<p>Man blir ikke rik av fellefangst i dag, men før var det faktisk slik at mårfangst var en viktig attåtnæring for skogsarbeiderne og på bygdene. Det er uvisst hvor stor effekt slik predatorjakt har på småviltet, men på samme måte som døde høner ikke legger egg, spiser heller ikke død mår orrhøneegg og storfuglkyllinger. </p><p>Motivasjonen bør du likevel finne primært i jakta og spenningen: Måren er en smart motstander, der du av og til må vri hodet ditt for å lykkes med jakta. Enkelte individer kan nærmest virke synske når det gjelder å unngå fellene. Og i løpet av en del sesonger har du kanskje nok pelser til å få sydd ei lue eller en jakke.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607346772/2020-jeger/mårfangst-jeger-2020-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Gammelskog: Måren trives aller best i områder i tilknytning til gammel skog. Det er her du bør begynne å lete etter spor.(Foto: Joakim Pettersen)</div></p><a></a><h3>Ekspertens triks</h3><p>Erling Ness fra Rena i Åmot er en erfaren fangstmann som har fanget mye mår.</p><p>– Jeg begynte med <a href='https://www.jeger.no/smaarovvilt' target='_self'>fellefangst </a>mens jeg nærmest var en guttunge. Min første mår fanget jeg i 1975 eller -76, forteller han. </p><p>Siden da har han fanget over 200 mår. Foreløpig har det ikke blitt noen mårkåpe på fruen, men det skyldes at han har solgt pelsene gjennom Norske Skinnauksjoner.</p><p>– Jeg har aldri fanget så mye mår som i de årene det var skabb. Da var det veldig lite rev i Østerdalsskogene, men til gjengjeld mye mår. Jeg kan vel ikke påstå å se store ringvirkninger på småviltet der jeg fanger mår, så for meg er drivkraften først og fremst jakt og spenning: Det å lure et dyr med så skarpe sanser, kan være en skikkelig utfordring. Hver gang du lykkes, får du en bekreftelse på at planleggingen, plasseringen og oppsettet er optimalt, sier Ness.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/smaarovvilt/minkjakt-med-fox-terriere-og-en-basset' target='_blank'>Les også om minkjakt med en foxterrier og en basset</a></em></p><blockquote><p>«Vurder om du bør ha en egen dedikert blender til blandejobben, da min kone tydelig har latt meg få vite at de færreste setter pris på en fruktsmoothie med pikant ettersmak av mink… »</p></blockquote><a></a><h3>Kvalitet foran kvantitet</h3><p>Fangstmannen fra Rena anbefaler å ikke sette opp flere feller enn det du rekker å følge opp skikkelig. Husk at det kanskje er snøfritt og lettere å komme fram i november når du setter opp fellene, enn i januar når det er halvannen meter løssnø og skogsbilveiene ikke brøytes. Merk at du er lovpålagt å se til fellene minst en gang i uken.</p><p>– Eventuelt kan du flytte fellene til områder der de er lettere å røkte når det begynner å bli en del snø. Det er fort gjort å bli for ivrig og ta seg vann over hodet. 5-10 feller er mer enn nok for de fleste, mener Erling.</p><p>Han påpeker at det er mer effektivt med noen få, godt plasserte feller enn mange som er tilfeldig oppsatt: Måren bruker gjerne de samme trekkrutene i terrenget. Har man først fått mår et sted, er det veldig lett at det dukker opp slektninger der senere også. Etter hvert finner man enkelte godplasser som gir gode fangster år etter år.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607346783/2020-jeger/mårfangst-jeger-2020-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Lang erfaring: Erling Ness var bare en «guttunge» da han tok sin første mår. Hvert år etter dette har han levert et solid knippe skinn til Oslo Skinnauksjon. (Foto: Privat)</div></p><a></a><h3>Gullstedene</h3><p>– Enkelte av mine feller har stått på det samme stedet i mange år. Gode plasser er enklest å finne når snøen har kommet. Da ser du spor og kan sette opp fellene der. </p><p>Se etter mårspor på første snøen og sett opp fella der måren har tråkket. Det er sjelden man klarer å lokke måren mer enn femti meter vekk fra «hovedløypa». Derfor bør du sette fella «midt i sporet», for eksempel under ei stor gran:</p><p>– Det er hovedsakelig i eller i nær tilknytning til gammelskog at måren lever. Disse stedene bør du oppsøke for å lete etter krysningspunkter: Typiske plasser hvor det er fint å sette opp fella, er langs bekker i eldre skog, overganger mellom områder med gammelskog, under og inntil berg-</p><p>skrenter, samt i bratte hellinger i terrenget.</p><p>Pass på å henge fellene høyt nok slik at de ikke utgjør en fare for jakthunder eller andre husdyr. I tillegg blir det mindre problem med mus når fella kommer et par meter opp fra bakken. Mus kan nemlig spise opp åtet eller gnage på måren i fella.</p><p>– Selv om det ikke er idiotsikkert, forsøker jeg å sette opp fella slik at måren blir hengende i løse lufta etter at den er fanget. Et annet tips er å sette opp kassen slik at den står vinkelrett ut fra treet, noe som gjør at mus vanskeligere kommer til, forteller fangstmannen.