Økt fokus på dyra som er igjen etter jakta  

Den nye hjorteviltstrategien, som skal gjelde frem mot 2040, er altså fortsatt under utarbeidelse, men noen hovedprinsipper er allerede klare. Slik som: 

Strategien skal ha søkelys på å opprettholde livskraftige og sunne hjorteviltbestander. Strategien skal sørge for bred legitimitet i forvaltningen. Strategien skal styrke samarbeidet mellom ulike aktører.     

Sømløst samarbeid

Strategien lister opp fem satsningsområder: Hjorteviltartene skal forvaltes grenseløst og uavhengig av menneskeskapte grenser. Sameksistensen mellom hjorteviltet og samfunnet skal utvikles. Hjorteviltet skal sikres best mulig dyrehelse og dyrevelferd, inkludert å begrense sykdomsspredning. 

I tillegg er det to punkter som tar for seg fremtidens jaktutøvelse og hjorteviltet som næring. 

Dette vil også være ett av temaene på hjorteviltseminaret som går av stabelen på Skei i Vestland til helga.  

For å komme litt nærmere svaret på hva strategien innebærer, sendte vi over et knippe spørsmål til Myrvang og Landbruksdirektoratet. Vi mottok disse svarene:           

– Mange mener dagens hjorteviltforvaltning skjer på for små områder. Hvordan kan dette løses i fremtiden? 

– Kunnskap om områdebruk hos hjorteviltet er viktig. Landbruksdirektoratet ønsker å støtte kommunene og fylkeskommunene i deres arbeid med hjorteviltforvaltningen og samarbeid på tvers av administrative grenser. 

Les også

Dette har 30 års elgforskning i havgapet lært oss

Elgen trives i barskogbeltet, men hvordan tilpasser «skogens konge» seg livet på øyene ut mot storhavet?

Mer veiledning

Myrvang skriver at det også kan være aktuelt å se på hjorteviltforskriften om det er endringer der som kan gjøres for å bidra til at forvaltningen skjer over større områder. 

– Endring av lovverk vil i så fall skje i tett dialog med Landbruks- og matdepartementet som har myndighet på området.  

– Beiteskader og viltpåkjørsler er to kjente utfordringer. Hva er taktikken for å løse disse utfordringene?         

– Det ønskes å se på potensielle tiltak på svært ulykkesbelastede strekninger på vei og bane i samarbeid med samferdselsmyndighetene. Videre kan det være behov for mer veiledningsmateriell til utvikling av reguleringsplaner der hjortevilt blir berørt. Vi bør også se på en annen løsning enn politiets operasjonssentral (02800) for varsling av viltpåkjørsler da dette fungerer dårlig i dag. 

Ønsker robuste bestander

Myrvang legger til at Landbruksdirektoratet også tenker at det kan være lurt å se på om trafikkopplæringen er god nok med tanke på å øke trafikantenes opplæring om vilt i trafikken. 

Når det kommer til spørsmål om beiteskader, skriver Myrvang at det er ønskelig med økt sektorsamarbeid for å utvikle mer effektive skade- og konfliktdempende tiltak.    

– Hva er strategien for få bukt med skrantesyken (CWD)? 

– CWD har ikke spesifikt fokus i hjorteviltstrategien. Strategien setter søkelys på vilthelse i et større perspektiv. De nasjonale overvåkingsprogrammene for vilthelse og bestandsovervåking har en sentral rolle i overvåkingen av våre hjorteviltbestander. 

– Har myndighetene mål om å redusere den store hjortebestanden?  

– Det er ikke et eget mål i strategien, men det er et mål at bestandsstørrelsen skal være tilpasset beitegrunnlaget og bestå av dyr i god kondisjon. Målet for alle våre hjorteviltarter er robuste bestander i god kondisjon og med en naturlig kjønns- og alderssammensetning.  

Les også

Naturinngrepene våre fører til lettere hjortevilt  

Naturinngrep er en av årsakene til at hjorteviltet vårt krymper i kroppsstørrelse. Hjorteviltet var større før. Det viser en ti år gammel studie.    

Kunnskapsbasert forvaltning

– Hvilke dyr bør tas ut av hjorteviltbestandene? 

– Målet er som nevnt å bidra til en forvaltning som får frem robuste bestander med naturlig kjønns- og alderssammensetning og stor genetisk variasjon. Dette for å kunne mestre varierende klima, endret arealbruk, helsebelastninger og menneskelige forstyrrelser. 

– Hvordan kan man opprettholde samfunnsaksepten for jakt i befolkningen? 

– Det er viktig å kunne vise til en god kunnskapsbasert forvaltning. I jaktutøvelsen er etikk og dyrevelferd sentralt, og at vi som jegere ikke utsetter viltet for unødige lidelser. Samfunnet har endret seg mye de siste tiårene og det er viktig at jegere er bevisste sin rolle. Det er også viktig at jegerutdanningen henger med i samfunnsutviklingen og at nye jegere har holdninger som kan bidra til fortatt høy samfunnsaksept.    

Selge slakt til mottak

– Hvordan kan lokalt næringsliv videreutvikle hjorteviltressursen?  

– Ved å styrke organiseringen av rettighetshavere og grunneierlag som ønsker å videreutvikle nye produkter og tilhørende aktiviteter. Det er ønskelig å få hjortevilt og jakt inn i den lokale og regionale strategien for reiseliv og næring i større grad enn hva det er i dag. Strategien peker også på behovet for viltbehandlingsanlegg og at jegere skal ha mulighet til å selge slakt til mottak.    

– Har strategien noen praktisk betydning for jegerne?

– Strategien har kanskje ikke en direkte konsekvens for jegerne i første omgang, men den kan for eksempel føre til endringer i avskytningsstrategier. Det er ønskelig med økt oppmerksomhet på de dyra som er igjen etter jakt og dermed hva vi skal forvalte videre på, skriver Runar Myrvang.  

Les også

Tar hjortejegerne i forsvar

Hjorteekspert Johan Trygve Solheim mener hjortejegerne er for opptatt av troféjakt. Hjorteekspertene Erling Meisingset og Vebjørn Veiberg mener Solheims karakteristikk av hjortejegernes holdninger er feilslått.