<p>Hvert år dør 6000-10.000 hjortevilt i trafikken. Men mens trafikkdøden utgjør 5-6 prosent av fellingstallene for elg, og bare drøyt 2 prosent for hjorten, tar biler og tog over 14 prosent hos rådyra. Tallene er stigende, fra omlag 4000 for 5-10 år sia, opp til 6000-7000 de siste tre åra.</p><p>– Det er faktisk et forvaltningsproblem når trafikken blir en så stor dødelighetsfaktor. Det var ei kraftig økning snøvinteren 2017/18, men det har ikke sunket tilbake til «normalt» nivå. Mitt inntrykk er at en stor bestand bidrar til dette, sier «rådyrprofessor» Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo.</p><p>Seniorforsker Christer Moe Rolandsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) bekrefter at snøvintrene gir formidable hopp i statistikken. 6600 påkjørte rådyr (22 prosent av jaktuttaket) i fallviltåret 2017-2018 er den dystre rekorden. </p><p>– En ny NINA-rapport (nr. 1806, utgitt april 2020) viser at rådyr i større grad blir påkjørt i tettbygde strøk og i jordbrukslandskap. Sia dette også er områder med mye veier, forklarer det delvis den høyere andelen rådyr. Generelt økende biltrafikk kan derfor også slå ut mer på rådyra, sier Moe Rolandsen.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Viltgjerder hjelper</h3><p>For elg har antall – men også andel – trafikkdrepte vært svakt nedadgående, noe som sammenfaller med synkende bestand. Statistikk fra perioden rundt Gardermoen-utbygginga, viste tydelig sammenheng mellom bestandsstørrelse, snødybde og antall trafikkdrepte elg. </p><p>– Men sjøl etter å ha justert for dette, fant vi en ytterligere nedgang. Dette diskuterte vi om kan skyldes avbøtende tiltak, særlig viltgjerder som er ganske utbredt i området. Det vil nok ikke hjelpe rådyra like mye, sia de oftere blir påkjørt på mindre veier uten viltgjerder, sier Moe Rolandsen.</p><p>Hjorten er spesiell, sia de påkjørte bare utgjør 2,2 prosent av jaktuttaket. Betyr det at hjorten har bedre trafikkvett?</p><p>– Vi har lurt på om hjort er flinkere til å unngå påkjørsler. Samtidig viser våre analyser i NINA-rapporten at hjorten har hovedutbredelse i områder der veiene klassifiseres som «lavrisikostrekninger», påpeker NINA-forskeren. </p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Lite presist</h3><p>Samtidig understreker han at tallmaterialet generelt omkring fallvilt er behefta med usikkerhet: Kommunene rapporterer i økende grad viltpåkjørsler gjennom Hjorteviltregisteret, der viltpåkjørseler blir registrert uansett utfall. For elg ender bare halvparten av påkjørslene med at viltet bekreftes dødt, slik at det havner i SSB-statistikken. På den andre sida er det oftere at påkjørte rådyr ikke blir rapportert i det hele tatt.</p><p>– Ellers er ikke jaktuttak et presist utgangspunkt for å beregne andelen trafikkdrept i en bestand. Elgbestanden har jo blitt skutt ned i enkelte områder nettopp for å få ned trafikkskadene. I tillegg skjer påkjørsler oftere i vinterhalvåret. Men jaktuttaket om høsten skjer ikke nødvendigvis i de samme områdene, sia særlig elgen trekker mellom sommer- og vinterområder, forklarer Moe Rolandsen.</p>


Statistisk sentralbyrås tall for avgang av hjortevilt utenom jakt, viser at 6054 rådyr ble påkjørt i fjor. Det er flere enn det antallet rådyr som jegerne i Trøndelag felte høsten før.

