KLAR: På støkkjakt gjennom dype svenske skoger – alltid på alerten i håp om en sjanse på skogsfugl. Foto: Markus Danielsen Holmer
Lesetid: 5 minutter
Det er dag tre av jakta. Akkurat som på de andre dagene våkner jeg til orrfugl som spiller. Å våkne opp midt i jaktterrenget er noe helt eget.
Den første dagen kommer det fem orrhaner seilende høyt over teltet mens jeg er ute og strekker beina. På dag to ser jeg en orrhane i toppen av et tre etter et kjapt sveip med kikkerten fra teltåpningen.
Jeg bestemmer meg for å droppe frokosten denne morgenen og dra ut tidlig for å prøve meg på snikjakt etter orrfugl. Da klokken passerer åtte er spillingen i gang. Jeg spretter opp av soveposen, snører på meg jaktstøvlene og er kjapt avgårde. Jeg er klar for å bevege meg stille i terrenget, skikkelig påskrudd etter to dager med stang ut.
Skogsfugljakt under løvfall
Jakt på skogsfugl under løvfallet kan virke som en håpløs oppgave. Fuglen er ofte mer stresset og tar raskere til vingene enn ellers i jaktsesongen.
Kanskje er det mindre skjul som gjør at fuglen føler seg mer eksponert. Kanskje er det endring i fjærdrakta.
Rypa skifter farge på fjærdrakta, men skogsfugl beholder den samme fargen, sommer som vinter. De får riktignok en tykkere fjærdrakt før vinteren setter inn.
Vis mer
Dønn stille
Allerede 100 meter fra teltet er det noe som letter fra et tre, uten at jeg får synet av den. Helt klart en orrfugl. De kjappe vingeslagene røper den.
Jevnt og trutt stopper jeg opp og lytter. Det er så stille i skogen at jeg hører min egen puls. Selv den minste knekkende kvist bråker for mye. Heldigvis er det ingen frost, til tross for at det er oktober.
Jeg hører orrfuglen komme stadig nærmere. Spenningen stiger, jeg tråkker varsomt med forhåpninger om skuddsjanse, som jeg for øvrig ikke er bortskjemt med de tidligere dagene. Fugl er det nok av i terrenget. Utfordringen er bare at jeg står midt i løvfellingen, og som kjent blir gjerne skogsfuglen spesielt vanskelig på denne tiden.
Igjen hører jeg kjappe vingeslag foran meg i et tett granfelt. Et hundredels sekund senere kommer fuglen til synet mellom greinene, og skuddet brennes av. Bomskudd. Så hører jeg nye vingeslag. Disse kommer nærmere og nærmere, før jeg brått får øye på en orrhane som flyr rett imot meg før den svinger av mot høyre. Avstanden er vanskelig å bedømme i det slørete morgenlyset, men skudd nummer to fyres av. Nok en bom.
DYPE SKOGER: Uendelige skoger av gran, furu og bjørk – et jaktterreng som byr på både utfordringer og store opplevelser. Foto: Markus Danielsen Holmer
Bruk kartapp
Jeg er vel ingen stor fare for fuglebestanden, der jeg forbarmer meg over egne skyteferdigheter.
Uansett med de enorme skogsområdene som er her i Sverige, er det en umulig oppgave å gjøre et stort innhogg i bestanden. Uansett hvor jeg snur meg og ser, er det endeløst med åser, furuskog, myr, gran og bjørk. Men det er også et stort nettverk av skogsbilveier etter hogst og skogsarbeid, som tilgjengeliggjør områdene.
Noe jeg liker å gjøre underveis i jakta er å markere observert fugl på kartet. Det er den eneste måten jeg klarer å skaffe meg oversikt over hvor fuglen liker seg, når jeg er i nytt terreng. For jakt i Sverige bruker jeg appen Topo GPS, som fungerer veldig fint. Den er uunnværlig i skogsområder som dette, da den gir meg posisjon med og uten dekning, i tillegg til detaljerte kart. Det forhindrer at jeg havner på villspor. Terrenget her er enformig og har få holdepunkter.
Jakta fortsetter, men med to avfyrte skudd er det nok ikke en fugl i mils omkrets som ikke får med seg lyden av det. Orrfuglspillet er også ferdig for dagen.
Jeg har funnet en god biotop. Ikke lenge etter kommer jeg til en skråning med tett skog preget av lave grantrær. Jeg hører nervøse klukkelyder etterfulgt av vingeslag, men får ikke festet blikket på annet enn greiner. Jeg tråkker opp mot høydedraget og hører på nytt klukkelyder. Nå får jeg også se fuglen, men på langt hold. En orrhane forsvinner i det fjerne.
