La oss først oppklare en mulig misforståelse: Støkkjakt betyr ikke at du skal støye og gå fort for å støkke og jage fuglen på vingene. Joda, støkke gjør man jo, men når fuglen hører deg på langt hold, får den tid til å løpe unna på bakken eller ta til vingene utenfor haglehold.
Smygjakt er egentlig mer dekkende, for vi skal holde oss skjult og smyge stille gjennom terrenget. I teorien er målet å støkke fuglen først når du er på haglehold, forhåpentligvis med åpent skuddfelt. Her får du våre råd for bedre jakt.
De fleste som har jaktet skogsfugl på støkk, vet at det ofte er langt mellom teori og praksis: Skogsfuglen har skarpt syn og god hørsel. Den tilbringer hele livet i de områdene der vi passerer en gang eller ti i løpet av høsten, så den spiller på hjemmebane.
Ei lett fuglerifle i sekken? Les vår test av seks rifler til småviltjakt - der den minste går rett i sekken!
For å lykkes, må du derfor tenke litt som en skogsfugl. Men hva tenker en tiur? Utenom spillsesongen, er det bare en ting som er viktig: Overlevelse. For å overleve, trenger en skogsfugl mat og den trenger skjul, både for vær og rovdyr.
Viktig overgang: Myrkanter med frodige skjørtegraner i høyereliggende skog er ofte giftige plasser for all slags skogsfugl, enten du jakter orrfugl eller storfugl.
Finn fuglens favorittrestaurant
Det varierer hva skogsfuglen spiser gjennom året. Først i jakta er det gjerne bær (spesielt blåbær) samt ulike frø som frister. Sesongen starter derfor i frodig granskog med bærlyng og innslag av løvtrær og store furuer. Er høsten tørr, vil fuglen søke mot fuktigere områder i kanten av hogstflater og myrer.
Orrfuglen vil gjerne ha bjørk i nabolaget. Derfor finner du den ofte i bjørkelier opp mot skoggrensen, eller i myrpreget terreng med litt blandet løvskog. Når snøen dekker terrenget, beiter orrfuglen mye bjørke-rakler, og da er områder med større bjørk foretrukket.
Selv om snøen gjør at fuglene søker opp i trærne, vil spesielt storfugl beite på bakken helt til snøen blir for dyp. Det er mer næringsrik mat der enn oppe i trærne. Værutsatte koller, åsssider og andre områder der lyngen ikke er dekket av snø, er steder det da lønner seg å legge turen innom.
Guide: Slik jakter du skogsfugl med og uten hund
Når fuglene har begynt å beite i trærne, røper de «favorittrestauranten» med avføring under beitetrærne. Leit i eldre, frodig og gjerne litt høyereliggende furuskog med litt undervegetasjon hvor fuglen kan gjemme seg når snøen ligger dyp. Er du ute midt på dagen, så hold oppsikt med skjørtegraner hvor den kan sitte gjemt.
Bærmons: Frodig gammelskog med bærlyng er gode plasser å lete, spesielt etter storfugl.
Gjør deg kjent i området
Spesielt tiuren er veldig hjemmekjær. Ofte kan du finne den på omtrent de samme stedene hver gang. Det gjør at den er svært godt kjent på «tomta» si, og vet hvordan den skal lure deg.
Vet du hvor kremplassene er, kan du bruke jakttiden i områder med sjanser for fugl, i stedet for å rote rundt på måfå. Gå derfor turer også utenom jakta og gjør deg kjent med aktuelle biotoper.
Her har jeg mye nytte av GPS: Alltid når jeg finner fugl eller spor, plotter jeg inn posisjonen. Da kan jeg gå fra hotspot til hotspot uansett hvilken rute eller retning jeg tar. Spør også folk du treffer på tur, enten de er i samme ærend eller om det er bærplukkere. Ofte kan de forteller om hvor de har sett fugl.
Guide: Skogsfugljakt med treskjeller
Og har du ikke mulighet til å gjøre deg kjent før jaktturen, ta i hvert fall en kikk på kartet: Noter deg steder med overgang fra myr til fastmark, åsrygger, bekkedrag og liknende, for dette er verdifull informasjon.
Slapp av: En sliten skogsfugljeger er en dårlig jeger. Ta noen skikkelige hvilepauser i løpet av dagen.
Vær på hogget
Som støkkjeger vil du ofte oppleve at fugl går opp når du minst venter det. Klassikeren er at fugl flyr opp idet du begynner å gå etter en pust i bakken. Like typisk er tiuren som flakser opp idet du har gitt opp og hekta hagla på skulderen.
Du må ha trua og være forberedt hele tiden!
Hold hagla klar, se etter steder der fugl kan sitte og legg opp ruta deretter. Blir du sliten og mister konsentrasjonen, er det på tide å ta en pause. Det viktigste på støkkjakt etter skogsfugl er ikke å dekke mest mulig terreng, men å jakte effektivt der du går.
Derfor er det en fordel å være i god form. Men det er ikke bare beina som trenger trening: Du bør gå med hagla klar i begge hendene, noe man blir sliten av. Lange skogsturer med ryggsekk om sommeren etterfulgt av litt armtrening ved bilen, gjør deg bedre i form til jakta starter.
Søk opp: Avsøk lovende plasser nedenfra og oppover, da skogsfuglen som oftest slipper seg ut nedover i terrenget.
Vær uberegnelig
Storfugl og orrfugl har ikke noe særlig luktesans å snakke om, men ser svært godt. En tiur i et tre kan se deg på flere kilometers avstand. Spesielt kontraster og bevegelser legger de merke til.
