Det første snøfallet som kom har nå blitt vasket bort. Fjellet står igjen i høstlig prakt, med sporadiske snøflekker. En rypejeger bør kjenne sin besøkelsestid når forholdene ligger til rette for flekkjakt.
FLEKKJAKT: Man kan bruke rifle eller hagle. Hva med begge deler?
Lesetid: 8 minutter
Flekkjakta er meget spennende. Rypene trekker til områder der den gjenværende snøen ligger, og er man nøye med å bruke kikkerten, kan man se fuglen på lang avstand. Men rypa er ekstra på vakt, så det gjelder å snike seg innpå, gjerne med rifle, men hagle kan fungere like godt.
Personlig er dette jakta jeg setter høyest på lista. Fordelen er at rypene blir ofte veldig synlig og enklere å oppdage enn på tidlighøsten. Ulempen er at forholdene ofte er kortvarige, som videre gjør at jeg utsetter alle andre planer dersom det blir slike forhold i løpet av senhøsten. Bli med på en dag i rypefjellet, hvor forholdene var optimale for flekkjakt. Stikkordene er store flokker, hvite ryper, bomskudd og spenning.
Tidlig vinter det beste
For rypenes skyld, bør vi jegere imidlertid håpe på en tidlig og sammenhengende vinter. Hvit fjærdrakt på bar mark er ikke en god strategi for å overleve, og gjør rypa til et mye enklere bytte for rovfugl. Et annet moment er at det kan bli “kunstige” forhold der snøen ligger igjen, ettersom rypa blir mer konsentrert rundt disse snøpartiene. Faktumet er at det nå er store arealer som så og si ligger fugletomme. Men, det er uansett en fantastisk opplevelse å treffe disse kremområdene.
Så er det heller ingen garanti for flekkjakt hvert år, men denne høsten kom det et værvindu i nord med høye temperaturer og mye regn, etterfulgt av en finværsdag. Dette er flere uker etter den første snøen kom, sammen med mange minusgrader. Vinteren så ut til å få skikkelig fotfeste. Men så kom mildværet. Og det hele sammentraff til og med på en lørdag.
Valget var enkelt; det var tid for flekkjakt etter oktoberryper.
FLEKKJAKT: Et bilde som viser hva konseptet går ut på: å lete opp snøflekker og speide etter ryper.
Bratte fjellskråninger
Etter en kjøretur står jeg klar og ser oppover bjørkelia. Det er vindstille og sola varmer. Det var som å bli dratt tilbake til jaktstart. Jeg kaster et blikk mot fjelltoppen. Snøen er ikke helt forsvunnet, og jeg kjenner jeg gleder meg til hva dagen bringer.
Framfor meg har jeg hundrevis av høydemeter å forsere, på en relativt kort distanse. Turen opp til skoggrensen er tung og bratt, og jeg må le litt for meg selv mens svetten renner; at jeg alltid havner i disse bratte fjellskråningene. Hvorfor ikke bare oppsøke slake og lettgåtte vidder? Det er nok ikke helt tilfeldig. Jeg tror at desto mindre tilgjengelig et rypeområde er, desto mindre jakttrykk er det. Prisen å betale er å få godt kjennskap til melkesyren.
En time på klokka er gått. Jeg er akkurat passert tregrensa, og er gjennomsvett. Den vindstille bjørkelia ble med ett byttet ut med stiv kuling og kald fjelluft. Jeg tar et taktisk klesskifte, lader hagla og skrur på det aktive hørselvernet. Kikkerten pakkes opp av sekken og henger nå klar rundt halsen.
Fugl kan like gjerne jaktes med rifle som med hagle. Men hva gjør en rifle godt egnet til fuglejakt? Vi tester seks småviltrifler for å gi deg svar.
Første rypeflokk
Det er første gang jeg befinner meg i dette fjellet. Det er heller ikke tilfeldig. Jeg liker å utforske nye områder, og å bruke tidligere erfaringer til å finne nye rypeterreng. Det kan se ut som at jeg har truffet blink på valget, for det går ikke mange minutter før jeg får festet blikket på noen hvite skikkelser over en berghylle, et par hundre meter framfor meg. Jeg teller åtte ryper. De sitter akkurat i kanten av en snøflekk, men den ene spankulerer sakte på barflekken og beiter. De andre sitter helt i ro og steller litt med fjærdrakta. Kanskje de napper ut de siste grå fjærene? Det ser i hvert fall ut som at de ikke bryr seg om at jeg sniker meg innpå.
SPENNING: Rypa er i siktet, og det er kun opp til jegeren om det blir uttelling.
Holdet begynner å nærme seg 100 meter. Jeg er stadig oppe med kikkerten, men rypene holder seg like rolige. Kanskje har den siste uka med dårlig vær gjort fuglen spak i den varme høstlufta? I dag har jeg med meg både rifle og hagle, og jeg velger rifla. Jeg ser meg ut et passelig anlegg for børsa og legger meg ned i steinrøysa. Jeg kjenner at pulsen stiger.
Kaliberet jeg har med meg er en 6,5x55. Med andre ord ei allroundrifle som fungerer like godt til elg som til rype. Jeg har trådkorset midt i en av fuglene, men jeg ligger anspent og føler at jeg ikke har en bra nok stilling. Jeg flytter meg litt lengre fram. Så hører jeg en stegg komme inn for landing 50 meter bak meg. Jeg snur meg og ser silhuetten på kanten. Jeg kikker inn i siktet mot flokken igjen, og fester trådkorset på en av fuglene. Jeg klemmer inn avtrekkeren forsiktig og skuddet går av. Det blir et bomskudd, og hele flokken tar til vingene og flyr innover langs fjellsiden, men slår seg heldigvis inn før jeg mister synet av dem.
