I grove trekk har ulvestammen økt fra 1990-tallet og frem til vinteren 2014-2015 da den holdt seg noenlunde stabil frem til vinteren 2020-2021. Fra da har ulvestammen gått noe ned fra rundt 500 dyr til rundt 400 dyr denne vinterenb.
Flytter seg østover og sørover
Ulvene i Skandinavia endrer også sitt utbredelsesmønster. Mens Värmland i Sverige tidligere var det området med flest ulverevir, er det nå Örebro län som topper statistikken.
– Den geografiske forflytningen av revirene mot sør og øst fortsetter, da antallet revir i Värmland og Dalarna fortsatte å minke, mens antallet økte i Örebro og Västmanland, sier Mona HansErs, sjef for viltanalysenheten på Naturvårdsverket, ifølge Naturvårdsverket.
I Norge er situasjonen også endret. Rovviltforvaltningsregion 5 (Hedmark), som har hatt flest ulver i Norge gjennom 46 år, hadde etter vinterens lisensjakt kun én ulveflokk med fullstendig tilhold i fylket, ifølge rapporten.
Laveste inavlsgrad på 25 år
Innavlsgraden i ulvestammen er nå den laveste på over 25 år. Dette skyldes blant annet at fem nye ulver med finsk-russisk opprinnelse ble dokumentert i løpet av vinteren – tre tisper og to hanner.
– Innvandrede ulver er positive for ulvestammens bevaringsstatus fordi de bidrar til økt genetisk variasjon og minsker risikoen for innavl, sier Mona HansErs til Naturvårdsverket.
Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten i familiegruppene er nå beregnet til 0,21, en nedgang fra 0,23 i fjor, ifølge rapporten.
Flere årsaker til nedgangen
Forskerne peker på flere faktorer som påvirker ulvestammens utvikling, som lisensjakt, skadefelling, trafikkulykker, sykdom og illegal jakt.
I løpet av det siste året ble totalt 78 ulver dokumentert døde i Skandinavia, hvorav 63 i Sverige og 15 i Norge. Av de 63 i Sverige ble 25 felt under lisensjakt, 26 ved skadefelling, sju ble drept i trafikken og fem døde av andre årsaker, ifølge rapporten.
I Norge ble fem ulver felt under lisensjakt, sju ved skadefelling, to ved mistenkt ulovlig jakt og én ble drept i trafikken.
Jegere fornøyde med utviklingen
Sven-Olof Sandberg, nestleder i Jägarnas Riksförbund (JRF) i Sverige, er fornøyd med utviklingen.
– Fremst når det gjelder to punkter, at stammen minker samt at innavlskoeffisienten er den laveste på lenge, sier han til Jakt & Jägare.
Han mener at den lave innavlsgraden bør åpne for mer lisensjakt og ytterligere reduksjon av ulvestammen.
Slik telles ulvene
Ulvetellingen gjennomføres hvert år fra 1. oktober til 31. mars. Forskerne registrerer familiegrupper, ulvepar som hevder revir, samt ynglinger i løpet av perioden.
Overvåkingen skjer hovedsakelig gjennom sporing på snø, viltkameraer og DNA-analyser fra urin og avføring. Det totale antallet ulveindivider beregnes deretter ved hjelp av en omregningsfaktor.
Resultatene av bestandsovervåkningen brukes blant annet som grunnlag for beslutninger om lisensjakt.
– Tellingen gir oss viktig kunnskap som styrer forvaltningen og hjelper oss å nå politisk fastsatte mål, sier Mona HansErs til Naturvårdsverket.
Ulvestammen i Skandinavia har minket de tre siste årene etter en viss oppgang, ifølge Naturvårdsverket.
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.
LES OGSÅ
Hvert år angripes 30 hunder av ulv, og mange av dem må bøte med livet. Forskningen viser at jakthunder i los er ekstra utsatt for å bli drept av ulv.
KOMMENTAR: Jaktstopp i lisensjakta på ulv synliggjør at å styre ulvens genetiske sammensetning er viktigere enn å styre etter vedtatte bestandsmål.
Det er for tidlig å fastslå at norsk elghund sort ikke lenger er kritisk truet, men pilene peker riktig vei. Økt popularitet i bratte vestlandslier og ulvens frammarsj i øst kan være forklaringen.
