Hvert år takseres hønsefuglbestanden over store deler av landet. Tidlig i august drar frivillig mannskap til skogs og til fjells med stående fuglehunder.
Der teller de årets bestand av skogsfugl og ryper langs forhåndsdefinerte takstlinjer. Den årvisse repetisjonen i dette arbeidet gir oss jegere gode prognoser for hvordan rypa og skogsfuglens utvikling har vært det siste året, og hvordan årets klekking har gått.
Men slik har det ikke alltid vært. I motsetning til elg, villrein og hjort, er det ikke før det siste tiåret at det har eksistert noen helthetlig overvåkning av hønsefuglbestanden her i landet.
Les også: Økning i antall felte elg og hjort
Tidligere var det stort sett slik at en del grunneiere takserte sine hønsefuglbestander mer eller mindre på måfå. Enkelte grunneiere la ned mye seriøst arbeid i dette, mens andre strengt tatt kun så på takseringen som en unnskyldning til å få slippe fuglebikkja i båndtvangperioden.
Sped start fra 2006
Hønsefuglportalen ble etablert som en oppfølging av Rypeforvaltningsprosjektet som foregikk i årene 2006 – 2011. Det forelå verken en plan eller noe finansiering for å ta vare på dataene fra Rypeforvaltningsprosjektet på lang sikt.
Men det var et åpenbart behov for å koordinere videre innsats, feltarbeid, databehandling og rapportering til rettighetshaverne.
Hønsefuglportalen ble derfor etablert i 2013 av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i et samarbeid med Nord Universitetet, Statskog og Finnmarkseiendommen (FeFo).
Les også: Del spor og observasjoner av rovdyr i Skandobs
Flere så raskt fordelen ved å utvide Hønsefuglportalen. En rekke fjellstyrer med Norges Fjellstyresamband i spissen, private eiendommer og Høgskolen i Hedmark (nå Høgskolen i Innlandet – HINN) gikk derfor inn i prosjektet i 2014 slik at omfanget ble utvidet.
App-teller: Hønsefuglportalen har utviklet en app for bruk under takseringene.
Hvorfor Hønsefuglportalen?
Fortsatt eies og driftes Hønsefuglportalen av NINA. I tillegg til NINA er HINN og Nord Universitetet ansvarlige for faglig utvikling og analyse av innsamlede data, samt for rapportering til rettighetshaverne, media og andre i god tid før jakta.
Hønsefuglportalen vokste fram fra et behov for å samordne, tilrettelegge, kvalitetssikre og koordinere den etter hvert store takseringsinnsatsen som blir gjennomført i forkant av jakta.
Målet er at Hønsefuglportalen skal fungere som et nasjonalt samlingspunkt for takseringer av hønsefugl. Den skal også bidra til nasjonalt samarbeid og sørge for bedre takseringer i form av at feltmetoder og dataanalyse forbedres.
Selve grunnideen er å skape bedre kvalitet i alle ledd, fra planlegging til gjennomføring av taksering, samt i hvordan dataene analyseres og benyttes i etterkant. Slik kan vi få en best mulig forvaltning av våre hønsefuglbestander.
Samordner: En av Hønsefuglportalens tilleggsfunksjoner er å sørge for at mannskapet bruker verktøyene likt og teller på samme måte.
Samordnet taksering
Takseringene er primært rettet mot storfugl, orrfugl og lirype, men også fjellrype og jerpe registreres når de blir observert. Til dette formålet er det utviklet en app som takseringsmannskapet bruker i felt under taksering.
Det er i Hedmark og Trøndelag at det legges ned mest arbeid i takseringene, men ellers foregår det taksering over hele landet.
Les også: Prosjekt i Lierne ga større bestand på hønsefugl enn på lenge
På Hønsefuglportalens nettsted finner du mesteparten av dataene fra disse takseringene. Det er ikke kun årets resultat som ligger tilgjengelig, men også bestandstall i de ulike områdene flere år tilbake, slik at du kan se hvordan bestandene svinger.
