Bli god til toppjakt på skogsfugl

Slik får du jakt

I Norge slutter jaktperioden på skogsfugl til jul. I Sverige går toppjakten på tiur og orrhane ut januar. Svenskene tillater dessuten at det jaktes i romjulen, noe som er forbudt her til lands. Det betyr at du får fem salige jaktuker ekstra å rutte med hvis du tar turen over svenskegrensa.

Sverige er et skogland med enorme områder å velge i, både når det gjelder statlige og private eiendommer. For statens marker i Sverige er følgende utsalgssteder mye brukt på internett: www.smavilt.se, www.inatur.se, www.sca.se og www.sveaskog.se. 

Men det er også flere private skogselskap som selger jaktkort. Ofte er prisene her langt under de statlige eiendommene, og terrengene kan være vel så gode. Det finnes få lister over private utsalgssteder, så sjekk med en lokal sportsforretning eller kommunen i området som du vil prøve, for å høre hvem som selger jaktkort der du har tenkt å jakte.

Les også våre tips til hva du gjør med skutt fugl

Forberedelser

Tiuren sitter normalt i topp fra midt i desember og ut januar. Kalde, klare og stille dager er best, fra minus 10-12 og nedover. Noen mener at tiuren ikke sitter så lenge om gangen på topp når det er 25 minus og kaldere. Logisk kanskje – for det kan vel bli kaldt på beina selv for en tiur.

Det er en fordel å sette av flere ledige perioder til denne jakta og reise når været er optimalt: Det er meningsløst å reise dersom det er mildvær og mye vind, eller knasete skareføre. Det er en klar fordel om det er snø i trærne, for da er fuglene mye lettere å oppdage. Når du skal bestille jaktkort eller overnatting, kan det være lurt å avtale at du kan ringe i forkant og spørre hvordan værforholdene er.

Hjemmeleksa

Du må ha en godt innskutt rifle som går bra og som du er helt fortrolig med. Rifler fra kal .222 til vanlige storviltbørser (6,5x55 – .308W) er godt egnet. Lyddemper er en fordel, både for hørselen din og fordi de aller fleste skyter bedre med ei børse som har lyddemper. Husk å tørke børsa godt for olje som kan fryse når du skal ut i snø og kulde.

Får du snø i løpet, kan børsa sprenge og forårsake store skader på skytter og børse. På munningen bør du derfor ha enten en tapebit eller et kondom som beskyttelse for løssnøen. En finger fra en plasthanske kan også benyttes. Du bør også ha deksel for linsene på riflekikkerten. Det er dessuten alltid en fordel med ekstra patroner/magasin lett tilgjengelig i ei lomme på jakka.

Det kan bli lange skyteavstander, og på mer enn 100 m blir selv en tiur liten. Å bedømme avstand til fugl er ikke så lett. En nyttig øvelse er å legge ut en fotball på 50, 100, 150 og 200 m for å se hvor stor «fuglen» fortoner seg i trådkorset. Bruk helmantlet ammunisjon og tren med den samme ammunisjonen på forhånd. Glem ikke at kulebanen kan endre seg i kulde, så skyt derfor noen prøveskudd i den temperaturen som du skal jakte i.

LES OGSÅ: Test av rimelige kikkertsikter til børsa

Slik jakter du

Det er en fordel å være på plass når det lysner. Solens første stråler gir en magisk morgenstemning. Noen mener det spiller liten rolle når på dagen du jakter tiur, men min erfaring er at det er lettere å få øye på fugl på morgen og formiddag. Uansett gjelder det å utnytte de korte dagene på denne årstiden.

Ved kraftig snøfall er tiuren mindre aktiv enn på godværsdager. Men jo mer snø det er på bakken, jo bedre jakt – så sant det ikke er knaseføre. Er det skikkelig kaldt, trekker tiurene opp på høydedrag hvor temperaturen er litt mildere. 

På forhånd bør du ha studert kart og lagt opp en rekognoseringsløype over åpne myrdrag og høyder med godt utsyn over skogene rundt. Er det fugl i området, kan du bruke samme løype neste dag. Spør gjerne skogsarbeidere og lokale jegere om hvor de pleier å se tiur vinters tid, men husk at fuglene bytter områder: Der hvor de var for fem år siden, ser du kanskje ingen fugl nå. Men finner du først tiur, er det gjerne flere i samme område. Selv om de flytter litt på seg i løpet av dagen, er tiuren utrolig stedbunden, innenfor bare en kvadratkilometer eller to.