Trafikk verre enn trønderne

<p> Et velment råd er å gjøre det allerede nå mens du husker det: Det var om lag 21.700 jegere som i fjor ble ilagt gebyret på 215 kr for manglende rapportering. Det ga 4,7 millioner kroner ekstra i statskassa.</p><p>– Hvis vi sammenligner antallet rapporteringspliktige med antallet som har rapportert, har andelen vært stabil de siste åra. Fjorårets overgang til Altinn-rapportering har således ikke ført til noen stor endring, sier SSB-forsker Terje Olav Rundtom. </p><p>Han mener det er flere fordeler med den nye løsninga: Pålogginga er enklere ettersom Altinn benytter ID-porten. I den gamle løsninga måtte blant anna jegernummer brukes, og det var det ikke alle som hadde like lett for hånden. Det var også en del feiltasting som ga mange henvendelser til SSB, Miljødirektoratet og Jegerregisteret. </p><p>– En annen fordel for jegeren er at det er mulig å rapportere flere ganger hvis du for eksempel tøyer jaktsesongen til siste slutt: Rapporten legges automatisk på arkiv i innboksen din på Altinn slik at den kan hentes fram senere, forteller Rundtom.</p><p>509.570 personer er oppført i det statlige Jegerregisteret. 204.800 betalte jegeravgift i forrige jaktår (jaktåret 2018-2019), mens 139.770 defineres som aktive jegere fordi de i etterkant rapporterte å ha vært på jakt. Andelen som rapporterte elektronisk økte fra 86 prosent til 96 prosent i 2018/2019.</p><p><a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/dette-maa-du-passe-paa-naar-du-skal-leie-jaktterreng" target="_blank">Ønsker du å leie eget jaktterreng for sesongen? Jeger gir tips til spørsmål det kan være greit å stille på forhånd, hvilke krav lovgivningen stiller og hva leieavtalen bør inneholde</a>. </p>


Nytt jaktår har startet ettersom kalenderen har passert 31. mars. Det betyr at det er på tide å levere den lovpålagte fangstrapporten til Statistisk sentralbyrå (SSB). Alle som har betalt jegeravgift er pålagt å levere fangstrapport, enten de har jakta eller ei. Fristen er 1.mai.

Husk fangstrapportering

<p>Villsvin finnes fra Halden i sør til Åsnes i nord, og er observert sporadisk helt opp til Trøndelag. Artsdatabanken anslo i 2018 den norske bestanden til 400–1200 individer, men mener den kan nå 40.000 individer innen 12–15 år om ikke drastiske grep blir tatt. Til sammenligning har svenskene ca 300.000 villsvin og feller 115.000 dyr.</p><p>Regjeringa har vedtatt at villsvin skal forvaltes med et mål om færrest mulig dyr spredt over et minst mulig område. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å lage ny forskrift for bruk av kunstig lys. I Sverige blir over halvparten av dyra skutt på belyste åteplasser. Der har nattkikkerter og termiske sikter nylig blitt tillatt på spesielle vilkår, noe som kunne vært aktuelt i Norge for å effektivisere jakta. Likevel åpner ikke handlingsplanen fra Mattilsynet og Miljødirektoratet for dette:</p><p>«Med kunstig lys menes i tillegg til synlig lys fra hodelykter og liknende lysforsterkende innretninger som nattkikkerter og bildeomvendere som omgjør varmestråling til et bilde på skjerm, såkalte termiske kikkerter. Begge er avhengige av en ekstern strømkilde for å fungere, og faller derfor innenfor definisjonen av kunstig lys. (...) Det er kjent at termiske siktemidler tidvis gir sterke forvrengninger og kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, samt være i strid med utøvelse av human jakt. Bruk av kunstig lys som er fast montert gir mye bedre kontroll på sikker bakgrunn. Det vil derfor være hensiktsmessig for måloppnåelsen at fast montert lys tillates generelt ved jakt på villsvin, mens kunstig lys tillates under ettersøk» heter det i planen.</p><p>Bruk av kunstig lys er trolig en av flere saker som vil diskuteres da regjeringa skal <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/vil-modernisere-viltloven" target="_self">modernisere viltloven</a>. </p><p><em>Denne artikkelen er en del av serien <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning" target="_self">Viltforvaltning</a>, les flere nyttige artikler om <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn" target="_self">jaktas rolle i samfunnet her.</a></em></p>


Handlingsplanen mot villsvin krever noen endringer i utøvelsesforskriften. Forslaget om adgang til å bruke kunstig lys ved åtejakt og ved ettersøk har akkurat vært ute på høring (høringsfrist 22. mars).

