Banebrytende forskning på rype og skogsfugl 

Gjennom en randomisert studie, danner en treårig loddtrekning grunnlag for det årlige uttaket. Et uttak som vil variere fra 0 % (ingen jakt), 15 % og 30 % for lirype og fra 0%, 10% og 20 % for skogsfugl. 

Natur i endring

Den landsdekkende studien har som mål å gi oss en klarere pekepinn og sikre at forvaltningen av framtidas småviltjakt er kunnskapsbasert og godt fundamentert.  

Prosjektet startet med å finne eksisterende tall og data fra hønsefuglforskning. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt. 

Totalt sett er det gjort mye forskning, men brytes det ned til områder og arter er det likevel beskjedent, ifølge prosjektleder Nilsen. 

– Det har vært gjennomført mange gode undersøkelser på rype tidligere, men av eksperimentelle studier finnes kun én liten studie fra USA på vaktel og et større eksperiment på lirype på 1990-tallet gjennomført av NINA-forsker Hans Christian Pedersen i Meråker/Selbu-området. 

– Der testet de ulike høstingsnivåer på lirype og er til dags dato den sikreste kunnskapen vi har på temaet. 

Framtidas naturforvaltning

Naturen har endret seg siden 90-tallet. Rypebestanden er noen steder mindre enn den var, klimaendringene er tydeligere, det er endringer i bruken av naturen og presset på naturen er annerledes. 

En studie har også begrensninger i tid og rom. Forskerne ser derfor behov for å gjenta studien, nå med utvidet styrke, over et mer omfattende geografisk område. Inkludere større variasjon i klima og ulike høydegradienter. Studien skal også gjøres mer allmennyttig. Den vil ikke være bare regional, men nå også nasjonal. 

– Dette prosjektet er av en slik karakter at det har gode sjanser for å ende opp i framtidas lærebøker i naturforvaltning, sier Nilsen. 

Etter grundige beregninger er 64 jaktfelt hvor Statskog er grunneier, blitt valgt ut og skal inngå i hele forskningsperioden.

– Vi har ikke undersøkt hvor mye det faktisk er bærekraftig å høste for å ivareta bestandene. I et fremtidsperspektiv må vi vite hvor mye vi kan ta ut. Vi jakter over store områder og bør vite hva bestanden faktisk tåler, legger Jo Inge Breisjøberget til, han er engasjert som prosjektleder fra Statskogs side. 

Manglende forskning

I dag finnes det begrenset forskningsbasert kunnskap om hvor stor påvirkning jakta har på skogsfuglbestanden. Å finne grunnlaget for ulike høstingsnivå, spesielt for orrfugl og storfugl blir viktig for dette prosjektet. 

Det finnes mange likheter mellom lirypas biologi og skogsfuglene, samtidig som det er betydelige forskjeller. Skogsfuglene lever lengre, og det antas derfor at et større jaktuttak vil kunne påvirke bestandene mer sammenlignet med tilsvarende uttak av lirype. Jaktfeltene er delt med omtrent halvparten skogsfuglareal og halvparten lirypeareal. 

– Hvordan vet dere at det blir tatt ut riktig mengde av de aktuelle bestandene?

– Vi takserer området på forhånd, og får et anslag av hvor stor bestanden er av rype og skogsfugl i de ulike feltene. Jakta stoppes i prinsippet når andelen er fylt. Dette gjøres ved at jegerne rapporterer daglig, eller veldig hyppig, slik at vi får jevnlige oppdateringer, sier Nilsen. 

– Hvordan skal dere klare å kontrollere de andre faktorene som påvirker bestanden, som rovvilt og røving av reir? 

– Det er det som er fordelen med at vi gjør dette forskningsprosjektet eksperimentelt. Når man har vanlig forvaltning, vil det være vanskeligere å skille de ulike faktorene. Man stenger gjerne når det er lite rype, samtidig som man ikke er helt sikker på årsaken til at bestanden øker eller blir mindre. Nå får vi fristilt de ulike prosessene. Finner vi en effekt og får målt effekten av høstinga, vet vi at den er uavhengig av de andre faktorene, fordi de varierer likt i de ulike områdene. Det er det som er styrken ved den tilfeldige trekningen i stedet for å styre det etter størrelsen på bestanden, som man normalt gjør i den løpende forvaltningen, sier Erlend B. Nilsen. 

Mindre og større uttak

På de tre årene vil de ulike jaktfeltene ha alt fra 0 % uttak, til 15 % og 30 % på det høyeste. For skogsfugl vil uttaket være noe lavere. 

– Hvordan kan dere forsvare et uttak som er større enn det normale uttaket etter dagens forvaltning? 

