Rådyra turer for D-Buster

Lars-Ola virker nesten brydd av å snakke opp hunden sin. Han leverte et nytt førstepremiedrev og kom på 5. plass av totalt 13 deltakere. Et resultat og plassering som han er godt fornøyd med, selv om det ble stang ut. 

Litt tilfeldigheter gjorde at første los dro farlig nær både nye og gamle E18, og Buster ble etter hvert koblet. Slipp nummer to resulterte i et førstepremiedrev, men for å nå opp i et mesterskap med så gode hunder må det som regel to perfekte drev til for å gå til topps. Dessverre gikk det ikke slik denne gangen. 

MIN JAKTHUND: Gråhunden som alltid finner elg

Rett ut i los
– Det er to punkter på øya hvor rådyra kan krysse, men det gjør dem nesten aldri. Her ute turer det normalt bra, sier Lars-Ola mens vi gjør oss klar før dagens slipp. 

På vei inn ser vi et par rådyr på et av jordene på øya, og når vi parkerer bilene skvetter et rådyr til avgårde i det bilene stopper opp. Jeg kan høre at Buster er ganske klar for action der inne i bilen.  

– Søket hans er på 200-300 meter. Det synes jeg er bra på en dachs. Vil jeg dem skal reise lenger ut så kjøper jeg heller en drever. 

I dag får ikke Buster vist noe til søket sitt. Han loser i bånd i det han finner sporene etter rådyret på jordet og losen fortsetter etter han er sluppet. Rolig og metodisk drar han i vei, før det svinger opp mot berget der losen virkelig får gjenklang og gjaller utover. Ikke verst fra en liten dachs. 

Vi ser opp i berget, og to rådyr klatrer seg opp i bratta mot toppen. Støkkdyr. Losen går opp i ei revne lenger inn i berget. De to støkkdyrene beveger seg pent og sakte. 

– Vi følger på opp i berget. Det er ofte der det turer. 

LES OGSÅ: Med kortbeint hund på rådyrjakt

Perfekt hund for solojakt
Lars-Ola bærer bare meg seg en liten sekk og hagla. Han jakter ofte alene med Buster. Drevdachsen er kjekk sånn; rådyra kan ture skikkelig – og dachsen er kjent for å være kanskje den beste hunden for enmannsjakt etter rådyr. Den lille sekken er kjekk for en jeger som liker å være mobil. Han liker å bevege seg etter losen. Turer dyrene vil Lars-Ola følge på. Han har ikke tålmodighet til å plante seg nedpå en stolsekk og vente på losen. 

Lenger opp i berget hører vi losen bedre og vi stopper opp litt. Vi står begge klare. En med våpen, en med kamera. 

– Vi må nærmere, hvisker Lars-Ola. 

Nå drar han i vei i lange klyv for å runde toppen av berget, på den siden som losen bærer. Nå er det han som har los. Det er bare å henge på. 

Innimellom kraftige furulegger finner han en ny post. 32-åringen huker seg ned, sjekker GPSen, legger den fra seg og skjerper sansene. Losen kommer i vår retning. Det klinger godt i den åpne furuskogen. Fingrene våre ligger klare på hver vår avtrekker, men losen går på nytt vekk fra oss og jeg slapper igjen av. Til tross for 10 kalde – fryser vi ikke. Det er for spennende til det. 

Hagle fremfor rifle
Det snur kjapt og nå kommer losen vår vei igjen. Nå er den klarere. Rådyret tok seg bare en liten svingom med hunden.

Plutselig kommer rådyret mot oss gjennom skogen. Over vindfall og tyristokker spretter killingen lett og ledig. Jeg tør ikke ta bilder, kanskje vil lukkeren i kameraet skremme rådyret? Forsøker å vente til det er enda nærmere før det til slutt tar veien på siden av kulen vi står på og Lars-Ola får det på 5-10 meter med bredsida til. Der ender ferden for rådyrkillingen i en haglesverm. Presist og kontant. Tålmodighen sjøl den karen. 

