– Å stenge «en halv landsdel» er et ekstremt tiltak

– Vi har sett ryper på steder vi vanligvis ikke finner ryper, forteller lokaljeger Robert Bjørklund i Nordreisa.

Sett mer ryper enn på flere år

Han mener at forvaltningen er for firkantet, og at øyeblikksbildet under tellinger gir et for svakt grunnlag for å stenge hele områder.

– Det handler bare om tall, ikke om lokale observasjoner eller jegernes erfaringer. Og når virkeligheten ikke samsvarer med tallene, må man tørre å stille spørsmål ved forvaltningsmodellen.

Han har gått på rypejakt i de samme terrengene i mange år, og de to siste sesongene har han sett en generell oppgang i bestanden.

– Det er mange år siden jeg har sett så mye fugl som i år, sier Bjørklund.

Øyeblikksbildet sier ikke alt

Han mener det er dramatisk å stenge store områder uten å bruke andre virkemidler.

– Det finnes jo mange måter å regulere jakttrykket på. Å stenge «en halv landsdel» er et ekstremt tiltak, understreker han.

Han tror vær og forhold under årets tellinger har gitt et skjevt bilde.

– Tellingene gir bare et øyeblikksbilde. I år hadde vi sen vår og varm, tørr august. Det gir dårligere forhold for telling med fuglehund. Når man ikke ser fugl under de forholdene, kan det se ut som om bestanden er svakere enn den egentlig er.

Bjørklund mener Statskog har gjort rypeforvaltningen for tallstyrt.

– Jeg mener at før man stenger et helt område på denne måten kunne Statskog godt tatt en kontrolltelling litt senere på enkelte områder for å verifisere det dårlige tallet fra den ordinære takseringen, sier Bjørklund.

Han understreker at jegerne selv også har et sterkt ønske om bærekraftig forvaltning.

– Vi som høster av naturen, ønsker å ta vare på bestandene. Er det lite fugl, så skyter man lite fugl. Det regulerer seg selv i praksis.

Samtidig har han stor respekt for Statskog.

– De forvalter naturen vår godt i det store bildet. Men akkurat i år er jeg ikke spesielt glad i Statskog, sier han.

Må forholde seg til objektive data

Jo Inge Breisjøberget, fagsjef jakt og fiske i Statskog, forstår engasjementet, men forsvarer likevel beslutningen.

– Vi legger ut takseringslinjer i samråd med Hønsefuglportalen og lokalkjente for å dekke et representativt utvalg av terrenget. Vi kan ikke fange opp all variasjon, men vi forsøker å dekke ulike delområder så godt som mulig, sier han.

Han understreker at lave takseringsresultater betyr høy dødelighet og lav kyllingproduksjon.

– Når gjennomsnittet på kyllingproduksjon er under 2,5 kyllinger per par, tilsier det at dødeligheten har vært høy. Da åpner vi ikke for jakt i området.

At lokale jegere observerer mer fugl, ser han på som positivt, men ikke styrende for beslutningene:

– Det er gledelig å høre at det observeres fugl enkelte steder, men samlet sett er produksjonen i Nord-Troms svak. Vi må forholde oss til objektive data og ikke enkeltobservasjoner eller fuglehundprøver, sier han.

Vil taksere mer i framtiden

Han viser til at metoden som brukes, er godt dokumentert og vitenskapelig testet.

– Takseringsmetodikken er utprøvd over mange år og har vist seg å være den beste for hønsefugl. Vi stoler på at taksørene gjør en grundig jobb, og vi ønsker å utvide tellingene for å fange opp enda mer av variasjonen fremover, sier Breisjøberget.

Statskog takserte mer i Troms i år enn noen gang tidligere, og planlegger flere linjer i kommende år.

Han forteller også at tilbakemeldingene på takseringene ser ut til å stemme overens med det som er observert i felt.

– Det vil alltid finnes lokale lommer med bedre produksjon, men vi må se på gjennomsnittet i hele området. Vi har et stort ansvar som forvalter av en jaktbar art som har stor verdi for mange.

Samtidig understreker han at det er viktig at Statskog tar vare på jakta og rekrutteringen.

– Hvis vi ikke har et overskudd å høste av, har vi heller ikke grunnlag for rekruttering. Forøvrig er det åpnet for jakt på annet småvilt enn rype. Det jaktes elg og det er åpnet for rypejakt ellers i regionen, avslutter han.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus Danielsen Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Rypejakt på øyene i Nord-Troms og Finnmark

Rypejakta tar oss til øya Seiland i Vest-Finnmark og til øyene utenfor Lyngen i Nord-Troms. Her møter vi røft vær med vår flytende jakthytte, seilbåten Snyspurven.

– Ingen jegere ønsker å skyte den siste rypa

Et dårlig år for rype i Sør-Norge gjør at jegerne må begrense seg under rypejakta, mener Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

Slik fungerer taksering av rype og skogsfugl

Hvert år er det knyttet like stor spenning til takseringene av skogsfugl- og rypebestandene. Men vet du hvordan det fungerer i praksis? Jeg ble med på taksering!