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/rovdyrjakt/aatejakt-paa-jerv' target='_blank'>Les om jervjegeren fra Surnadal</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607346791/2020-jeger/mårfangst-jeger-2020-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Fritthengende: Det er en fordel om måren blir hengende fritt etter at fella er utløst. Da er den mindre utsatt for å bli gnagd på av mus. (Foto: Erling Ness)</div></p><a></a><h3>Fellevalg</h3><p>Selv sverger han til <a href='https://www.jeger.no/smaarovvilt/maarfangst-med-felle' target='_self'>Conibear-feller</a>. </p><p>– Jeg har testet Syningen-feller. Selv om jeg vet at mange sverger til disse, har jeg fremdeles til gode å fange mår med en slik. Men selv om jeg ikke har lykkes med dem ennå, er det fine feller som er lette å bruke.</p><p>Selve kassene som han setter Conibear-fellene i, står ute hele året. Dermed sparer han mye jobb når fangstsesongen starter, i og med at han kun trenger å frakte conibear-</p><p>settene ut i terrenget. På kassene skriver han navn og telefonnummer med vannfast tusj der været tar minst. De mest ivrige fangstfolkene får produsert små metallskilt som de fester på kassene.</p><p>Ness snekrer kassene selv. Det er viktig at kassesidenes spor som conibearfellas slagfjærer plasseres i, er dype nok. Ellers kan fjæra treffe bunnen av sporet når den utløses, slik at fella «hopper» fremover. Resultatet blir at slagbøylene ikke treffer der de skal, og dyret ikke drepes umiddelbart. Sporene må være 12-15 cm dype for å unngå dette. </p><p>Enkelte kasser får side- eller bakvegg i solid netting. Utløserpinnene bøyes noe ut til siden slik at de ser ut som en «V» opp-ned. Dermed dekker utløseren mest mulig av åpningen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607346804/2020-jeger/mårfangst-jeger-2020-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Utstikker: Sett gjerne kassa med åpningen utover. For måren er det ikke noe problem å komme seg rundt, men du slipper mye mus på denne måten. (Foto: Erling Ness)</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Noen tips om mink</h3>
<div class="factbox">
<p>Tidligere la Erling Ness en god del innsats i å fange mink i tillegg til mår.</p>
<p>– En og annen mink går fortsatt iblant i mårfellene mine, men jeg fangster ikke selektivt etter mink lengre. Det virker ikke for å være særlig mink her i området nå for tiden, og det er jo bra.</p>
<p>Statens naturoppsyn bruker Trapper 90-feller til minken med trampeplate som monteres i gjennomgangsfeller av tunneltypen. For å unngå problem med fisk som råtner og mus som spiser opp åtet (siden minkfellene står på bakken) brukes sekret fra mink som åte. </p>
<p>– Mens jeg jaktet mink, brukte jeg ofte å lage en velling ved å kjøre muslingolje og minkkjertler i en blender, før jeg klinte dette på åtet. Eventuelt kan du isteden legge ubrukte sigarettfiltre eller tamponger i vellingen for å trekke inn godlukta skikkelig. Men vurder om du bør ha en egen dedikert blender til blandejobben, da min kone har latt meg få vite at de færreste setter pris på en fruktsmoothie med pikant ettersmak av mink…</p>
<p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/test-av-kikkertsikter-til-fjelljakt' target='_blank'>Test av kikkertsikter til fjelljakt</a></p>
</div>
</div><a></a><h3>Mat for Roger Mår</h3><p>Erling forer ikke på fangstplassene utenom fangsttiden. Men hvis han skyter en hare nær en av fellekassene, slenger han deler av innmaten og hodet inn i kassen. Resten av åtet er også av det enkle slaget:</p><p>– Før brukte jeg mye kjøtt og deler fra hare, ekorn, skogsfugl og elg i fellene. Kjøttet lot jeg ligge i ei bøtte med vann i romtemperatur i tre uker. Da lukta det helt forferdelig, og det var nesten umulig å få vekk lukta hvis man fikk den på fingrene eller klær – for ikke å snakke om hvis det kom litt søl i bilen, grøsser Erling.</p><p>– Nå bruker jeg stort sett kun honning, da mår elsker søtsaker. Selv når det er kaldt, avgir honning duft. Jeg pleier å kjøpe vrakhonning direkte fra birøkterne, da det er mye billigere enn på butikken. Det går med en god del i løpet av en sesong med aktiv fangsting.</p><p>Etter at Erling begynte å bruke honning, har bifangsten av ekorn og nøtteskrike gått dramatisk ned. En annen fordel er at honning ikke tiltrekker seg rev i like stor grad som kjøtt. Reven kan i enkelte tilfeller herje så mye med fellekassa slik at fella utløses og dermed blir stående uvirksom. I tillegg kan reven også ta mår som henger i fella.</p><p>Mange fangstmenn sverger til lakris og anisolje som godsaker for å lure måren. Ness bruker ikke andre duftstoffer. Imidlertid henger han ofte opp en fuglevinge eller en bit hareskinn, som flagrer liflig i vinden for å lokke til seg mår som passerer innenfor synsvidde fra oppsettet.</p><p>– Akkurat hvor mye effekt dette har, er jeg ikke helt sikker på. Men det skader i hvert fall ikke, flirer han.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607346823/2020-jeger/mårfangst-jeger-2020-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Søtmons: Måren er en utpreget søtmons. Derfor lar den seg gjerne friste i fella med honning. (Foto: Joakim Pettersen)</div></p><a></a><h3>Plassering av fella</h3><p>Et typisk oppsett for mår vil altså være omtrent som dette: Fellekassen plasseres minst 2 meter oppe på et solid tre, hvor kassen surres fast med ståltråd. En stokk reises opp på skrå inntil stammen i underkant av fella, slik at det er lettere for måren å klatre opp til åpningen.