PÅ HUGGET: Situasjonen oppstår raskt. Du må være topp konsentrert hele dagen og kunne sende skuddet raskt av gårde.
Lesetid: 5 minutter
Alle gode ting er tre. Det skal i alle fall vise seg å stemme denne milde og vindstille novemberdagen i en vestlandsskog.
Vi er to skogsfugljegere som smyg- og støkkjakter sammen. En tiur er allerede støkket to ganger uten å produsere skuddsjanse, men på tredje skal det skje.
Vi følger etter tiuren i fluktretningen. Den ene av oss høyt i lia, den andre lavt. Pulsen hamrer. Sansene er i høyspenn. Hvor er fuglen, har den fløyet?
Seks kjappe tiurtips
Tiuren liker seg på frodige områder med bærlyng.
Fra jaktstart og frem til lauvfall finnes den gjerne høyt i liene, på bakken.
Etter lauvfall blir storfuglen mer sky og sitter som regel i veden.
Tiuren finner du gjerne i brattere terreng enn røya.
Både tiur og røy er svært stedbundne.
I klarvær og kulde i november og desember kan tiuren flokke seg. Da beiter fuglen høyt i kronesjiktet på eldre furumoer. På denne tida kan toppjegeren med rifle lykkes.
Plutselig braker det løs i skogen 20 meter bak og til venstre for meg. Tiuren letter fra veden med tunge vingeslag.
Jeg virvler rundt, kaster hagla til skuldra, finner fuglen over sikteskinna, følger forbi og sender av gårde to kjappe skudd. Fuglen styrter mot lyngen med knekt venstreving.
Nedslaget er pepret med fjær, men tiuren har beinet unna.
PREKTIG FUGL: Tiuren er en prektig fugl. Her fra en tiurleik i vossaskogene.
100 tiur
Ettersøket ender heldigvis med at vi finner tiuren under ei skjørtegran. Ikke rart vi slipper jubelen løs: Tiurene har lurt oss trill rundt utallige ganger de siste sesongene. Endelig!
Bortsett fra i to terreng, er storfuglen fredet i denne vestlandkommunen. I tillegg er det innført brunfuglfredning, forbud mot bruk av hund samt sesongkvote på én tiur per jeger.
Storfuglfellingene i Vestland er ellers svært så beskjedne, med 40 fugler i jaktsesongen 2021–2022. Til sammenligning var tallet for Innlandet og Trøndelag henholdsvis 3560 og 2850.
Men hvorfor la en skarve vestlending berette om tiurjaktas finurligheter? På Finnskogen i Innlandet har vi i stedet fått en svært erfaren støkkjeger i tale.
Mannen har skutt opp mot 100 tiur (!) på støkkjakt og forteller at han jakter alene i trolsk gammelskog med innslag av osp.
I TETTA: Brunfuglen sitter gjerne lavere i terrenget enn tiuren.
Spurtglad
I motsetning til oss i vest, er strategien hans å gå så raskt og lydløst som mulig i skogen for å komme overraskende på fuglen – før den rekker å stikke seg unna.
Taktikken til støkkjakteksperten er å leite etter skjørtegraner i frodige områder med blåbærlyng, spurte lydløst inn på haglehold nær skjørtegranene og bråstoppe. Da vil tiuren ofte ta til vingene.
– Beste jakttidspunkt?
– Når det klarner etter regnvær. Da sitter tiuren på åpne flater for å tørke fjæra, sier han og deler rundhåndet ut flere tips:
Hagla må passe som et skudd. Treningen skal foregå på leirduebanen med samme lydløse bekledning og våpen du bruker under jakta. Jakt høyt i liene fra jaktstart, på tiur som sitter på bakken. Etter lauvfall blir tiuren mer sky og sitter i veden.
TRENING: Å trene på skytebanen er aldri feil.
Alt skjer lynraskt
Vi gjør et hopp til Høylandet i Trøndelag, der Rune Flataas har høstet smyg- og støkkjakterfaring siden før konfirmasjonsalder.
– Du får ingen forvarsel i tiurskogen. Alt skjer lynraskt, sier 52-åringen, som har egen utmarkseiendom på 18.000 dekar med godt innslag av storfugl.
Hvis Flataas går sammen med en jaktkompis, jakter de på linje og holder stadig kontakten ved hjelp av plystring. Sikkerheten står i høysete: mister han kontakten med jaktkompisen, holdes skudd selvsagt tilbake.
Tiuren sitter som regel på faste plasser, ofte på kantene øverst i åsene. Strategien handler om å gå smart, slik at fuglen vil bli presentert i mest mulig åpent lende, fremhever trønderen.
– Tiuren vil typisk kaste seg ut og seile skrått nedover og fremover åsen. Den øverste jegeren går på toppen. På flaten nedenfor åsen vil det som regel være mer glissent. Der bør den nederste jegeren gå, og litt fremfor øverste jegeren.
SURKLING: Å gå stille er en dyd. Bruk lydløse klær – og unngå støvelsurkling.
Svart jumbojet
Flataas forteller at han alltid blir tatt på senga over hvor raskt den store fuglen klarer å komme seg på vingene og flukthastigheten.