Ny villsvin-forskrift på høring

<p>Etter at landbruks- og matminister Olaug Bollestad fikk ansvaret for viltloven og forvaltninga av de høstbare viltartene, har hun fått opp øynene for hvilken ressurs viltet representerer: </p><p>– Vi trenger en moderne lov på dette området. Den skal bygge videre på det som fungerer godt med dagens lovverk, men må også ta høyde for teknologisk utvikling, nye utfordringer og samordning med annet regelverk, sier Bollestad.</p><p>Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) ble vedtatt 29. mai 1981. Viltloven er endra flere ganger, blant anna ved innføringa av natur-mangfoldloven i 2009. Det er Landbruks- og matdepartementet som skal lede arbeidet, mens Klima- og miljødepartementet ivaretar sitt ansvar for ikke-høstbare viltarter, gaupe, freda vilt og fremmede arter. </p><p>– Jeg er opptatt av å ha en viltlov i tråd med dagens prinsipp om forvaltning av natur-mangfold. Samtidig behøver vi en mer <a href="https://www.jeger.no/meninger/leder/regjeringa-har-beordra-revisjon-av-viltloven" target="_self">moderne lov som gjør forvaltninga av vilt mer oversiktlig og forutsigbar</a>, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Kunstig lys</h3><p>Endra rammebetingelser og teknologisk utvikling har gjort deler av viltloven utydelig og utdatert. Særlig gjelder dette kunstig lys, noe Jeger har påpekt flere ganger, seinest i Jeger-jusspalten i forrige utgave: </p><p>Miljødirektoratet hevder at alt som behøver strøm for å virke, per definisjon havner inn under forbudet mot kunstig lys. Kritikerne mener at særlig termiske sikter ikke bruker kunstig lys, og vil ha vurdert om det også kan være et viktig verktøy i forvaltninga av en voksende hjortestamme og villsvin. <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/ny-villsvin-forskrift-paa-hoering" target="_blank">Forslaget om adgang til bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin er nå på høring. </a>Det reises videre spørsmål ved om direktoratets tolkning er i tråd med forbudets opprinnelige hensikt. Problemstillinga er særlig aktuell etter en dom i Troms som mange tolker dit hen at termisk sikte er tillatt, uten at retten egentlig tok stilling til dette. </p><p>– Miljødirektoratet har registrert alvorlige ulykker ved bruk av termisk sikte under jakt. Det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og være i strid med viltloven § 19 om utøvelse av human jakt. På grunn av ny teknologi ser direktoratet behov for å tydeliggjøre reglene. Vi har derfor tilrådd at Landbruks- og matdepartementet starter et lovarbeid, heter det i ei uttalelse fra Miljødirektoratet.</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Romjulsjakt</h3><p>Fullstendig revisjon av lovverket medfører at «alle kort kommer på bordet» i større grad. NJFF har ikke jobba særskilt med revisjon som mål for øye, og vedgår å ha blitt tatt litt på senga. </p><p>– Men når departementene nå har tatt initiativ til en revisjon av viltloven, ser vi fram til å delta aktivt i prosessen. Det gir oss noen gode muligheter for å diskutere aktuelle temaer, sier NJFFs fagsjef Siri Parmann.</p><p>Så langt har ikke forbundet rukket å sondere noe nærmere omkring hvilke deler av lovverket NJFF-organisasjonen mener skal prioriteres. Parmann er derfor avventende med å trekke fram enkeltområder:</p><p>– Men den særnorske bestemmelsen om forbud mot romjulsjakt har vært en gjenganger på våre landsmøter. Oppfølging av tidligere vedtak vil jo være aktuelt å løfte fram igjen nå, sier Parmann.</p><p><em>Denne artikkelen er en del av serien <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning" target="_self">Viltforvaltning</a>, les flere nyttige artikler om <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn" target="_self">jaktas rolle i samfunnet her.</a></em></p><a name="eztoc_2_1_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_2_1_1_1"></a><h6><a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss" target="_self"> </a></h6>