</p><p>Over fella henges granbar for å hindre at den dekkes av snø, samtidig som det gir måren en slags følelse av trygghet og skjul når den skal inn i kassen. I tillegg vil ikke kråkefugl så lett finne fella. </p><p>Skråstokken og trestammen under fella smøres inn med honning eller duftstoff. I en grein i umiddelbar nærhet, henges gjerne en bit av et skinn, en ekornhale eller en fuglevinge i en tråd slik at dette beveger seg i vinden og vekker mårens nysgjerrighet. </p><p>Hvis du bruker Conibear-felle, festes gjerne fella med solid tråd i en grein litt utenfor trestammen, slik at måren blir hengende i løse lufta etter at fella har klappet sammen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607346826/2020-jeger/mårfangst-jeger-2020-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">God klatrer: Måren har solide klatreredskaper, så du skal ikke være redd for å plassere fella høyt. (Foto: Joachim Pettersen)</div></p><a></a><h3>Hva hvis måren nekter å gå i fella?</h3><p>Ser du at en mår gjentatte ganger oppsøker fella uten å bli fristet til å stikke hodet inn i fellekassen, er det en del triks en ekte fangstmann bør ha klare i ermet:</p><p>Så lenge dyret oppsøker fellestedet, er det interessert. Den interessen må du utnytte. Klarer du å trigge nysgjerrigheten bare litt ytterligere, er du langt på vei:</p><p>Det første du kan gjøre, er å flytte fella noen meter. Hjelper ikke det, kan du forsøke en annen felletype eller et annet oppsett. Det kan nemlig hende at mårens skepsis skyldes at den har utløst ei slik felle før, men kom unna det med livet i behold.</p><p>Du kan også forsøke å bruke et annet åte: Det kan hende at åtet du bruker, er av samme type som det som lurte måren forrige gang den fikk en «smell».</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1607346837/2020-jeger/mårfangst-jeger-2020-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Krevende å lure: Måren er en luring som stiller krav til fangstmannens kunnskaper. Foto: Joachim Pettersen</div></p><a></a><h3>Skinnet til slutt</h3><p>Men plutselig en dag sitter måren i fella! Uansett om du vil selge skinnet eller ikke, er mårpelsen en flott ressurs som du skal ta veldig godt vare på.</p><p>Mårpelsen er på sitt beste fra desember og fram til parringstiden som kommer etter sesongslutt for fangst. Etter at dyret er flådd, skrapes kjøttsiden av skinnet fritt for fett for eksempel med en butt skje før det strekkes på tane og tørkes.</p><p>Skinnprisene varierer fra år til år, men de siste tallene tilsier 300-400 kroner for et førsteklasses mårskinn hos Oslo Skinnauksjoner. Da forutsetter det at pelsen holder topp kvalitet. Selv små feil i flåingen vil fort føre til solide fratrekk.</p><p>Uansett hva målet ditt er med mårjakta, er dette en spennende fangstform som du kan utøve i en del av året der det ikke er så mye annen jakt. Du er med på å bevare en gammel høstingskultur og ivaretar kunnskap som fangstmenn har opparbeidet gjennom generasjoner. Og hvis ingen går i fella, men passer seg for den, er det ikke dermed sagt at de får feire jul igjen: For om jula ikke varer helt til påske, er det ikke langt unna at mårfangst-sesongen gjør nettopp det!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Lover og regler</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1607346847/2020-jeger/mårfangst-jeger-2020-9-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>Før du går til innkjøp av feller eller pusser rust av de gamle fellene etter oldefar, bør du se nærmere på lover og regler:</p>
<ul>
<li>Fangstsesongen varer fra 1. november til 15. mars.</li>
<li>For å fange mår, må du ha bestått jegerprøven og betalt jegeravgift. Du må ha fylt 16 år for å drive mårfangst alene. Hvis du har tillatelse fra foreldre og er under tilsyn av en kompetent jeger på over 20 år, kan du fangste fra og med det kalenderåret du fyller 14.</li>
<li>I tillegg må du ha grunneiers tillatelse. Noen steder innebærer det jaktkort for smårovvilt, andre steder vanlig småviltkort. Enkelte jaktrettighetshavere lar mårjegerne sette feller gratis.</li>
<li>Det er ikke bare å henge opp den gamle kassefella etter bestefar. For at ei felle skal være godkjent, må den avlive umiddelbart ved å slå ovenfra og ned mot hode/ nakke eller treffe samme sted med et sakseslag.</li>
<li>Hunder og katter kan fort gå i ei slik felle. Lovverket sier derfor: «Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker og husdyr». Du må med andre ord sette opp fella på en måte og på steder slik at du kun fanger de viltartene fella er beregnet for. Å sette opp feller nær utfarts-</li>
<li>årer og bebyggelse, er ikke akseptabelt, uansett om fella skjules godt.</li>
<li>Fella skal i henhold til Miljødirektoratets veileder til utøvelsesforskriften henges minst 2 meter over gjennomsnittlig snødekke med mindre spesielle krav er oppfylt. Husk at avstanden ned til bakken blir lavere når snøen kommer. Hvis fella plasseres lavere eller på bakken, skal inngangshullet ha maks 9 cm diameter, og det må være minimum 30 cm fra åpningen inn til slagmekanismen. </li>
<li>Fella skal ha tilsyn minst 1 gang per uke. Fella skal merkes med jegerens navn, telefonnummer og adresse.</li>
</ul>
</div>
</div>


