Vil vite mer om fjellrypa – fanger dem med garn i fjellet

Merker ryper i Jotunheimen

Fjellrypeprosjektet er drevet av universitetet i Innlandet, med prosjektleder Marius Kjønsberg. Isak Karlstrøm (28) er også en del av prosjektet og har ferske observasjoner fra årets feltarbeid, og forteller også om årets første observasjoner i fjellet.

– Før vi går ut bestemmer vi oss for hvilke fjell vi skal bruke, og det er nok å velge mellom her i Jotunheimen, sier han.

Prosjektet foregår i Vågå, i nærheten av Glittertind, på rundt 1600 meters høyde. Området er valgt både fordi det er praktisk tilgjengelig og at det lokale fjellstyret var interessert i å bli med.

– Fjellstyret i Vågå har pekt ut områder hvor man vet det finnes fjellrype. I tillegg får vi tips fra lokale kjentfolk – og bruker også egen erfaring, fortsetter Karlstrøm.

Slik fanger de fjellrypene

Feltarbeidet er både fysisk krevende og presisjonskrevende. Rypene fanges ved hjelp av fuglehunder, kikkert og fiskegarn.

– Vi går ut i terrenget og prøver å lokalisere rypekull. Noen ganger får vi hjelp av fuglehunder i bånd. Andre ganger går vi på linje og støkker fuglene, som en vanlig jakttur.

Han forklarer at metoden i teorien er enkel; Når en fugl blir observert på bakken, settes det opp et fiskegarn med gjerdestolper der man tror fuglen vil løpe. Så starter "gjetingen" – man forsøker å drive fuglen forsiktig inn i garnet, som ikke alltid er like enkelt i praksis.

RIGGES: Garnet settes opp for å fange rype. Foto: Marie Klasen

HURTIG: Når fuglen har gått i garnet er forskerne rask på plass for å løsne fuglen fra nettet. Foto: Marie Klasen

– Det fungerer godt, men bare hvis rypa holder seg på bakken. Steggene er håpløse – de flyr med en gang og lar seg sjelden fange. Det er stort sett hønene vi har mulighet til å merke. Kyllingene er for små til å la seg merke nå på sommeren.

Når fuglen er i garnet, må man være rask.

– Vi løper fram og får den ut før den vikler seg inn. Deretter legges fuglen i en liten fangstpose, hvor den roer seg.

Rypa får ryggsekk med solcelle

Selve merkingen skjer med en liten GPS-sender, drevet av solcelle, som festes på fuglen med en lett strikk, som en slags ryggsekk.

– Senderne er montert slik at de ikke skal gi trykk eller ubehag. Vi har ikke sett noen negative effekter av senderne, sier Karlstrøm.

STEG 1: Rypa blir holdt mens strikken med GPS-senderen plasseres over hodet. Foto: Marie Klasen

STEG 2: Strikken er over hodet og senderen blir liggende på ryggen til fuglen. Foto: Marie Klasen

GJENUTSETTING: Etter en vellykket merking blir rypa satt tilbake på samme sted. Foto: Marie Klasen

Senderne bruker mobilnett for å sende posisjoner, og gir forskerne viktig innsikt i hvordan rypene beveger seg gjennom året.

– Det viktigste er å finne ut hvor store områder de bruker, og hva som faktisk er fjellrypehabitat, sier han.

Ingen tegn til stress hos hønene 

En viktig bekymring er hvordan merkingen påvirker rypehøner med kyllinger. Men foreløpig er erfaringene gode.

– Vi har fulgt med og sett at hønene samler kyllingene sine igjen og ikke forlater dem som følge av merkingen. Ingen av de vi har merket har forlatt kullet, presiserer Karlstrøm.

I år har prosjektet merket seks ryper.

– Det er greit, men vi skulle gjerne merket flere. Flere fugler betyr mer og bedre data.

Tett mellom rypekullene

Forskningsprosjektet gjør at man også tidlig får et innblikk i hvordan rypene har klart seg i området så langt. Og rypebestanden her viser lovende tendenser, spesielt sammenlignet med fjoråret.

