Minkjakt: En svartelistet nordamerikaner du kan jakte året rundt

– Minken kan i tillegg ha tilhold i vegger og tak og skape hodebry for hytteeiere. SNO driver ikke rekreasjonsjakt, men med skadefelling i et forvaltningsperspektiv, understreker han.

Det er en flott junidag, og seniorrådgiveren kjører småbåt mot en øy i bergensområdet sammen med jaktlabradoren sin Peik (9)- den eneste minkhunden naturoppsynet disponerer i Vestland fylke.    

Setter inn minkstøtet  

Ekvipasjen har bostedsadresse Voss og kan delta på minkaksjoner i SNO-regi langs hele norskekysten. Når det trommes sammen til slike storaksjoner for å ta ut mink, bidrar hundeekvipasjer fra hele landet for å øke effektiviteten.  

I vår var det for eksempel en aksjon på øyriket Smøla i Møre og Romsdal, der det siden 2012 er tatt ut over 1000 minker i samarbeid med lokale krefter. 

– Det er naturlig nok flest minker i startfasen av et uttak, og vi må holde trykket oppe i årevis. På Smøla handler det nå om å sette inn støtet for å få has på de siste minkene.     

For å forklare hvordan naturoppsynet legger opp minkuttak, viser 41-åringen først som sist til Miljødirektoratets folder og filmsnutt om minkbekjempelse. 

Deretter appellerer han til jakthundeiere langs kyststripa fra nord til sør om å kjenne sin besøkelsestid:

Spennende lavterskeltilbud

Minken er nemlig lett tilgjengelig langs hele kysten og gir gode muligheter for å trene hundens sporings- og samarbeidsegenskaper.   

– Minkjakt er et spennende lavterskeltilbud som også grunneierne bifaller, reklamerer vossingen, som selv er ivrig stor- og småviltjeger og har fem selfangstsesonger bak seg i Vestisen.     

Foruten minkuttak, brukes Peik aktivt som bandhund til reinsjakta og som støtende hund til hjorte- og skogsfugljakta. Det er skutt rundt 100 minker for jaktlabradoren, men hvordan jager man inn en minkhund?    

– Jeg introduserte Peik tidlig for minklukt og trakk opp enkle spor med et minkskinn. På enden av sporet vanket det mye ros.

Må markere presist 

Thingnes fremhever august og september som en fin trenings- og jakttid. Da er minktettheten høyest, og hunden får også flere sjanser til å lære. Jo mer du bruker hunden, desto flinkere vil den bli. 

Samspillet mellom hund og eier er avgjørende for å kunne skille mellom kalde spor og ferskspor.  

– Tolkejobben til hundefører er viktig. Hunden må markere presist hvor minken befinner seg. Hvis det må graves etter minken, må du nærmest vite på meteren hvor spadetakene skal stikkes, poengterer han.    

Fordi minken i hovedsak er nattaktiv, blir det hundens oppgave å nøste opp nattsporet og finne dagleiet.

En dugende minkhund

– Noen hunderaser er spesielt populære etter minken, slik som spets, terriere og dachshunder, informerer han og presiserer at SNO-hundene er fritatt for båndtvangsplikten når de er på jobb.  

I tillegg kan personellet også bruke lys i uttakssammenheng.   

Ifølge seniorrådgiveren skal en dugende minkhund ha et moderat søk på 200–300 meter. Hunden bør imidlertid ikke være for tøff. Da vil minken skremmes videre innover i skjulestedet. 

– Minken gjemmer seg ofte grunt og kan være av den nysgjerrige typen, noe som betyr at jeg må være klar til å skyte på rappen.

Thingnes sier de holder koken i timevis når det er snakk om minkuttak. Hunden må derfor ha sterk jaktiver, tålmodighet og utholdenhet. 

Mer mink før

Bortsett fra august og september – månedene som passer best for innjaging av unghund – trekker han frem perioden fra januar til båndtvangen trer i kraft 1. april som høysesong for minkjakt med hund. 

Nå vil minken ha etablert territoriene sine. 

– Dessuten vil de fleste jakthunder ha lite å gjøre ellers på denne tida. Da kan minksporing være god trening. Tenker du deg ut på holmene, vil du være avhengig av rolige vindforhold, sier han.      

Mange mener minkbestanden var større for en mannsalder siden, selv om det ikke finnes offisielle bestandstall. Thingnes forklarer at dette kan være en naturlig utvikling når det kommer nye arter inn økosystemer: Først et høyt antall individer, deretter vil bestanden flate ut.

Les også

Vil vite mer om fjellrypa – fanger dem med garn i fjellet

Fjellrypa har vært lite forsket på, til tross for at den er en ettertraktet jaktfugl. Et forskerteam har nylig vært på plass i Jotunheimen med GPS-sendere og fiskegarn for å lære mer om fuglen i høyfjellet.

Effektiv fellefangst

Oterbestanden har uomtvistelig økt siste tiårene. Selv om oter kan fortrenge mink, kan de to mårdyrene også opptre innenfor samme øygruppe, ifølge seniorrådgiveren:  

Minken liker områder med mye skjul i rolige farvann, mens oteren trives i mer eksponerte habitat der den fisker på litt dypere vann. 

For å bekjempe minken, bruker SNO i tillegg slagfeller med elektronisk varsling – rundt 1000 i antall som er plassert ut langs norskekysten.   

– Fellene fanger best i brunsten, og vi bruker kjertelvæske fra mink som åte. Disse nye fellene med elektronisk varsling har virkelig effektivisert fangsten vår, sier Anders Voss Thingnes.    

Vi er framme. Peik tar sats fra baugen og jumper ivrig i land. Dagens minkuttak kan starte.

