Knut (59) angrepet av elgku i lysløypa: – Jeg hadde ingenting å jobbe med

Knut er godt vant med å møte elg på sine mange turer i skog og mark, og anslår at han har hatt nærkontakt med elg rundt femti ganger tidligere.

– Jeg gjorde som jeg alltid har gjort: holdt roen, unngikk brå bevegelser og trakk meg forsiktig unna. Elgen angriper jo ikke, tenkte jeg.

Men denne gangen var det annerledes. Elgkua løp parallelt med ham på den andre siden av løypa – før hun brått snudde og satte kursen rett mot ham.

Så skjer det plutselig. Elgkua var først løpende side om side med han på kloss hold, men på andre siden av lysløypa. Så tok den en brå vending.

– Da hun la ørene bak og kom løpende, skjønte jeg at jeg var i trøbbel, forteller han.

Kampen om å holde seg på beina

I et øyeblikk av panikk slapp han hunden i håp om at elgen skulle fokusere på noe annet. Det hjalp ikke.

– Jeg forsøkte å rygge, men elgkua kom i full fart og reiste seg på to bein. Akkurat der fantes det ikke et eneste tre, bare kratt og buskas. Jeg hadde ingenting å gjemme meg bak.

Han skjønte at han ikke kunne kaste seg ned – det ville gjort vondt verre, og mulighet for å bli trampet i hjel.

– Jeg måtte bare bli stående og prøve å vri meg unna sparkene. Utrolig nok slapp jeg unna med et streifsår i hodet og et spark i skulderen.

Elgkua ga seg ikke. Hun tok en runde og kom tilbake for et nytt angrep. I mellomtiden hadde Knut klart å komme seg noen meter bort – til nærmeste bjørk.

– Da kjente jeg at jeg hadde litt mer kontroll. Jeg stilte meg bak treet, men hun fortsatte å sparke, gang på gang. Da hun tok en liten sving, flyttet jeg meg videre til neste tre.

Slik gikk det slag i slag. Han manøvrerte seg fra tre til tre mens elgkua forsøkte å få has på ham. Å løpe var nytteløst – da satte hun etter ham med en gang.

– Jeg ropte og skrek alt jeg kunne, men det virket ikke å ha noen effekt.

Kastet stein for å komme seg unna

Til slutt nådde han et område med småstein. I ren desperasjon begynte han å kaste stein etter elgen.

– Det hjalp. Hun mistet litt kontroll og virket usikker. Så snudde hun og forsvant rett opp i skogen, trolig tilbake mot kalven sin.

Han så aldri kalven, men antar at han må ha kommet mellom ku og kalv – en kjent risikofaktor i møte med elg.

– Jeg var nok bare på feil sted til feil tid. Men det var ingen tegn til kalven der og da, så den var nok et godt stykke unna.

I ettertid tok han stivkrampesprøyte, da han hadde fått klauvsår i hodebunnen. Skulderen er fortsatt øm, men ellers er formen god.

– Jeg fryktet ikke for livet akkurat der og da. Men i ettertid har jeg tenkt mye på at det kunne gått langt verre.

Skal revurdere jakt-tilbudet

Etter hendelsen kontaktet han den lokale jaktlederen, som kunne bekrefte at området er et kjent beiteområde for elg.

– Det meste har en naturlig forklaring. Jeg er jo vokst opp med storfe, og tenkte at det ville fungere å slippe hunden. Men det var tydelig at elgen var ute etter meg – den ga fullstendig blaffen i hunden.

Knut har jegerprøven, og har hatt mange tilbud om å bli med på elgjakt – uten å ha takket ja.

– Nå skal jeg jaggu revurdere det tilbudet, sier han med et smil.

Nå reiser han sørover på ferie, og ser frem til noen rolige uker. Når han kommer hjem, har han ingen planer om å bytte turrute.

– Dette var nok et svært sjeldent sammentreff. Det skjer neppe igjen.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Tilbyr elgjakt for ferskinger

Når startskuddet går for elgjakta høsten 2026, tilbyr Lars Olav Moen (44) uerfarne elgjegere å bli med på elgjakt med bandhund nord i Trøndelag.

Elgjakta blir for dyr for vanlige familier

Jim Roger Aronsen mener Statskogs prisøkning gjør det umulig for vanlige folk å delta i elgjakta. Han mener elgjakta har blitt en rikmannsport. 

Tommel opp for viltressursloven 

Snart blir det tillatt å bruke drone til ettersøk av storvilt, og hjortejegerne kan fortsette jakta med termiske sikter og spottere. – Alt i alt tror jeg jegerne kan være fornøyde, sier JEGERs jusekspert, Håvard H. Holdø.