Regjeringa vil modernisere viltloven, som straks er 40 år gammel. Særlig innen teknologisk utvikling er lovverket blitt utdatert og byr på uklarheter. Særlig gjelder dette kunstig lys. NJFF sier at det også vil være aktuelt å løfte frem tidligere vedtak, herunder forbudet mot romjulsjakt. 

Vil modernisere viltloven

<p>Årets fellingsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble felt 46.356 hjort, mens elgen nå er stabilt nede i rundt 30.000 årlige fellinger. Bare fra i fjor har hjortens fellingstall økt med 5,8 prosent, mens det har vært en økning på 37,5 prosent de siste fire åra.</p><p>Bare for å sette det ytterligere i perspektiv: Det var først i 1992 at hjortejakta ble liggende stabilt over 10.000 årlige fellinger. Allerede seks år seinere (1998) passerte hjorten 20.000 fellinger, mens 30.000-merket ble passert ytterligere 9 år seinere (2007). De siste tre årene har fellingstallene ligget over 40.000, med siste høst som all time high. Det er nå bare Oslo, Troms og Finnmark som ikke har hjortejakt. </p><p>– Er det mer å gå på, eller nærmer hjorten seg samme knekkpunkt som elgen?</p><p>– Min vurdering er nok at vi fortsatt skal litt opp på Vestlandet og i Trøndelag. Jeg ser imidlertid for meg at økningen ikke blir like stor de neste åra. Men når det er sagt, så har vel de fleste av oss som har prøvd å si noe om utviklingen, ikke alltid truffet like godt, sier forsker Erling Meisingset ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). </p><p>– Jeg tror bestandsveksten på Sørlandet og Østlandet vil bli sterkere de neste årene. Tradisjonen for å jakte hjort er ikke så sterk, og uttaket er såpass lavt at vi kan forvente en bestandsøkning bare av den grunn. Det er nok her det er mest plass til mer hjort, både i områder der hjorten nå er fast innslag og i områder der det fortsatt kun er fåtallige bestander. Potensialet er størst i de kystnære områdene, sier Meisingset, og får støtte fra Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo:</p><p>– På Vestlandet vil ytterligere økning gi dyr i dårlig kondisjon, mens det i andre regioner er plass til mye mer hjort uten at vi nødvendigvis vil få betydelig kondisjonsnedgang. Noe makstall rent biologisk er slik sett ikke nådd, men dit vil vi nok helst ikke. Om bestanden går opp eller ned, skyldes i hovedsak hvordan vi legger opp avskytningen. Valget er å ha færre dyr i god kondisjon eller mange dyr i dårlig kondisjon. Klimamessig er hjorten en vinner: Den er tross alt på den nordlige utbredelsesgrensa i Norge, sier Mysterud.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elg/8128491-1-nor-NO/elg-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Elg" title="Sliter mer: ...mens elgjegerne trolig har passert middagshøyden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sliter mer: ...mens elgjegerne trolig har passert middagshøyden.</div>            
    
    
    