Årets resultat legger grunnlag for antall jaktkort som legges ut, og hvilke tiltak rettighetshaverne setter i verk i form av dagskvoter og sesongkvoter. I enkelte tilfeller kan dataene også føre til at grunneieren for eksempel freder brunfugl eller helt avstår fra jakt. Portalen benyttes av en rekke private og offentlige grunneiere i dette arbeidet.
Nå telte han deg også...: Takseringsmannskapets observasjoner og tellinger gir fakta på bordet angående årets bestand.
Sørger for like metoder
Hønsefuglportalen er ikke bare et nettsted. Den representerer også et nasjonalt utviklingsprosjekt, da det ellers ikke eksisterer noen samlet koordinering av aktiviteten med taksering.
Portalen er med andre ord ikke et enhetlig overvåkningsprogram for hele landet, men legger til rette for best mulig samarbeid rundt om i landet mellom ulike aktører som driver med hønsefuglforvaltning og -taksering.
Les også: Resultat fra Statskogs rypetaksering
Samordningen sørger for felles metoder for hvordan takseringene utføres, og hvordan dataene analyseres. I tillegg kan rettighetshaverne støtte seg til fagmiljøene for å få innspill til blant annet hvordan takseringer best gjennomføres.
Hønsefuglportalen finansieres med penger fra Viltfondet, og midler fra private rettighetshavere som bruker portalen.
Fortsatt jegerferdigheter: Men kunnskapen om hvor fuglen sitter i terrenget, er fremdeles det viktigste verktøyet for å få fangst.
Stadig utvikling
Rettighetshaver har ofte en viss formening om hvordan bestanden er. Men ut fra et forvaltningsmessig synspunkt er det mye mer verdifullt med en solid faglig rapport enn tilbakemelding fra en som har tatt en tur med fuglebikkja og som melder om «bra med fugl» eller «dårlig med fugl».
Fakta trumfer synsing, og det er her at Hønsefuglportalen er viktig for den gjengse jeger:
I etterkant av at takseringene er gjennomført, blir dataene analysert og rettighetshaver får en rapport. Denne analysen utarbeides av forskere ved NINA, HINN og Nord Universitetet.
Det er hovedsakelig tre momenter det fokuseres på: Total tetthet av fugl, tetthet av voksen fugl og årets kyllingproduksjon.
Analysemetodene utvikles stadig. For få år siden ble blant annet metoden for kalkulering av årets kyllingproduksjon endret, da man fant ut at den gamle metoden ga et vel optimistisk resultat.
Gode prognoser: Hvor stor sjanse det er for å lykkes i årets jakt, finner man prognoser for i Hønsefuglportalen ved jaktstart.
Hønsefuglportalen til nytte for jegeren?
Ettersom Hønsefuglportalen delvis finansieres av viltfond-midler som kommer fra Jegeravgifta, hvilken nytte har jegerne av dette arbeidet?
Les også: Svensk jegeravgift kan gå til jaktmotstandere
Hønsefuglportalen er åpen for alle som ønsker oppdaterte tall om våre ville hønsefuglbestander. Den gir fuglejegeren et faktabasert svar på spørsmål om årets bestand, bestandsutvikling over tid, værforhold under takseringa, utvikling i smågnagerbestand og så videre.
I tillegg kan du se hvor det er taksert og når det ble taksert.
Det er mye interessant stoff for den interesserte fuglejeger som virkelig vil nerde seg ned i forskning og tall – særlig om lirypa. Foreløpig er dekningen på skogsfugltakseringen litt for fragmentarisk til å gi et sikkert bestandstall på nasjonal basis.
Men for all del: Synsing og diskusjoner rundt årets bestand basert på personlige meninger er fremdeles mulig, og kanskje også en del av sjarmen ved fuglejakta?
Skulle du likevel ønske en kikk på det nærmeste vi kommer en fasit, kan du jo klikke deg inn på Hønsefuglportalen.
Tellevimsen: Også orrfuglbestanden kan du finne bestandstall og informasjon om i Hønsefuglportalen.