Bruk kikkerten ofte, og se etter både fugl og sportegn på furuskogen: Tiuren beiter både på «halvgammel» og eldre skog. Er det snø på trærne, er det lett å se bare kvister hvor fuglen har beitet. Gå bort til slike trær og se etter kvist og barnåler på snøen. Er det ferske spor, er det fugl i området!

Tiuren foretrekker enkelte trær som kan bli temmelig glisne i toppen etter hvert. Disse beitefuruene er lette å få øye på – hold ekstra utkikk i slike områder.

Husk sikkerheten

Når du oppdager den første tiuren, må du tenke sikkerhet med en gang: Husk at ei riflekule kan gå mange kilometer! Selv om sjansene for uhell er minimale, skal du legge opp ansmygningen mot fuglen med tanke på sikker bakgrunn, bort fra all sivilisasjon. Det er som regel ikke noe problem – og vinden trenger du ikke tenke på: Fuglen lukter ikke. Som regel behøver du ikke stresse, for du har god tid: Er det en eller flere tiurer som beiter rolig i furutoppene, så er det ingen grunn til panikk.

Hvor sky tiuren er, varierer ganske mye. Noen ganger kan du komme 100 m eller enda nærmere i åpent lende før de flyr, andre ganger flyr de på 300-400 meter. Det beste tipset er å ikke vise seg, samt å bruke god tid når du sniker deg inn på skuddhold.

De du ikke ser

Du oppdager først kanskje to-tre tiurer i tretoppene, men ofte sitter det flere i nærheten. Noen tiurflokker sitter helt samlet, andre er spredd over noen hundre meter. Og det er ikke nødvendigvis slik at alle sitter i topp: Noen sitter midt inne i treet og er langt vanskeligere å oppdage. Problemet når du smyger er derfor de du IKKE ser... 

Gå med museskritt i dekke av skogen. Bruk kikkerten hele tiden og gjør det du kan for ikke å støkke fugl. Det er ikke uvanlig at du må bruke en halvtime eller mer for å komme på skuddhold.

«Du oppdager først kanskje to-tre tiurer i toppene, men ofte vil det sitte flere fugl i nærheten. For det er ikke nødvendigvis slik at alle sitter i topp: Noen sitter midt inne i treet og er langt vanskeligere å oppdage. Problemet når du smyger er derfor de du IKKE ser…»

Skuddet

Velg ut en tett skjørtegran eller noe annet som gir godt skjul på en skyteavstand som du vet du behersker. Ta av deg skiene bak treet, lag en grop inn mot trestammen og kryp forsiktig nedi. Gjør klar rifla, skyv sekken som skytestøtte langsomt foran deg opp på kanten med den hvite kamuflasjesiden vendt mot tiuren. Følg med fuglen(e) hele tiden: Er det noen som begynner å strekke hals, så vent med enhver bevegelse til fuglen roer seg. 

Finnes det skytemulighet på flere tiurer fra samme posisjon, så velg ut de som sitter nærmest og lavest først. Den hvite flekken på vingen er en grei blink, men aller helst skal skuddet sitte litt bak og litt lavere. 

Husk avtrekket nå! Det er superviktig at det er stødig. Ideelt sett skal trådkorset være «midt i» også etter avtrekket. 

Skuddet går. Ikke glem å ligge helt stille etterpå! Er det fulltreff og du ser fuglen tippe over, er fristelsen stor for å hoppe opp og juble. Men er du riktig heldig, kan du få sjansen på én til: Det hender at resten av flokken sitter etter skuddet. Da gjelder det å lade om med minst mulig bevegelse. Ved rene bomskudd kan fuglen også bli sittende. Det samme gjelder da: Lad om stille og rolig.

Les flere saker om skogsfugljakt

Etter skuddet

Treffer du godt, faller tiuren som regel rett ned, og lander under eller like ved treet. Er det veldig løs snø, ser du kanskje bare et hull i snøen etter fuglen, så det gjelder å lete nøye. En sjelden gang blir fuglen hengende igjen oppe i treet. Da er det klatring som gjelder. Vær forsiktig, for frosne furugreiner knekker lett, og bakken kan være hard rett under snøen.