Ivrig pakker jeg sammen sakene og fortsetter etter flokken. Jeg tenker over dette med å bruke rifle på rypejakt, og hvor annerledes denne jakta er. Det er både en givende og utfordrende jaktform. Spenningen blir større, noe jeg tror har med at situasjonen strekker seg lengre enn når man bruker hagle.
Jeg støkker flere ryper på veien, og selv om hagla også var klar, var holdet for langt. Kikkerten brukes flittig, og på nytt får jeg øye på ryper som trykker på en snøflekk et stykke foran meg. På nytt tar jeg fram rifla og lader. Anlegget er bedre nå, ettersom det er litt mykere underlag. Avstanden fram til rypene er rundt 100 meter. Jeg sikter, tar noen dype pust før jeg puster litt ut og i det trådkorset festes på en av rypene smeller det. Alle rypene flyr, etter enda et bomskudd.
ANLEGG: Et godt anlegg før skuddet går er viktig. Jaktsekken kan funke, men det beste er å invester i en tofot.
Litt oppgitt over at jeg undervurderte å skyte inn rifla, satte jeg opp en blink og skjøt noen skudd på omtrent 100 meters hold. Blinken er av type oppspist real turmat-pakke, som heldigvis lå i sekken etter forrige tur. Treffene ligger under siktepunktet, som forklarer bomskuddene. Skyt alltid inn rifla før du starter jakta, det vil spare deg for unødvendig frustrasjon.
Problemet nå var at det var litt sent å skyte inn børsa. Jeg hadde allerede rotet bort to meget gode sjanser, men jeg ga ikke opp. Jeg blir stående omtrent midt i fjellet og føler jeg må ta et valg om enten å gå høyere eller lavere. Valget faller på førstnevnte. Jeg kommer til et godt utsiktspunkt og speider med kikkerten. Der! En rype sitter på kanten av en knaus. Og litt lengre opp sitter enda en. Nå velger jeg å snike meg innpå med hagla. Jeg beveger meg på skrå mot den, i forsøket på å holde rypa trykkende. 100 meter. 70 meter. Den ene rypa kakler og tar til vingene. Den andre sitter helt fryst. 50 meter. 30 meter. En strak hals tyder på at den aner fare på ferde. Så går skuddet.
TRYKKER: Rypa blir sittende helt til haglehold, og skuddet går av.
Hagla skulle bli redningen. En flott kritthvit fjellrypestegg, med kun et par små fjon av gråe fjær på hodet igjen etter høstdrakta. Ingen tvil om at fuglen er klar for en skikkelig vinter. Og det håper jeg også at rypene får.
Fuglen pakkes i sekken og jeg fortsetter. I tankene har jeg den andre rypa, som jo så ut til å slå seg inn rett bak denne knausen. Jeg tenker over at det var lurt å pakke med seg både rifle og hagle denne dagen, selv om det er litt mer styr og mer å bære på. Så kaster rypa seg på vingene fra en snøflekk rett foran meg. Og selv om jeg tenkte tanken hadde jeg ikke klart å overbevise meg selv, og blir rett som det er overrasket over at fuglen satt så nærme. Det resulterer i to bomskudd med hagla.
VINTERDRAKT: Fjellrypa er klar for vinterlige forhold.
Skuddene får de andre rypene i området til å kaste seg på vingene. Jeg ser to flokker forsvinne enda lengre innover fjellet. Både liryper og fjellryper blandet sammen. Et lite stykke bortfor ser jeg en rype på bakken igjen, som er tydelig på vakt. Og jeg rekker ikke å vurdere en slagplan før den letter på langt hold og blir borte.
Dagslyset begynner å dra i fra meg. Jeg har et godt stykke terreng å tilbakelegge tilbake, så jeg bestemmer meg for å snu. For å ikke gå i mine egne fotspor, trekker jeg lengre ned i fjellet. Det var minst like fint terreng her, og før det blir for dårlig lys til å skyte, støkker jeg flere enkeltryper. I det siste som er av dagslys, får jeg øye på ei rype som sitter en del høydemeter ovenfor meg. Jeg ser bare hodet i kikkerten.
Jeg tenker at dette får være siste forsøk, og gir gass opp stigningen, i skjul bak noen store steiner og berg. Pulsen stiger og melkesyren melder sin ankomst før jeg er omtrent der jeg så fuglen. Men som så mange ganger før; den var sporløst borte. Antageligvis hadde den full kontroll på meg, og i det jeg gikk ut av synet har den nok kastet seg på vingene og dratt av gårde.
Så er dagen over. Lyset i horisonten brenner i en rødoransj farge, etter solnedgangen fra den skyfrie himmelen. Jeg kjenner på gleden over å lykkes. Dagen sto absolutt til forventningene og nok en gang har flekkjakta bydd på fantastiske jaktopplevelser. Nå håper jeg snøen kommer, og ser fram til å bruke ski på beina i jakten på fjellets fugl.
FUGL I SEKKEN: Redningen denne dagen ble hagla. Det kan være verdt å bære med seg begge deler.
Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:
Hvite fjell- og liryper venter utålmodig på at snøen skal feste grepet og gi sårt tiltrengt
kamuflasje. Bli med på visuell og spennende rypejakt i Snåsafjella, og få tips til hvor du finner
hvite ryper på bar bakke!
Denne gang skal jaktkompisen få en ny opplevelse, vinterjakt på rype, bitende kulde og lange skuddhold.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
