Hvordan mestre støkkjakt

Skogsfuglen kan derimot bli mer medgjørlig og trykke bedre i regn og skodde. Tenk likevel sikkerhet ved dårlig sikt!

DOBBELT-KVAKK: Fuglen vil som regel ha sett og hørt deg, men velger ofte å trykke hvis den stoler på kamuflasje og skjul.

Vinden er din venn

Hard vind er sjelden noen bonus enten du går etter skogsfugl eller rype. Hold deg derfor like godt i hytta hvis kulingen tuter rundt hytteveggene. 

Men litt vind er til nytte: Skogsfuglen hører godt, så det gjelder å bevege seg stille. Rusker det litt i bar og greiner, bidrar det til å kamuflere lydene dine.

På rypejakta kan du også bruke vinden til din fordel: Særlig fjellrypa setter seg helst på lesida av fjell og daler. Finkjem store botner og urer hvis du kommer inn i et område der du merker at vinden biter mindre. 

Jakt i tillegg heller mot enn med vinden: I motvind trenger fuglen mer tid på å få opp farta, noe som gir bedre skuddsjanse. Husk at fuglen gjerne dreier over på medvinden, og kan komme tilbake – forhåpentligvis innafor skuddhold.

Les også våre gode tips til høstjakt på rype

Gammel-tiur: Denne karen er ikke lett å overliste. (Foto: Jo Stenersen)

Trening og forberedelser

Leirdueskuddene på skytebanen er obligatoriske: Du bruker trolig mange tusen kroner på jaktkort, transport og mat bare på ei jakthelg. Da er det surr å ikke bruke noen kvelder på skytebanen. 

Husk også å velge en ryggsekk med flatest mulig skulderreim på anleggsskuldra. Fôra reimer med spenner og klumper påvirker anlegget. Da blir det vilkårlig hvor kolben havner mot skuldra.

Tren på avstandsbedømming, både når du går vanlige turer og mens du går på jakt. Peil ut neste stein eller tre som du tipper er 25 meter unna. Skritt deg fram til målet. Fortsett fram til hjernebarken din er programmert for 25 meter. Da unngår du å skadeskyte på 40 meters hold.

«Får du fugl på vingene og skyter, lad alltid raskt om uten å flytte deg etter skuddet. Etternølere skvetter opp når du minst venter det.»

DROPP REIMA: Skal du være beredt for støkkjakt, bør du sløyfe reima på hagla. Ellers ender børsa raskt over skuldra, og da er du ikke klar når fuglen letter.

Siesta i skogen

Som ved all jakt er noen råd i disfavør av din komfort:

Seint i seng og tidlig opp: Fuglen beiter et par-tre timer etter grålysninga og tilsvarende før skumringa. Da er de mer aktive, lettere å se og lettere å få på vingene. Midt på dagen kan du derfor ta en siesta eller benytte tida til transportetapper.

Gå, gå, gå: Støkkjakt handler om å leite opp fugl, så ork å gå litt ekstra! Gå sakte med små avstikkere og stopp ofte. Legg ruta innom de bratte hengene og opp steinura etter fjellrypa. Tråkk gjennom uveisomme vierkjerr etter lirypa. Sjekk bjørkekrattet i kanten av myra eller småskogen utafor hogstflata etter skogsfugl istedenfor å strene tvers over. Særlig etter mytinga (fjærfellinga) på ettersommeren vil skogsfuglen søke tilflukt i tett vegetasjon. 

Og du, kast reima! Den er for bikkjejegere, og gjør det altfor lett å slenge hagla over skuldra. Da er du på tur, ikke på jakt. Det halve sekundet du bruker ekstra på å få hagla i anlegg, går i fuglens favør. Vær hele tida på hogget og klar med hagla! 

Sliten i armene eller hodet? Ta en hvil! Finkjem terrenget med kikkert eller sjekk kartet etter aktuelle områder basert på hvor du har sett fugl tidligere på dagen.

LES OGSÅ: Toppjakt på skogsfugl

FALLENDE FJÆR: Det er ikke alltid lett å avgjøre om det ble bom eller treff, men se etter dalende fjær.