Hvis du vil prøve mårfangst, er det mange feller å gå i. Det er ikke likegyldig hvor og hvordan du setter opp fella, verken for myndighetene eller måren. JEGER viser vei slik at det blir måren og ikke du som går i fella!

Triksene for å fange mår

<p>Ura er uoversiktlig og det er flust av fluktmuligheter, så minken kan dukke opp hvor som helst. Hundene fyker frem og tilbake, mens de forsøker å sprenge ut minken. Pulsen stiger hos folk og hunder: Hvor har den gjort av seg? Har den søkt seg så langt nedi ura som den klarer, eller kommer den hvert øyeblikk?</p><p>Vi er fire mann som har dratt ut denne lørdagsmorgenen. Vi jakter i regi av Søgne JFF i skjærgården ei mil vest for Kristiansand. I båtene sitter Bernt Emil Aamodt, Rune Landås, Thorbjørn Dvergsnes og Vidar Furuborg. Like viktige i jaktteamet er de to fox-terrierne Tussi og Ura, samt petit basseten Leo som er heltente på dagens oppgave. Planen i dag er å ta for seg holmene øst i Søgne-skjærgården, utenfor Langenes og Holskogen.</p><p>Og nå er altså hundekoret i full gang med skjebnesymfonien, eller er det «Ode til minken»? To mann har postert litt høyt i terrenget med hver sin hagle og følger nøye med om minken stikker av. Det er ofte behov for raske skudd i slike situasjoner, og da er det viktig å ha god kontroll på skuddsektoren. En mann går inn med løvblåser for å hjelpe til å sprenge ut minken. Sistemann har rigget seg med 22 lr-rifle der hvor det er mest sannsynlig at minken kommer ut.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/revejakt/reven-det-lille-storviltet' target='_blank'>Les også om reven - det lille storviltet</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sonate-for-to-terriere-og-en-basset-crop1280/8607315-1-nor-NO/sonate-for-to-terriere-og-en-basset-crop1280-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="sonate-for-to-terriere-og-en-basset-crop1280" title="Full musikk: Terrierne holder minken i sjakk under Bernt Emils påsyn mens Torbjørn (t.v) gjør seg klar for skudd." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Full musikk: Terrierne holder minken i sjakk under Bernt Emils påsyn mens Torbjørn (t.v) gjør seg klar for skudd.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Dagens første</h3><p>Men etter den innledende satsen med tilhørende crescendo, roer ting seg. Har minken lurt seg vekk?</p><p>Brått støter en hund til under noen steiner tredve meter lengre oppe. Jo, ganske riktig – og veldig typisk: Minken har på mirakuløst vist klart å snike seg ut forbi skytterrekka. Lukten makter den dog ikke å skjule, og en spornøye hund har avslørt den.</p><p>Alle mann hiver seg rundt for å stenge av: Nå haster det! Noen få minutter etter er vi klare igjen med nye poster. Denne gangen er det mye enklere: Minken har lagt seg under en stor stein. Hundene gyver på for å presse den ut. Selv romsterer jeg med et kamstål inn mellom steinene. Dette lager mye støy og gjør minken utrygg på tilfluktsstedet. </p><p>På den andre siden av steinen står Bernt Emil klar med hagla. Etter bare et par minutter kommer det kontante smellet. Dagens første mink blir ei lita tispe, sikkert ikke mer enn 6-700 gram.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-hagler/test-av-gode-rimelige-hagler-for-nybegynneren' target='_blank'>Test av hagler for nybegynneren</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/minijakt-og-viltpleie-3/8135416-1-nor-NO/minijakt-og-viltpleie-3-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Minijakt-og-viltpleie-3" title="Ilter los: Terrierne presser på med iltre bjeff mens Bernt Emil prøver få et glimt av dyret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ilter los: Terrierne presser på med iltre bjeff mens Bernt Emil prøver få et glimt av dyret.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Viktig viltpleie</h3><p>Søgne JFF er en liten forening med cirka 200 medlemmer, men har likevel et høyt aktivitetsnivå. Foreningen driver den lokale Jakt- og fiskeskolen for barn i skolealder, arrangerer temakvelder, skytekvelder, introduksjonsjakter og mye mer. </p><p>I tillegg driver foreningen et minkprosjekt i nært samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO). Andre samarbeidspartnere er Agder fylkeskommune, fylkesmannen i Agder, Kristiansand kommune og Landskapsvernområdet Oksøy-Ryvingen (LVO). Innenfor LVO er det SNO som har ansvaret for minkbekjempelsen, mens Søgne JFF har tillatelse til jakt og fangst av mink på landområder og holmer som ligger mellom land og randsonen til LVO. Jakten foregår både som fellefangst og ved hjelp av hunder, slik at mange personer er involvert.