– Vi har gått i det samme området i år som i fjor, og det er mye mer ryper i år. Det er bra med stamfugl, store og fine kull og samtidig tettere mellom kullene, som er veldig gledelig å se, forteller Karlstrøm.

Selv om det er godt nytt at det ser bra ut nå akkurat i dette området, er det viktig å presisere at dette hverken er offisiell taskering, og mye kan skje med kullene frem mot jaktstart, i form av overlevelse og predasjon.

Likevel er dette et meget godt utgangspunkt, og sammenlignbart med fjoråret.

En gammel kjenning med GPS

En av fuglene som fortsatt sender data, er en stegg merket i Sverige for fire år siden. Han holder seg stort sett i det samme fjellområdet, men har også tatt korte trekk på opptil tre mil.

– Det er utrolig fascinerende. Den flytter seg mye, men kommer alltid tilbake til sine faste fjell, forteller Karlstrøm.

Ønsker mer forskning i nord

Karlstrøm, som selv er fra Finnmark, håper å kunne starte et lignende prosjekt i nordlige strøk.

– Fugletettheten er høyere der, og det kan være lettere å få merket flere fugler. I tillegg kan vi sammenligne data fra ulike landsdeler, som gir mer robuste funn.

Men å starte et nytt merkeprosjekt krever omfattende tillatelser, samarbeid med lokale grunneiere – og ikke minst økonomi.

Mot bedre forvaltning

Forskningen handler ikke bare om å kartlegge ryper – men også om å forbedre rypeforvaltningen.

– Om man for eksempel setter et uttak på 15 prosent av bestanden, som Statskog gjør, må man vite hvor stort området er og hvor mange ryper som faktisk er der. Det krever data, sier Karlstrøm.

Han håper også at kunnskapen kan bidra til bedre samarbeid mellom grunneiere.

– Hvis ett fjellstyre stenger for jakt og naboen holder åpent – hvor forskjellige er bestandene egentlig? Er det samme fugler som bruker begge områder? Det kan vi snart vite mer om, avslutter han.

Kan være et springbrett

Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog, er glad for at det nå forskes mer på fjellrype. Han mener prosjektet kan legge et viktig grunnlag for framtidig forvaltning av arten.

– Dette er svært interessant, og all honnør til forskerne bak prosjektet. Som fagperson synes jeg det er svært positivt – all forskning på fjellrype er verdifull, sier han.

Han peker på at Norge har mer fjellrypeterreng enn lirypeterreng, men at vi fortsatt vet lite om fjellrypas arealbruk og leveområder.

– Hvis man får dokumentert kunnskapshull og behov for mer forskning, kan det styrke mulighetene for økt finansiering, fortsetter han.

Breisjøberget minner også om at rundt halvparten av midlene i viltfondet kommer fra småviltjegere, men at det i dag er langt færre småviltprosjekter enn storviltprosjekter.

– Jeg tror mange småviltjegere ønsker økt fokus på nettopp småviltforskning, og i så måte er dette fjellrypeprosjektet en viktig prioritering.

Han forteller at det fram til nå har vært lite interesse og få tildelinger fra viltfondet til fjellrypeforskning. Men nå kan det snu.

– Prosjekter som dette kan bli et viktig springbrett for økt satsing på området, avslutter han.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

– Jegerne kan være de fremste naturvernerne

MDG ønsker seg jaktfrie nasjonalparker, men forskere JEGER har snakket med mener klimaendringer, overdreven utbygging og bruk av naturen i nasjonalparkene er en større trussel enn jakt.

Rypeforskning: Slik spiller våren inn på rypekullene

Hvordan våren inntreffer spiller en stor rolle i hvor stor grad rypene lykkes med hekkingen. Er en varm og tidlig vår best, eller er det bedre at vinteren holder grepet lengst mulig?

Rypejakt i regnvær - Vått eventyr i Namdalen

Knusktørt ved første slipp. Vindstille, trykkende varme og minimalt med rypekontakt. Mot kvelden blåser det opp. Det blir kjøligere og skyene mørkere. Vi øyner håp.