– Du går og snikjakter. Så eksploderer det plutselig bak et tre, og ut kommer en svart jumbojet.
Fordi støkkjakt etter tiur er svært utfordrende, fremhever Flataas at jegeren må være en stødig skytter som jakter med ei godt tilpasset børse.
– Du har ingen tid til å tenke og må skyte nærmest på instinkt. Tiuren er hardskutt, og jeg bruker høykvalitetspatroner nr. 3 til støkkjakta, opplyser han.
Fra jaktstart oppsøker Flataas terrengavsnitt rike på blåbær. Han har registrert at det kan være tiur i kullene de første 14 dagene av jakta, men så vil tiurkyllingene trekke ut av kullet.
GJEVT BYTTE: Tiur er skogsfugljegerens gjeveste bytte. Støkkjegeren må regne med 40 jaktturer mellom hver felt tiur, lyder et gammelt jungelord.
Tiur i rypekjerra
Disse ungfuglene kan finnes igjen på ulike terrengtyper, før de i oktober dukker opp på de kjente habitatene øverst i åsene.
– På vårt terreng har vi tre–fire slike faste plasser i åsene der tiuren holder hus fra år til år. Tidlig i jakta sitter tiuren på bakken, men etter lauv- og snøfall vil den sitte mer i veden.
Flataas har erfart at tiuren kan trekke bort fra de kjente ås-plassene også i november.
– Fuglen søker seg muligens høyere i terrenget. Jeg har i alle fall skutt tiur helt oppe i rypekjerra på denne tida.
Støkkjegeren fra Høylandet mener litt vind i skogen gir de beste forutsetninger for å komme tiuren tett på livet. De mest utfordrende jaktforholdene oppstår ved vindstille og «flatbrødføre».
ALLE GODE TING: Det gikk på tredje forsøk.
Djevel til å springe
– Tiuren har svært god hørsel og vil lette langt utenfor skuddhold hvis den hører deg.
Flataas jakter gjerne i grålysningen når tiuren beiter. Tidlig på høsten er heller ikke ettermiddagsjakta å forakte.
– Storfuglen begynner å beite lenge før det mørkner. Da kan du overraske den på litt mer åpne plasser, sier han og legger til:
– Hvis jeg har skutt en tiur som detter i lyngen, spurter jeg etter til nedslaget og står bom rolig for å lytte etter lyder. Tiuren er en djevel til å springe hvis den er vingeskutt.
LYN FRA KLAR HIMMEL: Rune Flataas fra Høylandet i Trøndelag har hentet hjem nærmere 20 tiur på støkkjakt fra egen skog. – Du får ingen forvarsel i tiurskogen. Alt skjer lynraskt, sier han. Foto: Privat
Flataas har drevet med predatorkontroll i årevis for å øke skogsfuglbestanden.
– I vinter har vi fanget seks mår og skutt fire rødrever på åtejakt og ved bruk av egen støver. Jeg er overbevist om at tiltaket gir skogsfuglen en hjelpende hånd, avslutter Rune Flataas.
Enorme reirtap
Både rødrev og mår tar godt for seg av skogsfuglreir.
Førsteamanuensis Torfinn Jahren ved Høgskolen i Innlandet (HINN) mener økt reirrøving og redusert overlevelse av kyllinger kan forklare nedgangen i skogsfuglbestandene vi har sett de siste 80 årene.
I et reirovervåkingsprosjekt i perioden 2009–2015 ble rundt 400 skogsfuglreir overvåket med viltkamera i Hedmark og Nord-Trøndelag: Storfugl hadde 79 prosent reirtap, orrfugl opptil 66 prosent.
Reirene røves
Jahren forteller at reirtapet har økt betraktelig, fra ca. ti prosent for 80 år siden, til dagens verdier. Kråkefugl røver forresten ikke skogsfuglreir, men blir jaget fra reiret.
– Vil predatorbekjempelse ha positiv effekt på skogsfuglbestander?
– Ja, men da må innsatsen skje over lang tid og over store områder. I praksis vil det være vanskelig å gjennomføre. Det vil være lettere å holde mårbestanden nede enn rødrevbestanden, sier han.
Jakt og fredning betyr lite
Selv om forskningen mangler, tror Jahren jakta sannsynligvis betyr veldig lite for bestanden med estimater på tre–fem prosent uttak.
På kort sikt vil predasjon bestemme bestandsutviklingen, på langs sikt kan også klima spille inn.
– Et og annet år kan ugunstige værforhold påvirke reproduksjonen negativt, for eksempel i 2015 på Østlandet, avslutter Jahren og legger til at hverken brunfuglfredning eller totalfredning spiller noen rolle for bestanden.
Man kan spørre seg hvem som støkkes mest av jeger og vilt når fem kilo fjærkledd helikopter tar løs i lyngen. Her er JEGERs 7 beste tips for bedre støkkjakt.
Vi er så ulike. Som jegere påvirker det også hva og hvordan vi jakter. Skogsfugljakt kan tilby det meste for de fleste, enten du er vil klare deg på egen hånd, eller på lag med en hund.