</div><p>Mens hjorteavskytinga har økt med 4-5 ganger på tredve år, har elgen på samme tid gått tilbake etter å ha snust på 40.000-tallet ved to-tre anledninger. Er 30.000 felinger et resultat av hard nedskyting og en villet utvikling?</p><p>– Man har bevisst skutt ned stammen på grunn av overbeiting. Det starta på Sørlandet, men har blitt et problem for store deler av Østlandet. Dessverre responderer ikke elgens kondisjon raskt når bestanden går ned, slik man hadde håpa. Det har mest sannsynlig sammenheng med at elgen beiter mye på vedvekster som ikke henter seg inn raskt. Som kontrast: Skyter vi ned hjortestammen i et område, øker vektene ganske raskt.</p><p>– Jeg synes det er urovekkende med en del ekstremt lave kalvevekter i store deler av Sør-Norge. Det var lenge et fenomen kun på Sørlandet. Mest sannsynlig ser vi starten på klimaeffekter som ikke vil være gunstige for elgen på sikt. Tørkesommeren 2018 senket kalvevektene med rundt 10 prosent – og det er mye. Jeg tror situasjonen vil forverre seg framover, sier Mysterud.</p>


Etter at hjorten passerte elgen i fellingstall i 2008, har det bare gått en vei. Sist høst ble det satt enda en ny rekord i antall felte hjort, samtidig som bestanden øker. 