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/minijakt-og-viltpleie-4/8135420-1-nor-NO/minijakt-og-viltpleie-4-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Minijakt-og-viltpleie-4" title="Fønvind: Løvblåser er effektivt for å presse ut minken. Når fønvinden feier inn mellom steinene, mister minken oversikt over hvor folk og hunder står plassert." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fønvind: Løvblåser er effektivt for å presse ut minken. Når fønvinden feier inn mellom steinene, mister minken oversikt over hvor folk og hunder står plassert.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Ny øy, ny jakt</h3><p>Dagen er ennå ung og vi velger å forsette østover. På Urholmen blir det ny markering fra hundene. Minken har ligget i dagleie høyt oppe på holmen, i et lite skar i fjellet kledt med småvokst furu og einer. Vi følger på, og ikke lenge etter er det full los!</p><p>Hundene har fått satt fast minken som nå trykker under en stor stein. Vi sonderer terrenget rundt oss raskt og mener vi har god kontroll: </p><p>Hundefører Bernt Emil og Torbjørn rydder klart rundt steinen og prøver å sperre av mulige fluktveier. Rune og jeg poster av på hver side av skaret med hagle i tilfelle minken rømmer.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-valpen-til-aa-bli-en-god-jakthund' target='_blank'>Les om hvordan du trener hunden til å bli en god jakthund</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/minijakt-og-viltpleie-5/8135424-1-nor-NO/minijakt-og-viltpleie-5-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Minijakt-og-viltpleie-5" title="Skjærgårdsvakt: Basseten Leo er en viktig bidragsyter til jakta i skjærgården vest for Kristiansand." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skjærgårdsvakt: Basseten Leo er en viktig bidragsyter til jakta i skjærgården vest for Kristiansand.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Dagens dobbel</h3><p>Hundene driver hardt og det er ikke tvil om at minken fremdeles befinner seg under steinen. Torbjørn rigger seg klar med rifla mens Bernt Emil holder hundene i gang med full los på den andre siden av steinen. </p><p>– Der var den! roper Torbjørn, og får et lite glimt av minken. Men en tiendedels fomling med sikringen er nok til at det raske dyret rekker å komme seg videre.</p><p>Vi kjører på og alle står i helspenn. Brått lyder et dempet smell fra under bakken. </p><p>– Fikk den! utbryter Torbjørn. Idet den markante lukten fra minkens duftkjertler begynner bre seg, drar han ut en stor hannmink fram fra under steinen.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Tips &amp;amp; triks til minkjakt</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/minijakt-og-viltpleie-fakta/8135428-1-nor-NO/minijakt-og-viltpleie-fakta-crop400.jpg" width="400" height="300"  style="border: 0px;" alt="Minijakt-og-viltpleie-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<ul>
<li>Mink har jakttid hele året med unntak av helligdager med jaktforbud (romjula og noen dager i påska). Man må ha grunneiers tillatelse, men de aller fleste grunneiere sier ja til fangst av mink.</li>
<li>Det er en fordel å være minst to mann på minkjakt med hund. Den ene observerer og prøve å sprenge ut minken, den andre er skytter på et strategisk sted.</li>
<li>De fleste hunder vil jage mink. Raser som terriere og finsk spets er særlig godt egnet. </li>
<li>Tilbehør til minkjakt med hund kan være løvblåser (minken mister kontroll når det blåser nedi steinene), reduserte skudd i 22lr-riflen (mindre rikosjettfare), et 6-8 mm kamstål til bruk under steiner, spade og spett.</li>
<li>Før oversikt over hvor du ser og fanger mink. Mink bruker gjerne de samme hullene. Den kan svømme lange strekninger, så ikke glem de ytterste holmene.</li>
<li>Om hunden markerer mink, men dere ikke lykkes i å finne den, så sett gjerne ei felle i området. Sett fella slik at minken treffer på den når den farter rundt i området. Gjerne steng av punkter i terrenget slik at du leder minken inn i fella.</li>
<li>Sett deg nøye inn i regelverket før fellefangst. Mest vanlig er slagfeller av typen Trapper 90 eller Conibear.</li>
<li>Det er like mange meninger som det finnes luktestoffer på markedet til minkjakt. Du kan kjøpe ferdige luktstoffer eller bruke agnåte som fiskehoder o.l. </li>
<li>Rapporter tilsier likevel at minkens egne duftkjertler fanger svært bra. Ta ut kjertlene (bruke hansker!) når du feller mink. Merk dem med hann/ hunn og veksel på å bruke disse i fella. Noen lager en cocktailmix i en gammel smoothiemaskin. Et erfaringsbasert tips her: IKKE GJØR DET PÅ KJØKKENET...</li>
</ul>
</div>
</div>


