Juletiur på tredje forsøk

Toppjakt på tiur er førjulstidas høydepunkt for mange skogsfugljegere. Bli med på toppjakt i Trøndelag og få gode tips til hvordan du forbereder for toppjaktsuksess.

Sist oppdatert: 22. november 2024 kl 18.12

EVENTYRLIG JAKTDAG: Kjell og jeg kunne nyte varmen fra et varmt tyribål, etter en uforglemmelig dag med full uttelling på toppjakt.

Lesetid: 6 minutter

En god kamerat av meg, Kjell Røstum, og jeg har gjort det til en tradisjon å sette av noen dager på toppjakt sammen de siste dagene før jula ringes inn.

De to første årene han prøvde seg på toppjakt, spilte hverken vær, føre eller tiurene på lag. Begge gangene reiste han tomhendt hjem til Trondheim, men rik på flotte naturopplevelser og nyttige erfaringer.

Sikkerhet på toppjakt

Under toppjakta skyter du veldig ofte mot fugl som sitter i silhuett mot himmelen. Skyt aldri på en tiur i topp hvis du ikke har kontroll på bakgrunnen. Det er ingen tiur verdt. En annen fare under toppjakta er å få̊ snø i rifleløpet. Tape derfor alltid over riflemunningen med en brudd svak tape tilpasset formålet – maskeringstape eller kondom fungerer også bra.

Utfordrende jaktform

Jeg har inntrykk av at mange jegere tror at det er enkelt å skyte en tiur på toppjakt. Ja, det kan være forholdvis lett den dagen alt klaffer, men det gjør det sjelden. Det vanskeligste er ofte bare det å finne tiuren, da de ofte samler seg i relativt små og konsentrerte områder.

Korte jaktdager, observante tiurer og krevende vær- og føreforhold, gjør denne jaktformen krevende og utfordrende.

I november og i første halvdel av desember, ei knapp uke før Kjell kom for å gjøre sitt tredje forsøk på å skyte sin første tiur, hadde jeg observert mye storfugl i jaktterrenget. Men kraftig vind og vanskelige føreforhold, hadde ført til at utbyttet hadde blitt heller magert.

BEITEFURU: Myrkjøler, høydedrag, koller og myrkanter med mange beitefuruer er verdt å oppsøke under toppjakta. Her har Kjell og jeg akkurat oppdaget en tiur på kjølen.

Dette året hadde Kjell bare en jaktdag til rådighet. Ifølge Yr så det ut til at vinden skulle avta, og at det skulle komme ti cm nysnø. Et kjærkomment lyddempende lokk på knekkebrødføret. Litt snø i trærne gjør også at det blir enklere å oppdage den kullsvarte tiuren i trærne. Jeg krysset fingrene for at værvarslet skulle slå til, da Kjell kom på besøk den 20. desember.

Forbered deg til toppjakta

Ta gjerne kontakt med lokalkjente og få̊ tips til aktuelle områder og biotoper.
Sjekk flyfoto for å finne interessante jaktområder. Områder med furu i et terreng som ellers er dominert av annen granskog, er interessante biotoper. Trær som kaster skygger med kjegleform er grantrær. Skygger med blomkålform er furutrær.
Bruk tid og gjør deg kjent med jaktterrenget før toppjakta starter. Marker og lagre områder med beitefuruer på kart eller GPS.
Prioriter skytetrening! En tiur er en liten blink på 100 – 200 meters avstand. Det er derfor viktig å trene på presisjonsskyting før toppjakta starter. Skyt gjerne på pappfigur av en tiur, så får du også trening på hvor skuddet skal plasseres.
Skyt inn rifla på 140 meter. Da kan du sikte i sentrum på avstander fra 100 og 180 meter. Kalibrene 6,5x55 og 222 med butt helmantelkule, fungerer svært bra på toppjakt.

Vis mer

Perfekte forhold

Det er perfekte forhold da Kjell ankommer. Fjellskogen er pudret med nysnø. Det er ti minusgrader, helt vindstille og fortsatt mørkt da vi spenner på oss skiene og tenner hodelyktene. Vi starter tidlig, for det gjelder å utnytte de knapt fem timene med dagslys.

Skiene glir lydløst gjennom den luftige nysnøen, og det er så vidt skituppene stikker opp av snøen. Etter en halvtime har vi kommet oss ut av granskogen og opp på de glisne gran- og furumyrene, hvor de første beitefuruene befinner seg.

Vi følger myrkantene opp mot et høydedrag, hvor vi har god utsikt over terrenget med beitefuruene. De er lette å få̊ øye på med sitt karakteristiske utseende. Greinene i trekrona er nakne med furunåler helt ytterst. Under disse forholdene bruker tiurene å trekke opp hit for å beite furubar i disse trærne.

