Fjellrevbestanden i vekst
Miljødirektoratet har i år evaluert handlingsplanen for fjellrev i femårsperioden fra 2017-2021. De fleste planlagte tiltakene er gjennomført, og dette har ført til at bestanden har opplevd vekst. De viktigste tiltakene har vært avl og utsetting av valper, støttefôring og kunnskapsutvikling, kommer det fram i en pressemelding.
– Det er sett i verk mange tiltak for å bygge opp fjellrevbestanden i både Norge, Sverige og Finland, og det er gledelig å se at de gir resultat. For å snu den negative utviklingen for truede arter trenger vi innsats lokalt, men også koordinering og samarbeid på tvers av landegrenser, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Selv om man ser vekst er det forskjeller lokalt på hvor fjellreven får fram kull. I nordlige deler av Norge har utviklingen vært svært dårlig tidligere, men i år så man en helomvending der bestanden på Varangerhalvøya fikk fram hele 12 kull.
Lengre sør i landet ser man at fjellreven har gått noe tilbake, som eksempelvis Snøhetta-bestanden har gjort. Det kan skyldes at smågnageråret ikke ble så bra som man hadde trodd, og i kombinasjon med mindre støttefôring har dette ført med seg en negativ utvikling. Dette underbygger også hvor viktig de økologiske forutsetningene er for at fjellreven skal klare seg.
1000 fjellrever innen 2035
Man regner med at det i dag er 559 voksne fjellrever i Skandinavia. Innen 2035 er målet å nå 1000 individer. Fjellrevbestanden har tidoblet seg de siste 20 årene, så målsettingen er innenfor rekkevidde.
I Norge er det Norsk institutt for naturforsking (NINA) som koordinerer overvåkingen av fjellrev på oppdrag frå Miljødirektoratet. Selve innsamlingen av av data i felt er det Statens naturoppsyn (SNO) som står for.
Hvordan gagner det fjellreven med det samarbeidet som er mellom Norge, Sverige og Finland?
– Samarbeidet med Sverige og Finland har pågått over flere år, og betyr at vi har kontakt med hverandre når vi planlegger og gjennomfører tiltak. Det er både på overordnet nasjonalt nivå og på regionalt og lokalt nivå at forvaltningen og naturoppsynet utveksler informasjon. Vi kommer til å videreføre og styrke denne kontakten på tvers av landegrenser i den neste handlingsplanen. I praksis betyr det for eksempel at sykdomsbekjempelse er mer koordinert, at utsatte fjellrever som vandrer inn i nabolanda kan slå seg ned på et hi med støtteforing, at vi får meldinger om merkede fjellrever som observeres, og så videre, forklarer Karen Lone, seniorrådgiver i Viltseksjonen i Miljødirektoratet.
Hvor sannsynlig er det at man når 1000 voksne individer i Skandinavia innen 2035 og hvorfor?
– Det er vanskelig å forutsi den videre veksten i bestanden, men dersom den sterke veksten de siste årene fortsetter så er målet om 1000 voksne individer i Skandinavia i 2035 innen rekkevidde. Bestanden har økt fra 50 individer rundt årtusenskiftet til dagens ca 500 individer, og avstanden til målet om 1000 voksne individer har krympet år for år.
LES OGSÅ: Ettersøksjeger - På jobb når andre har helg
Ny handlingsplan skal søke bedre svar
I bevaringsrabeidet med fjellreven, er det et viktig prinsipp at arten skal kunne klare seg uten støttefôring på sikt. Fjellreven er tilpasset regelmessige smågnagersykluser med stor variasjon i tilgangen på mat, men dersom lementoppene uteblir så er imidlertid en viktig økologisk forutsetning endret, og Lone presiserer at det blir et viktig punkt i den nye handlingsplanperioden å søke svar på hvordan fjellreven vil klare seg under flere ulike framtidsscenarier.
Hva er fjellrevens største utfordring per i dag?
– Fjellrevbestanden er så liten og oppdelt at den er klassifisert som sterkt truet. Bevaringsarbeidet prøver å rette opp tidligere overhøsting og gjøre fjellreven bedre rustet til å takle klimaendringene. Fjellreven har flere utfordringer og det er summen av de vi må jobbe med i bevaringsarbeidet, avslutter hun.