Stadig mer hjort – Østlandet og Sørlandet spås stor vekst i bestanden

<p>Naturen er alltid i endring. Noen arter øker, andre minker. Noen arter konkurrerer i matfatet, mens andre arter kan ha en stor predasjon på egg og fugleunger. Kan vekst i tranebestanden si noe for andre arter?</p><p>En ivrig rypejeger og hundemann sa til meg: «Der et tranepar etablerer seg, der vokser det ikke opp noen rypekull». Den vinklingen er det vel få av oss som har tenkt på. Men det er slik at når en art øker i antall, går det ofte ut over andre arter. Denne jegeren hadde jaktet og trent sine jakthunder i samme område i mange år, og han kjenner sitt terreng. Tranene har nå økt i antall, og stadig nye tranepar har etablert seg i området. Han ser utviklingen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trane-naturmangfold-2/8140873-1-nor-NO/trane-naturmangfold-2-crop980.jpg" width="980" height="647"  style="border: 0px;" alt="Trane-Naturmangfold-2" title="Tidlig hekking: Når tranen kommer om våren, kan det være vinter i tranens hekkeområde." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tidlig hekking: Når tranen kommer om våren, kan det være vinter i tranens hekkeområde.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Fra ødemarksfugl...</h3><p>Trane er en fugl som mange legger merke til. Den er stor og flott, den vekker oppsikt, spesielt i områder der tranen ikke har vært vanlig tidligere.</p><p>I tidligere tider var tranen en sjelden og forsiktig ødemarksfugl. Den fantes omtrent bare i øde skog og fjelltrakter i innlandet. Den var veldig sky, tålte ikke synet av folk, og tok til vingene på flere hundre meters avstand. Hekkeplassen var gjerne ei stor myr. Der hadde fuglene god oversikt i alle retninger, og reiret lå gjerne utilgjengelig på ei tue i bløt myr. </p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>...til kulturbeite</h3><p>I dag har tranen spredt seg til nye områder. Nå finnes den helt ut mot kysten. Den har helt forandret sin oppførsel og sitt krav til hekkebiotop. Den sky ødemarksfuglen har funnet seg til rette i jordbrukslandskapet og nær bebyggelse. </p><p>Også kravet til hekkeplass er forandret: Tranen har tilpasset seg folk og kulturlandskap. Nå er det ikke uvanlig å se tranepar gå med unger i veikanten og nær ved bebyggelse. Dette var helt utenkelig for en del år tilbake.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trane-naturmangfold-3/8140877-1-nor-NO/trane-naturmangfold-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Trane-Naturmangfold-3" title="Fra mystisk fjellfugl: Tidligere var tranen en ødemarksfugl som hørte til i øde skog og fjellområder." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fra mystisk fjellfugl: Tidligere var tranen en ødemarksfugl som hørte til i øde skog og fjellområder.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>En stor alteter</h3><p>Hva kan dette bety for våre småviltarter? Det er få som tenker på tranen som en predator på andre arter. Men hva lever tranen av? Noen sier at tranen «stort sett» lever av plantekost, men tranen er alteter. Vi kan sammenligne den med kråkefugl – og det er en stor fugl som trenger mye mat.</p><p>På dyrka mark tar den gjerne mark, frø, korn og poteter. Men traner kommer nå også helt inn til husveggene og raserer kjøkkenhager. Som alteter tar den det som byr seg: poteter, grønnsaker, snegler, frosk, padder og mus – samt egg og fugleunger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trane-naturmangfold-4/8140881-1-nor-NO/trane-naturmangfold-4-crop980.jpg" width="980" height="647"  style="border: 0px;" alt="Trane-Naturmangfold-4" title="...Til kornbeite: Voksen trane og ungfugl i byggåker. Her er det korn som er tranemat." /><div class='alternativeImgTextNormal'>...Til kornbeite: Voksen trane og ungfugl i byggåker. Her er det korn som er tranemat.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Oppgang i nedgangstider</h3><p>Når vi ser tranen går rolig og napper mat, leter den etter alt som er spiselig. Hver dag går den slik, napper og napper. Av bakkehekkende fugl i tranens beiteområde, er det mange fuglereir eller fugleunger som kan unnslippe? </p><p>De senere åra har mange fjellfugler som lever i samme terreng som tranene, gått sterkt tilbake. Dette gjelder både hønsefugl, forskjellige vadefugler og spurvefugler. Tilbakegangen har helt sikkert flere årsaker. Men det blir påfallende når en annen art øker og utvider sitt leveområde betydelig, mens de andre minker eller forsvinner.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trane-naturmangfold-5/8140885-1-nor-NO/trane-naturmangfold-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Trane-Naturmangfold-5" title="Farlig ferd: Er tranen en trussel mot rypekyllinger og andre fugleunger? Noen mener det ikke vokser opp rypekull i tranerevir." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Farlig ferd: Er tranen en trussel mot rypekyllinger og andre fugleunger? Noen mener det ikke vokser opp rypekull i tranerevir.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Få fiender</h3><p>Tranen har få naturlige fiender. Ungene kan være utsatt for rovdyr i tiden før de er flygedyktige. Voksne fugler kan på sin side opptre svært aggressivt ved reirene, og sågar jage bort rovdyr og hjort. En voksen trane kan ta opp kampen med ørn både på bakken og i lufta, der den bruker nebb, bein og vinger til å gyve løs på angriperen.</p><p>Hvilken betydning tranen har som predator er lite kjent. Samtidig viser all erfaring at det er lettere å fjerne en art fra lista over jaktbare arter, til å få arter tilbake eller noen nye inn. Men blir det nødvendigvis godt naturmangfold av at enkelte arter får utvikle seg fritt på bekostning av andre arter?</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Trane (Grus grus)</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trane-naturmangfold-fakta/8140889-1-nor-NO/trane-naturmangfold-fakta-crop400.jpg" width="400" height="264"  style="border: 0px;" alt="Trane-Naturmangfold-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Tranen er en stor fugl med lange bein og lang hals. Den veier opptil 6 kg og er vanligvis 95–120 cm høy, men kan bli 130 cm. Vingespennet er nær to meter. </p>
<p>Fargen er stort sett grå. Kroppen er lys grå, mens det går over i mørk grå utover vingene. I hekketiden har den en særegen oppførsel ved at den «farger» seg brun med myrjord på ryggen, slik at den blir mer kamuflert når den ligger på reiret. Halsen er svart med ei hvit stripe som går fra øyet bakover hodet og ned halsen. Den har i tillegg en liten rød flekk på issen.</p>
<p>Tranen er en trekkfugl som vanligvis kommer i april. Høsttrekket kan starte i august, men kan også drøye til langt ut i oktober. Våre norske traner overvintrer vanligvis i Spania. Tranen er stort sett stedbunden, slik at det samme traneparet kommer tilbake til samme hekkeplass hvert år. Hekkingen starter som oftest så tidlig som snøforholdene tillater det. De to eggene ruges i ca. 30 dager. Ungene forlater reiret så snart de er tørre, og blir flygedyktige etter drøyt to måneder.</p>
<p>Traner endrer dietten etter sesong og næringsbehov. Den tar forskjellige byttedyr som smågnagere, fisk, amfibier, egg og unger av bakkehekkende fugler, insekter, samt plantekost som frø, bær og planter.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


