Tall fra Rovbase viser at 617 hunder ble dokumentert angrepet av ulv i Skandinavia fra 1995 til 1. mai 2018, derav 400 drept. Det betyr at i gjennomsnitt angripes i underkant av tretti hunder hvert år. Snaut sju av disse angrepene skjer i Norge.
Man kan til en viss grad vurdere faren før man slipper hunden. Dette er imidlertid dårlig trøst for dem som bor eller har jaktterreng i områder med en etablert ulveflokk. Der er det et faktum at ulven innebærer en økt risiko ved å slippe hund – uansett.
Hvis man ikke vil ta den risikoen, betyr det i mange tilfeller at man må slutte å jakte som før. Det er isåfall først og fremst jaktformer som løshundjakt på elg og harejakt som står i fare på grunn av ulv.
Men hvilke faktorer er det som spiller inn i møtet mellom hund og ulv? Hvilke fakta vet man med sikkerhet – og hva er bare myter? Og hvilke forholdsregler kan man ta, hvis man likevel ønsker å jakte videre?
LES OGSÅ: – ulveangrep vil endre elgjakta
Flokk er fare: I ulverevir med en større flokk, øker faren for et møte mellom hund og ulv, fordi grupper fra flokken frekventerer større deler av terrenget oftere.
Lav los-effekt
Det heter seg at hunder som loser, er mest utsatt. Teorien er at ulven hører losen og oppsøker hundene.
Rovbase-tallene viser da også at 82 prosent av hundene som ble angrepet, var hunderaser som loser under jakt. Men kan dette like gjerne skyldes ulike jaktformer eller hvor langt unna hundefører jakthunden jobber?
Svensk Viltskadecenter utførte i 2000 en undersøkelse med radiomerkede ulver: Totalt 23 forsøk ble gjort på fem familiegrupper, to revirmarkerende par og to enslige ulver.
Bjeffende hunder ble sju ganger plassert i bur og 16 ganger ble båndspillere med los plassert i nærheten av ulvene (minst 300 meter fra de radiomerkede dyrene). Forskerne befant seg ytterligere noen hundre meter lengre vekk for å etterlikne en jaktsituasjon.
Resultatene viste at ulvene ikke lot seg lokke av bjeffing, uansett om det var flere ulver i følge eller kun en. En mulig forklaring på at ulvene i de fleste tilfellene tvert imot beveget seg vekk fra losen, er at ulvene knyttet hundene til mennesker og ubehag. Sto vinden fra ulvene og mot hunden, var tendensen større til at de beveget seg vekk fra losen, enn når vinden sto fra hunden og mot ulvene.
Statistikken viser at ulv med sikkerhet har oppsøkt hund og angrepet den etter å ha hørt los. Men undersøkelsen kan tyde på at losen i seg selv ikke er så utslagsgivende som man hittil har trodd.
LEDER FRA JEGERS REDAKTØR: Konflikt om ulvejakt
God peiling: En hundepeiler og god kontroll på innkalling av hunden, kan i mange tilfeller være tilstrekkelig til at du kan jakte langt tryggere.
Mer jakt, mer fare
Rovbase-tallene viser at antallet angrep naturlig nok er høyest i jaktsesongen fra september til desember. Da er det ikke båndtvang og flere hunder er ute i terrenget enn på etterjulsvinteren/ tidligvåren.
Det heter seg at ikke alle ulveflokker er like tilbøyelige til å angripe hund, mens enkelte individ eller flokker angriper hunder med større iver. Statistikken viser at cirka 75 prosent av angrepene skjedde innen områder mindre enn 10 km fra grensen til et ulverevir.
Svenske undersøkelser fra jaktsesongen 2000 viser imidlertid at det ikke er merkbar forskjell mellom ulverevirene. Konklusjonen her var derimot at jo flere hunder som er ute i skogen, jo større er sjansen for at noen blir tatt: I de revirene hvor flest hunder ble angrepet, var det nemlig også flest jaktdøgn med hund.
LES OGSÅ: Ulven er over bestandmålet
Pigg av: Vegard Jørgensen mener ulvevest er uvurderlig hvis man først jakter i terreng med fare for ulveangrep.
Antall ulv øker risikoen
I et revir med kun en eller to ulver, inntreffer i snitt ett angrep per 9000. jaktdag. Slipper man hunden i et revir med en familiegruppe, fordobles sjansen for at hunden blir tatt.
Jo større ulveflokken er, jo større er sjansen for at en hund skal bli angrepet: I en større ulveflokk beveger ofte ulvene seg rundt i reviret i mindre grupper, og dekker derfor større deler av reviret kontinuerlig. Det øker sjansen for at det skal inntreffe et møte mellom ulv og hund.
Men statistikk fra de siste årene viser at alle kategorier ulv har angrepet hund. Selv om det ikke er etablert et revir i området, er likevel risikoen til stede så lenge ulven finnes i jaktterrenget.