– Det er et betimelig spørsmål. I dag ligger uttaket på de fleste av terrengene til Statskog rundt 15 prosent eller under. Jakttrykket i snitt vil være omtrent der vi ligger i dag, i løpet av de tre årene sett under ett. 

– Vi legger ikke begrensninger på andre arter. Er rypejakta stengt, er det ikke begrensninger på andre arter. Vi bruker jegerne som verktøy. Det reguleres av vanlig jakt, men forutsetter at vi kontrollerer jaktuttaket hyppig. Dette er en randomisert studie, det vil være sjelden at to områder ved siden av hverandre er stengt samtidig. Vi mener dette vil være et forholdsvis lite offer for jegerne, og vi oppfordrer jegerne til å ta én for laget, sier Jo Inge Breisjøberget.

Nilsen mener studien også vil gi dem mulighet til å måle hvor sensitive et område er for høsting når bestanden er stor eller liten, når fuglekullene er store og små kull. 

– Det finnes områder i Norge som ligger høyere enn Statskog med tanke på jakttrykk og uttak, det er derfor viktig å få med det høyeste uttaket for å måle effektene av dette. 

– Det er bevisst at vi har valgt å ta alle de tre høstningsnivåene på alle områdene, og at vi ikke velger ut noen områder med et høyere og andre med et lavere nivå. Vi får rullert det over alle områdene. Det er for å unngå at et område blir sårbart, hvis det viser seg at uttaket på 30 % er for høyt, slik forrige studie viste. På den måten unngår vi at effekten blir langvarig, sier Nilsen og fortsetter:

– En annen fordel er at hvert enkelt område fungerer som sitt eget kontrollområde. Innad i området har vi bedre kontroll ved å gjøre det på denne måten, og for å unngå eventuelle negative effekter.

Grundig studie for framtida

En grundig studie er som regel en kostbar studie. Viltfondet finansierer store deler av forskningsprosjektet, hvor også jegerne bidrar økonomisk. 

Sammen med NINA har Statskog utviklet gode takseringssystemer via Hønsefuglportalen, som gir både verdifulle takst- og uttaksdata. 

Erlend B. Nilsen og hans samarbeidspartnere understreker at de ikke klarer dette uten jegernes hjelp. 

– Jegerne er opptatt av at naturen skal tåle jakta vi tillater. Kunnskap er avgjørende for å sikre at jakta blir ivaretatt. Skogsfugljakt har økt i attraktivitet. Som nærjakt, og ved at enkelte rypeterreng er begrenset. På Statskogs terreng reguleres også antall jegere, noe som fører til at det blir litt mer kamp om plassen, Derfor er det ekstra viktig for oss å få svar på at høstinga av skogsfugl er bærekraftig og noe vi kan drive med også i framtida, sier Breisjøberget.

– Hvilke svar håper dere å sitte igjen med etter det treårige forskningsprosjektet?

– Vi er ganske trygge på at de tallene vi ligger på i dag er forsvarlige, med rundt 15 % på rype og 10 % på skogsfugl, men det er bra å få testet ut uttaket i større skala og forhåpentligvis få bekreftet at vi er innenfor, sier Jo Inge Breisjøberget i Statskog. 

– Studiet på 90- tallet var i utgangspunktet stort, robust og enestående i sitt slag. Jeg tror disse resultatene vil stå seg godt i denne studien også, men jeg tror at vi får nyansert en del av svarene. Forhåpentligvis får vi bedre svar på når vi tåler å høste mer, og når vi må være enda mer restriktive i forhold til bestand, naturmiljøet og andre faktorer, avslutter prosjektleder Erlend B. Nilsen. 

LES OGSÅ

Slik lykkes du med støkkjakt på skogsfugl

Man kan spørre seg hvem som støkkes mest av jeger og vilt når fem kilo fjærkledd helikopter tar løs i lyngen. Her er JEGERs 7 beste tips for bedre støkkjakt.

Hva er grunnen til lave bestander av rype og skogsfugl?

Hvor mye hønsefugl blir tatt? Hvor mye har det å si for bestandene? Og hvilken predator er det egentlig som spiser mest egg og kyllinger?

Predasjon er avgjørende for høstens bestand

Torfinn Jahren, ved Høgskolen i Innlandet, mener at stort sett all dødelighet i en skogsfuglbestand, har sammenheng med smårovvilt som dreper.

Rypejakt på seinhøsten

Fjella i Hessdalen ved Røros ligger klar for vintermåneder. Jeg er klar for rypejakt.

Vi som venter på november 

De fleste rypejegere stryker til fjells noen dager i september, men den artigste rypejakta opplever du i november.