– Jeg synes det er moro å jakte med hagle, ulempen med hagla er at det i mange situasjoner blir for langt hold. Med hagla blir det mer intense situasjoner. Da må du slippe rådyra inn på 15-20 meter før du skyter. Før ville jeg bare bruke rifle, det kan nok være mer effektivt; å sitte på ei hogstflate med rifla.  

Etter å ha tenkt seg nøye om mener Lars-Ola at det er skutt omtrent 25 rådyr for Buster. 

– Det er ikke så veldig mange, mener han. – Jeg skyter ikke geiter i terrenget mitt, så det er mange loser det ikke blir skutt noe. 

Det tar ikke så lang tid før Buster dukker opp på fallet. Han ligger overraskende tett på drevdyret. Mens Lars-Ola tar fatt på utvomminga deler han gjerne ut litt av innmaten til jaktkompisen, og den går ned på høykant. 

Selvstendig og smart
Så hva er det som gjør Buster til en så bra drevdachs?

– De beste egenskapene hans er fysikken. Han tåler mye jakt. Han er også egenrådig, så jeg kan ta ting med ro og så løser han oppgavene sjøl. Siden jeg stort sett jakter alene er det fint at han nyanserer så fint. Det gjør det lett for meg å vite hvor langt bak dyrene han ligger. 

– Som type er han typisk dachs. Veldig sær. Jeg har aldri hørt ham knurre, og han bryr seg ikke om andre hunder. Han er veldig rolig, selvsikker og laid back.

Med en god hund som du stoler på er det lett å være litt laid back som hundefører også. Det er kjekt å kunne stole på at hunden løser oppgavene sine. D-Buster har meritter som viser at han er en super hund. Han er blant annet årets drevhund i Glåmdal dachshund tre år på rad, han ble nordisk mester drev i 2022, i grensekampen 2023 ble han nummer to. I NM drev 2021 ble han nummer 4. Utover det er han nordisk jaktchampion. 

Den lengste losen til Buster er på vel syv timer, uten at lengst mulig los er noe Lars-Ola mener er et mål i seg selv: – Da han var yngre var han veldig ivrig på innkalling. Å jage i sju timer har jo normalt ingen hensikt. Han bruker å klemme på til jeg får tak i han. Det med innkallingen gikk over etter hvert. Nå kommer han ikke lenger på innkalling, humrer han. 

– Det fine med dachs er at du klarer å løpe dem igjen. Og under nordisk, da ting ikke helt gikk etter planen, da kom han på innkalling.

Jager rolig og sakte
Med full klaff i rådyrdrevet blir det god tid til bål med storslått utsikt over Storsjøen fra toppen av berget vi klatret opp på. Da blir det tid til mer prat om rådyrjakt og rådyrhunder. 

– Noe av det jeg liker best ved dachsen er at den jager sakte. Det turer stort sett veldig trangt om dyrene ikke støkkes. Det drar sjelden skikkelig ut med mindre dyra blir støkt. Hadde jeg hatt et terreng med lite dyr og trengte et stort søk så ville jeg kanskje hatt en drever. 

– Mange begynner å jakte med hundene sine veldig tidlig. Buster var ni måneder gammel ved båndtvangsslutt. At hundene er mer modne da du begynner å jakte med dem tror jeg ikke er noen ulempe. Jeg har hatt både elghunder og dachser som begynte å jage tidlig som ikke har blitt like gode som Buster. 

Radarpar
Tiltross for at D-Buster bare er fem år, så har han allerede ni kull etter seg og 50 valper. Snart kommer det en oppdretter fra Finland på besøk for å parre sin tispe. Med tre hunder hjemme vil Lars-Ola gjerne vente til Buster er litt eldre før han beholder en valp selv etter ham, at han skal videreføre linjene er det ingen tvil om. 

– Jeg jaktet med et avkom etter Buster nå nylig. Det var første gangen den valpen var løs, bare sju måneder gammel. Han jaget i tre kvarter. Så det lover bra, sier Lars-Ola Rustad, slenger rådyret over skuldra og vender nedover berget igjen. Det ble en ny vellykket dag for Lars-Ola og Buster.

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Han startet opprinnelig med fuglejakt, og har vært innom mange forskjellige jaktformer, men de siste årene er det elgjakt og rådyrjakt med hund som har opptatt mest av hans tid.