Oppsøkende virksomhet

For du må oppsøke fuglen der den er. Det betyr i de fleste tilfeller i matfatet:

Skogsfugl og ryper spiser mye bær på høsten. Gode bærområder er derfor gode jaktområder. I bratte fjellier er det særlig spennende på kveldene: Da kan lirypa trekke opp en etasje til fjellrypenes krekling-rabber over bjørkebandet, slik at du finner fjell- og lirypekull om hverandre.

Storfuglen finner du oftest i furuskog, gjerne iblanda andre treslag av ulik alder. Let etter småkuperte avsnitt, ispedd bekkefar og små myrflekker. Det er sjelden du vil finne fugl i ensarta skog. 

Orrfuglen foretrekker mer lauvskog og skjørtegraner. Terrenget er gjerne lysere og mer åpent enn der du finner storfuglen. Veit du om noen spillplasser i jaktområdet? Ta en sjekk der på morgenen: Unghanene kan godt sette hverandre i stevne sjøl om det er langt utafor hønesesongen.

FJELLETS ENGLER: Ei fjellrype i overgangen mot vinterdrakt.

Skyt raskt, lad raskere

Får du fugl på vingene og skyter, lad alltid raskt om uten å flytte deg etter skuddet. Etternølere skvetter opp når du minst venter det. 

Og når du finner fugl i et område, utforsk det grundig: En ting er de nevnte etternølerne, men i tillegg kan det være flere kull hvis biotopen er god. 

Merk deg også områdets utseende, vegetasjon og høyde: Etterpå gjør du lurt i å oppsøke områder som har samme «karakter». Der er det gode sjanser for å finne mer fugl.

Ser du fugl på bakken eller har mistanke om at det er fugl like ved, prøv å nærme deg skrått nedenfra: Fuglen vil gjerne trykke mer så lenge den har «overtaket». Ikke gå rett på, men nærm deg heller i en bue. 

Fuglen har som regel sett og hørt deg lenge før du oppdager den. Skogsfugl er eksperter på å løpe unna og lette i skjul bak en trelegg. Små åpninger kan du utnytte til skudd, men det krever en rask og god skytter.

Les også om rypejakt på seinhøsten

SJELDNE SJANSER: Det er ikke ofte du får skuddsjanser på skogsfugljakt, så sørg for at haglesvingen sitter inne til de gylne anledningene. (Foto: Jo Stenersen)

Ikke skyt tomt kullet

I begynnelsen av jakta støkker du ofte fulle kull, hvor det er enkelt å plukke både en, to og tre kyllinger. De flyr sjelden langt før de slår seg ned igjen. Men ikke gjør det til en vane å følge på til kullene er tomme! Det er jo hyggelig om andre jegere også får samme glede som deg, samtidig som bestanden skal opprettholdes.

På rypejakta kan du godt spare enslige fugler: Dette er gjerne voksne fugler som utgjør grunnstammen i bestanden. 

Dette kan være vanskeligere å avgjøre under hektiske skuddsituasjoner på skogsfugljakt. Men prioriter å skyte det du tolker som ungfugl. Fugl som har berga seg gjennom det første leveåret, har størst sjanse for å klare seg videre. 

Seinere i jakta er det lurt å spare hunnfugl. Dette er banken som yngler renter til neste års jaktbare bestand.

SAMJAKT ELLER FELLESLUNSJ: På skogsfugljakt kan det ofte være enklere å jakte hver for seg, istedenfor å skulle gå på linje hvis man er flere enn to.

Sjanser og sikkerhet

Gå aldri på akkord med sikkerheten. Er dere flere som går sammen, bruk signalplagg, avklar marsjretning, og tren dere på å holde samme tempo. På skogsfugljakt i tett skog kan dette være vanskelig. Vurder om det er bedre å jakte hver for seg, og avtal heller møtested for bål og matpakke. 

Ta nesten-ulykker på det største alvor. Prat med jaktkompisen og avklar hva som skjedde, hvorfor det skjedde, og hvordan slikt kan unngås. 

Husk også at du som jeger plikter å følge opp all påskutt fugl så godt som mulig. Noen få fjær som daler mot lyngen, er grunn nok til å tro at et hagl eller flere har truffet. Det er jo synd å la reven overta steika di, fordi du ikke gidder å gjøre et grundig ettersøk!