barhenget. Men flukten klippes over tvert nesten før orrfuglen rekker å komme klar av granhenget og klasker steindød i myra. </p><p>Joyce er ikke så veldig interessert i den døde fuglen, men det er til gjengjeld Charlie. Hans første skogsfugl er utrolig interessant og undersøkes såpass nøye at den til sist minner mer om ei gjennomvåt katte. Men det er Charlie virkelig verdt, og forhåpentligvis er dette bare begynnelsen på et langt og lykkelig jakteventyr!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607681965/2020-jeger/fuglehund-jakthunden-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FJELLYKKE: Frank Bratland er storfornøyd over å få felt fugl for den sju måneder gamle hannhunden Charlie.</div></p>


Alle fuglehundeiere kjenner den berusende følelsen av nærmest pur lykke når unghunden fester sin første stand. Noen hunder trenger mange fuglekontakter før stand-instinktet slår inn, mens andre står nærmest fra dag en.

Fuglehund

Hvordan få en god fuglehund

Fuglehunden Tellus – større enn de fleste

Unge tobeinte og ivrige firbeinte

Unghundens første høst

Charlies første orrfugl

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt