Vilja gikk rett i los – og rett til NM-seier

Det raslet bra i løvet som dekket eikeskogene utenfor Lindesnes i det vi beveget oss ut i terrenget. Et supert rådyrterreng, ifølge prøvedommer Kurt Andersen. 

– Her blir det bli opptak og los umiddelbart, sier han. 

Rett i los

Vilja ble sluppet ved prøvestart 09:00 og det tok ikke mange sekunder før de første ivrige bjeffene kom. 

Støting gikk fort over i los. Det er knapt mulig å få en bedre start på en jaktprøve, og Vilja skulle fortsette å imponere utover dagen.

– Jeg er i veldig fornøyd, sier Hedda Svennebye etter prøven. 

–  På det første slippet ble det fot og uttak ganske fort. Da havna vi inn i et sauegjerde som hun jobba iherdig på. Hun hadde et tap der og rådyra lurte henne litt. Hun løser tapet og fortsetter, så jeg er veldig fornøyd med jaktlysten hennes. 

Drevet nærmer seg nesten halvannen time før Hedda til slutt for koblet Vilja, og får sluppet hunden i et nytt terrengavsnitt. 

Bra gjennomføring

– På slipp to får dommeren sett litt mer søk og fotarbeid under uttaket før hun gir seg ved en bekk. At det ble tap der er egentlig helt greit. Jeg trenger ikke ha en hund som drukner i en bekk. 

Det ble tid til et tredje slipp før prøvetiden gikk ut 13:00, og nå fikk dommeren også se mer av søket og ikke minst samarbeidet mellom hund og fører. 

– Alt i alt er jeg veldig fornøyd med dagen. Resultatet får bli som det blir, sier Hedda etter prøven. 

Men innerst inne kjente hun det allerede da: Dette kunne faktisk holde helt inn.

Tidlig moden

Den 2,5 år gamle Vilja er både blodspor- og viltsporchampion i tillegg til jaktchampion, og har vært en drevsikker rådyrhund fra hun var valp.

Født i april, og jaget allerede ved sitt første slipp etter båndtvangsslutt. Syv måneder gammel falt hennes første rådyr. Hedda anslår at det nå er felt 11–12 felte rådyr for henne.

– Vi var forsiktig med henne i starten og ga henne korte drev. Vi posterte tett så det ikke skulle gå så lenge. 

Valgte valp med omhu

Valget av valp var alt annet enn tilfeldig. Hedda ville ha en hund med solid jaktmotor. Dachshannen Buster fra nabobygda Nord-Odal er en hund som har gode resultater å vise til, og som vi i JEGER har skrevet om tidligere. Da det dukket opp et kull etter en parring med Buster slo Hedda til. 

– Moren, Agna, hadde akkurat blitt jaktchampion. Dessuten ligger Fibbe-linjene på morssiden, og kennelene bak begge foreldrene er kjente for sterke jaktgener.

Målet var klart: En rå jakthund – og muligheten til eget oppdrett på sikt.

Tålmodighet i skogen

– Hvordan trener man opp en NM-vinner?

– Tålmodighet, sier Hedda uten å nøle.

Hun og samboeren Henrik har brukt utallige timer i skogen, i all slags vær.

– Mange trener når været er fint. Da får du en «godværshund». Vi har vært ute i alt av vær, målet har vært at hun skal være skogsvant og trygg.

Noe av fokus har det blitt på søket, for her mener Hedda at Vilja har litt å gå på. 

– Vi satte oss rett ned i skogen, gjerne med en bok, og lot henne jobbe selv. Det har vært det vanskeligste for henne, men også det vi har trent mest på.

Tapsarbeid og drevsikkerhet der skinner den lille dachstispa på 7,5 kilo. 

– Hun gir seg ikke. Hun vil løse tap, og hun er ekstremt nøye på fotarbeidet. Når hun jobber, er jeg trygg på at hun gjør det riktig.

Familiehund og jaktmaskin

Til tross for jaktmeritter mange bare kan drømme om, er Vilja først og fremst familiehund.

– Hun er en drøm hjemme – rolig, snill, og bjeffer lite. Da sønnen vår kom var hun bare åtte måneder, men hun la seg inntil ham og var tålmodig som få. Nå blir han to år, og de to er verdens beste venner.

NM-vinner

Da prøvedagen var over, og ekvipasjene samlet seg, begynte ryktene å gå om at flere av de andre ikke var helt fornøyde med dagen.

– Jeg håpet på topp fem. Kanskje topp tre. Men at jeg skulle få min beste poengsum noensinne – og vinne NM, det er bare helt rått.

Gratulasjonene har strømmet på siden.

– Jeg har ikke rukket å svare alle. Telefonen, Facebook, Instagram – det renner inn. 

Under søndagens jakt etter NM-seieren vanket det marsipankake i skogen, og det ble enda et rådyrfall på Vilja. 

– Det er ordentlig stas, sier hun med et smil. 

Toppdachs

Hedda har ett råd til alle som vil få fram en god dachs:

– Bruk tid. Masse tid. Lær hunden å jobbe på tap. La den gå baksporet hjem. Og aldri tro at du er ferdig utlært – verken du eller hunden.

For Hedda venter nå nye jaktdager, fremtidige valpekull på den flotte hunden sin – og mange flere drev i skogene rundt hjemmet.

Men NM-gullet, det skal få synke inn litt først.

– Jeg kommer til å nyte dette lenge, sier hun og smiler.

LES OGSÅ

Oscar – ungdom og dreven hundefører

Så fort Oscar Bengtsen kommer hjem fra skolen, putter han beina i «pensjoniststøvlene» og rusler til skogs med dachsen Zita for å trene fram til det er mørkt.

Møte med jegeren Lasse Kjus

Lasse Kjus kastet seg ned verdens tøffeste utforbakker. Som oftest kom han raskest ned løypa. Etter han skiene på hylla fant han en ny glede i livet - jakt. Her er et møte med jegeren Lasse Kjus.

Rådyrfall for unghunden

Lufta vibrerer og svetten pipler under capsen. Peileren bekrefter mistanken: Losen er på vei! Skal det bli første fall med ungdachsen på rådyrjakt?

Hedda og Vilja imponerte stort i NM drev for dachs

Hedda Svennebye (27) ble første kvinnelige norgesmester da hennes strihårsdachs Liakleiva's Cinderella (Vilja) stakk av med seieren i Lindesnes fredag.

Med kortbeint hund på rådyrjakt

En kortbeint hund er til uvurderlig hjelp når jegeren vil jakte rådyr, og avsløre dets buktninger og snirklinger på skogsstiene. For dette er ikke nødvendigvis de samme stiene som rådyret bruker til «hverdags».

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.