Flere gjør en innsats

Vidar Furuborg, som er leder i Søgne jeger- og fiskerforening, er en av landets mest aktive minkjegere. Fra basen i Kristiansand jakter han i skjærgården med alle dens holmer og skjær – et område som er en viktig hekkeplass for mange sjøfuglarter.

Med løvblåser, jakthund og rifle kjemper han også for å redde hekkende sjøfugl på Sørlandet – én mink om gangen.

– Minkjakt er fryktelig moro, det er veldig nyttig – men litt sært, sier Furuborg med et smil.

Han jakter mink både fordi det er en spennende og særegen jaktform, og fordi han brenner for viltforvaltning.

– Det er noen som ikke forstår hvor skadelig minken er for sjøfuglene. Den kan plyndre en hel holme i løpet av én natt. Og når færre har et naturlig forhold til jakt og natur, ser vi også mer uvitenhet og mindre aksept for slike tiltak, forklarer han.

Minken som trussel

Minken ble opprinnelig innført til Norge gjennom pelsdyrnæringen, og har siden etablert seg i naturen – særlig langs kysten og i områder med skjærgård. Der utgjør den en stor trussel for hekkende sjøfugl, og kan også gjøre skade på gamle sjøbuer og naust.

– Jeg tror mange er mer bekymret for byggene sine enn for sjøfuglene. Men de som har kunnskap, vet hvor store inngrep minken kan gjøre i naturen, sier Furuborg.

Han understreker at den viktigste innsatsen skjer om vinteren, før fuglene inntar holmene om våren.

– Klarer vi å renske et område for mink i januar–mars, ser vi ofte at det fører til hekkende fugl samme år. Det gir resultater.

Slik foregår jakta

Minkjakta i skjærgården er både krevende og intens. Vidar bruker også jakthund som sitt viktigste verktøy, og selv bruker han en fox terrier som han tar med i båt og setter i land der det kan være mink.

– Før jeg starter, må jeg ha grunneiers tillatelse og forsikre meg om at det ikke er båndtvang. Så lar jeg hunden jobbe seg frem til stedet der minken sitter.

Når hunden bjeffer, gjør Vidar seg klar med både løvblåser og salongrifle. Løvblåseren brukes til å skremme minken ut av skjul.

– Den føler seg utrygg når vinden og lyden kommer tett på, og da hender det den viser seg. Vi bruker også jernstenger som lager lyd mot stein – det kan også trigge bevegelse.

Skuddene går ofte på svært kort hold – gjerne under en halv meter – og det krever både nøyaktighet og raske reaksjoner.

– Minken skal alltid titte ut et par ganger før den stikker. Det er da man må være klar.

Fellene som alternativ

For dem som ikke har tilgang på hund, anbefaler også Vidar minkfeller som et lavterskeltiltak. Selv kombinerer han jakt og feller, og ser at begge deler har effekt – spesielt når innsatsen er jevn og målrettet.

– Å jakte mink uten hund er nesten håpløst. Men med godt plasserte feller kan man gjøre stor forskjell. Det viktigste er å få observert hvor minken er, og være raskt på plass.

En jaktform som varer hele året

En fordel med minkjakta er at den i stor grad kan foregå hele året – med unntak av noen helligdager.

– Det gjør at man slipper jaktdepresjonen som kan melde seg etter høsten. Minkjakta gir deg mulighet til å holde jakta oppe, og ikke minst la hunden få bruke jaktinnstinktet året rundt.

Vidar har trent opp hunden sin til å være en allrounder: en dag på fugl, en annen på elg, og den tredje på mink.

– Du må inngå noen kompromisser. Men tenker du helhet og trener bevisst, kan du få mye igjen for det.

Tips til andre minkjegere

Furuborg mener det viktigste verktøyet er lokal kunnskap og kontakt med grunneiere.

– Skaff deg gode kontakter, og sørg for at folk vet hvem de kan ringe hvis de ser mink. Det sparer deg for mye tid i felt.

I tillegg tipser han om å gjøre jakta sammen med andre.

– Jeg forsøker å ha med meg 1-2 andre jegere. Da kan to jobbe med minken, mens en sitter å posterer med hagle om minken kommer seg ut. Det blir også en mer sosial jaktform, poengterer han.

Han oppfordrer også andre til å søke støtte til minkjakta:

– Det finnes midler til viltstell. Hvis du dokumenterer godt, kan du få støtte fra NJFF, kommunen eller Miljødirektoratet. Slike tiltak er det verdt å støtte opp om.

Et ekte viltstelltiltak

Minkjakt handler ikke bare om jaktspenning – det er også et av de mest håndfaste viltstelltiltakene vi har for å bevare sjøfuglbestander langs norskekysten.

– Det er nok umulig å få bort minken helt. Men vi kan gjøre nok til at sjøfuglene får en sjanse. Og det er jo det som er hele poenget, avslutter Vidar Furuborg.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

Vis mer

LES OGSÅ

Triksene for å fange mår

Vil du prøve fellefangst av mår? Det er mange feller å gå i, og ikke likegyldig hvordan du setter opp mårfeller, verken for mår eller myndigheter. JEGER guider slik at måren og ikke du går i fella.

Får du mer hare og skogsfugl av å jakte rev?

Revejakt er ansett som viktig viltstell, fordi man får flere hare- og skogsfuglkull å jakte på neste høst. Men forskning viser at du sjelden klarer å skyte ned revebestanden nok i små områder.

Omfattende fangst og jakt på smårovvilt gir resultater

Bestandene på skogsfugl og rype har økt i takt med at smårovvilt er tatt ut. Etter ti år med prosjektet Jakt i Lierne er tendensene klare.