IDYLLISK MORGEN: Det gjelder å komme seg tidlig av gårde på jakt i desember, hvis du skal få utnyttet de knappe fem timene med dagslys. Her har Kjell og jeg akkurat kommet oss opp i toppjaktterrenget.

– I dag har jeg trua på at vi lykkes, sier jeg til Kjell.

– Ja, det hadde vært utrolig artig, svarer han optimistisk.

Sola er i ferd med å snike seg over fjellene i øst, da vi nærmer oss et av de beste vinterbeiteområdene til den største skogsfuglen. Omtrent 400 meter fra oss oppdager jeg en tiur i topp. Den sitter i toppen av ei furu i foten av kjølen.

Vi tar opp kikkertene og Kjell oppdager to til, i ei beitefuru. De sitter i furukrona, på hver sin side av trestammen. Ikke helt i topp, et par meter under toppen.

Beitefuru

I vinterhalvåret spiser storfuglene i hovedsak furubar, som utgjør ca. 80 prosent av kosten. Tiuren har en forkjærlighet for spesielle furutrær, såkalte beitefuruer.

Beitefuruer er trær som er utsatt for omfattende beiting. Greinene i trekrona er ofte nakne med furunåler kun ytterst på greinene, fordi tiuren er for tung til å nå ut til disse. Disse trærne får derfor et karakteristisk utseende, som skiller seg ut og er lette å få̊ øye på.

Tiuren spiser furuskudd og velger ut de nålene og skuddene på treet som har høyest innhold av nitrogen. En av grunnene til at de oppsøker slike biotoper, er at det er lettere for dem å oppdage og unnslippe rovfugler fra kjøler, koller og høydedrag.

Inn på skuddhold

Jeg er godt kjent i terrenget og vet at det er relativt tett granskog opp mot høyden der tiurene sitter. Det gir gode muligheter for å komme seg på godt skuddhold. Vi går rundt de åpne myrene, i skjul av skogen og fram til foten av kollen.

Det er bratt opp fra bekken og opp til den glisne furumyra. Pulsen er høy, da vi har kommet oss opp lia. Mellom skjulet vårt i skogkanten og til tiurene på andre siden av myra, er det 210 meter ifølge avstandsmåleren.

Avstanden er i lengste laget, så vi bestemmer oss for å gjøre et forsøk på å komme oss litt nærmere.

Vi følger et bekkeleie og reduserer avstanden med omtrent 30 meter. Tiurene sitter fortsatt og beiter. Aner fred og ingen fare.

Da Kjell legger seg ned for å sikte, kommer tiurene ut av syne. Han åler seg litt lenger frem, for at han skal kunne skyte liggende.

Det avgjørende skuddet

I posisjon, slår han ut to-foten. Den står stødig på skaren, under puddersnøen. Bruker god tid på å finne seg en god stilling. Presser rifla fram mot to-foten. Finner tiuren i siktet. Trykker på kulebanekompensatoren, som viser 170 meter.

Plasserer rødpunktet i hvitflekken på tiuren. Jeg følger spent med på tiurene gjennom håndkikkerten. Hører et metallisk klikk idet rifla avsikres. Pusten hans stopper et lite øyeblikk, før riflesmellet bryter stillheten. Den ene tiuren faller livløs ned fra beitefurua. Kjell vender hodet imot meg og smiler bredt.

– Det var helt rått, hvisker han lavt.

TIURLYKKE: Kjell var strålende fornøyd etter å ha felt sin aller første tiur på toppjakt - på tredje forsøk.

Jeg gratulerer ham, og ser samtidig at det fortsatt sitter en igjen i treet. Det er sjelden å oppleve at den andre tiuren blir sittende, men det har skjedd meg en håndfull ganger.

Kjell vil at jeg skal prøve meg på den andre tiuren. Den klapper også sammen i smellen, faller fra grein til grein ned mot bakken. Begge tiurene ligger rett ved furustammen. Kjell løfter stolt opp sin tiur, den første han noen gang har skutt. En bedre start på jaktdagen kunne vi ikke drømt om.

Vi pakker tiurene i sekken, og bestemmer oss for å finne en fin plass å fyre tyribål og spise lunsj. Da vi har gått 20 meter, flyr det opp to tiurer til. Kun 50 meter foran oss. Den ene flyr 150 meter og setter seg i toppen av ei fjellgran, rett nedenfor kollen. Den andre flyr over kollen og forsvinner rett bak kanten.