Et aspekt som kom frem i den svenske undersøkelsen fra 2000, var at det var flere hunder som omkom under jakt av andre årsaker enn ulv og trafikk. Tall fra forsikringsselskapet Agria viser at 342 svenske hunder ble skadd eller drept i trafikken i 2017. Bare 16 hunder ble angrepet av ulv.
På den andre side: Bilveier finnes over hele Sverige. Det gjør ikke ulv. Tallene viser at i et område med en ulveflokk er sjansen for at hunden skal bli påkjørt omtrent like stor som for at den skal bli angrepet av ulv.
MER OM JAKTHUND: Les hvordan du får til en god ettersøkshund og hva som avgjør hvordan du og hunden blir godkjent for ettersøk
Uten pigg: Beskyttelsesvester kommer i ulike versjoner. Her er en vest uten pigger.
Bytte eller rival
De fleste ulver angriper aldri hund. Noen ulver angriper en eller to hunder i året, og et fåtall ulver angriper tre eller flere hunder i løpet av et år.
Om de ulvene som angriper flere hunder, gjør det fordi terskelen deres er lavere eller fordi de lever i et område med høyere jaktpress/ flere hunder i skogen, er usikkert. Det er heller ingen sikre tall på om en ulv som har angrepet flere hunder i løpet av ett år, også gjør det i påfølgende år.
Årsaken til at ulv angriper, er sannsynligvis sammensatt: Hvis vi ser bort fra jakt, er den vanligste dødsårsaken hos ulv på verdensbasis at de blir drept av andre ulver. De fleste forskere i Skandinavia heller derfor mot at ulven ser på hunden som en rival, ikke som et bytte.
LES OGSÅ: Slik trener du hunden til å bli en god jakthund
Hundens atferd
Enkelte jegere mener at en hard hund som er aggressiv mot andre hunder, er mer utsatt i ulvemøtet enn myke, underdanige hunder. Andre mener derimot at det er de tøffe hundene som våger å fronte ulven en til en, som vil klare seg: En enslig ulv tør ikke å angripe av frykt for å bli skadet. For det som er en liten skade for en hund med tilgang på dyrlege, kan være livstruende for en ulv.
Når ulv angriper dachs eller drever, viser de svenske tallene at utfallet oftere er dødelig enn for eksempel hos støvere og jämthunder. Selvsagt er en liten hund lettere å drepe for en ulv enn en stor hund. Men drevere og dachser har også gjerne en skarpere tilnærmingsmåte til andre hunder enn for eksempel en støver.
Det finnes i dag ingen undersøkelser som sier noe om hvor stor betydning hundens oppførsel har. Det er heller ikke noe som tyder på at hannhunder er mer utsatt enn tisper. Det eneste statistisk gyldige tallmaterialet som finnes, fastslår at det er antall jakttimer i skogen som bestemmer risikoen.
Med pigg: Pigger er det sikreste, da dette stopper ulven fra å angripe gjentatte ganger.
Det beste er å forebygge
Omlag 80 prosent av dem som jakter med hund i ulveterreng, har gjort tiltak for å redusere sjansene for angrep. Det mest brukte er å sondere langs veier og terrenggrenser for å se etter ulvespor før hunden slippes. Dette krever imidlertid sporsnø.
Andre tiltak er å jakte andre steder, skifte jaktform, gå over til å jakte med hund i bånd, beskytte hunden med for eksempel beskyttelsesvest, eller benytte hundepeil. Hundepeil er nemlig viktig for å ha kontroll over hvor hunden befinner seg. Dermed får man raskt tak i den etter endt jaktøkt, eller raskere får koblet hunden hvis det observeres ulv i området.
I USA og Russland brukes det bjelle på hundene for å skremme ulven. Om dette fungerer i Norge, er et åpent spørsmål: Med sau på utmarksbeite kan bjella like gjerne tolkes som bordvers.
Aversjonstrening
Så lenge hunden er i nærheten av eieren, er den noenlunde trygg. Det finnes likevel episoder der nærgående ulv har angrepet eller opptrådt truende mot hunder som befinner seg i umiddelbar nærhet av mennesker.
Uansett er det en stor fordel å ha hunden under kontroll. Lydighetstrening og at hunden umiddelbart kommer på innkalling, er en fordel.
En del hunder angripes etter at de selv har oppsøkt ulven. Aversjonstrening som tar sikte på at hunden ikke skal følge ulvespor, har blitt testet blant annet i Sverige med lovende resultat.
Man skulle tro at hunder som lever innendørs og lukter sterkere av mennesker, har mindre sjanse for å bli angrepet enn en hundegårdshund. Undersøkelser viser en tendens til det motsatte.
En mulig forklaring er at hunder som lever i hundegård, oftere er mer vant med å omgås andre hunder. De er mer sosialt «kompetente» og opptrer muligens på en måte som enten demper aggressiv oppførsel hos ulven eller gjør at hunden raskere skygger banen i møte med en ulv som viser aggresjon.
