Har involvert forskere for å få mer kunnskap

Helt tilbake til 1730-tallet

Hvert år gjennom mange år har opp til cirka 5000 rapphøns og fasaner blitt satt ut i norsk natur av fuglehundeiere, for å trene og dressere sine fuglehunder. Utsettingen av fasan og rapphøns har vært praktisert i en årrekke, som har dannet mye av grunnlaget for fuglehundtrening og også konkurranser, som norgesmesterskap, som har vært arrangert med kongepokal i over 50 år.

– Vi snakker om flere hundre år tilbake i tid, og det er naturlig å skille mellom rapphøns og fasan, men det er litteratur som beskriver rapphøns tilbake til 1730-tallet i norsk natur, forteller Dehn.

– Og dette er først og fremst en diskusjon om fasan og rapphøns er fremmede arter i norsk natur. Vi i Fuglehundklubbenes forbund (FKF), legger oss på definisjonene til artsdatabanken, som legger til grunn at rapphøns er en eksisterende art i Norge, som betegnes som regionalt utdødd og rødlistet. Fasan er derimot definert som fremmed organisme.

LES OGSÅ: – Ønsker å få på plass en ordning

NOAH fikk medhold i Oslo Tingrett

Tidligere i år kom Miljødirektoratet med et vedtak om å ikke tillate oppdrett og hold av fasan og rapphøns, med bakgrunn i blant annet overlevelsesevnen til fasan og rapphøns under norske klimatiske forhold.

– Inntil 2016 har det vært fritt fram på utsettingen. I 2016 kom det et krav om tillatelser, og det ble dermed søknadsplikt for å sette ut fugl. I de påfølgende fem årene- fra 2016 til og med 2020, fikk vi tillatelse til utsetting.

– I 2021 så innstilte Miljødirektoratet at det ikke skulle gis tillatelse til å sette ut fasan og rapphøns. Det gjorde Klima- og miljødepartementet (KLD) om på, og ga oss tillatelse til å sette ut.

– For 2022 skjedde det samme, og vi anket vedtaket, der KLD på nytt gjorde om på det. Etter avgjørelsen i år gikk NOAH til Oslo Tingrett, for å få en såkalt midlertidig forføyning. Det innebærer at de hevder at vedtaket til KLD er ulovlig, og strider med dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven.

– Dette førte til en stopp på aktiviteten. Det er viktig å presisere at det ikke foreligger en dom på saken, men en utsettelse inntil spørsmålet er avklart. Forføyningen ble en stopper for utsettingen av fasan og rapphøns for 2022.

– Våre motstandere omtaler dette som en dom fra Oslo Tingrett, men for de som har juridisk kunnskap, er dette en såkalt kjennelse. Det er forskjell på dette, men realiteten er at hvis vi skulle anket kjennelsen til lagmannsretten, så ville det i tilfellet tatt for lang tid for Lagmannsretten til å ta stilling til lovanvendelsen.

LES OGSÅ: Lær hunden apport

Har bestilt skyggerapport

– Dette er ingen enkel sak. Vi mener at rapporten som er bestilt fra Miljødirektoratet til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er sterkt førende; spørsmålene er stilt på en måte som i utgangspunktet kun påpeker det negative. Hva med de positive sidene, med biologisk mangfold og lignende som ikke blir behandlet?

– Av den grunn har vi i FKF bestilt en tilsvarende rapport hos Høgskolen i Innlandet, som skal være en skyggerapport, som i utganspunktet skal gi de samme svarene, men herunder også de positive sidene- ikke bare de negative.

– Det blir veldig interessant å se om begge rapportene gir de samme svarene. Hvor er det disse rapportene avviker fra hverandre? Skulle det bli en krystallklar konklusjon på at det er dyrevelferdsmessig uakseptabelt, så er det jo klart at det er noe vi må ta inn over oss. Men vi mener at det ikke er det, for vi vet hvor stor dødelighet hønsefugl generelt har, og de prosedyrene og metodene vi bruker er forsvarlig. Når fuglene blir satt ut, lever de som villfugl og dør som villfugl.

– Dersom man ønsker å bruke et argument om dyrevelferdsloven, ville det naturlige vært å sjekke med den instansen som har ansvaret for dét lovverket, som i tilfellet er Landbruks- og matdepartementet. Mattilsynet sier at de ikke har nok kunnskap, og derfor er det viktig at det nå kommer rapporter som kan gi et langt bedre grunnlag.

Konsekvensene av stansen

– En stopp i utsettingen, får konsekvenser for Hedmark og Oppland Fuglehundklubb, Namdal Fuglehundklubb, og spesielt Østfold- og Vestfold fuglehundklubb som har store arrangementer, med en sterkt redusert aktivitet, sammenlignet med tidligere.

– De som har hatt tilgang til å trene og dressere hundene sine i nærområdet må nå langt bort, som er med å gjøre den daglige treningen vanskelig. Treningsmuligheten for sporten som sådan blir sterkt redusert. For FKF vil den største konsekvensen være at vi ikke lenger kan avholde norgesmesterskap, noe som har vært arrangert i 50 år.

– Vi skal ikke gjøre noe som er ulovlig, men vi mener at aktiviteten vi driver med er etisk forsvarlig. Men det mangler kunnskap. Det blir henvist til rapporter fra England blant annet, hvor det oppdrettes millioner av fasaner. Mens vi her i Norge, kanskje har en tetthet på 20 fugl per kvadratkilometer; som er lavere tetthet enn et godt rypeterreng. Ser vi på statistikken er det snakk om totalt 5000 fugl eller mindre som har vært satt ut årlig. Vi snakker altså om et helt annet omfang enn disse rapportene som blir lagt til grunn.

Avventer rapportene

– Vi ønsker ikke å gi opp, og mye blir avhengig av hvilke svar vi får i rapportene. Om vi skal søke om utsetting av fugl i 2023 avhenger av hva som kommer frem der. Den rapporten fra VKM vil nok være klar før årsskiftet, mens den fra Høgskolen i Innlandet nok er klar i løpet av februar.

– Vi mener at myndighetene har blitt påvirket av en part som ikke har vært helt etterrettelig i sin informasjon. Vi ser hva NOAH gjør, og er bekymret for intensjonene deres. Jeg tror at hvis ikke jaktmiljøet i sin helhet begynner å forstå hvor dette bærer hen så kan det gå galt, avslutter lederen i Fuglehundklubbenes forbund.

JEGER har forsøkt å komme i kontakt med Klima- og miljødepartementet for en kommentar uten å lykkes.

LES OGSÅ: Å jakte inn unghund av fuglehund