Det er rikelig med tiur i terrenget dette året og det har blitt skutt lite fugl her denne sesongen, så vi bestemmer oss for å prøve å fylle kvoten og felle en tiur til hver.

Valg av jakttakttikk

Jakttaktikken som er best for deg er litt avhengig av hvordan du liker å gå frem, din tålmodighet og fysiske form, men først fremst terrengtypen du jakter i.

Her er to forskjellige jakttaktikker, den rastløse jegeren og den tålmodige.

Rastløs

Er du rastløs sjel som liker å gå langt, kan jeg anbefale deg å gå relativt fort fram – uten hyppig bruk av håndkikkerten. Fordelen med denne metoden er at du går over mye jaktterreng på kort tid. Med denne taktikken er det imidlertid betydelig større sjanse for at tiuren oppdager deg først, og at den støkkes. Men fortvil ikke, det er store muligheter for å finne den igjen på topp, hvis du følger tiuren i den retningen den fløy.

Tålmodig

Er du en tålmodig type, som liker å gå sakte, bør du velge et mer avgrenset jaktområde med mye beitefuruer. I slike områder, små og kvalitative jaktterreng, er det viktig å gå sakte framover og bruke god tid til å speide med kikkerten. Med denne taktikken er det mindre risiko for at tiuren oppdager deg, og du støkker færre fugler. Denne metoden krever mindre fysisk av deg, men desto mer tålmodighet.

Vis mer

Alt klaffer

Kjell har knapt rukket å fordøye gleden over sin livs første tiurfangst, og insisterer på at jeg også skal prøve meg på denne. Han blir stående igjen i skjul i østhellingen, da jeg åler meg fram i posisjon.

Ettersom det er bratt skuddvinkel opp til tiuren, plasserer jeg sentrum av trådkorset noen centimeter lavere, enn jeg pleier. Et stumt klask høres idet kula treffer fuglen, og den bikker i smellen.

Kjell er klar for å prøve å finne igjen den andre tiuren. Jeg sier til ham at jeg tror at tiuren sitter i en av de mange beitefuruene på motsatt side av kollen. Vi går rundt den glisne kollen opp mot kanten av kjølen.

Plutselig oppdager vi tiuren. Den sitter i furukrona på ei lita beitefuru, med god oversikt på kanten av kjølen.

MYK LANDING: Tiurene vi skjøt denne jaktdagen lå rett under trett de ble påskutt, takket være velrettede skudd. Men treffer du dårlig kan de seile på stive vinger i langt av gårde.

Vi sniker oss nedenifra og opp mot tiuren, i granskogen. Kjell krabber fram til lysningen i skogen. Avstanden til tiuren er knapt 50 meter. Det er sjelden du kommer så tett på storfuglenes konge.

Tiuren viser ingen tegn til å ha oppdaget oss. Dagens fjerde tiur havner i sekken, etter nok en fulltreffer.

Da vi akkurat har fått fyr på tyribålet i skumringen og tatt en slurk av kaffekoppen, oppdager vi tre tiurer i lufta. De setter seg på topp i lia nedenfor oss, omtrent 300 meter ifra oss.

– For en dag. Det er ikke ofte jeg opplever slike dager i skogen. Du kom på rett tidspunkt, hvor alt klaffet denne gangen, sier jeg til Kjell.

– Det er helt utrolig. Denne dagen glemmer jeg aldri, svarer Kjell.

Seks toppjakt-tips

Tiuren finner du ofte høyt i terrenget når det er kaldt og stille vær. Oppsøk derfor myrkjøler, høydedrag og myrkanter med god tetthet av beitefuruer.
Kalde og vindstille dager, med lett snøvær, dyp snø og snøkledd fjellskog er gunstige forhold for toppjakt. Min erfaring er at tiuren topper best når det er helt vindstille med temperaturer fra 5 til 15 minusgrader.
Etter en periode med kaldt, stille og fint vær legger det seg et lag med kald luft nederst i dalbunnen. Når det blir væromslag med mildvær etter en slik periode, kommer det varmere luft i høyden først. Da trekker tiurene opp i høyden, dagen før det blir meldt mildvær i lavlandet.
Ikke stress. Bruk god tid på å komme deg på skuddhold. Tiuren sitter som regel rolig dersom den ikke har oppdaget deg.
Finn deg et godt anlegg og få ned pulsen før det avgjørende skuddet.
Tiuren flyr som regel sjelden mer enn 500 meter etter uttaket. Følg derfor etter i den retningen den flyr, da vil du mest sannsynlig finne den igjen på topp.

Denne saken er skrevet av

Christer Rognerud

Journalist

Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter at de var ett år på tur i Norge skoleåret 2018/2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.

LES OGSÅ