Men av og til blir det skadeskudd. Det er langt fra noen enkel oppgave å finne igjen en vomskutt tiur som seiler av sted. Observer nøye hvilket tre fuglen satt i og fluktretning i skuddøyeblikket. Gå fram og se etter fjær og blod. Er terrenget noenlunde flatt, kan fuglen ha satt seg etter 300-500 meter. Men har fuglen fløyet ut en dalside, kan den seile utrolig langt. Kommer du innpå fuglen igjen, bruk kikkerten både i trærne og langs bakken. Påskutt fugl kan lande på snøen, så sjekk etter groper og sportegn på snøen.

Ta det med ro

Det er en mektig naturopplevelse å få oppleve tiurflokker i den tause, kalde vinterskogen. Disse sky fuglene som man kanskje bare har sett snurten av under høstjakten, sitter brått oppstilt som kjempefrukter i tretoppene. Ta deg god tid! Ta bilder og nyt synet. Du er ikke på kjøttjakt.

Det er lett å bli for ivrig når man nærmer seg fuglene i en jaktsituasjon. Men ta det med ro: Bruk kikkerten ofte, for det hjelper deg til å finne riktig kurs mot målet og å avsløre luringene lengre nede i trærne. Skuddet kan bli svært vanskelig, så du må klare et perfekt avtrekk. Dette må du ha trent på hjemme.

Hvorfor på topp?

Tiuren spiser friske furunåler hele vinteren, men det er i desember og ut januar at den vanligvis sitter helt øverst i trærne. Hvorfor den eksponerer seg i toppen av trærne når det jo er mat og bedre skjul i resten av treet, strides de lærde om. Det er noen teorier, blant annet med rangordning, men ingen konklusjoner. Tiuren sjøl er av den gjenkneppede typen og har klokelig holdt kjeft.

At tiuren er ekstra utsatt for predatorer under topperioden, har jeg selv fått oppleve: I løpet av få dager fant jeg restene av tre tiurer på under en kilometers skiløype. Den ene var helt nyslått, og hønsehauken satt og spiste på den. 

Å jakte rev og mår i skogsfuglområdene er uten tvil bra for fuglebestanden. I tillegg er det også spennende jakt og fangst som fint kan kombineres med toppjakt.

Utstyrstips

Ski: Du må ha jaktski. Lange treski eller korte og brede glassfiber-ski er en smakssak, men bruk det du er komfortabel med i mye løssnø. Plastski får du i alle varianter; vanlige, smørefrie, eller for hel- og halvfell. Med feller har du spikerfeste, men dårligere glid. Gliden er du ikke avhengig av på toppjakt, men det er enkelt å ta av fellene hvis du ønsker mer fart i utforkjøringene. Stavene må ha store trinser.

Truger: Gode og store truger bærer utrolig godt i løssnøen og er fine å ta seg frem på, enten det er åpent eller særlig hvis det er mer kronglete. Noen bruker også staver med trugene, noe som gir bedre balanse og mer fremdrift, samt at du kan bruke dem som støtte for håndkikkerten når du speider. 

Kamuflasje: Bruk en «snøcamodress», samt gjerne en hvit lue/finlandshette og hvite votter. Sekken bør ha et hvitt overtrekk. Børse, kikkert og skistaver taper du med hvit camo-tape eller vanlig hvit sportstape.

Håndkikkert: Dønn avgjørende! Med god kikkert ser du tiur på et par kilometer eller mer. Har du avstandsmåler separat eller innebygd i tillegg, er det et flott hjelpemiddel: Avstander på over hundre meter er vanskelige å bedømme, spesielt i kupert terreng. For husk at blinken er liten.

Skytestøtte: Noen bruker tofot på børsa, men det forutsetter litt feste nede i snøen. Selv bruker jeg ryggsekken. Det er fjellstøtt og nesten som å skyte med børsa i benk.

Ryggsekk: En vanlig rypesekk blir for liten om du skal pakke ned en tiur eller to. Velg litt større sekk, og ta med et par tøyposer eller t-skjorter til å pakke fuglen inn i. Det er særlig viktig om fuglen skal stoppes ut. Da bør du også ha med litt tørkepapir til å tørke vekk blod og legge over skuddsår – og putt da gjerne litt papir i nebbet: Dette sparer preparanten for en masse arbeid senere. Husk at fugl for utstopping skal kjøles raskt ned og fryses inn så fort som mulig. Heng aldri fugl for utstopping i galge.

Papirer: Den svenske statens jegeravgift betales via www.naturvardsverket.se (søk på jaktkort). Ved jakt i Sverige må børsa fortolles på www.tullverket.se (søk på skjutvapendeklaration). Husk at det er egne regler for lyddemper i Sverige.