Sosialt kompetent: Hunder som står i hundegård ser ut til å være mindre utsatt for angrep. Det kan skyldes at disse lettere leser ulvens språk.
Med piggene ute
Hvis hunden først møter ulv på hjemmebane, er det kun to ting som i hovedsak får ulven til å avbryte angrep: Det ene er at ulven blir skremt, og det andre er at ulven får en negativ opplevelse ved angrepet. Undersøkelser fra blant annet USA og Finland viser at ulver som har hatt negative opplevelser med hunder og mennesker, vil ha mye høyere terskel for å angripe senere.
«Ulvevester» har som regel pigger som stikker ulven i kjeften når den biter. Dette kommer gjerne i kombinasjon med innlegg av polyethylenfiber, ofte forsterket med kevlar og glassfiber, noe som gjør at trykket fordeles over et større område og at ulvetennene ikke går inn i hunden.
Vestene har gjerne signalfarge og refleks, noe som gjør at hunden også lettere blir oppdaget hvis den krysser eller går langs vei.
«Det er viktig at beskyttelsesvester har pigger: Vester uten pigger hindrer ikke ulven i å bite gjentatte ganger og fortsette angrepet. Det vil en vest med pigger gjøre.»
Nødverge gir falsk trygghet
Det er svært få synsobservasjoner av møtet mellom hund og ulv. I 2006 utførte det svenske Viltskadesenteret en undersøkelse hvor de ringte opp eierne til 151 hunder som hadde blitt angrepet av ulv. Litt over 140 hundeeiere svarte på undersøkelsen.
Ved kun 10 prosent av tilfellene ble angrepet observert av mennesker. Kun i 2 prosent av tilfellene ble ulven sett umiddelbart i forkant av angrepet. Det innebærer med andre ord at det er svært begrenset sikkerhet for hunden av man har lov til å skyte i nødverge.
I 11 prosent av angrepene ble det observert at hunden fulgte eller faktisk jaget etter ulven før angrepet. Ved 14 prosent av tilfellene ble det dokumentert at ulven hadde oppsøkt hunden. Her er det riktignok en del mørketall, siden fullt hendelsesforløp for hele situasjonen ikke er kjent i mange av angrepene.
Fuglehunder mindre utsatt
De jegerne som har vært minst påvirket til å legge om jakta når ulven har dukket opp i jaktterrenget, er fuglejegere: Det er statistisk sett mindre fare for at fuglehunder skal bli tatt av ulv enn hva tilfellet er for losende hunder.
Sjansen er likevel til stede hvis setteren har like stort søk i skogen som på rypefjellet. Det finnes flere eksempler både i Sverige og Norge på dette.
Flere har opplevd å se jakthunden leke eller ha sosial interaksjon med ulv, uten at aggresjon eller truende adferd ser ut til å være til stede. Enkelte ulver har også oppsøkt kastrerte hannhunder for å omgås eller «sjekket opp» tisper med løpetid.
Flere videoer fra vestkamera på hund viser møter mellom hund og ulv uten at angrep skjer. En liten trøst i det hele får altså være at møtet mellom hund og ulv ikke nødvendigvis trenger å ende med angrep.
Viktig ved vest
Elgjakta er viktig i et samfunnsperspektiv blant annet for å minske beite- og trafikkskader. Derfor gir en del kommuner jegerne støtte til innkjøp av ulvevester, slik at jakta kan fortsette i ulvens nærvær. Vegard Jørgensen hos Norma AS bruker «redningsvester» på hundene sine, både mot ulv og villsvin. Han har følgende råd med hensyn til bruk av vest på hund:
– Hunden bør vennes til beskyttelsesvesten, da den kan oppleves tung og stiv i begynnelsen. Fibermatta innvendig kan tas ut under tilvenningsperioden, for eksempel når man lufter hunden. Flere vester har dessuten neopren-innlegg som skal varme og holde hunden flytende hvis den faller i vannet eller går gjennom isen. Disse kan føre til overoppheting i varmt vær. Jeg pleier derfor derfor gjerne å fukte hunden og innleggene med kaldt vann før vesten tas på, forteller Vegard.
Av samme årsak er det viktig å ikke stramme for hardt til bak på vesten: Sitter den passe løst her, vil vesten ikke stenge varmen inne, men pumpe varmen ut når hunden beveger seg.
– Det er viktig at slike beskyttelsesvester har pigger: Vester uten pigger hindrer ikke ulven i å bite gjentatte ganger og fortsette angrepet. Det vil en vest med pigger gjøre, sier Vegard.
Ingen vester gir 100 prosent sikkerhet, men det er hevet over enhver tvil at mange hunder har reddet livet på grunn av slike vester: Det er flere eksempler på hunder som har kommet tilbake uskadd med blod fra ulvekjeften på vesten.
JAKTHUNDEIER? Les flere saker fra Hundeskolen
