Måten en rådyrhund jobber på, skiller seg lite fra en støver, selv om noen kortbeinte hunder nok går mer på overvær. Det vil si at hunden ikke slavisk følger luktsporene fra rådyrklauvene, men også bruker luktmolekyl som vinden bærer med seg fra dyret. 

Losingen gjør at jegeren kan høre hvor viltet og hunden forflytter seg, og dermed plassere seg der det er best sjanse for å komme til skudd. Særlig rådyr har en tendens til å bruke de samme rutene når de forfølges av en hund. Har du jaktet en stund i samme terreng, vil det peke seg ut noen punkter som dyrene «alltid» skal innom: Et parti med storstammet, luftig furuskog, den korteste veien mellom to skogsavsnitt, et dalsøkk mellom to åser eller lignende.