ENDELIG: Etter to lange dager i de svenske skogene kan jeg endelig bære med meg en jerpe – en uforglemmelig jaktopplevelse. Foto: Markus Danielsen Holmer
Jerpa på vingene
Jeg fortsetter, men svinger av og setter kursen mot teltet igjen. På vei tilbake får jeg se en overflyver, men jeg står ikke godt nok til å kunne skyte. Det blir med de observasjonene denne morgenen. På vei tilbake til teltet ser jeg ikke mer. En god, men sen frokost blir godt. Klokka er ikke mer enn 10:00.
Slagplanen for resten av dagen blir å gå i et annet terreng, der jeg har sett tiur tidligere på turen.
Jeg jakter meg gjennom et spennende terreng langs et høydedrag, som tiuren gjerne liker seg i. Tempoet er rolig og børsa ligger klar i armene, konstant i posisjon. Sånn sett skulle jeg nok hatt en god fuglehund. Da hadde jeg sluppet å måtte være klar til enhver tid. Likevel er det en egen spenning med støkkjakta.
Ingen tiur å se. Litt rådvill tar jeg opp kartet på mobilen. Zoomer litt inn og ut og rundt omkring. Er det noen myrdrag som ser giftig ut? Kursen blir staket ut og etter en god lunsjpause er jeg klar for å fortsette.
Her finner du jerpe
Den trives i mye av det samme terrenget som annen skogsfugl, men er gjerne i de tettere skogspartiene. Jerpa liker seg i store deler av de svenske skogene. Den kan være lettskutt, ettersom den gjerne flyr rett opp og setter seg i et tre når den støkkes. Den er godt kamuflert og vanskelig å oppdage, spesielt i tett skog.
Jeg kommer etter hvert til et parti som ser fint ut. Det er et slakt høydedrag i kanten av ei myr, med store grantrær med påfølgende småskog omtrent så tett som hagl, med noen åpninger her og der. Jeg mener jeg hører svake vingeslag i tettskogen og stopper opp. Jeg er langt ifra sikker, og tviler mest på at det er noe. Så hører jeg vingeslag på ny, og er sikker i min sak. Det er som at fuglen flyr kort.
Jeg beveger meg rolig fremover og kikker inn i trærne så godt jeg klarer. Det er helt stille. Så flyr det opp noe på nytt, men nå ser jeg at det er ei jerpe, og den setter seg på ei furugren på 20–30 meters hold. Jeg er klar med hagla for lengst, og fyrer av stålhaglpatronen. Fuglen detter rett ned. Endelig! Etter to lange jaktdager med mange observasjoner og stang ut, har jeg nå marginene på min side. En fantastisk opplevelse og en spennende situasjon.
Jerpa er vår minste hønsefugl, og mange mener at den også er den som er best på smak. Etter å ha tilberedt fuglen, stiller jeg meg helt klart bak påstanden. Så hvorfor jakt på jerpe ikke er mer utbredt, forundrer meg litt. Det er uten tvil en fantastisk råvare, og er etter min mening en undervurdert art.
Jerpe er gjerne regnet som bifangst på jakt etter storfugl og orrfugl.
Stålhagl til skogsfugl
I skogen velger jeg å gå med stålhagl som ammunisjon til hagle, noe jeg synes fungerer helt strålende. Det som er viktig å tenke på, er at stålhagl lettere rikosjetterer enn eksempelvis bismuth, som er et bløtere metall. Man skal derfor være ekstra forsiktig, og jeg bruker helt klart ikke stål i fjellterreng. Det er ofte stein i bakken i skogen også, så det er ikke helt uten risiko å bruke dette.
En annen ting er ladning og størrelse. Jeg har god erfaring med 34 grams ladninger i US 4, med stålammunisjon ment for bruk til jakt. Jeg skyter tiur som faller i smellen med denne typen ammo.
Stålhagl ligger også på omtrent samme prisnivå som bly, som er et pluss når man jakter mye og bruker mye ammunisjon i løpet av jaktsesongen. Test gjerne ammunisjonen i hagla før du bruker den på jakt, for å se hvordan haglsvermen fordeler seg, og ikke minst sjekk om din hagle tåler stålhagl. Tar man noen forholdsregler, ser jeg ingen grunn til å ikke vurdere stålhagl til skogsfugljakt.
Man kan spørre seg hvem som støkkes mest av jeger og vilt når fem kilo fjærkledd helikopter tar løs i lyngen. Her er JEGERs 7 beste tips for bedre støkkjakt.
Vi er så ulike. Som jegere påvirker det også hva og hvordan vi jakter. Skogsfugljakt kan tilby det meste for de fleste, enten du er vil klare deg på egen hånd, eller på lag med en hund.
Noen trekk fra orrfugl og noen fra tiur: Naturen er mangfoldig, og av og til støter vi på noen underlige variasjoner. Denne gangen fikk jeg rakkelhanen i kamerasøkeren!
Markus Danielsen Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på jeger.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