De siste tjue åra har tranen økt betydelig i antall, og leveområdene er blitt utvidet. Hva har dette å si for andre arter? Er tranen kun en berikelse av naturen, eller kan den også utgjøre en trussel mot andre arter (se leder side 5) og naturmangfoldet?

Trane – berikelse eller trussel

<p>Jeg fyller 75 år i desember, så nå får det være nok. Da har jeg vært leder i fallviltgruppa i tjue år. Med periodevis stor elg- og rådyrtetthet rundt de sterkt trafikkerte veiene mot Østerdalen, Trysil og Solør, har det blitt en del oppdrag. Pr. 1. oktober 2019 har jeg vært ute på 997 oppdrag for kommunen, humrer han.</p><p>Du oppdager fort at Olbergsveen underbygger alt han sier med tall og fakta. Han har statistikk over alle påkjørsler, når og hvor de har skjedd. 2083 påkjørsler av elg og rådyr er loggført, samt noen hjort og en håndfull andre dyr som gaupe, ulv og bjørn.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Økning i rådyrpåkjørsler</h3><p>Stort sett er folk flinke til å melde ifra, men det har vært litt så som så med rådyr i senere tid:</p><p>– Folk får det jo inn med teskje at de skal melde ifra, og at de ikke blir straffet! Men først dagen etter – når de ser skaden på bilen – sier de ifra. Hvis du ikke varsler når uhellet har skjedd, har du ingen bevis og kan miste forsikringserstatningen, påpeker han.</p><p>Ved elgpåkjørsler er det ikke mange tilfeller hvor det ikke blir varslet, siden det gjerne er snakk om store skader på bilen. Elgkuene er overrepresentert i statistikken, med en andel på 40–45 prosent. For det første er det flere av dem, og i tillegg beiter de oftere langs veier og jernbane.</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Farlige trafikanter</h3><p>Olbergsveen har jobbet mye med NSB og Statens Vegvesen omkring tiltak som skal forhindre påkjørsler. Det dreier seg blant annet om bedre belysning langs veiene og rydding av kratt.</p><p>Snømengden og når på høsten snøen kommer, påvirker sterkt antallet og hvor de fleste påkjørslene skjer. Månefasene har også en god del å si: Når det er sterkt lys fra månen, ser elgen bedre og er mer aktiv om natta, med flere ulykker som resultat. Litt snøvær rundt fullmåne er oppskriften på travle døgn:</p><p>– Kommer det mye snø i januar, kan jeg nesten sove med klærne på. Da har vi påkjørsel – opptil flere – hvert eneste døgn, sier han.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Ulv og elg</h3><p>Men også innenfor jakta har Jan Erik et stort engasjement: Han har jaktet elg i 58 år og kun mistet to kalver fordi han skjøt regelrett bom.</p><p>– Jeg er kritisk til den nye måten å føre «sett elg»-skjema på: Hver observasjon skal føres som en elg. Passerer en elg hele postrekka, blir det jo observert like mange elger som det er jegere. Hvordan skal det gå an å forvalte elgstammen da, spør han.</p><p>Ulv og elg er også noe som opptar ham: Det var mye skogskader en periode og det ble besluttet å skyte ned elgstammen. Men da det kom reviretablering i en nedadgående elgstamme, måtte forvaltningen passe på:</p><p>– Vi har hatt Kynnaflokken i tjue år nå. Fra 2007 til 2014 hadde vi mye elg, og merket nesten ikke at ulven tok 120 elg. Men de som har ulvehiet på terrenget sitt, vil nok merke at det blir lite kalv. Med en fast flokk er det forholdvis greit å forvalte elgen når man får erfaring. Men enkeltulver gir en x-faktor i regnestykket, understreker han.</p><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Merittert skytter</h3><p>Ingen ettersøksjeger uten skyteferdigheter: </p><p>I gangen henger 400–500 medaljer. Han kan vise til 3. plass i kongelaget på Landsskytterstevnet, fire seiere i felthurtigskyting, og har blitt blant de 7–8 beste i flere nordiske mesterskap.</p><p>– De siste årene er det blitt få konkurranser. Jeg har en nakke som ikke er helt god, men jeg slenger meg med på jaktfelt innimellom.</p><p>Jan Erik bruker den vanlige jaktrifla i .308 som ettersøksvåpen. Den er bygd på ei Sauer-låskasse og foretrekker Barnes-kuler i embets medfør. Han understreker flere ganger viktigheten av å bruke lyddemper:</p><p>– Du kan jo tenke deg smellen når du står nedi veigrøfta og skyter! I tillegg står det gjerne folk og ser på.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Effektive ettersøk</h3><p>Olbergsveen bruker løshunder som ettersøkshund. </p><p>– Det er kun et spørsmål om trening: Stort sett er dyrene skadd med blod og slikt i sporet, og det oppdager en hund. Er det flere dyr i følge, følger hunden alltid sporene etter dyret som er skadd. Som regel kan man konkludere med om dyret er livstruende skadd eller ikke etter å ha undersøkt skadestedet og deretter sporet i 7–800 meter, forteller Olbergsveen.</p><p>De fleste ettersøk varer et par timer, men det kan også ta atskillig lengre tid. </p><p>– Et år ble en elg påkjørt på julekvelden. Vi måtte ut. Den fortsatte vi etter både 1. og 2. juledag før vi lyktes, så det var den julefeiringa… Men heretter skal jeg nyte ribba med god samvittighet. Nå får andre dra ut i kulde og snø for å jakte påkjørt elg, sier Jan Erik.</p>


