Hva er grunnen til lave bestander av rype og skogsfugl?

Det er farlig å være skogsfugl

Skogsfugl dør av mange årsaker fra de ligger i egget og fram til de er voksne. Årsaker hos voksen fugl kan være matmangel, dårlige leveområder, rovvilt, jakt, høyspentledninger, sykdommer, parasitter og skader. 

Egg og kyllinger er enda mer utsatt. Sviktende rekruttering i bestandene har årsaker som eggtap grunnet vær, rovvilt (både direkte ved at egg eller kyllinger blir mat og indirekte ved at mor blir tatt i rugeperioden) i tillegg til andre årsaker. Når kyllingene er ute av egget, er vanlige dødsårsaker dårlig vær, matmangel og predasjon. 

Som du skjønner, er det å bli gjenfødt som skogsfugl ikke det du bør satse på i ditt neste liv hvis målet er å leve risikofritt.

Les også: Hønsefuglportalen er et godt verktøy for rype- og skogsfugljegere

Hvem røver reir? 

Hos bakkehekkende fugl som skogsfugl, er predasjon hovedgrunnen til tap av egg og kylling. Over 60 prosent av skogsfuglreirene røves. Undersøkelser fra 70- og 80-tallet i Hedmark viste at i år med lite smågnagere ble opptil 86 prosent av reirene røvet.

Flere rapporter viser at reirrøving har økt hos skogsfugl. Rundt 1920 var overlevelsesevnen om lag dobbelt så stor som i dag. Her er det rev og mår som står for det meste av eggrøvingen, og disse bestandene har tatt seg veldig opp siden først på 1900-tallet. Man regner med at over 80 prosent av reirplyndringen utføres av disse to artene. 

Det har vært opplest og vedtatt at kråkefugl tar svært mye hønsefuglegg og -kyllinger, men det ser ikke ut til å være tilfelle for skogsfugl.

Måren alene røver minst like mange reir som grevling, hund, jerv, kråke, nøtteskrike og ravn til sammen. Hvor stort predasjonstrykket er, vil dermed naturlig nok avhenge mest av bestandsstørrelsen til mår og rev i et område. Storfugl er mer utsatt for reirpredasjon enn orrfugl. 

Hvem tar voksen fugl?

Økt menneskelig aktivitet med bygging av hyttefelt, veier, kraftledninger og vindturbiner, samt hogstflater som gir økte hjorteviltstammer, gjør revens matfat større enn for 100 år siden. Dermed har overlevelsen for revekullene blitt større.

I tillegg jaktes det mindre rev enn før. Likevel ser det ut som overlevelse hos voksenfugl er større enn for 100 år siden. 

Guide: Skogsfugljakt etter løvfallet

Jakta er – enten vi liker det eller ikke – et moment vi må ta med i regnestykket. Enkelte steder har hatt kvoter og brunfuglfredning til stor forargelse blant jegere som mener det ikke har noe å si.

Men mange som har stor kunnskap om bestandsregulerende effekter hos skogsfugl, tar til orde for brunfuglfredning, kvoter og i verste fall totalfredning i dårlige år: Da konkurrerer jegerne med hønsehauk, rev, mår, kongeørn, gaupe og andre predatorer.

«Forskning fra Finnmark viser at endringer i habitat sannsynligvis er en svært viktig faktor for hvor farlig det er å være lirype. Kratt gir gjemmesteder. Når vegetasjonen endrer seg og krattet blir borte, får det negative følger for rypa.»

Mer kompliserte ryper

Få fuglearter har blitt forsket så mye på som rypa. Selv om det fremdeles er mye forskerne ikke vet, så er en del ting sikkert: Predasjon er en viktig bestandsregulerende faktor hos både lirype og fjellrype. Men selv om alle tall viser en markant nedgang i rypebestanden nasjonalt, er det ikke bare rovviltet som har skylden. 

Årsaken er sammensatt, uten at forskerne har et entydig og fullstendig svar. Forskning fra Finnmark viser at endringer i habitat sannsynligvis er en svært viktig faktor for hvor farlig det er å være lirype. Kratt gir gjemmesteder. Når vegetasjonen endrer seg og krattet blir borte, får det negative følger for rypa. 

Men endringer i habitat kan ikke alene forklare nedgangen. Mildere klima har ført til at kråkefugl har flyttet inn på deler av vidda hvor de tidligere ikke fantes. Rødreven har også funnet veien til høyfjellet, og er sammen med kråkefugl hovedfiendene til lirypa. 

Men heller ikke dette er god nok forklaring. Man har sammenliknet med tilsvarende områder i Russland der det er mindre jakt, rovvilt og mer kratt – og forskjellene er ikke så store som man trodde. 

I moderne tid har man alltid ment at smågnagersyklusene er en sterk medvirkende faktor for rypebestanden. Nyere undersøkelser tyder på at disse svingningene ikke har så sterk innvirkning som tidligere, uten at man helt vet hvorfor.

Er jegerne en trussel for rypa?