Nedi steinura er det full konsert i ulik tonehøyde. Musikken er det to fox-terriere og en basset som står for. Minken er avslørt, og nå har den søkt tilflukt i ei stor ur som leder helt ned til sjøen.

Minkjakt med fox-terriere og en basset

<p>11 år og fangstmann! Nils Kårvatn Gulla fra Surnadal har siden han var liten vært med sin far og sett etter mårfeller. Han har fått oppleve spenningen på fangstturene, kikke etter spor og se om dyr har gått i fellene. Gutten har vist interesse for feller og fangst, og har nå sine egne feller. Godt veiledet av sin gammelonkel, Georg Mossing, har Nils denne vinteren fått opplæring og en god start. </p><p>Georg må betraktes som veteran i mårfangst. Han har drevet fangst nær sagt all sin tid og viderefører gjerne sin erfaring til nye generasjoner. Det har gitt resultat og 11-åringen har fanget sine første mårer! </p><a></a><h3>SISTE FELLERUNDE</h3><p>Det lir ut på seinvinteren og fangstsesongen skal avsluttes når jeg blir med Nils og Georg på vinterens siste fellerunde. Det er en fin marsdag med nysnø og sol. Georg foretrekker truger som framkomstmiddel, Nils bruker ski. I dag er det fint føre og greit å ta seg fram. </p><p>I tidligere tider kunne det være god fortjeneste <a href='https://www.jeger.no/smaarovvilt/triksene-for-aa-fange-maar' target='_self'>å fange mår</a>, nå i vår tid er det ikke penger og som friste fangstmennene. Den tid er forbi. Det er interessen for dyra og naturen. Og det er godt viltstell. </p><p><a href='https://www.jeger.no/smaarovvilt' target='_self'>Mår og andre rovdyr</a> utgjør alltid en fare for skogsfugl og ryper. Hvor mange mårer det har blitt i vinter blir det ikke sagt noe om. Men spenning og forventning om fangst er det fortsatt.</p><p>I ei av fellene finner Nils en mår! En fin mår henger livløs i fella. Bøylene av Conibearfella har truffet dyret over nakken. Akkurat slik skal det være. Måren blir tatt ut av fella og nå blir fella satt ut av funksjon til neste fangstsesong.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606907993/2020-jeger/mårfangst-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FANGSTKULTUR:  Godt veiledet av sin gammelonkel har Nils denne vinteren fått opplæring og en god start.</div></p><a></a><h3>ERFARING OG KUNNSKAP</h3><p>Nils har fått lære hvordan Georg setter fellene og hva som er viktig. Georg bruker bare Conibearfeller, men han sier at ikke alle Conibearfellene er brukbare. Dette sier han for å advare andre mot å bruke dårlig fangstredskap og gjøre samme tabbe som han selv gjorde. </p><p>For noen år siden kjøpte han 10 feller fra en forhandler, disse var alt for svake og slo ikke ihjel mår. Det hjelper ikke at fellene er typegodkjent. Fellene han nå bruker er av god kvalitet. Georg er opptatt av at fangst skal foregå på en god og effektiv måte. Dyr skal ikke lide. Derfor forteller han gjerne om sin erfaring og fører sin kunnskap videre. </p><a></a><h3>SETTES I KASSE</h3><p><a href='https://www.jeger.no/smaarovvilt/triksene-for-aa-fange-maar' target='_self'>Conibearfellene</a> setter han alltid i en kasse som han bygger for fellene. Denne kassen plasseres en til to meter over bakken. Det er viktig at fellene står så høyt at de ikke er til fare for hunder. En stokk plassere slik at måren har god adgang mot fella i riktig posisjon, eller det kan være ei naturlig grein som måren følger mot fella. </p><p>Åte legges i kassen og Conibearfella settes i åpningen. Måren må gjennom fella for å få tak i åte. Men før dyret når åte utløses fella. Når dette er gjort riktig treffes måren over nakken og blir hengende død i fella. Kjettingen i fella er godt festet. Det er viktig at måren blir hengende fritt og ikke blir liggende på bakken. På bakken kan mus begynne å gnage på dyret og et fint skinn kan fort bli ødelagt.  </p><p>Åte som brukes er avfall fra honningproduksjon. Tidligere brukte han avfall av ryper som åte. Det fungerte også.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606907997/2020-jeger/mårfangst-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">NILS OG MÅREN: En glad fangstmann med et av skogens vakreste dyr.</div></p><a></a><h3>13I MÅR</h3><p>Georg har notert alt han har fanget gjennom åra og har nøyaktig oversikt. Av mår har det til nå blitt 131! I tillegg har han fanget betydelig med rev og en del mink. Ingen tvil om at Nils har en læremester med mye erfaring. </p><p>Unggutten får lære hva han skal gjøre, hvordan og hvorfor. Han slipper prøve og feile. Det er viktig for alle jegere og fangstmenn at de kjenner viltet som skal jaktes eller fanges. Måren er ikke enkel å bli kjent med, det er et utpreget nattdyr som sjelden viser seg for folk. Georg forteller at han kun en eneste gang har sett levende mår i skogen!</p><p>Fornøyde fangstmenn. Nå er i alle fall begge fangstmennene fornøyde med fangsten. En fin mår er en bra avslutning på fangstsesongen. Nils løfter måren høyt i været mot blå vinterhimmel og beundrer det vakre dyret. Skogens mest elegante dyr! </p>


Vi får ofte inntrykk av at fangstmenn tilhører en utdøende generasjon, men denne gang får Jeger være med en ivrig gutt på 11 år som denne vinteren har fått god opplæring og fanget sine første dyr med Conibarfelle. 

