Akkurat som hunder bruker enkelte lyktestolper til å markere og signalisere hvem som passerer, bruker hjortedyra våre nedhengende grener og kvister til det samme. Det var kanskje noe nytt å tenke på neste gang du ser en kvist hengende ned med tråkk og spark fra hjort og rådyr under?
Disse luktmarkeringene bruker dyra til å kommunisere hvem som er i terrenget. Det blir en sosial møteplass og et sted de ofte oppsøker igjen og igjen. I et jaktterreng kan det finnes mange slike, og de finnes oftest langs de rutene dyra uansett beveger seg: langs stier, ved innmark, hvor det er godt beite, ved badeplasser osv.
Dette kan vi selvsagt utnytte ved å anlegge "falske" luktekvister på egnede steder hvor vi ønsker at dyra skal bruke litt tid, og gjerne oppsøke. Selv har jeg satt opp viltkamera ved et slikt anlegg. Når de først har fått rutinen med å stikke innom vil de gjerne gjenta handlingen. Disse luktekvistene blir også gode steder for å ha en hjortepost. Som du kan se av viltkamerabildene under tiltrekker luktekvisten både hjort og rådyr.
Hvordan anlegger man en slik luktekvist? Først og fremst er lokasjon viktig. Det må være et sted der dyra passerer eller er mye i nærheten av. Ved stier som fører til badedammer eller beitesteder er godt egnet. Spesielt hvis det er mulig å postere med rifla på fornuftig måte uten at de merker jegerens lukt eller lyd.
Her vil de stoppe opp og bruke tid på å lukte og markere seg. Neste steg er praktisk. Hugg en kvist av en furu og rens den for bar og småkvister. Heng den så opp i en overhengende gren med tynneste enden ned slik at du har den i hoftehøyde. Omtrent 5 cm tykkelse i tuppen er bra. Bruk en snor til å henge den opp. Hvis du vil kan du gjerne urinere under den og sparke litt i torva når du henger den opp. Straks første hjort eller rådyr har markert på kvisten, vil de andre som passerer følge opp og gjøre det samme.
Dette er ikke noe jeg har funnet på selv, men er et tiltak mye brukt i USA for hvithalehjort. Forøvrig en art finnene innførte og fortsatt har borte hos seg. USA er et stort land med mye folk hvilket gjør at viltstell er mye mer utforsket der borte enn her hjemme. Inspirert derfra har jeg testet dette hjemme over noen år og må bare konkludere med at også hjorten og rådyra opptrer som hvithalehjorten.
Lykke til med viltstellet!
LES OGSÅ
LESERINNLEGG: Hensynet til norsk husdyrhold styrer det meste av vår viltforvaltning. Villsvinet er en naturlig del av svensk fauna, men i Norge bekjempes den med alle midler. I første rekke av hensyn til et uverdig grisehold.
Statens naturoppsyn (SNO) har hovedrollen i den norske minkbekjempelsen. Vi slo følge med en vestlandsekvipasje til en øy i bergensområdet, og har også pratet med en av landets mest aktive minkjegere.
I senere år har skarvebestanden i innlandet nærmest eksplodert. Dette er en jaktressurs som absolutt bør få mer oppmerksomhet. Det er en spennende jaktform som er lett tilgjengelig i disse områdene.
Fellefangst av mår er et effektivt tiltak for å begrense predasjon på høstbart småvilt. Fellingsstatistikk fra Lierne viser at det gjelder å komme i gang når fangstsesongen åpner 1. november.
Revejakt er ansett som viktig viltstell, fordi man får flere hare- og skogsfuglkull å jakte på neste høst. Men forskning viser at du sjelden klarer å skyte ned revebestanden nok i små områder.