Mange tok til orde for å totalfrede rypa da den havnet på rødlista. En god del rypeforskning i nyere tid har derfor fokusert mye på jaktas betydning, noe som har vært viktig for å bestemme bærekraftige jaktkvoter. Likevel har det ikke bidratt til å finne årsaken til rypebestandenes elendige tilstand mange steder. 

Stadig flere forskere påpeker at økologien i fjellet har forandret seg. For rypa betyr det økt predasjon siden kråkefugl og rev som to nye predatorer har funnet veien opp i fjellet.

Guide: Slik blir du en god støkkjeger

Og i motsetning til for skogsfugl, kan predatorjakt rettet mot kråkefugl og rødrevjakt i høyereliggende områder være viktig for å hjelpe rypa. Det hjelper nemlig lite å skyte ei og anna kråke og rev nede i bygda når bestanden av predatorer i fjellet øker.

Ikke bare rypa vil nyte godt av færre predatorer. Mange andre dyr og fugler vi finner i fjellet har også havnet på den omtalte rødlista. 

Endring i klima, predatorer, tap av leveområder og været i klekkeperioden setter rypebestanden under press. Jakt har i det lange løp hatt langt mindre betydning. I ytterste konsekvens er det langt fra sikkert at selv totalforbud mot jakt vil gi eventyrlig rypebestand.

Men uten veloverveid regulering kan i verste fall en svært tynn bestand bli skjøvet utfor stupet.

Les også: Oppgang i fangst av rype og skogsfugl

Predatorjakt og mirakler

Er da svaret at vi bør jakte mer rev, mår og kråke? Ja, men det er ikke et mirakelmiddel. 

Grunnen til at predasjonen øker, henger sammen med hvordan vi bruker naturen. Moderne skogbruk er en reell begrensning for store skogsfuglbestander. I dag er en større andel av skogsarealene produksjonsskog sammenliknet med for 100 år siden.

Det kan gjøre det enklere for rovviltet å finne reirene, at leiker hogges og ikke minst at gode dagområder blir mangelvare. 

Men moderne skogbruk er ikke lett for den enkelte å få gjort noe med, bortsett fra å rapportere inn leiker til skogeier og varsle hvis det planlegges eller utføres hogst i viktige skogsfuglbiotoper eller tett inntil leiker.

Været under klekkingen og i kyllingenes første leveuker får vi heller ikke gjort stort med, ei heller klimaendringene som forandrer høyfjellsøkologien.

Slutt å støttefore rev 

Rovviltet kan vi imidlertid gjøre noe med – og alle monner drar. Da er det viktig å tenke over hvilket rovvilt man skal regulere og hvor mye: Hvis revejakt skal ha særlig funksjon, må den utføres over store områder i lang tid.

Ca 60 prosent av all rev er hele tiden på vandring, uten fast tilhold. Hvis en rev skytes, står det altså mange i kø for å ta over reviret.

Mange jegere driver ubevisst støtteforing av rev gjennom vinteren i form av et reveåte hvor de ikke jakter nok til å skyte de revene som spiser seg mette der hver natt. Hvis du ikke har tid eller interesse av å jakte mye på åtet, gjør du dermed faktisk småviltet en bjørnetjeneste ved å etablere åtet. 

Guide: Dette er de vanligste måtene å jakte rev på

Eneste unntak er hvis åtet blir liggende så lenge at det utgjør en matressurs for rødreven under yngleperioden for småviltet: Forskning indikerer nemlig at støtteforing av rødrev i yngleperioden hos småviltet kan spare en del skogsfuglreir og kyllinger.

Det er ellers liten tvil om at vi jegere kunne begrenset matfatet betraktelig for sultne ungrever i etableringsfasen dersom vi var flinkere til å ta med slakteavfall ut av skogen om høsten.

Fang mår i skogen – skyt kråka på fjellet

Hvis du som normalt ivrig jeger skal drive predatorjakt som fungerer og som retter opp i menneskets negative påvirkning på naturen, er det først og fremst mår du bør sikte inn på i skogen og kråkefugl i fjellet. Rødrevbestanden i fjellet er lavere enn nede i bygda, slik at en rev felt her også har mer virkning enn i lavlandet. 

Husk likevel at alle arter har sin plass i naturen. Den er bygd som et korthus: Man kan fjerne mange kort og huset består, men huset kan også ramle sammen når man fjerner det første kortet. Hvilket kort som får det til å rase, vet man ofte ikke på forhånd.

Les også: Triksene for å fange måren

Rovvilt kan slik sett også påvirke hverandres bestandsstørrelse. Fjerner man mye rev uten å gjøre noe med måren, kan en økt mårbestand skape like stort eller større predatorpress. 

For skogsfuglen og rypa har det ingenting å si om den blir drept av mår, rev eller dør som kylling av matmangel. Resultatet er det samme, også for deg som jeger. Når det skjer i stor nok skala på sikt, vil resultatet bli nedslående for oss som liker å jakte.

Derfor er det viktig å se på helheten og ikke bare en liten brikke i naturens store puslespill.