Selv om skogsfugl har godt fargesyn, så bruk en signalcaps eller liknende slik at andre jegere ser deg. De hører godt, så sørg for å bruke klær som ikke bråker.
Guide: Slik behandler du felt fugl
En skogsfugl som oppdager deg på lang avstand og antar hvor du vil gå, vil enten ta til vingene i god tid, løpe unna på bakken eller trykke til du har passert. Gå sakte, stopp og skift retning for å bli mindre forutsigbar. Det kan brått få fuglen på bedre tanker og medføre at den går på vingene i stedet for å trykke.
Trykket feil: Denne røya satt oppe i trærne, men litt for lenge da en oppmerksom jeger passerte forbi…
Det krever mye energi å få en tung kropp i lufta. Derfor løper storfugl ofte i skjul, eller mot en kant der den kan slippe seg utfor. Jakter du alene, er det et knep å følge bekkedrag oppover. Når du kommer til topps eller parti som virker mindre lovende, slipper du deg ned og starter på neste bekkedrag.
I tillegg til at du da jakter i gode biotoper, er fordelen med dette at fuglen oftere må kaste seg på vingene mot deg eller på skrå ut til siden, noe som gir deg bedre skuddsjanse.
«Jakter du alene, er det et knep å følge bekkedrag oppover. I tillegg til at du da jakter i gode biotoper, er fordelen med dette at fuglen ofte må kaste seg på vingene mot deg eller på skrå ut til siden.»
Når og hvor
Som hundejeger er det en fordel å være tidlig ute for å få fersk vitring. Som støkkjeger er min erfaring at man kan ta det mer piano på morgenkvisten: Jeg synes at de beste øktene stort sett finner sted på ettermiddagen.
Jeg tror dette er forklaringen: På dagtid er hønsehauk og andre rovfugler mest aktive. Da er skogsfuglen tryggest på bakken der de kan løpe i skjul. Mår og rev jakter mest på natta, så i skumring og mørke trives skogsfuglen best i trærne.
Ellers er det alltid lurt å være klar når du nærmer deg bilen eller grusveier: Alle skogsfugler trenger grus til kråsen, noe de finner langs skogsbilveiene.
Noen jegere ser ned på dette trikset, men faktum er at tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen finner du ofte fugl her. Men selv om veien er privat, så er min mening at man ikke går på selve veien og jakter.
Gå mot strømmen: Bekkedaler med bærlyng og blandingsskog er gjerne bosted for storfugl. Gå mot strømmen, så øker du sjansen for at fuglen må slippe seg ut mot deg.
Været spiller en rolle
Selv om de bor ute hele året, spiller været en rolle for hvordan skogsfuglen oppfører seg.
Tidlig i jakta er det lurt å dra ut på dager der du helst vil være inne: På dager med regn, tåke og vindstille virker det som om fuglene sitter og sturer, samtidig som drypping fra trærne bidrar til å kamuflere lyden fra smygende jegerføtter. Men i sterk vind er fuglen svært sky.
Under løvfallet er fuglen så sky at du nesten kan droppe å dra til skogs. Jeg har opplevd at fugl går opp på godt over 100 meter uansett hvor forsiktig man er.
Men når den første snøen kommer, bør du pelle deg til skogs! Svært ofte har jeg best uttelling på den første turen etter det første snøfallet. For det første ser du gjerne beitespor i snøen, og det virker som den trykker bedre enn ved jaktstart.
Guide: Slik kan du lykkes med skogsfugljakt etter løvfallet
Røyket ut: Skogsfuglen trives på steder med skjul og mat. Røya foretrekker ofte tettere skog med innslag av bjørk.
Tips til slutt
Skogsfugljakt er langt fra den letteste jakta. Men jo mer du er ute, jo mer fugl skyter du! Før eller siden finner du den tiuren som gjør en feil som ble dens siste.
At jakta er utfordrende, gjør det desto mer tilfredsstillende når man lykkes. Det er nok av de dagene hvor man avslutter med lett sekk, mens hodet kverner med tanken på at man kastet bort en 100%-sjanse fordi man ikke var våken nok!
Les også: Gode råd for å bli en bedre hagleskytter!
Men så har du dagene hvor du har marginene på din side og gammeltiuren tumler i bakken. Den følelsen visker på mystisk vis ut alle de resultatløse dagene!
Når man lykkes: En tiur valgte feil fluktrute og måtte bite i lyngen. Brått er alle bomturene glemt.
Våpen og ammunisjon
Skogsfugljakt stiller store krav til skyteferdigheter: Skuddsjansene fordrer kjappe, vanskelige skudd, så allsidig trening med hagla viktig.
Leirdueskyting er fint for å trene inn riktig grunnteknikk, men skyteformen spisser du med jegertrap og sporting. Sistnevnte byr på skuddsituasjoner som du ofte opplever som skogsfugljeger.
Så hva forer man børsa med?
Jeg bruker US5 (norsk #4) i begynnelsen av jakta, og går over til US3 utpå høsten når holdene blir lengre. Av samme årsak bruker jeg relativt trange choker for at svermen skal holde godt sammen.
På halvautoen bruker jeg improved modified (3/4 trangboring), mens jeg bruker improved modified og full choke på dobbeltløperen.
Av og til kan påskutt fugl ta til vingene etter at den har gått i bakken, eller løpe svært så fort vekk. Ha derfor som vane å lade om med en gang du har skutt. Dessuten kan etternølere gå opp, spesielt tidlig i jakta. Da er det kjedelig å stå der med tom hagle…