Jan Erik Olbergsveen har lagt ned flere timer enn de fleste på ettersøk etter påkjørt hjortevilt: 
I 20 år har han vært på sporet, men snart er det slutt.

På sporet i 20 år

<p>Kunstig lys har tidligere bare vært tillatt under åtejakt etter rev. Gjennom ei prøveordning sia 2015 har dette og elektronisk overvåking av fangstbåser vært testa ut under jervejakta i ti prosjektområder. Miljødirektoratet har nå evaluert ordninga, og anbefaler at det gjøres permanent over hele landet.</p><p>Grunnet lovverket og Miljødirektoratets rammer, har ikke lisensjakta vært effektiv nok til å holde jervebestanden på Stortingets bestandsmål. Dette har årlig medført kontroversielle hiuttak i regi av Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn. Klima- og miljødepartementet innførte derfor i 2015 ei prøveordning med kunstig lys og elektronisk overvåking.</p><p>Ei fersk evaluering viser særlig at virkemidlene bidrar i form av økte sjanser for felling, noe som igjen gir økt antall jakttimer og potensiale for økt jaktinteresse.</p><p>– Vi finner ingen dyrevelferdsmessige eller andre negative sider ved å ta i bruk virkemidlene. Vi kan ikke påvise økt felling, men erfaringene fra jegerne tyder på at virkemidlene kan øke måloppnåelsen, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.</p><p>Jegerne rapporterer i tillegg at kunstig lys bidrar til bedre skuddsikkerhet og minsker faren for skadeskyting. I flere tilfeller har lyset vært avgjørende for å kunne felle jerven.</p>


Viltforvaltning

Trafikk verre enn trønderne

Husk fangstrapportering

Ny villsvin-forskrift på høring

Vil modernisere viltloven

Stadig mer hjort – Østlandet og Sørlandet spås stor vekst i bestanden

Trane – berikelse eller trussel

På sporet i 20 år

Anbefaler kunstig lys

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt