10. september kunne ikke komme raskt nok i år, akkurat som i fjor. Bli med på støkkjakt i ukjent rypeterreng, få med deg jakthistorien og rådene for å lykkes med støkkjakta på fjellets fugl.
STØKKJAKT: Hvordan finner man rypa uten en firbeint jaktkompis? Vi gir deg tipsene du trenger. Ill. foto: Eirik Brekke
Lesetid: 6 minutter
I det jeg fikk lagt sekken og hagla i bilen, kjente jeg virkelig på spenningen og forventningene. Turen gikk til et nytt og bratt terreng, og det er alltid ekstra spennende på årets første tur.
Fjellene rundt var ville, majestetiske og utilgjengelige. Heldigvis slaket terrenget ut noen hundre høydemeter lengre ned i terrenget, men var fortsatt bratt- forskjellen var at det så gangbart ut uten klatretau. Skogen var grønn og sommerlig i de nedre partiene, men desto høyere jeg kom, desto mer høstlig ble terrenget.
Været var litt spesielt; det var over 20 grader og en slags trolsk stemning med et svakt lag med tåkedis. Solen skinte akkurat ikke igjennom skylaget, så det var sånn sett perfekte jaktforhold.
Som vanlig er det transportetappe opp og over tregrensa for min del, da det er fjellrypa som er målet. Men på vei opp gikk jeg rett på ei lirype, og med det var hagla raskt i posisjon. Og det viste seg å være lurt; for det satt flere ryper rett rundt hjørnet. Kanskje et kull som hadde spredt seg?
Jeg får en fin situasjon på tre liryper, men skyter to hull i lufta. Jeg angrer like mye hver gang på at jeg ikke har trent mer med hagla gjennom sommeren. Men jeg får raskt en ny sjanse: Like bortenfor letter det to til. Og på årets andre skuddsjanse dundrer også årets første rype i bakken, og jubelen står høyt, som alltid. Det er noe spesielt med den første rypa for sesongen.
Litt høye skuldre og høy spenning går over til lave skuldre og glede.
Så går det ikke mange meterne til før det letter tre ryper igjen, og på skudd nummer to er også enda en rype sikret. Og dette er kun en times tid etter at jeg forlot bilen.
Jeg bestemte meg for å holde igjen skuddene for å ikke fylle kvota tidlig. Det er litt rart å si, men jeg hadde ikke lyst å være ferdig med jakta så tidlig på premieredagen. Rett etter rype nummer to fikk jeg på nytt to flotte skuddsjanser, men skuddene ble holdt tilbake.
Etterhvert kom jeg meg opp i fjellet- og jeg skjønte i det jeg så terrenget, at her var det potensial for fjellryper: Bratt fjellterreng med små søkk. Ikke for mye stein, og akkurat nok vegetasjon slik at rypa finner føde, kombinert med godt skjul. Det er akkurat slikt terreng jeg prøver å oppsøke, selv om det til tider er utfordrende terreng å bevege seg gjennom.
Og mens jeg står og ser opp og studerer terrenget foran meg, kommer et kull med fjellryper seilende inn fra siden og inn for landing, midt i denne høyden jeg hadde så trua på. En bedre bekreftelse på antagelsene er vel ikke mulig å oppdrive?
Hvordan mestre støkkjakta?
Forberedelser. Et viktig moment for en støkkjeger. Sett deg ned og studer kart over et område du tenker å jakte i. Hvor ser det best ut? Et tips er å legge merke til der høydekurvene "krongler" seg litt og er ujevne. Det kan ofte vise seg å være rypeområde, men husk å se at det ikke er for bratt.
Ta deg god tid. Stopp opp ofte og bruk synet og hørselen for det det er verdt. Kanskje hører du steggen som avslører dem? Rypene tar ofte til vingene i det du begynner å gå igjen, og du minsker også sjansene for å gå forbi fugl som trykker.
Gå i mest mulig riktig terreng. Å gå støkkjakt etter rype handler ikke bare om å gå lengst, det handler minst like mye om å gå der rypa liker seg. Legg merke til hvor du finner rypa, så vil du finne likhetstrekk andre steder. Oppsøk gjerne noe brattere skråninger, innblandet med slakere partier, og små søkk og bekkedaler i terrenget. En blanding mellom stein og vegetasjon er et godt holdepunkt. For lirype er det gjerne det øverste skogbeltet som gir best uttelling, men noen ganger også over tregrensa. Se etter terreng som skiller seg litt ut, og gå litt på kryss og tvers for å dekke mest mulig.
Se etter tegn til fugl. Noe av det jeg bruker tid på i spesielt nye terreng, er å se mye ned mot bakken. Kanskje flyr ei rype eller to uten at jeg får det med meg, men det får så være. Befinner du deg i godt rypeterreng vil du se både avføring og fjær fra rypa jevnlig, som er et sikkert tegn på at du er på rett plass. Ser du lite eller ingen tegn til fugl, er det smart å legge om taktikken ved å gå på et annet høydedrag, oppsøke annen biotop, eller gjøre andre vurderinger.
Ikke gå for høyt. Man kan tenke seg at fjellrypene holder til langt oppe i høyfjellet. Det er riktignok varierende fra sted til sted, men ofte holder de seg lavere i terrenget enn man tror. Gjerne i det fjellterrenget som ligger rett over skoggrensen. Dette kan være veldig dagsavhengig, men husk å ikke glemme det nederste partiet, og beveg deg heller etterhvert høyere dersom du ikke finner fugl.
Gå til anskaffelse av en kikkert. Gjerne en god en. Optikk kan være dyrt, men det er til god hjelp for en støkkjeger. Tendensen hos meg er at kikkerten blir brukt mer og mer etterhvert som sesongen strekker seg ut. Det sparer deg for mange spekuleringer på formasjoner som ligner på rype etterhvert som snøen kommer.
Pulsen steg mens jeg prøvde å snike meg innpå, men det var til liten nytte: Fuglene hadde full kontroll på meg, strakk hals, og var lett på vingene. Jeg fulgte retningen kullet fløy, og hadde plutselig terrenget til min fordel. Når man kommer overraskende på litt sky fugl kan man få fine situasjoner selv på vanskelige dager, og rett rundt nærmeste kant ble det en flott situasjon. Men skuddet ble på ny holdt tilbake. Jeg tok en vending og gikk tilbake mot det området jeg først så meg ut. Flere ryper kom på vingene.
Det toppet seg når jeg fikk se en flokk på over 20 ryper fylle steinura med hvite vinger. Et vakkert syn. Jeg stusset litt på at de allerede hadde flokket seg, men det kunne være på grunn av rovfugl i området- som jeg så flere av etterhvert denne dagen. Rypene stiller sterkere mot predasjon når de samles. Men hvor den flokken ble av er ikke godt å si, for jeg fant den aldri igjen.
Så bestemte jeg meg for å bruke børsa igjen- nå ville jeg ha litt action. Og da måtte det jo skje: Bomskudd etter bomskudd ble avfyrt etterhvert som dagen fortsatte, med jevnlige sjanser på fugl. Skytingen som hadde startet nokså bra, var nå helt ute å kjøre, og frustrasjonen snek seg innpå.
Noe annet som snek seg innpå var regnværet. Det ble aldri noe styrtregn, men det så ut til at det kunne skje når som helst. Det ble heldigvis bare noen regndråper mellom de kraftige vindkastene.
Turen gikk videre noen høydemeter lengre opp og utover terrenget igjen, og jeg ble nok litt for ivrig med å klatre høydemeter- for nå befant jeg meg på høydedraget ovenfor der rypene satt. Da trykker de gjerne dårlig, og denne gangen var heller ingen unntak. På den lille flaten nedenfor meg stoppet jeg opp noen sekunder, og da lettet kullet akkurat på kanten av platået. Det ble ikke skuddsjanse, og når kullet forsvant bak neste knaus tok de med seg et annet mindre kull på slep, som nok ble urolige.
Jeg holdt linjen og fulgte etter. Det er alltid spennende å følge etter støkket fugl. Man blir ekstra påskrudd, for man vet at de kan være rett rundt neste kant. Jeg kjente at vinden tok mer og mer tak jo lengre jeg gikk utover. Og så får jeg plutselig se rypa sitte foran meg på 20 meter, og jeg rekker såvidt å tenke tanken før den kaster seg på vingene sammen med 2-3 andre ryper. Skuddet går raskt og fuglen faller i smellen. I det skuddet går av, flyr det opp en etternøler, og nok en gang sitter skuddet. For en opplevelse!
For en dag, og for et terreng. Det er så moro når alt klaffer på steder man ikke er kjent. Man kjenner på mestringsfølelsen, og man føler rett og slett på lidenskap. Det var tid for å ta en god, men sen lunsjpause. Mens jeg satt der og nøt en god porsjon Real Turmat, fløy tankene mellom opplevelsene, utsikten over alle de mektige fjelltoppene, og ikke minst godfølelsen i kroppen av å lykkes. Ingenting er som å åpne rypejakta med å se store kull og mye ryper i fjellet. Nå var jakta virkelig i gang. Måtte dette sette standarden for resten av sesongen.
Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:
Man kan spørre seg hvem som støkkes mest av jeger og vilt når fem kilo fjærkledd helikopter tar løs i lyngen. Her er JEGERs 7 beste tips for bedre støkkjakt.
Rypejakta tar oss til øya Seiland i Vest-Finnmark og til øyene utenfor Lyngen i Nord-Troms. Her møter vi røft vær med vår flytende jakthytte, seilbåten Snyspurven.
Hvite fjell- og liryper venter utålmodig på at snøen skal feste grepet og gi sårt tiltrengt
kamuflasje. Bli med på visuell og spennende rypejakt i Snåsafjella, og få tips til hvor du finner
hvite ryper på bar bakke!
Da han testet leirdueskyting på et utdrikkingslag, skjønte Jostein Væge at han måtte komme i gang med rypejakt. Nå har 37-åringen skaffet seg hund og laget videoserien «Fra valp til jakthund».
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.