Mårfangst med felle

<p>Stig Are Gulla har skutt fire jerver, alle på åte. På spørsmål om hvordan han lykkes med jervjakta forteller han gjerne om sine erfaringer. Sine første jerver skjøt Gulla fra familiens hytte, som ligger i et hyttefelt i skogsterreng. Fordelen her er at jerven er vant til menneskelig aktivitet og lukter. Han mener at jerven har en helt fantastisk luktesans som avslører det meste og det er viktig at jerven er vant til menneskelukt ved åteplassen. Der jerven er vant til menneskelukt og vant til å finne mat bryr den seg lite om fremmede lukter. Rødreven er mye mer skeptisk. Gulla skyter ikke rev når han jakter jerv, rev og jerv går ofte i hverandres spor til og fra åtet og det er en trygghet for begge arter.</p><a></a><h3>UBEREGNELIG</h3><p>Gulla har også brukt mye tid på å fotografere jerv fra hytta. Dette har gitt han mer erfaring med jerven, og han har lagt merke til at det kan være stor forskjell i oppførsel og skyhet på forskjellige individer. Han har også fått viltkamerabilder av jerv i hyttefeltet midt på dagen. Det viser hvor uberegnelig jerven er.</p><p>I hyttefeltet må han vise hensyn og ikke legge ut åte før utpå høsten når det blir kaldt i været, og återestene må fjernes før det begynner å lukte om våren. Men for jervejakta mener han det er fordel å ha åte hele året. Jerven husker hvor den har funnet mat og kommer tilbake.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611055475/2020-jeger/Åtejakt-jerv-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">STATLIG JERVEJAKT: For å unngå ekstra uttak av jerv med helikopter og scooter er det viktig at kvoten fylles under ordinær jakt.</div></p><p>Sist vinter jaktet Gulla fra ei lita bu som ligger i skogsterreng, bare ca. hundre meter fra bygdeveien. Her er jerven vant til trafikk på veien, det er lett adkomst både for å legge ut åte og for å jakte. Åte er avfall fra storviltjakt, og avstanden fra bua til åte er ca. femti meter. Gulla betrakter det som svært viktig at det er lett adkomst til posteringsplassen, og det er viktig å ha det godt og behagelig på post. Det blir mange timer på post. Han vet at jerven kommer tilbake, men han vet aldri når, det kan skje midt på dagen eller på svarte natta. Han sier dette er en enkel jakt, det dreier seg om tid og tålmodighet.</p><p>Når på døgnet har du skutt jerv? Alle er skutt etter midnatt og mot morgenen. Men det mener han er tilfeldig.</p><p>Gulla bruker en ordinær jaktrifle i kal. 6,5x55 med tofot, lyssterk kikkertsikte av beste kvalitet med rødpunkt.</p><a></a><h3>JERVEJEGER FRA OPPDAL</h3><p>Kjell Horvli har også skutt fire jerver. Alle skutt på åte ved hans private hytte. Horvli mener det er fordel å legge ut åte tidlig på høsten, men av hensyn til sætre og hytter i nabolaget legger han ikke ut før i elgjakta. Åte er avfall fra storviltjakt, ofte elghoder. Åteplassen er femti fra hytta, og ”revevarslere” er montert og varsler når det er dyr på åte. </p><p>Det skal tilføyes at Horvli er pensjonist og tilbringer mye tid på hytta gjennom hele året. Han følger nøye med hva som skjer på åteplassen. Skjora kommer alltid først på åta, så kommer kråka. Det kan ta lang tid før korp og ørn våger seg nedpå. Spesielt ørnen har god tid, den kan sitte i flere timer å speide før den kommer ned på åta. Horvli har fått mange videoopptak på åteplassen gjennom åra, spesielt av ørn, rev og jerv.</p><p>Horvli har den erfaring at det er lettest å få jerv på åte sent på vinteren. Han mener at da er matlagra fra høsten oppbrukt, og det er mindre tilgang på mat. Han sier også at det er helt umulig å vite når jerven kommer tilbake. Det kan skje første natta, eller om en måned. En gang fikk han besøk av jerv midt på dagen 17. mai! Bare en gang har en jerv gått fast på åte i lengre tid. Det var en gammel hannjerv som ble skutt av SNO. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611055566/2020-jeger/Åtejakt-jerv-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LISENSJAKT:  Noen ganger skytes jerv tilfeldig under annen jakt, men de fleste skytes på åtejakt.</div></p><a></a><h3>DYRE-KONTAKT</h3><p>Et råd har Horvli til jervjegere: Skyt aldri korp og kråke på jervåte. Det har han gjort en gang. Da ble det brått slutt på all trafikk til åta, og det gikk flere måneder før det kom åtselfugl eller dyr til åta igjen. Han er helt sikker på at det er en kontakt mellom åtselfugl og rovdyr. Det er veldig viktig at åtselfugl føler seg trygge. Derimot om han skyter en rev eller to nattestid betyr det lite. Men dersom jegeren jakter bevisst på jerv kan det være lurt å ikke skyte rev. Jerven kan komme i revens spor, og omvendt. </p><p>En gang skjøt han en jerv som kom i spora til en rev han hadde skutt tidligere på natta. Reven lå død på åta og jerven kom for å ta den! Når på døgnet har du skutt jerv? Tre jerver er skutt til forskjellige tider på natta, en er skutt på morgenen etter det ble lyst.</p><p>Og så er det viktig å ha det komfortabelt på hytta og vente på alarmen fra revevarsleren. Men kjerringa tilføyer at det er viktig å ha kjerringa i senga som hører revevarsleren og kan vekke jegeren når det er dyr på åte! Våpen: Horvli bruker en vanlig jaktrifle i kal. 6,5x55 med lyssterk kikkertsikte, 3-12x56 med rødpunkt.</p><a></a><h3>ANDRE TIPS</h3><p>Noen jegere plasserer ei lita posteringsbu ved åta. Bua bør ligge litt høyere i terrenget enn åta, og den må være plassert riktig i forhold til vinden og den retning jerven kommer fra. Den bør også være plassert slik at månelyset kommer bakfra. </p><p>Det er gunstig å bruke hytter som står i terrenget, disse er jerven vant med. De fleste åtejegerne bruker viltkamera som overvåking av åte. Noen mener det er viktig å bruke to viltkamera for å få sikker informasjon, for kvalitet og funksjon er for usikker på mange viltkamera.</p><p>Jerven vandrer over store områder og finner åta om den plasseres nær bebyggelse. I de fleste tilfeller er det lettere å få jerven til å gå ned fra fjellet, enn for jegeren å dra til fjells på åtejakt. </p><p>Åtejegere setter høye krav til kikkertsikte. Det beste er kikkertsikter av høy kvalitet, stor lysstyrke og rødpunkt.   </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611055622/2020-jeger/Åtejakt-jerv-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ERFAREN JERVEJEGER: Stig Are Gulla med jerv skutt på åte sist vinter.</div></p><a></a><h3>SNO-RÅD</h3><p>Lars Olav Lund er ansatt i SNO (Statens Naturoppsyn) med base i Rindal på Nordmøre. En del av hans jobb er å kontrollere og merke alle jerver som felles i hans distrikt. Han ser hvem som lykkes i jakta og hvordan jakta er utført.</p><p>Lund gir her opplysninger om jervjakt og tips til åtejegerne. Han forteller at Fylkesmannen er rask til å gi skadefellingstillatelse på jerv når det blir gjort skade på husdyr. Men i hans distrikt er det kun felt en jerv ved skadefelling i løpet av 25 år. Det var en årsunge som ble felt i Sunndal. Dette sier litt om hvor vanskelig eller tilfeldig denne jakta er.</p><p>De fleste jerver felles i lisensjakt. Av og til skytes jerv tilfeldig under annen jakt. Sist år skjedde det to ganger i Surnadal. Ett dyr ble felt under rypejakt og ett under hjortejakt. Men dette er ikke noe som skjer hvert år.</p><p>Det er tillatt å fange jerv i jervbås. Men dette er også krevende. Fangstbåsen skal være godkjent og det kreves tilsyn to ganger i døgnet, eller godkjent elektronisk varsling, som er en prøveordning i noen områder. I Lunds distrikt er det fem-seks båser som brukes aktivt, men bare ca.10% av felte jerver tas i bås. Båsfangst er ikke så effektivt som antatt. </p><p>De fleste jerver felles på åtejakt. Å drive åtejakt langt til fjells er veldig krevende med hensyn til adkomst både for å ha jevnlig tilsyn med åta og for å jakte. Og det er veldig avhengig av vær og føre. Det viser seg at dette er lite effektivt. Vinterstid går jerven ofte ned i skogdalene, og de jegerne som oftest skyter jerv er de som har åteplasser lett tilgjengelig. Gjerne plassert der det er bakgrunnsstøy og lukter, som for eks. biltrafikk eller lyder og lukter fra fjøs. Dette gjelder for de fleste dyrearter, de er mindre sky og forsiktige der det daglig er menneskelig aktivitet. Det kan være lurt å lære av jegere som driver åtejakt på rev.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611055668/2020-jeger/Åtejakt-jerv-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">OPPDAL: Kjell Horvli med tre av sine jerver, alle skutt på åte.</div></p><a></a><h3>INGEN FORINGSPLASS</h3><p>En viktig ting er at åteplasser er en jaktplass som blir oppfulgt, og at åta ikke bare blir liggende som en foringsplass for åtseldyr og fugl. Dette fører til større bestander av åtselfugl og rovdyr, som igjen fører til større predasjonstrykk på vilt og husdyr. </p><p>Legg gjerne ut åte tidlig på høsten. Bruk gjerne blod, eller blod blandet med kjøttavskjær fra jakta, fisk er også bra. Legg gjerne åte i vasshull slik at det fryser fast, eller dekk det godt til så ikke åtselfugl rensker åteplassen med det samme. Under jakta er det viktig at jerven ikke får løs en bit og stikker av med det samme.Åte kan gjerne være fastfrosset eller bundet fast oppe i et tre. Viktig å følge med om det er jervespor ved åte før en begynner å postere, da er det store sjanser for at den kommer tilbake. Jerven kan være ved åte flere dager, og den kan være borte en uke eller to. Lund ber jegerne være oppmerksom på smitte. I disse dager er CWD i fokus. Bruk ikke selvdøde dyr til åte. Åteplassen må ikke bli en smittekilde. Sjekk med mattilsynet hvilke regler som gjelder for bruk av åte.</p><p>Husk: Alle som vil jakte jerv må være registrert som lisensjeger, og ring jervtelefonen i ditt distrikt og hør om det er ledig kvote før du går ut på jakt.</p><p>Det er også veldig viktig å varsle straks jerven er felt, eller om dyr som er påskutt.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Lisensjakt</h3>
<div class="factbox">
<p>Det er nå jaktkvote på jerv store deler av landet. Kvoten blir sjelden fylt i jakttida., som varer fra 15. september til og med 15. februar.  </p>
<p>I mange tilfeller fortsetter mannskaper fra SNO med såkalt ekstra uttak av jerv med scooter og helikopter etter jakttidas slutt, og de graver ut hi for å drepe ungene. Dette har til og med vært vist på NRK TV; metoder få jegere setter pris på. </p>
<p>Dyr skal ikke utsettes for slik behandling. Derfor er det viktig at kvoten fylles i ordinær jakt. De fleste jerver som felles under lisensjakta skytes på åte, noen få skytes tilfeldig under annen jakt. </p>
<p>Du må være over 18 år og registrert som lisensjeger for å kunne delta under lisensfelling. For å utøve lisensfelling trenger du grunneiers tillatelse. </p>
<p>Utover kravet til registrering som lisensjeger for jerv, gjelder regler som for ordinær jakt. Alle artene det er åpnet lisensfelling av er definert som storvilt, og du må derfor ha avlagt skyteprøve for storviltjegere dersom rifle benyttes under felling eller forsøk på felling. </p>
<p>Under lisensfelling av jerv kan hagle benyttes.</p>
</div>
</div>


Rovdyrjakt er en drøm og en utfordring for mange jegere. Lisensjakt på jerv drives nå i mange områder, og er en jakt som er tilgjengelig for mange. Her svarer vi på hva som skal til for å lykkes med åtejakt på jerv.  

Smårovvilt

Triksene for å fange mår

Minkjakt med fox-terriere og en basset

Mårfangst med felle

HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES?

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt