Godt kledd jeger i vinterfjellet med ski, sekk og rifle
Lesetid: 8 minutter
Vi har pratet mange ganger utover høsten, vi skulle hatt en tur på rypejakt. Stig Roar Rekdal inviterer meg ofte til hjort og elgjakt, og det har blitt mange fine jaktdager sammen.
Derfor kan det være fint å gi noe tilbake. Stig Roar har terreng til både storvilt og småvilt, men nå er det veldig dårlig med fugl i hans terreng. Derfor spør jeg om han vil være med en tur inn i Trollheimen på rypejakt. Svaret er: – Selvsagt.
Utover høsten er det hjortejakt og det er elgkvote som skal fylles, og så er det arbeid. For det skal være bra vær og føreforhold for å dra på rypejakt. Det er ikke lett å finne fridager med gode forhold i fjellet.
Ut i desember kommer snøen, bedre jaktforhold i fjellet, men nå blir det kaldt. Vi følger med på værvarslet og planlegger. Stig Roar er skiftarbeider, etter en helg med nattskift har han noen fridager, da må det bli jakttur. Det er midt i desember, værvarslet er bra, temperaturen ligger omkring minus 15. Meteorologen lover at det skal bli litt mildere.
Når jaktkompisen har sovet og hvilt etter siste nattskift ringer han og spør: – Når iverksettes operasjon «Naggelbitt»?
Vi avtaler å dra samme kveld, da har vi to dager i fjellet.
FUGL I KIKKERTEN: På litt over hundre meters hold ligger tre ryper i snøen.
Måneskinn og hvite fjell
Det er mørk vinterkveld når vi begynner å gå fra bilen, men så kommer månen opp og gir oss en eventyrlig stemning i vinterfjellet. Kuldegradene biter, og en sur østavind gjør det enda kaldere. Når vi etter noen timer kommer til bua viser termometeret minus 17. Her er det bare å fyre i ovnen, få i seg litt mat og komme seg ned i soveposen. Da har det såvidt blitt noen små plussgrader inne i bua.
Vi våkner og fyrer i ovnen. En kikk på gradestokken viser minus 22 ute. En god frokost og noe varmt å drikke må til. Min plan for morgenjakta er å gå til en høyde innenfor hytta, lytte og prøve å finne fugl i kikkerten. Stig Roar har tatt med både rifle og hagle i pulken, nå lurer han på hva slags børse han skal velge for morgenjakta. Valget blir rifla. Vi kler oss godt, sekk, børse og ski, og ut i kulden. Et svakt blått morgenlys kommer over fjellene. Vi går sakte for ikke å bli svette, lytter og bruker kikkerten. Denne morgenen finner vi ikke ryper, og det er veldig få spor å se.
Etter en tur tilbake til hytta, for å fyre i ovnen og varme oss, begir vi oss ut i kulden igjen. Nå vil vi høyere opp i fjellet. Vi tar det rolig og bruker kikkertene. Stig Roar har med en termisk kikkert som han vil prøve på rypa. Foreløpig er det ingen lysende punkter i den termiske. Oppe i fjellsida finner jeg ei rype i kikkerten. Den sitter på en stein på langt hold, kanskje to hundre meter unna. Stig Roar prøver med den termiske kikkerten, men der finner han ingen rype. Konklusjonen er klar: Det nytter ikke med termisk på vinterrype. Den hvite fjærballen er så godt isolert at den ikke gir fra seg varme.
ANLEGG PÅ STEIN: Jegeren kryper fran til en stein og får godt anlegg. Det gjelder å halde rolig, blinken er liten!
Rypa der framme går sakte bak en stein og blir borte. Vi planlegger og prøver å gå i ny posisjon. Det er Stig Roar som skal skyte om det blir sjanse, men her er det vanskelig å få oversikt over terrenget – plutselig letter fire-fem ryper på langt hold - så sky og vare.
Nå har sola kikket fram mellom fjellene i sør, det er vindstille og jegerne har det fint selv om kuldegradene biter. Vi går rolig, kikkerten er stadig i bruk. Plutselig finner vii tre ryper i kikkerten Der er det fugl. Disse er på skuddhold. Rypene ligger rolig i snøen. Avstanden er litt over hundre meter. Jaktkompisen gjør klar børsa og kryper fram på en stein og får stødig anlegg. Selv tar jeg fram kamera og følger situasjonen i kamerasøkeren. I smellen letter to ryper, den tredje gjør noen slag med vingene, glir litt nedover og blir liggende rolig.
Rekdal har skutt mye vilt, men aldri før skutt vinterrype med rifle. Presisjonsskyting på rype i vinterfjellet er en ny opplevelse.
Åsnes Kongsvold er brede fjellski uten stålkant, og med Åsnes sine egenpatenterte kortfeller.
Hvit i hvit snø
Vi finner ikke mange ryper, men i løpet av turen blir det to nye sjanser. Vi hører fjellrype oppe i ei fjellside, går nærmere og prøver å kikke på alle detaljer i snø, lyng og stein. Plutselig letter to ryper på raske vingeslag og blir borte bak fjellsida. Fuglene er veldig sky, men det er bare å fortsette og lete videre. Vi er nå på en skyggeside der det er vanskelig å se konturer og anstrengende å skille hvit rype fra snøen.
Plutselig hører vi skarrende fjellrype nedenfor oss. Der sitter det en, og der lenger nede løper det to. I dette svake lyset er de vanskelige å se. Den nærmeste rypa sitter helt i ro. Vi er på riflehold, men jeg vil bevege meg litt nedover bak et berg for å komme i bedre posisjon. Jeg smyger forsiktig fram og lader rifleløpet. Da er rypa borte. Har den letta mens jeg smøg bak berget? Nå er det ingen rype å se.
Jeg bruker kikkerten nøye, først nær, så videre bortover. Lenger unna i ei solbelyst fjellside legger jeg merke til et punkt som ser ut som ei rype. Et hvitt punkt i snøen. Formasjoner i fokksnø er alltid forskjellig, og noen ganger kan lyset gjøre at det ligner på rype. Men dit er det over fem hundre meter. Igjen bruker jeg kikkerten over området der den nærmeste rypa satt, og nå ser jeg den igjen, den har ikke fløyet, det er bare så utrolig vanskelig å skille den hvite fuglen fra snøen i dette svake lyset. Jeg finner stødig skytestilling og legger siktet på fuglen. I smellen ser jeg en bevegelse i rypa, så er den borte. Jeg spør jaktkompisen: - Såg du korleis det gjekk? - Ho flæg ikkje, svarer han. Vi regner med at den ligger der, men den er umulig å se. Før vi går fram løfter jeg igjen kikkerten mot den andre fjellsida, der ser jeg samme punktet igjen, det ligner veldig på rype.
Den påskutte rypa finner vi på skuddplassen, løfter den opp, beundrer den vakre fuglen og pakker den i sekken.
HVIT I DET HVITE: I skyggesidene og svakt lys er vinter-rypa vanskelig å se.
Så er det igjen opp med kikkerten igjen. Men nå er ikke det hvite punktet i fjellsida på samme flekken. Men der er punktet. Det har flyttet seg. Fester blikket på punktet. Det beveger seg sakte, det er rype, den går mot lyng som stikker opp av snøen og blir borte.
Det er kaldt. Desemberdagen er kort. Skal vi prøve den rypa? Ja, Stig Roar prøver gjerne. Først tar vi i veg nedover, kommer i dekning for fuglen, følger et dalsøkk oppover, nærmer oss og kikker forsiktig over et berg. I de lyngkvistene et riflehold foran oss satt rypa sist vi så den, opp med kikkerten, der sitter den fortsatt.
Stig Roar kryper fram i skytestilling. Jeg følger med i kikkerten. I smellen er det ingen reaksjon fra fuglen. Den sitter akkurat like rolig. Hva skjedde? Skytteren så snøspruten like foran rifla og forstår hva som skjedde. Dette er en helt vanlig tabbe som mange har gjort før, og mange kommer til å gjøre etter oss. Skytteren ser viltet godt i kikkertsikte, men løpet er litt lavere, så lavt at kula går i terrenget eller snøen foran børsa. Smellen fra den finkalibrede rifla skremte ikke rypa, han har fortsatt mulighet. Han passer på å holde børsa høyere over snøen denne gangen og sikter igjen midt på fuglen. I smellen bikker rypa over på sida og blir liggende. Og der finner vi den vakre fjellfuglen som vi avslørte på over fem hundre meters avstand. Å finne rype i vinterfjellet har med lys å gjøre.
FJELLJEGER: Fjellrypejakt i ei bratt fjellside en iskald desemberdag i Trollheimen.
Nok for i dag
Nå er det nok. Vi er ikke her for å fylle sekkene med fugl. I blått vinterlys og bitende kulde glir to fornøyde jegere på ski mot hytta. Det skal bli godt med varme fra ovnen og mat i kroppen. Fortsatt viser temperaturen minus 22.
Vi har hatt en veldig fin jaktdag, kaldt, men nesten vindstille og litt lav sol. Stig Roar har fått oppleve en ny jakt som han ikke har prøvd før, riflejakt på vinterryper.
– Den største prestasjonen er å finne rypa, sier han.
Vi har begge jaktet mye, men vi prater om en annen jakt vi gjerne skulle prøvd, vinterjakt på tiur; toppjakt, det måtte være noe for oss. Når vi skyter ryper med rifle i vinterfjellet, må vi vel også klare å skyte tiur? Det er alltid lov å drømme om nye jakter.
HJEMOVERVENDT: I sørvest kommer det vakkert lys over fjella, bak oss kommer mørke skyer og uvær.
Septemberjakt eller vinterjakt?
Etter en lang vinternatt lysner det igjen sakte over fjella i sørøst. I dag er temperaturen «bare» minus 15. Jegerne pakker våpen og utstyr på pulk og kjelke og tar fatt på hjemveien. Oppe i fjellsida skarrer ei fjellrype. Bak oss trekker det opp et mørkt skylag. Det kommer snø. Igjen har vi hatt en fin tur før neste lavtrykk kommer innover fjellet med snø, vind og dårlig sikt. Da nytter det ikke å jakte rype.
Vi glir på skiene i lange tak når jeg sier til jaktkompisen: – Rypejakt med hagle i september er ingen sport.
Vinterjakt kan være en kald affære. Knepet er å kle seg for å gå seg varm. Les våre triks til toppjakt etter tiur.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
